www.frifagbevegelse.no www.lo-aktuelt.no LO Nr. 1 2010 105. årgang Organ for Landsorganisasjonen i Norge Foto: Sissel Foto: M. Ola Rasmussen Sæther Tittel side 44 Alle snakker om været side 8 Jobben og kulda side 49 Synlighet LO-lederen fyller nærhet 60 år stolthet Hit går Kontraktører norske EØS-penger LO Streikefritt søker forskningsmakt Norge
Nestleder: Mette Nord (50) ser seg selv som en pådriver for en samfunnsutvikling som går mot venstre. Det er umulig å være politisk nøytral når alt du gjør er avhengig av politiske vedtak, sier hun. Mette Nord er akkurat en sånn hjelpepleier som burde stelt min gamle mor. Nå har den vennlige og stødige kvinnen funnet sin plass i Fagforbundets ledelse. Og der kan det hende hun blir. llerede i heisen opp til konto- på måter som de selv følte var tor, sier Nord, som synes det er ret avslører Nord at hun har om- krenkende. lærerikt og spennende å jobbe sorgsgenene i behold. Slike beskrivelser synes Mette sammen med en mann som har Åssen går det med ryg- Nord lite om. Det blide ansiktet bygd opp det hun kaller et unikt gen din? spør hun og kjenner på korsryggen til en av de tre når jeg nevner påstandene om at blir litt mindre imøtekommende kontaktnett. karene som er på vei mot syvende sjefen hennes er en rød edderkopp som har kvittet seg med tid- I likhet med Davidsen har Nord MOT VENSTRE etasje sammen med oss. Stemningen er munter, og alle smiler ligere medarbeidere på ufine måter (Dagbladet 20.11.09). Mens Davidsen sitter i Aps sen- tette bånd til Arbeiderpartiet. når Nord erter sin kollega med at han bør få bedre teknikk på snømåkinga. i de beskrivelsene av Davidsen. dat for Telemark Arbeiderparti Jeg kjenner meg ikke igjen tralstyre, var Mette Nord kandi- Det er seks uker siden Mette Nord ble valgt til nestleder for framover, sier hun og passer på å Ap er utvilsomt Fagforbundets Vi er nå et team som skal jobbe under høstens stortingsvalg. LOs største og mektigste forbund etter å ha sittet fire år i Fag- imot bør roses for jobben han har om Davidsen også har vært nøye understreke at Jan Davidsen tvert viktigste samarbeidspartner, selv forbundets arbeidsutvalg. gjort. med å pleie kontakten med de Hun er også en varm forsvarer Nå er hun likestilt med nestleder Geir Mosti, tidligere 1. nest- mot liberalismen og privatiserin- regjeringen. en rekke venstreradikale prosjek- Han har stått på i kampen andre partiene i den rødgrønne av Fagforbundets engasjement i leder. Det har fått flere til å spekulere på om den tidligere hjelkedet befestet seg i hele det ser med dem som deler vår idefest, DeFacto og Attac, samt orgen. Da troen på det frie mar- Det er viktig å danne allianter, som Klassekampen, Manipepleieren kommer til å overta politiske liv tidlig på 1990-tallet, vek han ikke en tomme. Han litiske standpunktene som SV er vernforbund. ologi. At vi deler de samme poganisasjoner som Norges Natur- sjefsstolen når Jan Davidsen etter alt å dømme går av om fire år. tok opp kampen. Det var viktig helt klart, men historisk har Arbeiderpartiet hatt den sterkeste forternativ kunnskap i samfunnsde- Vi er nødt til å ha tilgang til al- det han sto for. Vi hadde vært UFINE METODER? i en helt annen situasjon i dag ankringen til fagbevegelsen. Samtidig må vi videreutvikle forholdet og vi tar den også med når vi forbatten. Det sikrer en bred debatt, Davidsen er vant til å ha sterke damer i sin nærmeste krets. tige arbeidet som ble gjort for å til SV, sier Nord når hun blir spurt mer vår politikk, sier Nord. hvis det ikke var for det langsik- Noen av dem har forsvunnet ut bevare en robust offentlig sek- om hvorfor Ap fortsatt er viktigst. Den ferske nestlederen sier hun TEKST: ANN FREDRIKSEN FOTO: TRI NGUYEN DINH deler Davidsens politiske visjoner, Men lever du godt med spekulasjonene? det en bunke dokumenter i vesmene og samfunnet generelt, og minst helsearbeidere. Ofte ligger mange viktige ting for medlem- men på andre måter framstår hun som en ganske annen type enn Det er ikke noe jeg tenker på. ka når ukependleren drar hjem til med så mange dyktige mennesker rundt seg. Arbeidstakerne den bergenske brannmannen. Jeg er opptatt av at jeg skal gjøre samboeren i Porsgrunn i helgene. Vi er et team som utfyller en jobb her og nå, sier Nord. Hobbyer blir det liten tid til, men skal kunne leve både av og med hverandre, sier Nord. skal hun koble av, blir det gjerne arbeidet, bruke kompetansen sin Du er blitt kalt Fagforbundets KONSTANT ANSVAR med krimbøker og håndarbeid. og få anerkjennelse. Det er mye kronprinsesse. Er du det? Og jobbe må hun. I et forbund med Hva er det mest krevende ubrukte ressurser der ute, og det Jeg skal nå jobbe som nestleder i fire år. Vi hadde et veldig tillitsvalgte og nesten 600 fagfo- Det å ha et konstant ansvar det spesielt tydelig, mener Nord. 310 000 medlemmer, 18 000 med denne jobben? er synd. I helsesektoren ser man godt og samstemt landsmøte. reninger er saksfeltet svært bredt. og alltid være på alerten. Samtidig er det vanvittig spennende hardt for hennes egen yrkes- At hjertet banker litt ekstra Jeg vil ikke spekulere på hva som Medlemmene spenner fra bussjåfører til frisører, teologer og ikke og inspirerende å jobbe med så gruppe, er det liten tvil om, skjer etter fire år. selv 20 LO-AKTUELT 1s2010 21 LO-AKTUELT 1s2010 Ilange shine Vis 25 skarpskodde tillitsvalgte fra feransen «In Search of Appropriate Strategies: Women in Leaderse. Kanskje ikke så rart at her- mannsdominert fagbevegel- hvem du er. Deltakerne elleve afrikanske land møttes i Zambias hovedstad Lusaka. Salen vibrerte av energi da kvin- the Global Financial Crisis». gjenkjennelse da rådgiver Kaship Remaining Visible Amidst sketeknikkene til Berit Ås vakte på LOs regionale kvinnekonferanse i Lusaka nene fra Zambia, Ghana, Nigeria, Tanzania, Uganda, Mosam- ende opp i en aktivitetsplan med Den norske professoren har delt Vi vil at konferansen skal rin Enodd i LO presenterte dem. synger og danser. Minutter etter er det ramme alvor. HIV, traffickbik, Zanzibar, Sør Afrika, Swaziland, Malawi, Zimbabwe og Ye- blir det bare ord, og det skaper gjøring, latterliggjøring, tilbake- mål som kan etterprøves. Ellers hersketeknikkene inn i usynligmen brøt ut i improvisert sang ikke forandring, sier Alice Gondwe-Siame, LOs regionale konsumelse uansett hva du gjør og påholdelse av informasjon, fordøming og fagbevegelsen og dans i pur glede over endelig står på dagsorden. å være sammen. Etterpå ba de lent i Afrika. føring av skyld og skam. Gud om å velsigne møtet. Deltakerne nikket gjenkjennende til Tekst og foto: Vibeke Liane Norsk LO er vertskap for kon- Deltakerne har klatret i en eksemplene. Thadie Beames fra Swaziland griper ningen under fattigdomsgrensa. Kvinnene er blant de fattigste av de fatti- mikrofonen: Jeg kan relatere meg til det du sier. ge. Mennene tjener dobbelt så mye Da jeg kom inn på det første styremøtet i fagforeninga etter at jeg var valgt mer Afrika er det kvinner som rammes som kvinner. Og når finanskrisa ram- inn satt det bare menn rundt bordet. hardest. Handling: Konferansen må ende i en aktivi- Den ene sa «Hello comrade she.» De Gerry Finnegan, ILOs representant i andre lo. Jeg oppfattet det som om de Malawi og Mosambik, forteller at ILO er tetsplan med mål for forandring. Ellers blir det ville kue meg ved å redusere meg til opptatt av kvinnelig entreprenørskap. kjønn allerede før møtet begynte. Det Dette fikk gjenklang hos møtedeltakerne. Opp mot 90 prosent av den yrkes- bare ord, og det skaper ikke forandring, sier Alice gjorde meg utrolig forbanna. Gondwe-Siame, LOs regionale konsulent i Afrika. aktive delen av befolkningen i regionen I Zambia lever 73 prosent av befolk- er sysselsatt i uformell sektor. Engasjert livsglede: Kvinnene på LOs kvinnekonferanse i Lusaka brøt ut i dans i glede over å dele erfaringer fra hverdagen i fagbevegelsen. 