iaen tireke i ~ ~hnene

v..&as >*.. iaen tireke i ~ ~hnene

Hva med kystoverv Da Fiskeridirektoratet i mars 1989 @itet h fral en og nuen kilometer lenger nord i byen ute pai Nordnes, veggivegg med Havfmkningsinsiituitet savget M for at det ble innredet et operasjansenter elkr et beredskapmm for d kunne t)hjtere kriser og ekstmdm begivenheter i kystwmn. Og det var ikke SA dumt, for noen mhder senere fikk vi en kram w s t ring i Ryfyike. Dereiter kom diverse djeutsiipp fra gebrekkei@ utenlandske lasteskip ptf vei tett inntil naskekysten med ubendig vite til d renne inn i aktueile og dmipskjær. I fredstid er det et lite kalekbkop av eksmodm hendelser, aksjoner og kriser ute i fdten som m;i h&& teres av direktomtet og dets ytre etat, med eller uten m m,, I 4 l? eksnabevi@ninger og o v e r s k W ~ Menyen. kan jo Leks. se slik ut: aigqpblomsbinger, ndiytting av mremlegg, ' M a v ~ m ~ ~ ende rwnming av M, forurensing og utsle nil narre kystomdckr, seiinvasjoner og innsamling av &i sel og hvalkadm, konttvil av oppdrettsannlegg, legging, mil@undersakelser, ding av ettervrervr @ fisk av seismologiske sprengninger mm. Sd var det fiske+ynene. Diss8 er genemit etablert fordho&ordenmellomdeulikeredskapene~nskefeltene, og haow sin viktigste funksjon undrer sesong Ikke nok med det. Relikhiirigslienesten har f&t iisbrhe n& det var s ansamlinger av fmwyw. et direkte og ai&t inngrep med CoastwaBcSi Europe og Men i de re drene har det vist seg et klart behw h a v t foi skdene i 1 HOWS for d intensivere kontrolen pd flere om*r enn som d: som drives av Uidamings og Og. akt miljiaovenåking, &t informasjons og erfananngsa&s Herkankysfskohe~væreVgrede~h&i /ing mellom salgsla~eriorgani~, konidiverk og 0gkysfsovlen. politimyndghet. for d nevne noe. Og for ikke d snakke SA hvorfor ikke uhnuhnme dette videre? W har en bered M den generele aktivitetsøkningen i kystomrddene med de interessekonfliktene dette medfarer. Stikkord: hit& fiske, Mt og tifluftsliv, havbruk, skjellraving, taretareird /ing og industriivirsomhet he~rnier oppankring av oljerigger og lastebøyer, rnrledninger, kabler... Fiskerifo~aItninggen har de beste forutqetninger for 4 ivareta og koordinere kystove~cu(ingen. Jeg vil spesielt nevne den daglige kontakt fiskerisjefene og fiskerireiilederne har med de næringsutmerne som er direkte avhengige av livet i havet et liv som M har ansvaret for og er saii til 4 forvalte. Det vil si fiskere, fangstfdk og oppdrettere. Disse er vanligvis de forste som vil registrere aktuelle problemer som Leks. oteforurensning og alge oppblomstnstnnger W e nær kysten og lenger ut i havet. W har @entatte ganger erfart at slike opplysninger fortlepende rappoderes til RetHedniqstjemsten. Dette unike apparatet strekker seg fra Va til Fredrikstad. En slags sonar for senbalmyndighetene ute i fylkene, ute i kommunene, ute i distriktene, ute i favstelinjen, ute i felten. Et uperatrratrvt korps for oss som sitter i Saten eller i &re Sbttsgate for den saks skyid. skap, et operasronssenter, en ybe etat i felten, inngrep med mil@databaser, et korps som kan takle emmo& nære begivenheter og kriser samt et omfattende kystolop syn. W har med andre ord de ingredigrensene m skai til for d kunne m e de ulfordringene som ligger i dei &ende behovet for ovenaking i kystsonen. W har ressursene W burde kunne kystovendking. Fiskenkiirektoratet hvori innbefattet Rettledningstje nesten lner Wgelig ha det ovemdnete ansvaret for en integmrt ressurs og mi@cwew&ng i kystomddene, og det ber taes utgangspunkt. i de allerede eiablerte fisketioppsynene ved mygging av en slik utvidet mil@ og av kystsonen.

INNHOLD CONTENTS ~ o f ~ i n t h e ~ i ~ o f f i s h e r f e s : Can it an~on~e BO e the responsibities it has been Megated? 4 76. ARGANG Nr. 5B Juni 1990 utah ig ISSN 00153133 Redakalon: PerManus Larsen Dag Paulsen MM Hamre Storefonentnhlgerli1~fordrnir(an: Men fisk bei som sunn mat, il wnn medisin GlewitarrpeaaliarsIbrtheOmega3~: But15strstmu&i&merketedaswholesomefood,nOtas~ne 6 I: magig Intema madwihg: and diffrarlt 7 ~unoiang#ventænmlbkknskwlsektor B;gchallengesfortheiish&?secdwinNamibia 8 SKAGM: Den stemte i k noensinne T helargestenvrronmental~iioninlhe~,~ef 9 E F ' s ~ o m ~ t i l ~ TheEEC'sregv~Ibrlh8~doilsfishery~ 11 FrihfmMsWw for tkk og flslrmrw i EFTA t6 Nina s. Bjerngwy Annonser: EstherMargrethe Olsen FisketsGang!sadresw FHrekwatel Postboks 185. 5002 Bergen TM.: (05) n 80 00 Tryktioffset UJdnGrkg Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved imbewq av abonnementsb&a pb pstgirokonto 5052857. psi kom nr. 0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i FirMwatets kassakontor. Abonnementsprisen p& Fiskets Gang er kr. 200. pr. &r. Denne pris gjelder for Danmark, Finland, Island og Sverige. 0vnge utland kr. 330, pr. &r. Utland med fly kr. 400,. Fiskerifagsiudenler kr. 1 W,. AlexHskkInihe/rish~~edorated~: ECs hiis on m size d the is preventing IM progress 23 mm 26 S m i k n i s k ~ ~ o p p d ~ ~ i ~ o g ~ o m s d a l ~fishfarmirigindusbyni,~andrumsdaloganizesforo~n~ionhygiene 27 p i Prepareti for acbion in the coastal watm 29 1989rapport for Noiske TtllkmedHkm Fmiw: RewM bedre enn pmgm##i E ~~~mical from the trawling&t for 1989 31 Færre hindringer for fisk#ksportm i 904rene F~bamerStofishexpofihth81990's 32 fiskeri min^ p& Fldrerimessen i Bergen: Kvalitet i alk fi.ksilnæfingcns iedd m foruwetning for vekst i KystNorge Minister fw lisheries at iiw fishing fair in Begen: Qualify IS a musr for grmvih in coastal Norway 34 Ame S~~IIC, Oppiy~ni~lgct for tlsk: Vi m& MI bedm pd hjemmemarkedet We must be betier in mr omi home rnarket 35 ANNONSEPRISER: 111 kr. 3.900, 114 kr. 1.m, 112 kr. 2.000 Eller kr. 6.50 p. cpalte mm. Tillegg for farger: kr. 800. pr. farge VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG d BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001531 33 ~edaks@m avsluttet 2oi64l

