INF1510: Obligatorisk oppgave 2: prosjektforslag Prosjektgruppe: G0Gr33n! Vi er fire jenter og to gutter som har forskjellig bakgrunn i forhold til erfaring og kunnskap. Vi forventer å lære mer om brukerorientert design fra hverandre gjennom samarbeid i prosjektet. Vi avtalte å møtes hver mandag etter forelesninger og onsdag etter gruppetime. Hvis vi trenger ekstra møte, kan det diskuteres en uke før. Vi fordelte hovedansvarsområde for hvert steg i henhold til gruppas profil. Navn Profil (Erfaring med) Ansvarsområde Hilde Bakken Reistad organisering, flink i Java Prosjektleder Lena Drevsjø intervju og observasjon i praksis Datainnsamling Mohammad Imtiaz programmering og helsekunnskap Programmering Morten Ryum webdesign og andre forskjellige teknikk Testing & Nettside Therese Slang prosjektledelse i praksis Evaluering Jeongyun Choi service og brukervennlighet Leveringer Tema og mål Tema og mål for prosjektet er å undersøke hvordan en smart bygning kan gjøre det mer praktisk og oppfordre en sunnere og mer miljøvennlig livsstil. Det vil være fokus på innendørs aktivitet og da spesielt i større bygninger med flere etasjer. Prosjektet vil fremme helse og ta vare på miljøet. Målgruppe vil være alle mennesker som har mulighet til å være fysisk aktive. Aktiviteter dette prosjektet fokuserer på er hverdagsaktiviteter som holder et lavt intensitetsnivå og ikke krever noen form for tidligere treningserfaring. Eks rask gange, gå i trapp etc. En smart bygning i denne sammenheng er en som er i stand til å reagere på aktivitetene til folk i den, og gi noen form for nytte. Ideprosessen Gjennom vårt første gruppemøte gjorde vi en brainstorming der vi tok utgangspunkt i en potensiell målgruppe. Vi ble enige om å fokusere på eldre, studenter og barn i første brainstorming. Derfra tenkte vi ut ulike problemstillinger knyttet til disse målgruppene, f.eks. dårlig hukommelse, helseproblemer knyttet til dataarbeid eller dårlig læring. De problemstillingene vi fant mest interessante begynte vi å overfladisk skissere løsninger og fremgangsmåter for. Vi tok hensyn til om en løsning ville vært realistisk gjennomførbart, hvordan det ville truffet vurderingskriteriene, og om det ville vært morsomt å jobbe med.
Vi endte opp med tre tema: 1. Treningsrom: Et rom på IFI, evt. en arbeidsplass eller annen utdanningsinstitusjon som har som formål å oppmuntre til korte, enkle treningsøkter. 2. Beeping keys : En liten, blinkende sak som lager lyd man kan montere på nøkler, lommebøker, sokker, osv. Som da kan aktiveres via en mobil/evt fast hussentral slik at man finner det igjen 3. Ja/Nei-knapp: En form for å anonymt kommunisere med foreleseren under store forelesninger. Formålet var å forbedre læring og kommunikasjon mellom foreleser og studenter. Til slutt ble vi enige om å gjøre 3 korte intervjuer, et for hvert tema, hver for å forsøke å finne ut om dette behovet finnes hos brukerne. Resultatet av disse intervjuene ble diskutert i neste gruppemøte. Med svært blandede resultater, og relativt negativ tilbakemelding fra INF1510-veteraner ble vi enige om å gjøre en ny brainstorming. Vi kom ikke fram til mye i denne brainstormingen annet enn de noen av våre tidligere ideer var for dårlige. Vi bestemte oss for å ta en brainstorming hver for oss, og komme med nye ideer til neste møte. Vi kom fram til to nye ideer som vi ville diskutere. Den ene ideen gikk ut på å oppmuntre folk til å bruke trappene oftere med tanke på helse og miljø. Vi generaliserte denne ideen til å omfatte helse og miljø i hverdagen. Den andre ideen gikk ut på dårlige sittestillinger studenter på IFI har foran pc-en når de studerer, og et forsøk på å forbedre dette problemet. Til slutt gjorde vi en avstemning der alle fikk si hva de følte om hver enkelt ide. Alle ideene ble som tidligere begrunnet med både tekniske grenser og hvordan prosjektet blir i forhold til vurderingskritieriene. Ideen om trapper eller bedre helse/miljø fikk svært god respons fra tre gruppemedlemmer, mens responsen fra de tre andre var delt. De andre ideene var man enten negativ til eller usikker på totalt. På denne måten endte vi opp med vår siste ide. Metoder Som metoder for å nå målet har vi i første omgang valgt å fokusere på observasjon, intervju, eksperter og spørreundersøkelser. Observere folks vaner når det gjelder hverdagsaktiviteter som påvirker helse og miljø, som for eksempel å ta trappene i stedet for heis. Vi foretar skjult observasjon forskjellige steder, for å se hvilket alternativ folk velger, for eksempel i forhold til beliggenhet, og lengde av trappene og heis. Intervju innen målgruppen og eksperter på helse og aktivitet som kan gi svar på hvordan disse aktivitetene påvirker helse og miljø. Utføre spørreundersøkelser av målgruppen. Vi velger å bruke disse metodene i første omgang, fordi de gir oss en god forståelse av brukeren, hva de gjør, hvorfor de gjør det og hvordan man eventuelt kan gi dem lyst til å endre på det de gjør.
Prosjektplan Milepæler: Etablere første utkast av krav: 4.april Evaluering av gruppearbeidet (Oblig3): 16.april Velge to av prototypene til videre utvikling og evaluering (Oblig 4): 7.mai Ferdiggjøre high-fidelity prototype: 23.mai Lage ferdig prosjektrapport: 30.mai Vi har valgt å bruke livssyklus-modellen (Rogers,Sharp, Preece) som grunnlag for vår prosjektplan. Livssyklus-modellen er en smidig utviklingsmodell som har iterasjoner av følgende aktiviteter: 1. Etablere krav Planlegge datainnsamling Utføre datainnsamling Intervju Observasjon Spørreskjema Dataanalyse Kontrollere at kravene imøtekommes 2. Designe alternativer: Kontakt med brukere Designe low-fidelity prototyper Evaluere prototypene 3. Prototype: Skaffe komponenter Kode Teste Installere 4. Evaluere: Skrive grupperapport Lage webside Lage video Tilbakemelding fra brukere
Modeller for prosjektplan: Livssyklus-modellen: 1. Etablere krav:
2. Designe alternativer: 3. Prototype
4. Evaluere