26 LO-AKTUELT 1s2010 LO-AKTUELT 1s2010 27 TEKST: SISSEL M. RASSMUSEN FOTO: LINA WINGE 30 LO-AKTUELT 1s2010 LO-AKTUELT 1s2010 31 Det nye norske ınnhold På Trygve Lies Plass i Oslo står LOs første jurist og FNs første generalsekretær og skuer nedover Groruddalen. Bak ham kneiser den slanke, nybygde minareten til ahmadiyya-moskeen. Her kan 4 500 muslimer samles til bønn og sosiale aktiviteter. Det er over hundre år siden Trygve Lie vokste opp i denne delen av Oslo. Knapt noe sted i Norge har gjennomgått en mer dyptgående kulturell forandring. Verken mennesker eller landskap leder AV SVEIN-YNGVE MADSSEN ville vært gjenkjennelige for Trygve Lie i dag. Men også den gangen var området fl erkulturelt med arbeidere fra Polen og en rekke andre europeiske land. De bygde jernbane, jobbet i industri og steinbrudd. Dette miljøet utløste Trygve Lies politiske engasjement. Det politiske engasjementet trenger vi mer enn noen gang. For Groruddalen i dag har i seg kimen både til nasjonal vekst og forvitring. Her kan vi utløse de enorme menneskelige og kulturelle ressursene som ligger i befolkningen til å bygge et fl erkulturelt velferdssamfunn. Eller vi kan passivt bivåne hvordan konfl ikter og motsetninger får grobunn, mens de sosiale utfordringene og klasseskillene vokser. Groruddalen i dag trenger arbeiderbevegelsen i like stor grad som det norske samfunnet for hundre år siden. Det har innbyggerne forstått og dalen er politisk like rød som tradisjonelle industrisamfunn i Distrikts-Norge. Den tilliten må ikke den rødgrønne regjeringen svikte. Da forsvinner ikke bare det politiske fl ertallet på Stortinget, men også mulighetene til å trygge og videreutvikle den norske samfunnsmodellen. Fagbevegelsen har vokst seg langt sterkere siden den gangen Trygve Lie var LO-jurist. LO erkjenner at Norge er et fl erkulturelt samfunn og jobber målrettet med integrering og likestilling på fl ere områder. Sammen med NHO i et partssammensatt utvalg, skal LO bidra til at mangfold og integrering blir en del av hovedavtalen. Et mangfoldig og likestilt arbeidsliv er helt nødvendig. Men den jobben kan bare gjøres ute på den enkelte arbeidsplass. Tilsvarende hjelper det lite med sentrale vedtak og fi ne ord hvis man i lokalsamfunnene ikke har ressurser til å gjennomføre målsettingene. Også her må tillitsvalgte og fagorganiserte engasjere seg, skal vi klare å videreføre det arbeidet Trygve Lie og hans generasjon begynte på. svein.yngve.madssen@lomedia.no Redaksjonen avsluttet 12. januar 2010 [MØTE MED: METTE NORD] Dans, bønn og solidaritet [TEMA: NY VEI UT AV SOSIALHJELPA] FAGFORBUNDETS kronprinsesse Aner p mørketida Noen havner utafor det gode selskap. De som ikke har nok penger. De fattige. De fins overalt. Men i kvenenes «hovedstad» Vadsø, er sjefen for hjelpa mest opptatt av å hjelpe. Snart er mørketida over 20 Mette Nord er nyvalgt nestleder i LOs største og mektigste forbund. Hun vakler sjelden når temaet er politikk og arbeidsliv. Men på spørsmål om egen person, nøler hun. Det er saken som er viktig for henne. 26 25 tillitsvalgte fra elleve afrikanske land møttes i Zambias hovedstad Lusaka til LOs kvinnekonferanse. Salen vibrerte av energi da kvinnene brøt ut i improvisert dans i pur glede over å være sammen. 30 Nav Vadsø har siden 2004 praktisert sitt eget system i kampen mot fattigdom og å få folk ut av sosialhjelpskøen. Det har gitt resultater. For Nav-sjef Helge Roald handler det først og fremst om å hjelpe. 2 LO-AKTUELT 1 2010
Tegning: Hallvard Skauge 4 EØS-PENGENE Fram til 2014 skal Norge bruke 70 millioner kroner på å lære opp Øst-Europa i den norske modellen. 8 METEOROLOGISK I over 140 år har ansatte på Meteorologisk institutt gitt folk noe å snakke om været. 12 LO-LEDEREN 60 ÅR Han arvet morens intellekt og farens praktiske anlegg, mener broren. Nå runder Roar Flåthen 60 år. 18 FEMINISME Mange vegrer seg for å kalle seg feminist, men de er det likevel mener feministforsker Cathrine Holst 25 ARGENTINA Patricia Isasa vant fram mot sine undertrykkere i argentinsk rett 33 år etter militærdiktaturet 53 hallvard.skauge@online.no STREIKEFRITT NORGE En må helt tilbake til Gerhardsens siste regjeringsår for å fi nne et like rolig år i arbeidslivet. LO-AKTUELT Organ for Landsorganisasjonen i Norge Postadresse: Stiftelsen LO Media, LO-Aktuelt, Pb. 231 Sentrum 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergt. 39, 0179 Oslo Tlf.: 23 06 33 66 Faks: 23 06 11 11 e-post: red.loaktuelt@lomedia.no Abonnement: abonn.loaktuelt@lomedia.no Ansvarlig redaktør: Svein-Yngve Madssen Mob.: 900 36 164 svein.yngve.madssen@lomedia.no Redaksjonssekretær: Hilbjørg Bjørkås Mob.: 901 17 187 hilbjorg.bjorkaas@lomedia.no Journalister: Stig H. Christensen Mob.: 916 18 947 stig.christensen@lomedia.no Torgny Hasås Mob.: 918 79 767 torgny.hasaas@lomedia.no Ann Fredriksen Mob.: 932 69 968 ann.fredriksen@lomedia.no Line Scheistrøen Mob.: 950 33 440 line.scheistroen@lomedia.no Nina Sandås (permisjon) Fotojournalister: Tri Nguyen Dinh Mob.: 997 73 564 tri.nguyen@lomedia.no Sissel M. Rasmussen Mob.: 977 59 082 sissel.rasmussen@lomedia.no Sekretær: Erle Elisabeth Rogne Tlf.: 23 06 33 52 Mob.: 959 16 486 erle.elisabeth.rogne@lomedia.no Typografer: Eva-Lill Bekkevad Mob.: 415 97 117 eva.lill.bekkevad@lomedia.no Else Sofie Ruud Mob.: 997 26 657 else.ruud@lomedia.no www.lo-aktuelt.no LO-Aktuelt trykkes hos Hjemmet Mortensen Trykkeri AS. LO-Aktuelt redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. LO-AKTUELT 1s2010 3
Med LO på [HOVEDSAK: LO I ØSTERLED] 4 LO-AKTUELT 1 2010
TEKST OG FOTO: TORGNY HASÅS Lydhøre: Øyvind Rongevær fra LO i Norge foreleser, tolken Dorel Negrea oversetter, og Florin Vecserin, Dumitra Dânut Popescu og Botica Gheorgitâ lytter interessert. misjonsmarken I Draculas hjemland, Transylvania i Romania, diskuteres den norske modellen. Fram til 2014 skal Norge bruke 70 millioner kroner på å lære opp Øst-Europa. Romania er først i køen. LO-AKTUELT 1 2010 5
[HOVEDSAK: LO I ØSTERLED] LO EØS og LO A Fra 2007 til 2009 har Norge en egen fi nansieringsordning for Romania og Bulgaria (Norway grants)på 68 millioner euro (550 millioner NOK) I tillegg har EØS en egen fi nansieringsordning for disse landene på 72 millioner euro ( 580 millioner NOK) LO har et prosjekt i Romania på 600 000 euro (4,8 millioner NOK) LO har et prosjekt i Bulgaria på 480 000 euro (3,9 millioner NOK) LO-prosjektene skal forbedre den sosiale dialogen på arbeidsplassen og introdusere nyskapende mål for å forbedre og måle arbeidsmiljøet i industrien i Romania og Bulgaria. Fra 2009 til 2014 er Romania og Bulgaria med i den store fi nansieringsordningen på 14 milliarder kroner over fem år. Det er opprettet et eget fond for sosial dialog i arbeidslivet på 8 millioner euro (70 millioner kroner). Fondet skal fordeles over fem år etter folketallet til de nye EU-landene i Øst- Europa. 