Kan ikke lenger ta ansvaret den er pålagt? Skal ffskerifonraltningen ha for utviklingen av havbruksnæringa I Norge sb m4 vi og& ha den midvendig6 ekspertiiren. Den hara ikke &g. Avdelingsdiralrber Dag Wler ved Havbniksavdelinoen i Fiskeridirelaoratet kommer med kraftige dgnaler om at avdeli* ikke kan ta det ansvamt den er p8ilagt. Mler viser til de store utfordrinaene stb overfor oa mener at det er helt at forvaltningen air tiifmrrt den fwdvendfge eksprtise far A kunne takle disse. Næringa har betydelige 8konomiie pioblemer, videre sirir den med sykdommer og vansker i forholdet til villlaksen. Den har og& et forhold til milja B ivareta, hevder Mler. Han sier seg fom0yd med at det juridiske feitet ved Havbruksavdeiingen er godt dekket. Men s4 begynner det bli tynt. Vi har f.eks. ingen &onomer som kan gi &d i &ommiske saker. Disse finnes riktignok andre steder i direktoratet. men vi kan ikke pblegge dem B vurdere saker for oss. NBr det gjelder sykdommer har vi en avtale med Veterinæravdelingen i Landbruksdepartementet om en deling av ansvarsfomoldet. Men denne delingen betinger av vi far veterinærer p& avdelingen sier han. Teknisk kompetanse Hveri Ar rammer det 2 millier indier fra lakseanleggene her i landet. Dette representerer SA mange mningslaks at en kan begynne B sammenligne med det totale antall villaks. Mdler mener at forvaltningen har et soleklart ansvar overfor de naturlige laksebestandene. For 3 hindre mming ml anleggene kort og godt gjeres sikrere. Det kan gjeres ved at vi far en typegodkjenelse og en anleggsgodkjennelse. Det er da vi havner opp i en rekke tekniske problemer. Riktig nok er det private firma som skal sta for selve godkjennelsene, men vi trenger en kompetanse til B avgjøre om disse typegodkjennelsene er gode nok. Denne kompetansen har vi ikke. I tillegg til sykdom spiller og& de genetiske blgene av rmming en betydelig rolle. Det er klart at den genetiske siden mb vises mye starre oppmerksomhet. Dette ansvaret kan jeg imidlertid ta meg av personlig. Jeg har tross alt jobbet med disse tingene i lengre tid, mener Mdler. Manglende algeekspertise Men n& det gjem algeoppblomstringer glimrer ekspertisen igjen med siit nær mest totale fravær, hevder avdelingsdirektwen. Vi d vente at slike opp Momstnnger vil gjenta seg. Ng vil jeg gjerne honore innsatsen som er gjoit fra direktoratets side for d avverge katastmfer, men kan ikke unnlate nevne det faktum at Havbruksavdelingen ikke har kompetanse p& pianteaiger. Verken Firektoratet eller Havfocskningsinstiarttet har dette idag. Moitiltak skal demten forberedes. Her skal vi &vsa@ bruke forskningen. men det er forvaltningen som har ansvaret Igjen er det ekspertisen som mangler, hevder han. Dag Mler mener det er av avgjemde betydning at vi like vel ikke ser oss Hind p& dagens situasjon med tilhiwende problemer. Vi m& ta for oss de ufordringene som li i v& kystsone. Jeg er overbevist om at Fiskeridirektoratet har muligheter til ikke bare utfm fra dag til dag opp gavervmen ogs8 trekke opp linjer for frem tiden. Ikke noe annet kystomrade i verden kan sammenlignes med &. Den gangen jeg begynte min karriere i havbruksnæringa var det ogs8 med f0igende sp~~sm8i1 i bakhodet: Nemlig hva vi kan gjm for a øke matproduksjonen i kystsonen. Det er det som virkelig teller. Det er ingen hemmelighet at jeg da sikter til kultivering av aiger, tang og tare. Alle vet at dersom vi fbr enda et WrkeBr i USA, vil kornprisen stige. Det er et ferste signal. F& vi takekatastrofer nytter det ikke med de ressursene vi har. Tang, tare, botnlus Derfor er det n0dvendig A se nærmere pa det potensiale vi sitter p& og vi vet at mange av d i tang og tareartene er fullt brukbare. Det er snakk om protein& og det kan være grunnlag for en industri. Da dreier det seg fremdeles om akvakultur. Jeg er klar over at mange fnyser av dette og hevder at det ikke hner seg. Men jeg snakker i siste instans om mat. I Japan kultiverer de alger osv i stor m& stokk. Vi trenger imidieriid ikke bare nevne alger og tang. I den forbindelse er pro sjektet til Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane p& det lille krepsdyret botnlusa uhyre interessant. Vi vet at potensiale er der, vi er bare ikke begynt B klartlegge det. sier Mieller. Han si& fast at Fiimkbmtei 1 d Mi bedre i stand til A gi &i til den, næringa det skal forvait8 og til tenke fremwer. Dette er VM hovedansvar. Inspirator Det er ikke snakk om ta forskningsopp gavene fra noen, men vi skal være en inspirator. en initiativtaker til B fb ting gjort. Da mb det sitte folk her som har den tilstrekkelige kunnskapen for B kunne se ting i perspekav. mener Msller. Han peker pb en videreutvikling av Lenkametoden som snskeli for fiskeriforvaltningen. Finne frem til bedre verdiir ved b1.a. kartlegging av de rene marine ressursene. Da tenker jeg p& gyteplasser, oppvekst av yngel osv. Dette ligger idag ikke i Lenka. Jeg har ikke noe imot at vi bruker Rettledningstjenesten i mye av dette arbeidet, men det skal samkjms og registreres. Som forvalningsinstitusjon må vi i langt større grad ha greie pa hva vi forvalter. Da trenger vi mer ekspertise. Havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet bestar idag av to kontorer, ett for forvaltning og ett for utredning. Det ferste har ansvaret for at dagens næringsutvikling felger de retningslinjer som er nedfeil i lover og forskrifter. Utredningsavde lingen skal prme B se fremover. Det kan tenkes at den f m for abrannslokking~ vi driver med er haplas mot de store utiordringene som vi vil mate, dersom vi ikke er i bestiitelse av nadvend'g kompetanse. avslutter Dag Wler. ii PerMarius Larsen

Nr. 5B 1 w m Fra =a til L, isk gevinst for fiskerne! Det knytter seg stor interesse til det dkalte ubotnlusprosjektetæ i regi av Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane. For fiskerne kan fangst av botnlus i kombinasjon med vanlig fiske bety at en i tillegg til A fangste p& en tidligere ikke utnyttet ressurs ogsi kan spare seg for mye irritasjon og ekonomisk tap i form av reduserte plager med lus pb fisk i stbnde redskap. Forelepige pmer viser at botnlusa egner seg ypperlig som fortilskudd til marin fisk i Mde oppdrett og pa sikt p& havbeite. Nestleder Audun Nybakk ved Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane forteller at bakgrunnen for at en ble interessert i en kom mersiel utnyttelse av botnlusa var det omfattende havteineprogrammet som kontoret hadde sekretariatfunksjonen for. I forbindelse med utprwing av teiner på bunnen som ikke egner seg for linefiske, nettopp p& grunn av botnlusa, draitet en da alvorlig hvordan en kunne kvitte seg med denne plagen. For en plage har dette sm8 krepsdyret med det latinske navnet Cirolana Borealis alltid vært for fiskere som har drevet med gam og line langs kysten og i Nordsjmn. Vi snakker om ei Aisekdyr som ofte breiinnes i stort antall p& ded fisk. Det er innmaten som Mir angrepet og lusa etterlater seg bare hud og skjelett. Den gjm heller ingen forskjell p4 bein og bruskfisk. Ogcd bende fisk i gam og line Mir angrepet, fremholder Nybakk. Sehre lusa kan bli 3 centimeter lang og har b~nt pigment ph oversida. Den finnes p& sand og mudderbunn ira 20 og helt ned til 1.400 meters dyp og er vanlig langs norskekysten. Prosjektet, som etter planen skal sluttfores i oktober m8ned 1991, vil konsentrere seg om hvilke anvendelsespotensiale som ligger i botnlusa som for og fortilskudd til marin fisk. Både ved Akvakulturstasjonen Austevoll og ved oppdrettsanlegg, viser enkle forsak at både smolt og stor fisk forsynte seg av frossen botnlus med glupende appetitt. Et foringsforsøk G ved Akvariet i Bergen, som blei gjort p8 alle arter fisk, indikerer det samme. Her pekte interessante arter som b1.a. sdaks og wgvar seg ut w grådige. I tillegg har en sendt pmer til Sveits fot utpr0ving som fortilskudd til mt. Sveits produserer m t i store darnan legg. Og& botnlus som tilskudd i pelsb dyilor kan vare ei anvendekesomw og man har i den forbindelse forsynt R i i gnippa toi mb0tr11~ Gninrr ber med p m kn Sui(pn viser hm tmi Ved Fiskeridirektoratet er bade Emæhmwamo ringsinstituttet og Sentrallaboratoriet koblet inn for A ta seg av analyser av botn lusa. Man vet fra fm at den ikke skiller seg vesentlig ha andre krepsdyr med hensyn til innhold av proteiner osv. Men man er spesieli interessert i innholdet av fargestoffet astaxanaiin som kan gi laksen den helt spesielle wdargen i kjaiiet. Fangsttekndogi og ressurser Et viktig delprogram vil ta hhd om utvikling av fangstteknologi, fangststrategi. kartlegging av ressurser og fangsteder for botnlus. Forebpig har en kommet til at vanlige krepseteiner trukket med plasi er den beste fangstredskapen. Men her gjenstar mye prwing og feiling. NAr det gjelder stmelm pa ressursene s4 er dette ikke tallfestet. Man vet imidlertid at lusa opptrar i store mengder. Et annet delprogram skal avklare utnyttelse av lusa i kommersiell forproduksjon og til slutt ett som g& ph markedsvurdering og omsetningsfonner av den sma krabaten. Styringsgruppa for prosjektet bestar av representanter fra Fiskerisjefen i Sogn og Fjordane, FTFI, Fiskeridirektoratet, Sogn og Fjordane Fiskarlag. samt Sogn og F j Fiskeoppdreitarlag. Akvainfonn i MBley har sekretanatsfunksjonen. Prosjektet er kostnadsregnet til i underkant av en million kroner og er finansiert av DU og NFFR i felleskap. i@ PerMarius Larsen