25 millioner kroner skal gå til Polen. Øynene rettes mot Øyvind Rongevær fra LO. Han snakker engelsk med vestlandsaksent. Tolken Dorel Negrea oversetter til rumensk, hun kan støtte seg til presentasjonen som Rongevær har laget. Verneombud Florin Vescerni fra fylkeskommunen i Prahova tar ordet. Han hevder med kraft at den norske loven er helt urimelig. Det kan ikke være bra at et verneombud har myndighet til å stoppe produksjonen. Rongevær foreleser på et arbeidsmiljøkurs i Transylvania i Romania. Kurset foregår på Grand Hotel i landsbyen Tarlungeni et par mil utenfor Brasov. Deltakerne er tillitsvalgte og arbeidsgivere fra tolv ulike bedrifter over hele Romania. I løpet av en uke skal de lære og diskutere arbeidsmiljøspørsmål. Nå lærer de om den norske arbeidsmiljøloven og trepartssamarbeidet; det vil si den norske modellen. Samtidig nærmer det seg i Brussel enighet om en ny avtale om EØS-kontingenten. Forhandlingene skulle ha vært ferdige våren 2009. Nå er de over et halvt år på overtid. Uenighet på EU-siden har gjort at forhandlingene mellom Efta og EU om hvor mye Efta-landene skal betale for å få tilgang til EUs indre marked, har trukket ut i tid. I den forrige runden med EØSpenger, som ble avtalt i 2004, betalte Norge, Island og Lichtenstein 11 milliarder kroner til de ulike utviklingsprosjekt i de nye EU-landene i Øst-Europa samt Hellas, Portugal og Spania. Denne prosjektperioden ble avsluttet i 2009. Over halvparten av disse midlene har gått til ulike miljøtiltak. Den nye avtalen har et tak på 14 milliarder kroner. Norge betaler mesteparten. Da EØS-finansieringen ble etablert første gang, i 2004, ønsket fagbevegelsen tiltak som ville styrke fagbevegelsens posisjon i Øst- Europa. Men med tidligere Høyre-leder Jan Petersen i utenriksministerstolen, var det liten hjelp å få. Det hjalp ikke å ha NHO med på laget. 1. januar 2007 ble Romania og Bulgaria EU-medlemmer. De kunne ikke komme med i den finansieringsmekanismen som allerede var etablert, så det ble opprettet en egen mekanisme på to år for de to landene. Jonas Gahr Støre hadde overtatt for Petersen. Nå fikk arbeidslivets parter tilgang til midler. I samarbeid med fagbevegelsen i de to landene søkte LO om å opprette et prosjekt i hvert land. 6 LO-AKTUELT 1 2010
TEKST OG FOTO: TORGNY HASÅS Samrøre: Venceslava Yanchovska fra Innovasjon Norge, Ekatarina Yordanova, leder av Transportarbeiderforbundet, Anne Lise Rognlidalen fra Innovasjon Norge og Yuliya Simeonova, internasjonal leder i Citub, diskuterer arbeidsmiljøkurset LO i Norge var medarrangør til. Kurset blir fi nansiert av EØS-kontingenten og ble arrangert i Sofi a 26. til 27. november 2009. Målet er «å forbedre den sosiale dialogen på arbeidsplassen og introdusere nyskapende mål for å forbedre og måle arbeidsmiljøet i industrien i Romania og Bulgaria.» Og det er det Øyvind Rongevær driver med. Samarbeidet er grunnlaget for stabilitet, utvikling og demokrati, sier Rongevær til forsamlingen. Til daglig jobber han på Arbeidsmiljøavdelingen i LO. Og han fortsetter med hovedavtalen, går gjennom den norske bedriftsdemokratiordningen. Folk lytter interessert. Lovverket i Romania er tilpasset EU-standard. Det er gjennomføringen folk sliter med. Det er få kommentarer helt til Vescerni tar ordet og er uenig med den norske arbeidsmiljøloven. Da bryter diskusjonene løs. Det er et altfor drastisk trekk å la ansatte bestemme om produksjonen skal stanses, mener han. Vescerni jobber i vannforsyninga i Prahova. Fra samme bedrift kommer verneombud Marinescu Nela. Arbeidsgiver og arbeidstaker sitter side ved side ved bordet. Da president Nicolae Ceauçescu s falt i 1989, tok han med seg fagbevegelsen i fallet. Fagbevegelsen hadde vært et verktøy for presidenten og det statsbærende kommunistpartiet. Etter dette har rumensk fagbevegelse prøvd å kjempe seg opp å stå. I dag skal organisasjonsgraden være mellom 30 og 35 prosent. De fagorganiserte er fordelt på fem ulike hovedorganisasjoner. LO samarbeider med tre av dem på dette prosjektet CNSLR Fratia (brorskap red. anm), CNS Cartel Alfa og CSDR. Et viktig problem for arbeidslivet i Romania er at arbeidsgiversida er helt uorganisert. Kurset på Grand Hotel ved Tarlungeni på slettene i Transylvania varer i seks dager. Rongevær reiser ikke aleine. Han reiser sammen med Hans Øyvind Nilsen som er LOs leder for Romania- og Bulgariaprosjektet og André Nerheim, leder for Europa-seksjonen i LO. Men de må videre. Etter to dager i Romania skal følget til Sofia i Bulgaria. Når de kjører over sletta til togstasjonen i Brasov, vet de at det første skrittet er tatt. De håper at møtet i Tarlungeni kan bli det første skrittet på en lang vei som vil føre LO til de fleste østeuropeiske land. 18. desember i fjor undertegnes avtalen mellom Efta og EU om den nye finansieringsordningen i Brussel. For perioden 2009 til 2014 skal 1 prosent, eller 70 millioner kroner, settes av til et fond for å styrke den sosiale dialogen i de nye EU-landene. I dagens felles europeiske arbeidsmarked blir sosial dialog og anstendig arbeidsliv bare viktigere. Nysatsingen på disse områdene vil også legge grunnlaget for forsterket politisk dialog med de nye EU-landene, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre. Arbeidsmiljøkursene i Romania og Bulgaria er pilotkurs, forsøkskurs som skal danne mal for arbeidet mot Øst-Europa de neste årene. Når drosja fra flyplassen stopper utenfor hotellet, kan ikke Nerheim, Nilsen og Rongevær unngå å legge merke til høyhuset ved siden av. Det er et av Sofias høyeste hus og rommer CITUBs kontorer. CITUB er en av to hovedorganisasjoner i Bulgaria. CITUB bygger på restene av den gamle kommunistiske fagbevegelsen. Den andre er Podkrepa og er forbundet med motstandsbevegelsen mot det gamle regimet. CITUB har beholdt høyhuset. I Bulgaria-prosjektet samarbeider LO bare med CITUB. CI- TUB har plukket ut tre bransjer i første omgang: transport, metallindustrien og helse- og omsorgbransjen. CITUB legger stor vekt på kurset. CITUB-lederen, Zhelyazko Hristov, har tatt seg tid til å komme og åpne det første kurset, kurset for transportarbeiderne. Geir Kvamme fra Transportarbeiderforbundet har kommet til Sofia for å innlede. Her er ikke arbeidsgiver representert. Bulgarske transportarbeidere er ikke som norske. Blant Kvammes tilhørere er det flyvertinner, jernbanearbeidere, innenlandske sjøfolk og fiskere. Men forbundssekretær Kvamme lar seg ikke hindre. Det er rart for norske ører å høre at en tillitsvalgt fra Transport snakker om hvordan unngå konflikt. Bulgarerne er imponert over Kvamme når de får høre at han egentlig er en varebilsjåfør. Det er Innovasjon Norge som administrerer prosjektene i Romania og Bulgaria. LO-prosjektet er et av totalt 29 prosjekter i Romania. I Bulgaria er det 22 prosjekter, et administrert av LO. Alle prosjektene skal bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling i Romania. Det er gode muligheter for at Innovasjon Norge også skal administrere prosjektene i den nye perioden. Vi er svært fornøyd med 70 millioner kroner til arbeidslivsprosjekter i den nye avtalen, sier André Nerheim fra LO. Han mener det er viktig at kursene som gjennomføres skal ha høy kvalitet. Transportkurset var det første i Bulgaria. Seinere har Kjell Erik Bogen fra Fellesforbundet vært og forelest for kurs i metallindustrien. Signe Hananger og Ramona E. Braanen fra Fagforbundet har forelest for helsearbeidere. De tre neste bransjene som står for tur er energibransjen, bygg og anlegg og utenriks sjøfart. De nye midlene skal fordeles til alle de nye EU-landene. 24 millioner kroner skal gå til Polen. Vi håper at Fellesforbundet kan arrangere kurs i Polen. Jeg tror 10 millioner til kurs der kan være viktig, sier Nerheim. torgny.hasaas@lomedia.no LO-AKTUELT 1 2010 7
[ARBEIDSPLASS: METEOROLOGISK INSTITUTT] Det er kaldt. Bitende kaldt. Kari Gran på Meteorologisk institutt i Oslo går likevel ut. Hun må måle nedbør og snømengde. Det gjøres fortsatt faktiske værobservasjoner, selv om dataverktøy i stor grad dominerer arbeidsdagene. I over 140 år har ansatte på Meteorologisk institutt gitt folk noe å snakke om været. For ansatte er dét å varsle vær en alvorlig sak. Det er ikke snakk om å spå! De gir oss noe 8 LO-AKTUELT 1 2010
TEKST: LINE SCHEISTRØEN FOTO: TRI NGUYEN DINH å snakke om LO-AKTUELT 1 2010 9
[ARBEIDSPLASS: METEOROLOGISK INSTITUTT] Nils Wangensten- Haugen ser på været. Bokstavelig talt. Ikledd varm vinterjakke står han på taket av bygningen til Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo. Han ser på skyene. Teller skylag. Ser etter blå himmel. Måler sikt. Hver tredje time hele døgnet gjør meteorologisk personale over hele verden faktiske værobservasjoner. God utsikt fra vinduet til tross, det slumses ikke med værobservasjoner. Vi må gjøre det ordentlig, sier Wangensten-Haugen. Med lang erfaring går selve jobben unna i en fei, ifølge han. Det er verre om natta. Da må vi venne oss til mørket før vi kan observere, forteller Wangensten- Haugen. Vel inne i varmen igjen, tastes dataene inn og teknikken overtar. Den teknologiske utviklingen har på fl ere vis gjort livet enklere som meteorolog. Samtidig er systemet sårbart. Svikter teknikken Meteorologisk Institutt Statlig forvaltningsorgan Opprettet i 1866 Ansvar for den offentlige meteorologiske tjenesten for sivile og militære formål I tillegg til værvarsling drives utstrakt forskning innen meteorologi, oseanografi og klima. Hovedkontor i Oslo, værvarslingssentraler i Bergen og Tromsø. Værtjenestekontor i Longyearbyen og fi re knyttet til Forsvarets fl ystasjoner. Rundt 420 tilsatte, i tillegg lønnes 600 værobservatører over hele landet Finansiert av staten, prosjekt- og brukerfi nansierert (eks Avinor og Forsvaret). Faktiske observasjoner. Nils Wangensten-Haugen sjekker bokstavelig talt hvordan været er. A LO og værvarsel uteblir, så stopper f.eks fl ytrafi kk. Ikke rart datarommet er stengt for fremmede. Store deler av meteorologenes arbeid foregår bak skjermer, der data fra satellittbilder og prognoser fra flere værvarslingsmodeller analyseres. I et slags kontrollrom sitter meteorologer og konsulenter på hver sine arbeidsplasser. Det er hektisk, men bemerkelsesverdig stille og tydelig konsentrert aktivitet. Jeg er ikke helt nybegynner, men lærer fortsatt mye. Du må gjennom tre år vinter for å bli en erfaren varsler. Dette er min tredje vinter, sier Vibeke Thyness. Hun har jobbet på instituttet siden 2001. Thyness har modellvakt denne dagen, det vil si at hun har ansvar for å velge ut beste værvarslingsmodell for det kommende døgnet. Enkelt forklart velges modell ut fra en miks av ulike informasjonskilder, i samarbeid med kollegaer i Bergen og Tromsø, og med en stor porsjon lokalkunnskap og erfaring. Værvarsling krever også en viss porsjon magefølelse. Men vi spår ikke vær og bruker ikke krystallkuler, sier Thyness med et smil. Sikkerhet står sentralt i vurderinger. Vi har fokus på «farlig» vær, som høye bølger og sterk vind. Vi prøver å gi et godt varsel til alle, men er mer opptatt av dårlig og mye vær, enn grillværet på sommeren, sier Thyness med nok et smil. Thyness har dagvakt denne dagen. Meteorologisk institutt har døgnkontinuerlig bemanning. Ansatte går i turnus; morgen, kveld og natt. Som følge av jobbrotasjon varierer arbeidsoppgavene, noe Thyness setter pris på. Dette er en gøy jobb. Selv om gjøremålslista kan være lik for hver vakt, så skjer det alltid noe som gjør vakta annerledes. Thyness gleder seg over tilbakemeldinger, fra kollegaer og publikum. Hun lærer av det. Folk flest er veldig opptatt av været. Det gjør det gøy å jobbe med, selv om jeg må stå til rette for hele standen i en del sosiale sammenhenger. Og så kan jeg ikke så lett delta i small-talk 10 LO-AKTUELT 1 2010
TEKST: LINE SCHEISTRØEN FOTO: TRI NGUYEN DINH Bak skjerm. Arbeidet på Meteorologisk institutt foregår i stor grad bak dataskjermer, her Vibeke Thyness (til venstre) og Mette Sundvor Skjerdal. om været. Som fagperson er det litt vanskelig, sier hun lattermildt. Mette Sundvor Skjerdal er fortsatt under opplæring. Etter fem års utdanning er det seks måneder læretid før hun slipper til på egen hånd. - Jeg har alltid vært fascinert av været, og var ganske nysgjerrig på hvorfor været ble slik det ble. Og så er jeg glad i matte og fysikk. Det må du være for å studere meteorologi. Det er mye av de fagene. Sundvor Skjerdal «guides» av Arild Menzoni. Som han ønsker Sundvor Skjerdal å bli værvarsler på NRK TV. Det krever ytterlig opplæring. Mens et fåtall melder seg frivillig til å melde vær på tvskjermen, varsler flere på NRKs radiokanaler. Det skjer fra et lite kott. Bygget på Blindern bærer i det hele tatt preg av at det er fra før 2. verdenskrig, og at ingen brydd seg mye om å bruke penger til oppgraderinger. Å varsle været har vært instituttets hovedoppgave siden opprettelsen i 1866. I begynnelsen måtte man spre varslene på en noe annen måte enn i dag, som telegrafen, oppslag på sentrale steder samt signalføring på tog. Spesielle symboler ble festet på togets bakerste vogn og betydningen av dem slått opp. Symbolene ble også heist opp i båtmaster. I over 50 år har instituttet samarbeidet med NRK radio og tv om værvarsling. I 2007 opprettet de tjenesten www. yr.no. Her kan du få informasjon om været på et nøyaktig sted, i hele verden, til en hver tid helt gratis. På kort tid har yr.no blitt stedet «alle» relaterer værvarsel til. Noen bruker det så ofte og mye at de knapt snakker om annet. Instituttet har mottatt e-poster der brukere på fl eip? forteller at det snart blir skilsmisse i hjemmet fordi far planlegger all aktivitet etter værmeldingen på yr.no. Statistikken forteller at på en normal uke har yr.no 1,4 millioner unike brukere. Før fellesferien i fjor sommer var tallet oppe i 2,36 millioner Det unike med tjenesten er at den er gratis. Norge er i så måte det eneste landet i verden der det er tilfelle. I og med at instituttet i stor grad er finansiert av skattebetalernes penger har det vært helt naturlig. NTL Meteorologisk institutt (MEF), Forskerforbundet og YS er de største fagforeningene på instituttet. MEF har rundt 70 medlemmer. Vi er en relativt liten statlig etat, men som er spredt på mange forskjellige steder. Samtidig går mange skift. Det utfordrer muligheten til å organisere flere medlemmer, men også å få folk til å gjøre organisasjonsarbeid, forteller Gudmund Dalsbø og Gunn Nygård. Begge har tidligere vært leder i MEF. Nygård er fortsatt styremedlem. Til daglig jobber hun med administrasjon i FoU-divisjonen. Dalsbø og Nygård mener stort sett Meteorologisk institutt er en bra arbeidsplass, selv om de som fagforeningsmennesker ser utfordringer knyttet til turnus, lave lønninger og for lavt sykefravær. Vi har ikke et mål om å redusere sykefraværet, men å få et riktig sykefravær. Sykefraværet har vært så lavt at det er tydelig at folk går på jobb selv om de er syke. Mange føler sterkt ansvar for jobben og vil heller ikke belaste kollegaer med eget fravær, forteller Dalsbø. Begge beskriver arbeidsmiljøet som godt. Ansatte blir gjerne når de først har begynt, forteller Dalsbø: Vi sliter med å pensjonere folk. Jeg har jobbet her i tolv år og betraktes fortsatt som fersking PS. 26. januar inviterer MEF til jubileumsfest. 7. desember 2009 fylte foreningen 50 år. line.scheistroen@lomedia.no LO-AKTUELT 1 2010 11