St fo~mingw til Omega3 f m Nr. 96 1990 m Men fisk bør markedsfares som sunn mat, ikke som medisin flsk er sunt! Det var gjennom gangstonen blant de vel 250 delegatene som nylig var samlet i Oslo under mottaet «Fisk=en felles hjerte sak*. SparsmBlet om hvorvidt Omega4 fettsyrenes helsebringende effekter var egnet som grunnlag for en felles markedsferingskampanje for fiskeprodukter mellom de nordatlantiske fiskerinasjonene, ble derimot mett med skepsis. Med dagens kunnskap vet vi nok til ufwbehddent A kunne ga god for Omega3 feitsyrems forebyggende funksjon, fastslo professor dr. med. Kaare R. Fburn fra Universitetet i Oslo i paneldebatt allerede pil konferamem f me dag. Derimot gjenstsr mye forskning far vi kan si noe om stoffets betydning ved behandling av lidelser, understreket han. Overbevisende indisier Fm det hiadde konferansedeltakerne f& keridirekbmtets Emæringsinstiaitt utttyk sannsynlii til glede for legemiilindupresentert resultatene fra de siste h stu te det: For den vanli forbruker vil strien. Fiskeprodukter ber derimot og& i dier av Omega3 kitsyrmes medisinske helseaspemei ved fisk fortsail være un fortseitelsen markedsham som sunn og betydning. B&e den amerikanske profes derordnet viktige markedskriterier som god mat, og ikke som kapsler, var panesor dr. Alexander Leai fra Harvard Mi kvalitet, pris og status. lets r&. al School. og v& egen professor dr. med. Kristian S. Bjerve fra Universitetet i Tnnah. iramla overbevisende indii y.1, B Dag Paulsen som widerbygget teorien om Omega3 f e m hemngende effekter d Det f o m i ikke at professor drmed. ueke l i som hjert~syk~r. Ame Nordmy fra Unkmitetet i Tmmw haytblodtryldr~gkreff senereidebattenmmamnetathansom Er d de kvende medisbiske forsk forsker ai&i tidiii hadde opplevd SA ningsmsulia!ene ornknng Omga4 ei store forventrynger som det i dag ble sliil veiegnet argument til A ake forbniket av iil den fremtidige Omega3 forskningen. fiskeproduktw Nei, m& Mi konldusjo Mange qmsm& si& imidlertid ubesvarte nen p& debauen som fulgte forskerne fer kunnskap.. om Omega3 kan anvendes melkm.derdeiiestevarkritisketiien medismsk. ensidigfokuseiingpbchnega3fammn. Resuttat~n~fradenneforskningen Som prdessor Georg Lambertsen fra Fis ville uhrilsomt W medisinsk betydning,

Nr. 96 1990 Dyrt og vanskelig Internasjonal markedsfering er FidreiopDdSalgdagharfkregankostbart og komplisert. En felles ger tatt initiaiiv lnitiaiiv til felles markcdsteringstil tekmedutlandethobkmeterkortnackkampanje for fiskeprodukter, med ne, sa dinktei Odd Stdnsbe. vekt.da.helsea& helseaspektet, bar staites sktes av myndighetene i landene som deitar. Men ferst m& grunnlaget for personer som ikke kan mistenkes for A en felles markedsfmringskampanje ha proiittmotiv, sa Steinsbra. Han pekte neye utredes. og& pi4 problemet som kunne opp* nir Dette var noen av synspunktene kravet til serimitet skulle forenes med et som kom fram n8r spersm&let om klart og enkelt budskap i markedsfrarinsamarbeid og markedsfering over w'"' landegrensene ble debattert under Stein stilte til slutt to klare vilk8r den to dager lange fiskerikonferan dersom FOS skulle bidra økonomisk til sen i Oslo. I Og& blant markedsfwingsekspertene som deitok ble det uttrykt om verdien av Omega3 til markedsfmrringsfonnil. Fra canadisk side kom det fram at myndighetene fortsatt var tilbakeholdne med I fastsia helsaspektet ved Omega3 fettsyrene. Den islandske utsendingen gjorde seg til talsmann for fotslaget om heller I satse p6 begrepet liil enn helsekost. I begrenses en felles markedskarnpanie. Den matte til tiltak der de deltagende nasjoner hadde helt klare felles interesser. Et annet krav var at og& myndighetene mitte stnitte kampanjen. @3 Dag Paulsen L Vanskelig Prorektor Pervez N. Ghauri fra Oslo Handeish0yskole rettet i sitt innlegg en advarende pekefinger mot et standardisert, internasjonait markedsfmingsopplegg. Ghaun viste til en rekke &kalte ukontrollerbare faktorer som vanskeliggjer markedsf~ring p& tvers av landegrensene, og kom med en klar oppfordring om vurdere mal og virkemidler neye før en eventuell kampanje ble iverksatt. Direktar Odd Steinsba i Fiskeoppdretternes Salgslag understreket i sitt innlegg kostnadsaspeklet ved internasjonal markedsfaring. Han viste til flere tilfeller der FOS hadde tatt initiativ til markedsf0ringstiitak med utlandet, initiativ som uten unntak hadde stanset opp pa grunn av manglende finansiering. Verdifullt supplement Og& Steinsbø var opptatt av hvordan man skulle handtere Omega3 begrepet i et felles markedsfaringsopplegg. For FOS var det lite interessant I selge laks som medisin. Det positive helseaspektet kunne derimot komme inn som et verdifullt supplement til FOS' &ge markedsfering. Budskapet om Omega3 d i alle tilfeller bygge pi4 dokumentert, vitenskapelig grunnlag, og fremføres av troverdige Felles markedskampanje planlegges l,.. Et konlaet forslag til timm8mg, sammmeinm og leddse av en felles markeukkampanje for W ~ u M evil r bk presentert i &wt av men I=. F& get skal utar6eides fra m& side, og Mi deretter sendt til Mng blant de sju tuqhem srwn under den novd9llanbiske fisken'kon~ i W. A om d uhwm& et slikt Ibrs&g kom som et direkte resuhat av remit som bie vedtatt under konferansen. Der tas det til orde for at det snarest etabkm et skmtadft som skal plankgge og gjen en felles intemasjod reklame og qplyimi for fiskepmhkter, hwr ne hebaspkt& vil St8 sientralt. Med i utvw som skal foliberede forslaget er av konferansen i W, ihtvakl Tan& sr. i FiskefMmisk Opplpingskontor. Han sier til Fiskets Gang at han har stom forventninger til effektene av en eventuell kamp*. T& viser til at midlene som brukes til markeddming av fiskqmdukter i Norge i dag u&#m M m enn h& pracent av omsetningen. Ved d samarbeide internasjonall fordeles koshdme, samtid@ sinn ~rwmd@mften der. 7Mrwkl T h o r v a d sr. hei& iikke *ul p4 at han kudrer seg ei fram& d&?* t iagi til Norge. D e ~ ~ ~ ~ s a m ~ ~ k o n f e ~ dessuten d inviterie p til d smmbekb m et felles intemsqionsuto#?lysn~fov~. i W v H Pauh

icctiaiw> Nr. 518 1990 Store utfordringer venter namibisk fiskerisektor aieltrikefwmmme~~aver. NamWWmymt@wWerf#l#enu, der har& m fra liem nasjom som Nytidag&Iriamieimmfaviakrsomsiiwr 8nskerlilgariglilressuisarepBiNambia ISpania,ett~detandenes~mh~ gokkeien.foisdcp&&b*ide~ uaertmestelroveinaillibiskefanram.sebr oppma wtgi.om~pburoean fleretmmarbeidsphsseridagifaresun ~erln#lertidbrlttewist.kitelleivi fdgeavstansenifisket~sokkdm. *. stmmmmkieirde.ervi Blani annet derfor fwhsster vi oss dere60iberedtpbatenwhddnirigi spusmh? om adgang 1P sddtelen kan bli mett med... l melkm2iden taper Narrribia imtebr. fordi*meinglerteknokgiog kaqmmmtiibdrhreqetfiske.og&i ovmdcdg framtid mi3 Namibia derkr Vi mener iikwai 6 haet godtu$angsplllj(tkr*sier. satse pb at fmtq skal bidra tilnaniibiskskonami.~er~dan? I liaste omama er M i ferd med endre kn~"&, svarer Mbuende. Det vil Mi @ilt krav til levering. og vi iegger opp til et system med skattbgghg etter fangstmengde. V i v l l ~ o m ~ e i e l l domsandek# i,og v, utentviiblivikbigefakiomietfremad$.semtidigvrwdersbie oppgaver n& det gjeidm B endre v8t ensidige,~~cikulomiimienfiskedmkbm ti1 og& 4 omfatte fwedling, sier den namibiske vkmhbbm. lfdgephneneerl.januar1901 datoe n d a ~ ~ ~ v i l b l i iinneinamibiakefanrann.nyeutlordraigerventwnilrskalfwvalte sittnyeregehilerk.og~kontrdl~ fesmww& De fleste bestanderie i omi.gdetharnemligvar#tutsattforet cwdbkeqemamerim. Isgol Dgs Paulsen