[ROAR FLÅTHEN] Byggeko Barnebarna: Erling Magnus, Edvard og Pia Katrine er Roars gromunger. Gleden er gjensidig. De elsker å tulle med bestefar. Han elsker å bygge, Roar Flåthen. Han bygger hus og hytte han bygger bro mellom generasjoner og organisasjoner. Han legger stein på stein. De blir til gjerder og allianser. Det blir han aldri lei av. 15. januar runder Roar 60 år. 12 LO-AKTUELT 1 2010
TEKST OG FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Ossen Han står i hvit skjorte og dress. Fremdeles i arbeidsantrekket når jeg kommer. Tar smilende imot i et nystrøkent kjøkken som er svakt adventspyntet i førjulsånd. Barnebarna skal komme og være med på bildet, sammen med bestefar. Dressen må av og dongeribuksa på. Men han beholder hvitskjorta. Arbeidsklærne til en LO-leder er ikke det samme som en snekker. Men det er ikke så farlig. Roar Flåthen kjenner og kler begge antrekk. Det er visst nesten ikke den ting denne store karen ikke kan. Bortsett fra å rydde, eller stryke skjorter. Det skal han ha prøvd én gang, ifølge sikre kilder. Det ble flere skrukker enn glatte flater. Han unnslapp den oppgaven etter det. Så fins det likevel noe han ikke duger til. Roar ble født i 1950. Etterkrigstidas Kongsberg var et sterkt prega klassesamfunn og hun som hadde gitt ham livet, var en svoren kommunist. Faren jobba i sølvgruva, men var ikke opptatt av politikkens viderverdigheter. Broren Knut så dagens lys vel tre år tidligere. De to brødrene var ulike helt fra starten av. Knut bestemte seg tidlig for å ta utdanning, mens Roar ville ha jobb. Han trivdes ikke i ro på skolebenken. Ansvaret som storebror kom Knut seg ikke unna. Pass av lillebror var helt ålreit, og helt pyton, slik som vanlig er for storesøsken. Roar var ikke gamle karen da han forsvant inn mellom bilvrakene på det nærmeste verkstedet et eldorado for en liten villstyring. Han ville utforske alt. Jo, det var spennende det, bekrefter Roar, der han fyller stolen, rett overfor meg. Fra stua ser vi utover en skråning i byggefeltet. De har gode naboer. For eksempel datter Lene med mann og tre barnebarn. Vi er heldige som har dem så nærme, sier han. Sønnen Rune bor også i Kongsberg. Huset Roar vokste opp i, lå på ei utmark på Steglet den andre sida av Kongsberg i forhold til der han bor nå. Familiegården på Vemork ble ekspropriert på grunn av kraftutbyggingen, og jorda på Steglet var erstatning for det. Roar kaller det et eldorado å vokse opp i. De hadde alt de kunne ønske seg. Der ble det bygd mange hus for flere i familien, og det krydde av unger. Han bygde der selv også da han stiftet familie. Vi hadde store løkker og skibakker, Lågen vi kunne fiske i, Kleppfoss hvor vi bada. Han føler seg heldig, som fikk en slik start på livet, selv om det ellers var nøkterne kår. Roar var en hissigpropp. Lett å fyre opp. De to brødrene utøvde klar søskenkjærlighet. Knut likte nok å terge lillebroren, men én dag strakk han strikken for langt. Roar ble alvorlig sinna og røska tak i nærmeste våpen. Vedkubbene haglet etter broren, så det smalt i veggene. Han var ikke særlig treffsikker, men det ble svære merker i veggene på Knuts soverom. Treffsikkerheten har bedret seg, men våpenet er ikke av samme sort, heller ikke av den typen de lagde ved Kongsberg Våpenfabrikk. Roar tar til orde for samarbeid og forhandlinger, framfor konfl ikt. Det er det han er god på. Så sitter merkene i veggene enda sterkere enn før. Han har fått i pose og sekk, Roar, mener broren. Morens intellekt og politiske vesen, pluss farens praktiske anlegg. Rundt kjøkkenbordet fikk han bryne seg på argumentene. Moren Astrid satt i bystyret, som eneste kommunist. Hun var sterk og tydelig. Altfor tydelig noen ganger, mente Roar. Hun kunne godt ha pakka ting mer inn noen ganger. Jeg har vært mye i tottene på henne. Måtte forhandle atskillige ganger om lommepenger. Hun ville kontrollere det jeg tjente på å gå med aviser også, men det var nok vanskeligere, gliser han. Begynnende forhandlingstaktikk og hovedkasserertendenser ble lagt i disse årene rundt gryta hennar mor. Han sleit ikke buksebaken ved leksepulten. Skolesekken var tung. Alle bøkene var med hver dag. Lekser var ikke prioritert. Han skulle få seg jobb. Jeg var vel ikke den mest ivrige, og i hvert fall ikke i forhold til broren min. Han ville jo studere, og visste at da måtte han gjøre lekser. Jeg skulle jo ikke det, så det var liksom ikke noen vits, forteller Roar og husker cowboybladene inni boka da han skulle lese lekser under mutters oppsyn. Jeg har angra litt på det de siste åra. Jeg skulle gjerne ha kunnet noe mer språk. Jeg klarer meg, men skal du holde innlegg og ha politiske diskusjoner, kreves det mer. Det er tungt å tilegne seg nå. Men jeg likte historie, og religion, mins han. Et lokalt bilverksted fikk besøk av 14-åringen som ville ha lærekontrakt. Han fikk beskjed om å komme tilbake om noen år. Men han begynte på møbelsnekkerverksted i stedet, to år senere. Endelig ferdig med framhaldsskolen og ett år på «mekk n». I dag ville han blitt kalt «drop-out» og skoletaper. Konsekvensene av ikke å fullføre en videregående utdanning er mye større i dag, vedgår Roar. Når vi vet så mye om dette, hvor- LO-AKTUELT 1 2010 13
[ROAR FLÅTHEN] for gjør vi ikke noe med det, undrer han. Roar fulgte bare sin egen vei, og ble tatt godt imot dit han kom. Han la egentlig aldri hammeren på hylla, selv om yrkesvalget ble industrimekaniker. På fabrikken. Kongsberg Våpenfabrikk. 1968. Han begynte i smia, der faren Nils var skiftformann. Diplomet over 50 års medlemskap i LO hang stolt på veggen hjemme. Det hender han savner faren fremdeles. Han døde av kreft bare 70 år gammel. De fiska ørret sammen, med mark og stang. Jeg har lyst til å gjøre mer av det, grunner han, fiske mer. På Våpenfabrikken lærte han de viktige tingene. Fagorganisering. Ta stilling. Holde politiske innlegg. Fire år seinere stod EEC-kampen i Norge. Agitatorene fikk komme inn på kantina og holde appell for nærmere 3 500 ansatte. Jeg var mektig imponert over de som stod og prediket. Selv stemte jeg SF (Sosialistisk Folkeparti) og var mot EEC. Det var før han meldte seg inn Arbeiderpartiet, men veien til Jernindustriens partilag var kort. Hans første verv var som verneombud på gassturbinen. Roar gikk gradene. Lærte seg å ta ordet, uten at beina skalv. Da han ble valgt til formann 28 år gammel var han voksen. Jeg følte meg ikke ung. Jeg var gift, hadde bygd hus, hadde to unger og bikkje. Å være 28 år i dag er helt annerledes. Roar hadde funnet sin Astrid. Som Yngve Hågensen fant sin. Noen har sagt at Yngve var den siste proletar, men det stemmer ikke. Roar kom etter ham, begge uten mer enn obligatorisk skolegang, begge med en Astrid og en god porsjon temperament. Yngves sinne var godt kjent, mens Roars svarte øyne er forbeholdt de som er tettere på. Det handler om å trykke på de riktige knappene. På en bilferie i Danmark var det en bilfører som dreiv og tuta på meg. I forbannelse viste jeg ham finger n. Men fyren holdt på å le seg i hjel, røper han. Roar hadde vist ham feil finger, i sin uvitenhet om slikt aggresjonsspråk. Men der Yngve følte han kom til kort, har Roar aldri følt seg underlegen. Hans skussmål forteller at han tar ting raskt. Lista av styreverv er uendelig lang. Han holder fast ved at livets skole er den beste. Han mener det fremdeles. Bortsett fra om engelsken da. Skulle gjerne ha bygd på språket litt. Altså: Bygging: Han bygde det første huset sitt sjøl. Han bygde hytta på Fagerfjell. Lafta riktignok. Han bygger steingjerder, hjemme, på hytta og hos Lene. Han bygde grunnmuren til det nye huset. Fysisk arbeid gir ro i sinnet. Han ser på skrå ut av vinduet. Barnebarna har dratt igjen. Restene av kakene står på bordet. Han er stolt av byggverkene sine. Men jeg kan ikke holde på med så store prosjekter lenger. Det tar for mye tid. Riktignok bruker han pendlertida på bussen til papirpløying, men døgnet har ikke nok timer for LO-lederen. Overnatting på sovesofaen på kontoret har vært vanlig. LO-lederens påpassere har tatt grep og jaget ham over til hotellsenga. Natta spises i begge ender. Jeg jobber stadig. Fagbevegelsen kan ikke fortsette slik. Nye generasjoner vil stille helt andre krav. Organisasjonen må finne andre arbeidsformer, konstaterer Flåthen. Gjennom 80-tallet ledet Roar en av landets største og mektigste fagforeninger på Kongsberg Våpenfabrikk. Samtidig fulgte han begge ungene sine gjennom aktive år i svømmeidretten. Han ble valgt som leder av BK Svømming, hvor juniorgruppa var én av landets beste. Han lærte å crawle, og ble en habil brystsvømmer, mens Lene og Rune deltok i nasjonale og internasjonale mesterskap. Samtidig har han lest alle Robert Ludlums kriminalroma- 14 LO-AKTUELT 1 2010
TEKST OG FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Kokkekar: Det viser seg at Roar Flåthen elsker å lage mat. Fiskesuppa hans er viden kjent og årets medisterkaker til ble lagd helt fra bunnen av han begynner med å male kjøttet. ner. Natta hadde flere timer på den tida. Roar ble hentet inn til Fellesforbundet sentralt i 1992 av Kjell Bjørndalen. Ryddejobben etter Stene-saken var godt i gang, da Flåthen kom. Rot med reiseregninger var en av grunnene til at den gamle lederen måtte gå. Bokholderiet ble strøkent. Hovedkassereren var gjerrig på forbundets vegne. Som seg hør og bør. Dersom noen tror at det kreves rampelys for å utøve makt, så tar de feil. Roar har ikke behov for å bli sett i det offentlige rom. Han brisker seg ikke. Gjennomslagskraften er der uansett. Derfor var det mange i Folkets Hus som var glade for at LO hadde Roar Flåthen som 1. nestleder, da striden mellom Valla og Yssen raserte alt som het arbeidsro i organisasjonen. Noen få motstandere krevde hele ledelsens avgang. Nestlederen ble konstituert leder. Det er det verste jeg har opplevd i arbeidslivet. Han ser rett fram, forbi meg. Trekker pusten kjapt og fortsetter: Plutselig skjer det noe som snur opp ned på alt. Det var verst for Gerd-Liv, selvfølgelig, det pågikk over lang tid. Det er ikke til å skjønne. Saken gikk så dypt inn på ansatte i Folkets Hus at noen ikke orka å si hvor de jobba. Andre gikk ikke i barnedåp eller 40-årslag. Enstemmigheten i sekretariatet var uhyre viktig for Flåthen, og for LO. Jeg forholdt meg til sekretariatet. Organisasjonen går videre. Det er utrolig at det gikk så bra. LOs medlemstall har vokst siden 2007. Mange mener at det er takket være Roar Flåthens ro og samarbeidsånd. Det interne arbeidet startet umiddelbart etter pålegg fra Arbeidstilsynet. Roar ledet selv deler av det arbeidet. Takhøyden har økt i Folkets Hus. Da han ble valgt under årets LO-kongress var det en lettelse. Det har vært et tøft år. Jeg har vært på valg i 28 år. Er du på valg, så er du på valg. Du må takle det. Kongressen er suveren. For én annen fra LOs ledelse fikk kongressens kulissespill en annen utgang. LO-lederen nekter å si noe annet enn at han er fornøyd med det teamet LO har nå. Og at Rita Lekang gjør en god jobb som distriktssekretær i Bodø. Roar kan fremdeles tenne på alle pluggene. Han ser mild og snill ut. Under overfl aten lurer temperamentet. Noen mener du kunne vært tøffere mot Jens Stoltenberg under sykelønnsdebatten? Hva slags fordømt tull er det? Han setter to skarpe øyne i meg. Vi har fått så klare garantier på sykelønna som ingen annen fagbevegelse i Europa har fått. Det er ikke sykelønnsordningen som skal diskuteres, det er IA-avtalen. Hvis vi ønsker en ny avtale kan vi ikke skape konflikt før vi starter. Jeg skal ivareta de syke. Det er det vi blir enige om, som blir den nye avtalen. Jeg er overhodet ikke redd for det. Ordene smeller tydelig i veggen bak meg. Han vil gjerne se de i hvitøyet som har sagt dette. De kan ikke ha greie på hva de snakker om. Han slipper taket med én gang han får vite at det ikke er noen nære. Da så. Brobyggeren er straks tilbake. Erklærer at man må velge sine kamper. AFP. Tjenestepensjonsordningen. Miljø. Han er alvorlig opptatt av miljøet. Noe er viktigere å oppnå. Arven barnebarna skal ta over. Og et samfunn med likhet, frihet og rettferdighet. Roar Flåthen vil at de merkene skal stå fast i veggene for all tid. sissel.rasmussen@lomedia.no Hyttebygg: Roars paradis ligger på Fagerfjell. Her trekker han seg tilbake og renser tankene. Hytta har han bygd selv, med god hjelp fra kamerater og familie. LO-AKTUELT 1 2010 15
BAKGRUNN: SYKEFRAVÆR Nabohjelp mot sykefravær I kampen mot økende sykefravær «truer» statsminister Jens Stoltenberg med å hente inspirasjon fra Sverige. Det er ikke nytt at de skandinaviske landene plukker tiltak fra hverandre. Sykelønnsordninge- ne i de skandinaviske landene har en del likhetstrekk, som blant annet kan ses av figuren. Merk at dette er hovedtrekk, og ikke gjelder for alle tilfeller av sykdom/fravær. I internasjonal sammenheng er det i de skandinaviske landene et sterkt offentlig engasjement for å få ned sykefraværet. Kompensasjonsnivået anses å være relativt høyt og det offentlige tar store deler av regningen. De senere årene er det lagt vekt på å få syke tilbake i jobb. Det snakkes om arbeidsevne og mindre om sykdom. Arbeidsgivere ansvarliggjøres i mer og mindre grad for forebyggende sykefraværsarbeid og for å finne løsninger for syke arbeidstakere. I Danmark og Sverige finansierer arbeidsgiverne større del av sykelønnsordningen enn i Norge. Handlingsplaner og tiltak til tross, fortsatt sliter de skandinaviske landene med å få ned sykefraværet. Derfor gjøres det stadig endringer i ordningene, med eller uten inspirasjon fra nabolandene. Og et nytt år er en fin anledning til å innføre noe nytt. Sverige: Da svenskene kom tilbake på jobb i det nye året, måtte anslagsvis 17 000 personer melde seg til arbeidsformidlingen og delta i det nye introduksjonsprogrammet. De har fram til nå mottatt sykelønn, de fleste i lang tid. Nå henvises de til a-kassen. De fleste er kvinner. Totalt antas det at 54 000 personer må ta introduksjonsprogrammet dette året. 1. juli 2008 ble det svenske systemet for sykepenger og uføretrygd endret. Så «mekket» den svenske regjeringen noe på ordningen rett før jul, tross sterke protester fra fagbevegelsen. Endringene innebærer at langvarig syke mennesker ikke lenger skal få sykepenger, men henvises til arbeidsformidlingen. «Restarbeidsevnen» skal tas i bruk. LOs beregninger viser at enkelte må leve på mindre enn 4000 kroner i måneden. Tidligere var det ingen tidsbegrensninger på hvor lenge svensker kunne motta sykepenger. Med de nye endringene ser «løpet» slik ut: Dag 1-90: Den sykemeldte mottar 77,6 prosent lønn om han ikke kan utføre vanlig arbeid. Det undersøkes om arbeidsgiver kan tilrettelegge annet arbeid. Dag 91-180: Den sykemeldte må være villig til å ta andre oppgaver på arbeidsplassen. Hvis den sykemeldte