se?wex Nr. 56 1990 Den største miljøundersøkelse i Skagerrak noensinne I disse dager pågår en storstilet miljaundenrekelse i Skagerrak; i regi av Det Internasjonale Råd for Havforskning (ICES) tar sytten havforskningsfarby, tretti forskningsinstitusjoner og over to hundre forskere fra syv land del i denne undersekelsen. Miljwindersekelsen er den sbrste som noensinne har vært gjennomfart i Skagerrak. Undersakelsen har fått navnet SKAGEX, The Skagerrak Experiment, og skal være et bidrag for å utvikle den best mulige modell for omddet SkagerraklKattegat. Skagerrak påvirkes forurensningcmessig av transport fra land, fra Østersjmn, fra sydlige del av Nordsjøen og fra luften. Et viktig poeng for miljøundercekelsen SKAGEX er derfor å få klarlagt situasjonen for og vandringen av næringssalter i dette havområdet. I dette ligger å: lage budsjett for næringssaltene i området, identifisere og kvantifisere vannmassene som passerer Skagerrak (og variasjoner over tid), underseke forurensningskomponente nes vei gjennom Skagerrak, undersake mekanismene som driver sirkulasjon i området, og sirkulasjonens betydning for de biologiske prosesser. Samarbeid over grenser Foruten 5 være den største miljøundersøkelsen som har vært gjennomført i SkagerrakIKattegat, så er SKAGEX også spesiell i sitt slag på annet vis i intemasjonal sammenheng; i gjennomføringen av Beklager mulig interferens Med & mange forskningsskip i ak nings og fiskefartray kan inses uten for sjm p& en gang vil det m u l i opp store komplikaspwstbinterfmmellomdissefarbyme T1syvendeogsistvilallehanyiog fiskefarwyer. Vi tror ikke dette vil te av at vi Wr en bedre fotstws av skje. Skulle det likevel innidfe, bekk ulike sider ved dette havom* sier ger vi dette, sier Lars Fqn, som h& Feyn. per en eventuell kcmfiikt mehom forsk undersøkelsen arbeider forskere sammen på tvers av tradisjonelle skillelinjer mellom ulike forskningsinstitusjoner. Det vil ogsa bli et utstrakt samarbeid mellom landegrenser, der blant annet norsk personell fra Statens Biologiske Stasjon Flodevigen vil være ombord i et av de sovjetiske forskningsfartøyene. Spesielt havområde Skagerrak er et område av helt spesiell oceanografisk interesse. De forskjellige vannmassene i Skagerrak skaper fronter med meget høy biologisk produksjon. Blant annet er fiskeproduksjonen per områdeenhet nesten dobbelt så stor som i Nordsjmn. Rundt 400.000 tonn fiskes årlig av fiskere, hovedsakelig fra de Skandinaviske land, sier den norske koordinatoren for undersakelsen, Lars Fnyn, ved havforskningsinstituttet i Bergen. Hver tredje dag Undemkelsene startet 20. mai og vil fortsette fram til den 20. juni. I denne perioden blir åtte hydrografiske snitt med faste

P P m&kw#m bli owwcet hver mtje dag.avfolslaiingsmessigehensynskal ~mehomdeuiacesnittene fweg8mestmuligsimultant~erderfor iagtopptilathvertsiusniltskalg/emomfpres@hdag,medstartommorgenen agavwnhgomkvelden. Enavdeierste~avundersatelsen vil det videre bl is ad tut^ p4 beswm siasjow. Alle de deltakende naspnene vil selte ut en eller flere slike stmlmhe. EnviktigdeJavSKAGMerags8den hfmm$@n som det er nndig 4 hente ned frasab3mlaiantm tur og Wnger. Under mmglennnnfrnires er derior iagt opp med tanke M v. De deitakende farteyerievilbliholdtlepende~om utvadingenionn8detgjennomkoordae for eksperinentet ved MI, Sverigeseog HydrdogiskeInstiaittiNorkBpaig. Bedre rivning Rematene fra denne u ~ e l s e n vil gi en Mig god tatalinfomiasjon og vil være av vg betydning for bedre a kunne vurdere eventuelle mirjobmdringer i SqemkMatbgat. De ferdige bearbeidede resultatene skal være et verktmy iil bruk for & bedre havfwskemes ddgitming for dette hdi spestene havomradet. Vi vil i tillegg fs god ~ihwrdanvikansmordneogorgenisere d mange fartey M en gang. sier Fm. Han legger til at undersakelsen imaliguniaoiigvil~oppav~~ de wdemkek, om enn i mindre skala Vi regner med 4 @modem i alt fire siike~.detblitenihest,en ivhterogenp4samrnenidmstegrsom i h, oppiyser han. Anid Hamre

EF's regelverk om adgangen til fiskerisonene I Bakgrunn EF's regdverk om adgang til fiskefeltene er nyhg bli nærmere presisert gjennom tre domsavgjarekr fra EFdomstolen. Dette gjelder sp0rsmq som nesten kontinuerlig er Mitt behandlet i en eiler annen form i tiden siden EF etablerte prinsippene for sin felles fiskeripolitikk. SpersmAkt var pi3 flere mater svært aktuelt da Norge forhandlet om medlemsskap i EF i Arene 197&72. 1 denne artikkelen vil det bli tatt utgangspunkt nettopp i disse forhandlingene. for det blir gitt en fremstilling av EF's regler om adgang til fiskefeltene og om fordelingen p& de ulike medlemslandene. Deretter folger en kort redegpreke om de avgj~relser som EFdomstolen nyhg har kommet med om hvordan den enkeite kystsiat i EF kan tilgodese fiskere med tilknytning til kyststaten ved fordelingen av fiskekvotene. Det er gatt 20 Ar siden Norge hadde det farste formelle mite i BNssei om medlemsskap i EF. I utenriksminister Sven hy's &pningsærkbenng den 30. juni 19M bie det bla. orientert om de særiii problemene som knyttet seg til EF's fiskeripoliikk. I januar 1972 gikk fiskeriminister Knut Hoem ut av Trygve Brattek regjefing seks dager etter at forhandlingsresuitatet forela. Det var avtale bestemmekem om adgangen til iiskefeitenesomknuthoemiliimednorges F i ikke kunne godta. Svaart mye har forandret seg siden den gangp&fiskermen.badeinorgeogi EF. For 20 Ar siden var det stor frykt i kystnorge for en n æ m uregulert adgang for EF's fiskefarteyer til de norske fiskefeltene som mulg del av et stort EFhav. Den gang hadde EF ikke kornrnet frem til noen avtak om begrensning av fisket for A bevare fiskebestandene. Siden januar 1983 har det foreligget en avtale i EF m kvoteregulering av fisket. NBr det gjelder situasjonen i kystnorge, har @ mye endret seg. Den norske fiskenjurisdikyonen ble den 1.l. 19ii utvidet fra 12 n. mil til 200 n. mil. Det er siden utviklet et tett samait>eid mellom EF og Norge om fonrailningen og fordelingen av fellesfiskefsssurseri Mnkjmnsamtom byiie av er i partenes soner. For BVTig har iiskerinorge de siste 10 ~opplerdfremveksenavoppdrettsnæringen og dens behov for stabil markedsadgang. Men uanseit, i oktober og desember 1989 kom EFdomstolen i Luxemburg med &maq@eb som illustrerer at et~ifomddnorgeeffra 20 &r tilbake, fortsatt er alduelt innenfor EF, nemlig: Hvem skal egentlig ha retten til A utnytte fiskwessursene i EFhndenes fiskensoner? EF's utvidelsesfomandlinger i 1970 og etableringen av EF's fiskeripolitikk. Etter & ha nelt i flere Ar med A etablere en felles fiskeripolitikk. vedtok EFs ministerrad prinsippene for sin felles fiskeripolitikk faktisk samme dag m forhandlingene om utvidelse av EF ble Aptlet i 1970. Det nye hovedprinsippet som EF fastsatte, var at alle fiskefarteyer med EFflagg skulle ha lik rett til fiske innenfor alle EFlands fiskerisoner.(') Det har aldri vært særlig tvil om horedgrunnen for etableringen av dette prinsip pet var de fornende fohandlingene om utvidelse av EF. PA den ene siden hadde man de relativt rike fiskefeitem i sekerlandene Norge, Storbritannia, Irland og Danmark med Fæmyene og Grenland, p4 den andre siden de opprinnelige EFmedlemmene Frankrike og VestTysidand med betydelig weet i sine fisks Rater og behov for d sikre seg adgang til fiskefelter utenfor andre lands kyster.

Nr.!Y6 1990 Mens Franldke tok mindre enn 30% av sviefangsteiegnefawm,vardettilsvarende tallet for Tyskland p4 5%.(') Dette var den mile bakgrunnen for at EF valg te d sl4 fast at EFtraldabecis bestemmelseromikkedislaiminering,pafisksnomddet m&e innebære lik adgang til fiskerb feltene innenfor EF's Mefawann. EF vaigteog&ipraksisafomuleresaken p& en kategorisk og prinsipiell m&, nem lig som et spmm& om hvilken lasnmg somm&efelgeavramtraktameef slo sledes i 1970 fast ai prinsippet om lik adgang til fkkdehw nærmest var denenestelasiiingensomvarisamsvar medromatraktaten.detvartikevelikke sædigtvilomatpmsippenefor~ avennahinessurs~kumenirderes p& Rere d br, uten at EF's prinsipp om.... etternaqommtskui ~DetsOms ikenpim varpimibtenhvofdanadgangentild ubiytbeenmsurssomikkeerrnderlagt privat eiendomsrett, skulle reguiam. EF vaigiealts8asl&fastattiskebe9tandene i havet skule vawe en EFressurs. Det norske foihandlingq@qgd under medlemskapsfomandiingene i 19M. tdc u$ariqspunktiatkystasbikteneinorge var helt atbrgig av d kunne utnytte de betydelige fiskeressursene utenfor norskskysten. Og& dette oppkggd var prinsipieit sett basert pi at det ikke skulle gjaes forslqellmelkmfiskerep&basisavnasioditet. q3plegget var baseit pa ai alle EFlands Mem i prinsippea kunne ha adgang til d uinyite fiskeressursene i notske farvann pa li l i med norske fiskere Men utgangspunktet var ai utenlandskefisluerefastmatte~segi Norge. Fonnsetningen var skies at iiskere fra andre EFland m& bosette seg i Norge. Den li kimingen som den norske regjering foreslo, var ikke b resi& som en særordning for Norge. men som en tilpasning av den fellesskapeli ordningen som kunne gjelde for alle EFlandene. For selskap som eide fiskefarby skulle det kreves ai Wskapet var regisirert i den bemite kyststaten Ncuge. For wbkaper ble det videte i den norske mmdden M t t at kyststa8en m8tte kunne kreve at minst 50% av kapitalen slaikværeeidavpersruierbosattikyst StamogatRertaCletavstyramedlem mene var bosatt der. Fisk m& ikyststatenogfwe Det norske forslaget fikk ingen tilslutning under v i 1971, hverken av de o(3pnnneiii medlemslandene eiler av de andre sdwhdem. De andre sakertandene (SoMtannia, Irland og Danmark) la velden pd i StaSt mulig grad og w. mulig d fb oppeahomt nasjonale fkkemmm p& 12 n. mil. Heiler imcebnteneu&!eallsbmeninteressefor det mrske forda@. Et hovebnoment i demefwandelsevaratforkiaenefremstofiskevamene~norskekysten sum svært &&live. Mulig tap av nasjonal besky#else av britiske fiskeb~ann ville far britene lamie bli begrenset ved atdetviileblilettereddrivefiskeinorske.. fanram.dettefatetilaistorkitamia under uhiidelsesfwhandlirigene til slutt ietter w pmsippene i den nye W k b v i E F. unntak fra re(lelen om lik adgang til fiskefeltene. Den avtalen om tiltredelse iii EFWuaten som regieringene i StoMmnkDanfnark og Idand (og Norge) fant ijanuar1972, imebaratienperiodepb1obrlarmefisketibetydelige onu8der InenlW 12 n. mil fwbeholdes fiskere som haddefisketidb sefanramenogsomoperertefrahrnrner Som en del av vedtakst om EF's felies ~iijanuar1983biedemeordninger~medvissejusteririgerfwleriget... Imen 31.121991 skal Komns)lwien fremieggeenrapportbrrgdetomsituam.. imnen Memæqm i EF, herrinderomuhnklingenidenekonomske ogsosialesiaisqoneni~iog omstaiusfardeuiikefiskebe9tandene. Umtakene fra prinsippet om lik adgang a# fwefeitene vil, med mindre det enighet om noe annet, i faste omgmg gjelde til ubgangen av 1992. Hvis dei innen da ikke blir enighet i MWedd& om noe annet, vil ordningen med 12mils fiskerigrense gjelde for enda en l* periode, til 31.12.2002. Med nilidre Minbte&M innm da ville vedta en annen Ora.ring,skaiprinsippetomIikaclgangfor EFlandenes m til A iiske inn til gninniinjene uteriror EFmedlemmeneg m gi.e) EFlandenes fiskerisoner ble utvidet til 200 n. mil fra 1.1.1977 (samticiig som i Norge). Men heit frem til 1983 W det ingen mer varig avtaie i EF om i~vordan dewpmforde~likefiskeslagene i skulle fordeles p& EFfarteyene. Fangst reguleringene i EF ble basert pb &@e 1 ~omkvdenefordeuilæfis. Perspekovecie~~ogPorlu EL^^^ 25.1.1983 kom ftem til en avtale for debgmd&fordeulike~ ene.baseitpanasjonale~forde ulike EFlandene.(') Særlig den betydelige spanskefisldbn haddefmtiilfryki for et press p& EFs fbkemsurser, og detvarderforom~gj0reoordedavaerende EFlandene B 18 avtalt kwteandeler pbw l i C

av realitetsfomandlingene om den spanske og portugisiske tilslutningen til EF.0 EnigheZeni 1983omVfw de ulike fiskeslagene fordett pd EFstatenekometterseksgrsfomandlinger.De avtatte andelene ble, for at de ddce fw Idartslaillebindeoppkvotedelingenfor frembiden, ilda fastsatt som prosenter. KvaaerieMefa&attitom(fomieltsettfw h l la), men alle madimsstatene var i med ai tallene skulle tjene som krdellrgsnaklerfagrenefremover. Grunnlaget for kvotefoddingen sladle vaere de enkelte EFlandenes fangster i denfamghde10grsperioden,ogmed Mg vekt pd fisket i hm 19i376. Viskulledettashensyniilkystomi.gdersanvar~avhengigavfiskerinaeringen, og endelig til hvilke tap de ulike landene hadde hatt som fage av ai land ~EFuhridetslrefisk&~~m~.Men avicvowvilleneppe~cienbestmuipiaksisbledeavtaite~i ~y1.qstogforedl#igs st&rfriiiidfastsettevilk&forakuwie hwedsak basert p& de ulike landenes tra kapaswi~waitsett.i fiske pd kvotene. EFkommi8jonen over ~lefiske.i~fikkdeulikekyst praksisvilledettroligtvhpsegfremen sendte sommeren 1989 en meiding med Statenekvot~somhamionerte orchhgsomsiloetetmerlangsikog fodag til retnirigslinjw til medlmstakm ganskegodtmedsittdavaerendefiske. grunnlag for, m hva en om dette.('') I fors@et bie det widersbe En annen sak var at et land m Stor ordn#rg med grlige aihjom lame gi. ket at medlmesmem ved br!yngm kitamiiaa186sireiikejislcefe#rm.nknk bi fmwcg~i.+eftiil w... ildua iaarne hbandeb som ga full uttelling for det hverkenfomieltellerreeltpbbasisav te. ~et.mendetskalkrevesat~ KwWbdeiingen er ment d slaille sikre fartsyei siyres av en administranlv enhet stabili i det tradisjonelle fisket og saerfig basertidenbemiekysmaien.unfanget dprioriterefiskeremedbosettirigsmessig avadminii~st6i1wtiddiii avhengighetavdetilstetendekystog. havh~mn.(~) I praksis er det ikke SA lett idag A se hvordan iordeiii til EFs fiskekvoterskulleforetss, dersom den'kke skulk kunne knyites til rmpmbt Det kan her og& vises til ai kontrdlen mediisketogh8ndhwekenavfiskeribestemmelseneideter* nale oppgaveri EF. Men iogforsegkan detvellikeveltenkesmodellerfwhvordan EFkviotene kunne itmieks uavhecr gi9 w nasjonalitet og bosetong. nemlig eiter et v. Kvotene kunneauksioneresutgrlig,ogdefiske ~somhacidedehqestekidene vik W uinyite EFs fkkehdw. Seive varighetenavremltil~utnytiefiskekvotervillevelrasktbliapmmemved enordningbosertpaet ' EtsysmMapes~~basis,Ville~endaet iens flagg.('? Men det er ikke fastsatt far@yersomermg&wienerla;erstaelementavusikk&wforennaeiingsom alleredeerpmgetwdenuskwhetsom I'iisehrenahmwrseget~rea sursanimtas. En ordning w ml salg medhsstabm vil i praksis i ethveut fall nomialtkumesikrekuioeerforfiaskerei ~somtraasjoneltharvæft av)iengigavdettelisketfskeressumene har i utpreget giad damet gninnlag for imeuing i di9trntene. i utkantomr&dene. DetieeripraksissihiasjonenideIleste land. DetmBantasaiEFinnen~g fremtid en eller amer, m& fortsatt vil m8tte hdde seg til ene som hovedbasis for fordeling av ikkms SursBnB. Ill ihytbbn av det enkenu EFbnds kvote Ei's ordning med nasjonele Wehkr hardesist8hmfatmedsegenkelte re#shrister.deth nettærer at det er opp ni det enkelte EFlandBfordelekvotenevidere~fiskeme. EFbestemmelsene er basert pb at den enkelte stais kvoter bare skai utnytks av nmnem EFbestemmelser om hva som skalleggestiigninnforfordel#igenav kvotenepdfiskeme.sehramfiskelnrotene er tildeit den enkelte medlemsstat. b ger det ikke i deite ai den enkelte stai arg/welr#w hesten 1989 EFdinnWen har de siste m8neder t& ket opp enkelte hovedlinjer rvig8snde hvilke betingelser en medlemsstat kan stilleforatetfiskefarieyunderdetsnagg skal W tiliate4se til 4 fiske. Det gjelder ire forslpelligesakefmed~ombnaske fiskeribestemmelser er i samsvar med EFmlten. Alle sakene gelder det som de siste Ame harwbeiegnelsen ~ h t e hopping.. Med dette siktes det til at fiskebatredere fra 6n medlemsstat utnyiter et annet medlemslands fiskekvote. Utover i 1980Arene hadde flere spanske selskap Ip8pt opp britiske fiskebatrederier og i&+