ikke er i stand til det kan han ha rett på sykepenger. Dag 181-365: Krav om å søke jobb på hele arbeidsmarkedet. Kravet kan utsettes ved påvente av for eksempel operasjon. Unntak kan gjøres for alvorlige diagnoser, som for eksempel kreft. I slike tilfeller kan det mottas sykepenger. Dag 365-550: Vanlig sykelønn opphører. Mulighet for å søke forlengede sykepenger, som er 75 prosent i denne perioden. De aller sykeste kan få beholde vanlige sykepenger. Fra dag 550: Ingen sykepengerettigheter. Arbeidsformidlingen og introduksjonsprogram- Elementer i de skandinaviske sykelønnsordningene Danmark Sverige Norge Betalingsansvarlig Kommunen Försäkringskassan (statlig) NAV-kontor Arbeidsgiverperiode 21 dager 2 uker * 16 dager Kompensasjonsgrad (prosent) 100 77, 6 * 100 Karensdager 0 1 0 Tidsbegrensning 1 år 1 år * 1 år Mulighet for graderte sykepenger Ja Ja Ja Legeerklæring Kan etterspørres Kreves fra 7. dag Kreves etter 3. dag (8. dag ved IA-avtale) Betingelser for å ha rett til sykepenger 8 ukers ansettelse Årsinntekt på minst 9 900 SEK, og forsikret fra ansettelsesdagen 4 ukers opptjeningstid * Se hovedteksten for mer utførlig forklaring. 16 LO-AKTUELT 1 2010
TEKST: LINE SCHEISTRØEN Illustrasjonsfoto: Colourbox.com met er neste stopp. Høyt sykefravær og stram økonomi har vært begrunnelse for å endre sykelønnsordningen i Sverige flere ganger. I 1991 ble det innført en karensdag, og man fjernet full lønnskompensasjon ved sykefravær. I 2005 ble arbeidsgiverne pålagt større kostnader de betaler 15 prosent av kostnadene til sykepenger utover arbeidsgiverperioden på 2 uker. Ordningen med «normert sykmelding» ble innført i 2007. Det innebærer at det fastsettes et bestemt antall sykmeldingsdager for bestemte sykdommer. For mange sykdommer ble resultatet halvering eller mer av sykmeldingsperioden, men mange ble rammet av endringene. De fikk ikke lov til å være syke lenge nok, og resultatet ble mer sykdom. Danmark: Den danske regjering løftet opp kampen mot sykefravær i 2003 blant annet med handlingsplanen «Det gør vi ved sygefraværet». Den inneholdt blant annet forslag om bedre kommunal oppfølging av sykepenger. Senere er blant annet lovgivningen om sykelønn endret og oppfølgingen av de som mottar sykelønn er i vesentlig grad styrket. Kommunen har ansvar for å betale ut sykepenger. Det er også kommunen som har ansvar for å få den sykemeldte tilbake i arbeid. Oppgaven ivaretas av jobbsentrene som blant annet skal holde oppfølgingssamtale med den syke. I hvor stor grad sentrene lykkes i å få folk tilbake i jobb varierer. Dansk LO kunne nylig vise til en undersøkelse der den gjennomsnittlige sykedagpengeperioden varierte fra 14 uker i den beste kommunen til 27, 5 uker i den dårligste. For danske kommuner er dette snakk om penger, for staten refunderer kommunenes utgifter til sykelønn. Men ikke alt. Og for å øke innsatsen i kommunene er differensiering av refusjonen brukt som «pisk og gulrot»: Statens refusjon for kommunens utgift til sykelønn heves fra 50 til 65 prosent hvis den sykemeldte kommer delvis eller helt tilbake i jobb i løpet av en viss periode. I motsatt tilfelle reduseres refusjonen til 35 prosent. I 2008 kom regjeringen med en ny handlingsplan. Det påfølgende trepartsamarbeidet resulterte i 39 tiltak for å få ned sykefraværet. Avtaleperioden er 2009 og 2010. En rød tråd i avtalen er at sykdom ikke er en privatsak og dialog er det beste redskapet. Nytt av året er at arbeidsgiver nå plikter å holde sykefraværsamtaler senest fire uker etter 1. sykedag. Det forutsettes videre dialog, samt at kommunene skal inn senest i 8. sykeuke. Jobbsentrene skal også gis bedre mulighet til å innhente ekspertise fra ulike hold for å kunne hjelpe den enkelte tilbake til arbeid. Danskene vil bort fra begrep som «arbeidsufør» og snakker nå om «mulighetserklæringer». De er trolig kommet lengst av de skandinaviske landene når det gjelder å tenke arbeidsevne. Allerede i 2003, i sammenheng med nytt system for uførepensjon, ble det utviklet en egen saksbehandlermetode kalt «arbeidsevnemetoden». Vurdert ut fra en rekke arbeidsevnekriterier kan en person innvilges uførepensjon hvis arbeidsevnen er så nedsatt at personen ikke kan forsørge seg selv. Metoden er godt mottatt. I denne avtaleperioden skal den evalueres og videreutvikles. line.scheistroen@lomedia.no Kilder: LO i Sverige og Danmark Sosial tryghet i de nordiske lande 2007/08, Nordisk Socialstatistisk Komité. «Sygefravær en fælles udfordring» danske regjeringens handlingsplan av 2008 Trender i de skandinaviske sykefraværsordningene, Arbeid og velferd, nr 2-2007 Ugebrevet A4 Div. avisartikler i skandinaviske medier LO-AKTUELT 1 2010 17
på kryss og tvers Damer er like mye verdt som mannfolk og bør behandles deretter. Enig? Da er du feminist, mener Cathrine Holst. I boka «Hva er feminisme» rydder hun opp i begrepets mangfoldige innhold. «En stygg og sint mannshater full av komplekser» - slik lyder en av mange stereotyper av vår tids feminist. Cathrine Holst starter i den andre enden og inviterer de fleste av oss inn i varmen. Mange vil vegre seg for å kalle seg feminist, men de er det likevel, mener sosiologen, som i en alder av 35 år for lengst har rukket å markere seg som en av Norges fremste feministiske forskere. I bunn og grunn handler det om å behandle kvinner like bra som menn. Og dette er slett ingen selvfølge, selv ikke i et land som Norge, understreker hun. Ingen i Norge sier rett ut at kvinner er annenrangs vesener, men det handler i like stor grad om hva man gjør. De som bagatelliserer og sier at dette er noe alle mener, vet ikke hvordan verden er, fastslår Holst og viser til at statistikken viser at menn fortsatt ligger foran kvinner både når det gjelder lønn og maktposisjoner. NESTEN MAMMA Vi møter Holst på Kaffistova midt i Oslo sentrum, samme dag som Barack Obama er i byen for å motta Nobels fredspris. At verdens mektigste mann befinner seg rett rundt hjørnet, har Holst knapt tenkt på. Det skal mer til for å distrahere den høygravide og Ingen i Norge sier rett ut at kvinner er annenrangs vesener, men det handler i like stor grad om hva man gjør. svært samfunnsengasjerte forskeren som akkurat er i mål med den siste boka i Universitetsforlagets serie «hva er». Allerede i 2005 satte hun seg ned for å samle enorme mengder forskning og debatt mellom to pocketpermer. Men en travel forskerjobb førte til at prosjektet måtte forvises til fritiden, samtidig som hun raskt forsto at det var særdeles krevende å gi en samlende fremstilling av et begrep som i dag både blir brukt til å forsvare kriger og svartmale meningsmotstandere. Målet har ikke vært å sable ned ting jeg er uenig i, men å gå inn i alle former for feminisme og forsøke å forstå, sier Holst, som vanligvis ikke viker unna muligheten for å markere sine meninger. I boka er hun innom både feminismens historie, feminismens forhold til politikk og vitenskap, og ikke minst forholdet mellom feminismen og andre ismer. Likhetsfeminisme, forskjellsfeminisme, balansefeminisme, postfeminisme og multikulturell feminisme retningene er mange i dagens uoversiktlige feministiske landskap. Holst gjør rede for dem alle og viser hvordan de er viklet inn i hverandre. LIBERAL SOSIALIST Selv bekjenner hun seg til en feminisme som ligger midt i mellom sosialisme og sosialliberalisme. Liberalisme fordi alle skal behandles med like mye respekt og ha de samme grunnleggende rettighetene. Sosial fordi alle også har krav på de samme sosial-økonomiske rettighetene, som lik lønn og faglige rettigheter. Sosialisme fordi jeg ikke bare er opptatt av politisk demokrati, men også økonomisk demokrati, som medinnflytelse i arbeidslivet og omfordeling av eiendom, sier Holst, og levner ingen tvil om at hun går grundig til verks når hun skal forsvare et standpunkt. Holst er også blant dem som slutter seg til liberalernes syn om at statsmakten bør begrenses. Den norske problemstillingen er annerledes enn i mange andre land. Staten her er så aktiv i arbeidet med å skape like muligheter og livsvilkår mellom menn og 18 LO-AKTUELT 1 2010