Oomstoh~derenerdebntiske bestemmelseneomatskipperenog mannskapet@medmfiskdlii, m&te betale inn til den bnoske trydeordningen. Her var konklusjonen at slike kav ikke stred mot EFretten. Begnuinelsen var ikke av fiskeiirettsiii karakter. DomsEolen viste til at det som utgangspmkt var o9p til det enkelte mediemslandbbestemmeforhvemdet~ nak bygdesystemet skulle gjelde for. &itiske myndigheter kunne derfor bestemmeatbes&&gw@farteymedbntisk fiskerili m& betale inn til den britiske bygdeordningen. Krav om at farhyet operemr fra haog f+mn der* Den andre dommen('? gjeider enkeite andm w* som britiske fiskemymngheter, rned Mi fra 1.l.1986. hadde fasmn fw at mregistrerte fiskefarbyer kunne erverve eller fb beholde sin fiskerilisens.detvar~begtemtat famyetmbopererefrabritidchavnibeg egentlig Jlett8uttalesegom.Meni h m tilfeile m4 det antas at de EFiand ge'w.wiwm~am&ior &vam~itdersomfait0yihvert hahh enten hadde landet mmst h& vilsageforatdettebcrg@mpdmidet parten av sine fangster i britisk havn, eller reg som i praksis vil gjelcie for utdet var annen ddnimentssjon for at far nyttekn av Wcemsursene i EF. teyei hadde vat i briosk havn minst fire gaiigermedii.iinst15dagersmelbmm. EFdomstalen konkluderte med at d Nobr gieldende EFrett ikke forhindrer en medlemsstati~settesombetiiigeljeforat etfiskefaiteyskaiwfiskeli,atdethar en reell ekonomisk tilknybiing til landet. Men dette gjekler bare si lenge tiiknytningen beraerfomddet mellom farbyeb fiskerivirksomhet og den befdkningen som er avhengig av fiskeriene. Det ble videreidommensi&fasiatfordsikre en suk nkawmiisk tilknytning kunne en medlemsstat kreve at fiskefartnyet opererer fra havner i staten, d lenge det ikke bie alt krav om at det skulle g4 ut fra slik havn p4 hver eneste tur. Tilsvarende kunne det kreves at en del av farbyets fangster ble landet i havner i den aktuelle kyststaten. Men det kunne ikke kreves at hver eneste landing matte foretas i landets havner. Domstolen godtok ahsd at kyststaten i n W stor grad stiller krav omatetfiskefarwyfordkumefiskepb landets kvoter, m& ha en ieell og vesentli tilloiybihg til den samme staten. dro til at EF avtalte en ordnhg med nasjonal fofdeling av fiskehtene. Inbmssematcetninger mellom EFland med relativt betydelige og land med deugwerkepasitgtifislceflsdenhardesis teh1efettti1spennirigersawligmewrnn britiskeogspanskefiskenntemsser.dette kan rettslig sett karakteriseies som en lamfikt mellom EF om at det ikke skal gjaes l km EFborgere eiter nasjadw. og behovet for 8 sikresmiigflskerefrakystdisaildenead gang til fiskeresswsene i b farvann. EF40mstoh anser de nasjonale ikkehtene som et umtak fra reglene om lik adgang til fmefdbm. Men d lek ge unntaket gjekier, har chmtden konkludert med at det er i samsvar rned EFretten at den enkeite kyslsbt bestm atiiskefamyefsomskaihaiiskeiii, ma ha en reell tiknybing til kysbbtm. EFs regelverk om adgangm til 4 utnyitefiskeressur~enevilogs8iarerie fmnovw siennomg8 endringer. hi mingendririgenevilgb,erdep&ke (l) FasIsatl i Rgdslorordiiie nr. 2141i70, senereembaetav~n. loln6 (ai. 1976, L20. $. 19). fi Jh. Mchad Leigh: Euopean Wegath andthecamionflsheriesfoiicy,london, 1983, s. 15 og s. 28. Nr. 516 1990 m fl Jh. Michael Leigh, op.cit s. i?. (') Jh. norsk PM av 04.05.1971, jfr. St.me#. nr. 90 (197071). s. 8384 og baag 2 $ ) T i av 22.1.1972. aft. 1~103. ORgdsocuordning nr. 1 ~ 0 J 1983. L 24). (3 Rgdsfwwdnag nr. 1M183, art 4 og 5. fid8tbleformig~avtaltatroiagal og Spanie skal integreres fullt ut i ff's nslceiipotakkfustetteren~ periode la 1.l.1996. jfr. T av 126.1985 (W, l9s. L SE), art. 162 (4 Jh. m. 1M193, artild<el4 ogpream#eisamt~til~ordnhg nr. l, jfr. pkt 2324 i E dommen av 14.12.1989 i sak C3181. ('9.Ur nr. i82 (saerlig art 1q1) og m. 4027188). (j1) Meddelelse av 19.7.1989 (WC224KB). (l', Sek 248189 R. ('9) MelChat Shipging Ad 1988. secliai 141) b) 4hevesselismanaged. andiisaperabions are ckecw and conbolled, fmm withintheunitedm*. ('3 Rnanciel Times. 1l.lO.lgBh). ('7 c3m (19,c 2 l W Perspektivene under rnedlemsskapt#ofhandlingene i 1970 knyttet til Norges rike fiskefelt, bidro til at det opprinnelige EF vedtok prinsippet om s&ait lik adgang til fiskefeltene. Perspektbene i 1983 fm tilslutningen til EF av Spania, med landets betydelige overkapasitet i fiskefliiten. bi

Nr. 516 1990 w Fnhandelstatus for fisk og fiskevarer i EFTA Fra l. juli 1990 skal all toll og alle kvantitative importbegrensninger i handel med fisk og fiskevarer innen EFTA være awiklet. Det omforente avtalegrunnlaget gir frihandelstatus for fisk og fiskevarer innen EFTA, og det er ventet at Norges omsetningsmuligheter i EFTAlandene vil ake med fiere titalls millioner kroner. Som en konsekvens av liberaliseringen av handel med fisk og fiskevarer, vil alle statlige skonomiske stettetiltak som kan virke handelsvridende malte awikles. Det mi og& det norske prissystemet med differensierte prise for ferskfisk til forskjellige bruk. Videre inneholder den omforente avtalen nye bestemmelser og fortolkninger av landinger og etableringer. Sammen med Island har Norge siden undertegneisen av EFTAkonvensjonen i 1960 atbeidet for at fisk og fiskevarer skal fi5 frihandelstatus i EFTAomiadet. Ailerede ved uwbekmsen av EFTAkonvensjonen under Saltsiprbadfornandkgenei 1958biedetfmnorsksnlslagt ~vekrp&aoppn&ettiffredsstillende resuitat for handel med fisk og fiskevamr. Norge framhddt at fisk og fiskevarer miltte vurderes som en egen varegnippe, og ikke knyttes opp i mot landbruksproduktene. Videre hevdet Norge at industrielt bearbdi varer av fisk og annet marint &stoff matte fil frihandeistatus p& lik linje med industrivamr. Norge fikk tilslutning til store deler av dette Maget, og av de fiskeprodukter som fram til i dag har vært frihandelsvarer i EFTA er blant annet fryste fileter, fiskehennetikk, fiskemel. og fryste piliede reker. Det skjedde under ministde i Tretti Ar Tarnmerfors i juni 1988 da det i EFTA bie I Konvensjonen som ble undertegnet i enighet om prinsippet om full frihandel 1960 er det og& nedfelt en mblsetting med fisk og fiskevarer. Ved regjeringsom B gjere de resterende fiskevarene fri sjefsmate i Osio i mars 1989 ble denne handelsvarer. Det skulle imidlertid gi enigheten befestet. og ved rninisterrkisnærmere tretti ir til far Norge og Island mete i KMansand i juni 1989 ble det fikk gjennomslag for den mblsettingen. formelle vedtaket om full frihandel for fisk Overgangsordninger.. P Norskeniyndbgheterharkjempainannaic tretti Ar for prinsippet om full frihandel med fisk og fiskevarer. og fiskevarer i EFTA fattet. Med Stortingets, og de andre EFTAlands rnyndigheters godkjennelse, blir dermed fersk. kjsr og fryst fisk og skalldyr også unntatt fra handelsrestriksjoner EFTAlandene imellom. Fisk en industrivare Det omforente avtalegrunnlaget for handel med fisk bygger på de tolkninger og retningslinjer m en arbeidsgruppe har utarbeiit for i avklare fiskerinæringens forhold til aktuelle deler av EFTAkonvensjonen. Blant annet har arbeidsgmppen vurdert og gjennomgiiti Konvartikkel 10, Kvantitative imporbestfiksp ner; 13, Statsstrate; 14, Offentlige foretak; og artikkel 16, Etablering. I henhold til toilaiingen av Konvemye nens artikkel 10. vil liberaliseringen inne