TEKST: ANN FREDRIKSEN FOTO: TRI N. DINH Cathrine Holst mener at man kan være feminist på mange måter. Men hun har samtidig en klar oppfatning om hva slags feminist hun selv ønsker å være. kvinner. Utfordringen blir å samtidig respektere individuell frihet og forskjellighet, sier Holst. Dette er noe hun mener at også fagbevegelsen må ta innover seg: Det er ikke gitt at alle kvinner kjenner seg igjen i ideen om at det er best å jobbe fulltid. Det finnes også dem som ønsker å jobbe deltid, og som har det som en viktig motivasjon når de velger yrke. Også dette er kvinner som fagbevegelsen bør kjempe for. VIKTIG LØNNSKAMP At fagbevegelsen har spilt en viktig rolle i kampen for likestilling, er hun imidlertid ikke i tvil om. Fagbevegelsen har vært med helt fra begynnelsen. Arbeidet med å bedre arbeidsforholdene for kvinner og mot kjønnsdiskriminering er veldig viktig. Kunne fagbevegelsen spilt en større rolle i likestillingskampen? Ja, det kunne den ha gjort. Erfaringen viser at jo høyere fagbevegelsen prioriterer likestillingskampen internt, desto mer gjennomslag får likestillingskampen på nasjonalt nivå, sier Holst, som støtter varmt opp om en særskilt likelønnspott for kvinner i vårens lønnsoppgjør selv om den praktiske utformingen kan bli en utfordring. Hun synes også fagbevegelsen bør sørge for å inkludere flere grupper av kvinner, både blant de lavlønte og de med minoritetsbakgrunn. Vi må ikke godta at noen grupper kvinner blir stående utenfor politikken, arbeidsliv og feminismen. Blant annet er det en utfordring å få engasjert kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i det etablerte organiserte Norge. Noen vil si at kvinnene i dagens Norge har det bedre og nyter større frihet enn menn. Har de et poeng? Tenker du på dem som mener feminismen har gått for langt? Jeg kan forstå at noen menn kan føle at de tar ansvar for nye områder, samtidig som kvinner ikke er villige til å oppgi sine felt. Problemet med kjønn er at det også griper inn i privatsfæren. Det kan gjøre debatten vanskelig. Noen menn føler seg avmektige på grunn av skilsmisser og familieforhold og kommer til feilslutningen at det er kvinnene som har makten, sier Holst. Samtidig er hun ikke fremmed for at det også finnes grupper av menn som reelt sett opplever store begrensninger på grunn av mannsrollen i dagens samfunn. Det vitner blant annet det store frafallet i videregående skole om, mener hun. Har det å være gravid endret din feministiske tankegang? Jeg har ikke endret noen politiske synspunkter, men menneskelig sett er det en skjellsettende erfaring tanken på at det skal komme et menneske som jeg skal ha et fundamentalt ansvar for. Å kjenne på ansvaret og betydningen av det, har definitivt gjort noe med mitt tankesett. Kvinner har tradisjonelt blitt pålagt ansvaret for at barna vi setter til verden, blir gode samfunnsborgere. Men hvordan blir de det? Vi kan ikke ta det for gitt, slik mange mannlige liberalere har gjort. At noen kvinner velger å bli hjemme med små barn, har hun respekt for. Alle skal kunne ta individuelle valg uten å bli anklaget for å være styrt av kvinnefiendtlig kultur og holdninger. Men hun vil gjerne at de som blir hjemme, tenker grundig gjennom konsekvensene for egen framtid og økonomiske stilling. Men de kan fortsatt være feminister? Ja, det kan de. Å være feminist er mer en grunnleggende idé. At vi ellers tenker ulikt og prater ulikt, har ikke så stor betydning, sier Cathrine Holst. ann.fredriksen@lomedia.no LO-AKTUELT 1 2010 19
[MØTE MED: METTE NORD] Nestleder: Mette Nord (50) ser seg selv som en pådriver for en samfunnsutvikling som går mot venstre. Det er umulig å være politisk nøytral når alt du gjør er avhengig av politiske vedtak, sier hun. FAGFORBUNDETS kronprinsesse Mette Nord er akkurat en sånn hjelpepleier som burde stelt min gamle mor. Nå har den vennlige og stødige kvinnen funnet sin plass i Fagforbundets ledelse. Og der kan det hende hun blir. llerede i heisen opp til konto- ret avslører Nord at hun har omsorgsgenene i behold. Åssen går det med ryggen din? spør hun og kjen- Aner på korsryggen til en av de tre karene som er på vei mot syvende etasje sammen med oss. Stemningen er munter, og alle smiler når Nord erter sin kollega med at han bør få bedre teknikk på snømåkinga. Det er seks uker siden Mette Nord ble valgt til nestleder for LOs største og mektigste forbund etter å ha sittet fire år i Fagforbundets arbeidsutvalg. Nå er hun likestilt med nestleder Geir Mosti, tidligere 1. nestleder. Det har fått flere til å spekulere på om den tidligere hjelpepleieren kommer til å overta sjefsstolen når Jan Davidsen etter alt å dømme går av om fire år. UFINE METODER? Davidsen er vant til å ha sterke damer i sin nærmeste krets. Noen av dem har forsvunnet ut på måter som de selv følte var krenkende. Slike beskrivelser synes Mette Nord lite om. Det blide ansiktet blir litt mindre imøtekommende når jeg nevner påstandene om at sjefen hennes er en rød edderkopp som har kvittet seg med tidligere medarbeidere på ufine måter (Dagbladet 20.11.09). Jeg kjenner meg ikke igjen i de beskrivelsene av Davidsen. Vi er nå et team som skal jobbe framover, sier hun og passer på å understreke at Jan Davidsen tvert imot bør roses for jobben han har gjort. Han har stått på i kampen mot liberalismen og privatiseringen. Da troen på det frie markedet befestet seg i hele det politiske liv tidlig på 1990-tallet, vek han ikke en tomme. Han tok opp kampen. Det var viktig det han sto for. Vi hadde vært i en helt annen situasjon i dag hvis det ikke var for det langsiktige arbeidet som ble gjort for å bevare en robust offentlig sektor, sier Nord, som synes det er lærerikt og spennende å jobbe sammen med en mann som har bygd opp det hun kaller et unikt kontaktnett. MOT VENSTRE I likhet med Davidsen har Nord tette bånd til Arbeiderpartiet. Mens Davidsen sitter i Aps sentralstyre, var Mette Nord kandidat for Telemark Arbeiderparti under høstens stortingsvalg. Ap er utvilsomt Fagforbundets viktigste samarbeidspartner, selv om Davidsen også har vært nøye med å pleie kontakten med de andre partiene i den rødgrønne regjeringen. Det er viktig å danne allianser med dem som deler vår ideologi. At vi deler de samme politiske standpunktene som SV er helt klart, men historisk har Arbeiderpartiet hatt den sterkeste forankringen til fagbevegelsen. Samtidig må vi videreutvikle forholdet til SV, sier Nord når hun blir spurt om hvorfor Ap fortsatt er viktigst. Hun er også en varm forsvarer av Fagforbundets engasjement i en rekke venstreradikale prosjekter, som Klassekampen, Manifest, DeFacto og Attac, samt organisasjoner som Norges Naturvernforbund. Vi er nødt til å ha tilgang til alternativ kunnskap i samfunnsdebatten. Det sikrer en bred debatt, og vi tar den også med når vi former vår politikk, sier Nord. Den ferske nestlederen sier hun 20 LO-AKTUELT 1 2010