Nr. 5/6 1990 w bere at det fra l. juli 1990 ikke lenger skal være toll elkr kvantitative importbegrensninger i med fisk og iiskevarer i EFTA Utgangspunktet er at fisk og fiskevarer skai behandles som industrivamr. W det gjemer arfikkel 13, ei arbeidsgni mening at all statsstatte i prinsippet skal awildes innen utgangen av 1993. Nedfelt i EFTAkomtensjonen og dens fottolkninger er det likevel rom for en viss statl'i M e. En fonitsetning er itnidlerod at en slik stette ikke virker handelsvridende. Endret prbqskm I henhold til arbeidsgnippens fortolknii av Konwmjomn er de norske sa@@ ene i seg seiv ikke uforenli med artikkel 14 (Otfentli faretak), men deler av saigslagenes prissystem kan i felge arbeidsgruppen ikke godtas. Blant annet har de kommet fram til ai de norske saigslagenes praksis med differensierte priser for ferskfisk til forskjellig bruk ikke er forenli med EFTAKonvensjonen, og at denne praksisen ms legges om innen 1. juli 1992. N& det gjelder Konvensjonens artikkel 16, er det enighet om at etableringsrettighetene i EFTAkonvensjonen ikke skal omfatte fiskuer og fabrikkskip. Denne presisefingen er begrunnet ut fm forhoidet til ressursfonmlbiingen, og understreker at adgangen til fiskeressursene ikke hermes. ah Virkninger for norsk fiskerinæring (utdrag av siortrortrngsptqx&w nr. n 8wm) 1. Awikling av importrestriksjoner Noqa vil med sin betydelige ekiport av fisk og fiskevarer nyte godt av en avvik ling av impwbestriksjoner i EFTA for fiskeiwmmmtqrg&m sammen fattende vurdering av &værende importrestriksjoner i EFTA som er av betydning for Norge og som skal avvikles i henhold til den f d i avtale. 1.1. Sverige 1.1.1. Prisregulemene Avgiftene som p&gges fersk og frossen iisk og skalldyr (og& p& EFTAfrihandelsvaren fryst fiskefilet) med ca. 6% av imporiverdii, er et hovedproblem for norsk eksport av fisk til Sverige. (Andagsvis 25 mill. NOK betales i slik avgift for norsk fisk til et stattefond for svenske fiskere). Sverige har tilkjennegitt at disse avgiftene vil bli avviklet i forbindeise med etableringen av frihandel for fisk og fiskevarer i EFTA. 1.1.2. Lisensieringsordninger Ulike ferskfiskvarer er underlagt krav om importlisens ved eksport til Sverige. For norsk eksport er det lisenskravet for fersk og kjelt torsk som i praksis betyr noe. Det gis praktisk talt ikke importlisens for slik torsk. Ariig potensiale for norsk torskeeksport til Sverige kan ansl& til flere titall millioner kroner. 1.2. Finland Finland har i dag iirlii importkvotereguleringer for fersk og ~IIdfrossen fisk av en del fiskeslag. Det er kvoteordningen for fersk og fnissen laks som skaper pm blemer. 1 1987 ga Finland lisens for lakseimport til en verdi av ca. 500 000, NOK. Rakelaks megge5 en toll p& 10%. Markedspotensialet for norsk eksport av laks til Finland er betydelig. 1.3. Østem'ke For laks (fersk, kjelt eiler fryst) @egges en toll pii 25%. 1 1988 var eksporten til Østerrike p& ca. 100 tonn fersk laks og ca. 15 tonn frossen, CI en verdi av ca. 5.5 mill. NOK Tollen anses som svært restriktiv for eksporten til et potensielt tnter8ssantmarked: ForrekeramreRdec tollsatser ira 13% til 25%. Eksporten fra Norge var i 1988 p& bare 6 tonn, men markedet vurderes likevel som interessant. 1.4. Sveits og Island Sveits og Island har stort sett ikke tdlbeskyttelse p& fisk og fiskevarer, og liberaiiingsvedtaket vil derfor ikke ha videre betydning for norsk eksport til disse landene. 1.5. Norge Avvikling av importrestriksjoner i EFTA bemr og& norske impomestriksjoner på ett punkt: Forbudet mot innfering av fersk makrell fra utlandet uten samtykke fra Fiskeridepartementet er ikke i samsvar med Stockholmkonvensjonen. Kgl.res. av 6. juni 1985 om importregulering av makrell må derfor endres slik at det gj0res unntak for import fra EFTAland. Den omforente fortolkningen av artikkel 10 i Stockholmkonvensjonen angir at fisk og andre marine produkter som landes av fiskefarbyer fra andre medlemsstater skal gis en behandling som ikke er mindre gunstig enn den som gis tilsvarende produkter som landes av egne fiskefmer. Dette betyr ai det m& gj0res unntak fra det norske generelle landingsforbudet for fiskefatwyer hjemmeherende i EFTAland, i praksis i ftmte rekke farbyer fra Island og Sverige. Prinsippet om like behandling vil imidlerad medfere at og& slike landinger vil Mi underlagt norske l reguleringer av førsteh8ndsomsetning av fisk. For norsk fiskerinæring vil adgang til i l 8 lande fangster for fiskebater fra EFTAland kunne representere et adminisirativi problem i situasjoner med store tilfarsler av fisk. Utenlandske landinger bidrar imidlertid positiut til norsk fiskeindustri i situa 6jonermed.la~ressurstuganq..~~ til landinger i Norge under EFTAavtalen vil imidlertid neppe ha store praktiske konsekvenser da man allerede praktiserer en liberal d i i ~ d g a n g tiberali. seringen p& dette punkt vil og& rnedfwe at norske fiskere vil ha adgang til 1 foreta d i landinger i andre EFTAland. Dette vil ikke medf0re store praktiske endringer i forhold til dagens situasjon for norske fiskere ettersom d i i ikke mater begrensninger av betydning på & levere fangstene i andre EFTAland. 3. statsst0tte 3. l. Innledning For Si angi den relative starrelsen på statsstøtte til fiskerisektoren i de forskjellige EFTAland har EFTAsekretariatet laget felgende oversikt over støtte pr. ansatt i fiskensektoren (inkl. akvakultur): Tabell 1 Statsstøtte til fiskerisektoren i EFTAland pr. ansatt 1985 1986 1987 Finland.... 2.000 2.000 2.475 Island... 674 1.055 863 Norge... 6.461 5.915 3.164 Sveriw... 6,163 5,571 4.952 Tall i ECU. (1 ECU = NOK 6.73 pr. 31.12.1985, NOK 7.91 p. 31.12.1986 og NOK 8,11 p. 31.12. 1987). Hvilke Metiiiak til fiskerinæringen som eventuelt vil være i strid med Stoddiolmkonvensjonen, vil naturlig nok være avhengig av hvor streng tolkning man legger

til grunn. Avtalen inmbmr ai de nasjonaiedbtijusteftinneniw m akseptabel ramme innen 31.f2.1993. Forhandlingene om stette til fiskeiin=mnwpb~lagav taien for som bieinn 3. juni 1964 rneibm Norges F og "ed(= meld. nr. 7 og Innst S. nr. 48 for l). D e t ~ i ~ a v N o r g e s nslrarlag skal kunne krrnie fwhandliiiger msmtetiitakn8irlannsevnenundernormaietangstfomoidforv8nliggo(ltdrevne og~efarteyetsomdrivler~ fiske,etier~lagetsiikke~i rimeligfamddtilimekteneiandremiinsei. Wg&framav~atStatshensikto og maler^^ fiskei. timng og. ~ksringen skulle fi noe sild Mi uavhengig av statsstatte.p&bakgnmavatnaenngsnkume oppleve sh&m svingninger i imtekte gninniaget, var staten desuten villig nil 10mandleom~isrisiligvenskeisesituasioner. ~ra%k s m r a u l s e s ~. ~ ~ ~ m e d ~ 1 3 321. Gmt?mh~iltak ~stmnteoltaksom~h8le anses si utgangspunkt etikke& være i samsvar med Stoddrolmkanven forstnildunasjona6seringoverdarm med arerkapssitetspromemer som sikrer ~~nedbygging~produkspnogsyssel ~iseldorienfon@attatsteteener strengtmm=titidogfelgesoppw et ti. En m& regre med at genereue pristilskuddvilværeistridmedstockh~ lume@men. Det samme vil trolig Ogsa gelde @skudd til nedbetaling av h og remestette fl Sildefondet, agmwuk& og refusjonen av pakkefofsimngen. Det kanogcareises~veddesaewsloilte pristi fl forskjenige typer fiskeslag, men enkelte av disse vil med visse omlegginger trdig kunne defineres som regiomk &tieiiltak. jf. punki 3.3.2 nedenfor. 3.2.2 Et av nye bvbeidsplasser EFTA tillater nonnrilt generelle &altetiltak for etabbhg av nye arbeidsplasser forutsattatdikstetteadte~tiisekt~ctrmed omhpa&etsp&hm. Dette skiil imidlerodikkegekleforfmwb&bm. Bestemmelsen h&æm en visis Mnsi@rpebforiMmbkbm.DeUeskulle iid(eskape~forn0enavdenorskeam. knyttet ail beclrk&meh er tiiiau i EFTA, knffsatt ai bedriftgn m under 100 personer og har en q pb under 10 miliii ECU (ca. n millioner NOK). Denne type s&twltak skal ikke tillates for sek fangstleddet (men kan altsil gis for fiskeforedling). 3.3. TTltak m anses i! vrsre i simsvar med 13 3.3.1. ri fw a mohiriiee ahrorlige mar gen av ai et relativt lite overskudd pb markedet kan fere til et fortioldsmessig langt stim prisfall. Tilskuddsordningen har derfor fmst og til hensikt stabilisere markedet. Det norske prisal, som innebaerer bruk av ptisw& eller annen stette, SWieMtak med innenlandske minstepri har den ulempen at det i et fallende marser p4 fwstehhd for iisk og kjep av over ked vil kunne ~ ~ prisfalltenderrpene. Q ) skuddsfisk.samanvendesforaniotvirke Tilslaidd til langtidslagring og dobbelfryahmiige~,amesnor sing antas B være i samsvar med denne malt 4 vare i samsvar med Stodaiolm bestemmelsen. Og& f0fingstilskudd er et tiltak som burde vaxe abp&hh i SIikestimmak~EFs~ forholdtil. med statsstette til ma&&mguleriq. I stedetfor&settefiskerei~fflasefge 3.32. Re@& swwim fisken til en pris som er tikmkkelii tav FPegionale st6itetiitak i den grad de er til&girimeiig~fwtiharerog ~ ~ ~ ~ f i s l c e i r e g i o eirsportei (srik vare plistilslaidd virker), ner som i stare grad enn gjemmmii harefvalgtetsubsicliesystemhwrfiske eravhel@garslikvirlcsomhetoghww somikke~dermandefniereisom inntekten fra fiske klart er under det nasjoabpbble lanairigspriser, blir malt til mel nale gjentxnrmiuet for Wes&bmt anagoijenrerrsefholderiiskemedehns ses nwmalt & være i samsvar med besmesbe.detbasererseg~erfarik ~~i~el13ii<onvensjo

nen. Slike regionale tiltak skal ikke gjrare mer enn 4 moivirke kostnadsulemper i fornold til andre omdder for fiske. Medlemstater som inmrer eller oppwmlder slike tiltak skal i werensstemmelse med bestemmelsene i den omtalte Wkningen av artikkel 13 gi tilstreldtelig informasjon om den regionale SihiagOnen som faer til innfiinngen eller oppretiholdeisen av dike tiitak. Dette punkt kan sikre at en del av tic takene p4 miteavtalen vil kunne aksep teres dersom det skjer en omlegging ved d gjme iiitakene mer. Det er og& spmm& om hvilken definisjon en legger seg p4 dr det gjekler distrikter. Investeringstilskudd fra Distriktenes Utbyggingsiond (DU) til fiskeindusttien og iiskeoppdmr, og investeringslikcklaidd fra Statens Fwkarbank til iiskefl&en i Finnmark er tiltak som trolig vil kunne være foreniii med datte punkiet. I d i timlererdetsnakkomtiitakmedklardistriktsprofil. Ordinært investenngstilsl<udd til fisk&& som har f&t rentesubsidier har og& en viss diktsprofil. men her rna trdig praksis justeres noen. til er ogsa disiriktsret. Subsidieeiementet pil d i Ihne er dessuten begrenset Det samme gjelder IBn til Bvrige form& enn nybygging og stmine ombygginger av fiskebhter i Statens F m k og stab garantert driftslaedi gjennom Norges Bank til fiskeforedlingsbedriiter i Nord Norge og til iiskeoppdmtt i Fnnmark og NordTroms. Slike statlige finansieringsomininger skulle være akseptidble i forhold til Stod<hdmkonv~. DrifWlslcudd til lineegnesentraler er et mttetiltak som er et genereit tiltak, men m pil grunn av strukturen i fiskeflaten medfmr at ca. 90% av avsetningen g& til NordNorge. Dette tiltaket skulle derfor og& være akseptabelt i forhold til Konveneonen. Beredskapsordningen for sildernelfabrikkene er et tiltak som går til de nordnorske sildemelfabrikkene for å sikre en fremtidig mottakskapasitet. Dette tiltaket m& s%edes kunne betraktes som akcep tabelt i forhold til Konvensjonen. 3.3.3 Strukturtiitak Som nevnt under punkt 3.2.1 tillates p& enkelte vila M e til strukturrasjonalisering. Strukturtiltak og omstillingstiltak.. i fiske Men og fiskeindustrien, effektnnse ringstiltak, kompetansehee tiitak, tiltak for kysmvikling. markedstiltak og kvinnerettede tiltak er tilskuddsordninger som sannsynligvis vil være akseptable i forhokl til konvensjonen. 4. Reguleringer av pris, ing og eksporta'fm 4. l. PrismgUMngef Den omforente fortollaiing angir at ordninger med d i e salgsprber ikke skalblianvendtp4enmwesomaskrimi nere kjapere i andre medkwstater. Systemetmeddi~eptiseretter amrendelse har hittil vært praktisert av Norges RBfisldag og til dels av de mindre saigsiagene i SuNorge. bges RBfiskkg har imidlerod fattei prinsippvedtak om dgawertilprmngetterstenelseog kvali. mer usikkert. Eksporten er sentraiii til alle land, og kan bare fores& av tre bedrifter. Tilmarende vurdering kan gj0res gjeldende for siidemel, d silddje, fiskemel samt visse hermetiske fiskevarer. Og& for disse produktene er det sent*ilirt eksport til alle land. 5. Etableringsrettigheter Gjeldende ret@hew ta etablem i EFTAland vil ikke gjekk for iiskefawyer og farteyer som er utstyrt for produksjon av fisk8vare~ Lov av 17. juni 1966 om Nor ges fiskem inneholder M.a. be 4.2. Regukringer av w grensninger i adgangen for ulike seiskan per til d drive ikke innenfor Norges fiske+ Det anses pb det rene at VAIS ordninger grense. (Med unntak for det fisket m med enerett til *ing av skjer i henhold til kvoteavtaler med andre dfiskeiierdwdovenild<eerisbidmed land). Det stilles b1.a. krav til sekkaper Stockhoim3«niv Artikkel 12, liba at minst W10 av aksekapitalen eies av d, gir rom for at medknsshtene har norske statsborgere. Det antas at denne adrift av ronopoler ved statsfore2ak dler besiemmeisen ikke berøres av Stockfwetak som er giti eksklusive eller spesi hdmkomrensjonens a~%kkei 16 om etaelle prmlegief. Det er iniidlerod en forut biering etiem det er enighet om at setning at slike foretak ikke brukes til vii ~ o p p d m ~ n L i bestemmelser som regulerer ekndoms ~ ~ w ~ rettilhiattin~rssu ~ ~ r n ~ lom~eneeiksomenskjuii Industrielt bearbeidede fiskevarer er alrestri+ handelen mellom med lerede frihandelsvarer innenfor EFTA temsmtene. StockMmkonv~ bestemmelser, heninder O@ bestemmelser Om 4.3. S e n y i ring, gjelder allerede for de iiskevarer &P som har frihandelsstatus i EFTA Det har k TrefitmaerharemreittiIeksportavfrys gjennom &rene ikke problemer te fiskevarer. unntaii skalldyr, rundfmsen nindt etablering av bedrifter fra EFTAfisk og sim, til EFTAlandene i Sveits og land i fiskerisektoren i Norge. Det fonren Østerrike. Dette kan sies være en viletes heller ikke at utvideisen av frihandelsli diskriminering av enkelte EFTAland avtalen til andre fiskepradukter vil med og ordningen mii vurderes opphevet i lys fere store endringer med hensyn til etaav S t ~ m k o n v ~. bleringer. Mrorvid det vil være tm&mdq 4 oppheve sentraiiiringen som gjelder eksport av rundfrossen lodde og fryste bearbeii de produkter av lodde for å tilpasse forholdene til Stodmolmkonvensjonen er EFrMrwensjoncn gir rom for en vbs ~ ~ r o n i t s a i a t d l k ~ i l a e virker twnddsnidenda

mid4nd Nr.Y61990 w hkeimerier= Flotte planer, hard EFvirkelighet Tekst og foto: ingebiiwg Sterre fangst, flere jobber, mer penger. Det forespeilte det irske fiskeridirektoratet BIM i utviklingsplanen for fiskerier og fiskeindustri for tidsrommet 198&91. Planen, som i hey grad ang8r irske fiskere, ble utarbeidet uten at det irske fiskerlaget Irish Fishermen's Organization var med p4 &d. N&, hahrveis i lepet, innremmer BIM at mhlene ikke vil bli nhdd, og planen blir omarbeidet for 4 passe bedre med virkeligheten. Etter planen skulle det avsettes 214 millioner pund til tiltak p4 fiskeog havbrukssektoren, fordelt med 150 millioner pund til fiskeri og havbruk, 45 millioner pund til fiskeindustrien, og 19 millioner pund til utbedring av havnene. Produksjons og verdiekning 1 1986 sto den irske fiskeindustrien for vel 1 prosent av brutto nasjonalproduktet, '" mindre enn i Danmark og i de nye EFlandene Spania og Portugal, men mer enn i resten av EFlandene. Fra 1980 til 1986 rakte produksjonen med 56 prosent, og verdien av fangsten &e med 90 pro sent i samme tidsrom. Havbrukets andel av fiskeproduksjonen &e fra O til 10 prosent. Meningen var at produksjonen av fisk, skjell og skalldyr skulle ake fra c l x i 231.000 tonn til 444.000 tonn i lepet av planperioden, mens inntektene skulle ake fra 76 miliioner irske pund til 181 69 prosent av fiskeeksporten til andre pi slutten av 1986 beregnet mymligheteme millioner. EFland. Planen forespeilte en aning i tallet fiske* Ml 2033, og tonnasjen 1 Verdien av fiskeeksporten er tredoblet eksportinntektene fra 105 til 246 millioner pw g fra 1980 til 1986, da 183.000 tonn ble irske pund. modernisens, og 200 skal hugges opp. (Fo eksportert. Den viktigste økningen skjed PA slutten av 1986 beregnet myndighe to:lngebjmg Jensen) de p& grunn av utviklingen av makrellfis tene tallet på fiskewter til 2033, og tonnaket, gjenspningen av sildefisket, og til sjen til 53.000 tonn. I følge planen skal dels I fiskeog skjelloppdrett 1 1987 gikk det I fireårsperioden bygges 70 nye b& ter, 800 skal moderniseres, og 200 skal ut av flaten. Den årlige isproduksjonen skal økes fra 30.000 til 56.000 tonn. Investeringene i isfabnkker var beregnet til a 3,7 millioner pund mellom 1988 og 1991, l r brukt til utvidelse av kapasiteten i * fire av de større havnene, og nye isfabnkker i ti mindre Ai.beidsplasser og kvoter 1 1986 var rundt 12.000 mennesker sysseisait direkte i fiskerier, havbruk eller fiskeindustri. det vil si Atte prosent Rere enn i 1980. Rundt 1400 var sysseisatt i produksjon og reparasjon av fiskegarn og Vel 12000 menneadmr er syr#bat dkkb I fiskwkr, hrvkuk dkr tklidndipbi, og b mikdngpa. NennshyldsiRsla#naatloOo~ r#w vll forsvkma (Fdo:lng&jmg Jensen)