xx Rådmannen Samfunnsutvikling Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no facebook.com/kvinnherad Saksbehandlar Tlf. direkte innval 53483268 Vår ref. 2012/3198-1 Dykkar ref. Dato 30.11.2012 Avklaring om krav til matrikkulering av tiltak som røyrgater, dammer, naustrettar mv. Har hatt ein runde med Statens kartverk og sentral matrikkelmyndighet om spørsmål rundt krav til føring av ulike tiltak i matrikkelen, som igjen då utløyser krav til saksbehandling etter PBL 20-1 m) og oppmålingsplikt. Saka som utløyste spørsmålet var krav frå Tinglysinen om matrikkelføring av røyrgate og inntaksdammar for minikraftverk, - der me har utarbeid praksis på at me matrikkelfører og frådeler anlegg for turbin med eige matrikkelnummer og knyter bruksrettar til røyrgate, inntaksdam, leidningar og vegrettar til denne matrikkeleiningen. Konklusjonen er at vår praksis stort sett videreføres for minikraftverk, men at me må foreta ein vurdering i kvart enkelt tilfelle med uttale til Statens kartverk Tinglysinga. Legg ved vurderingar og juridiske betraktningar frå Statens kartverk, Tinglysinga og Sentral matrikkelsuport. Oppmålingsplikt Problemstilling Hvor langt går vår kontrollplikt vedrørende avtaler om bruksrett, leie osv. i forhold til kravet om oppmåling etter matrikkelloven 6, 12 og matrikkelforskriften 30? Vår kontrollplikt følger av tinglysingsloven 12 a. Det følger av denne bestemmelsen at når det etter matrikkellova skal utføres oppmålingsforretning kan dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet ikke tinglyses uten at matrikkelenheten senest samtidig blir opprettet i grunnboken. Det fremkommer av matrikkelloven 6, 12 og matrikkelforskriftens 30, når det skal avholdes oppmålingsforretning i forhold til festegrunn. Utgangspunktet er at alle anlegg og tiltak av varig karakter skal registreres og kartfestes, så lenge festeretten er for mer enn 10 år. Unntaksbestemmelsene i matrikkelforskriftens 30 første til tredje ledd er ment å gjelde anlegg og tiltak hvor verken offentlige eller private hensyn tilsier behov for registrering. Anlegget eller tiltaket må enten være mindre enn 8 m2 bebygd areal, eller så må det uten ulempe for fester eller bortfester kunne flyttes til annet sted på tjenende matrikkelenhet. Et vesentlig moment i ulempebetraktningen vil være om en eventuell flytting av anlegget reduserer panteverdien til tjenende eiendom eller
Side 2 er til ulempe for bruken av denne. Flytting må ikke utløse behov for større anleggsarbeider. Anlegg av ledninger over eller under bakken som ikke innebærer eksklusiv bruk av grunnen, er også unntatt fra kravet om matrikulering. Elektrisitets-, tele-, vann- og avløpsledninger vil som regel ikke innebære eksklusiv bruk av grunnen, men det kan finnes unntak. Dokument som gir rett til eksklusiv bruk til deler av en bygning faller utenfor matrikkelloven, her vil eventuelt seksjoneringsloven bestemmelser komme til anvendelse. Når det gjelder eksklusiv bruksrett til eksempel brygge eller parkeringsplass, så stilles det ikke krav om at hver enkel plass skal ha sin egen matrikkelbenevnelse, hvis brygga har sin egen matrikkelbenevnelse. Men hvis tilfellet er så omfattende at det i realiteten innebærer en avhending, så kan det utløse krav oppmåling se Hålogaland lagmannsretts avgjørelse av 4. desember 2006 (LH-2006-164893). Hvis det ikke fremkommer klart av dokumentet at det faller innenfor oppmålingsplikten, så har ikke vi noen nærmere undersøkelsesplikt. Men grunnboken må være tilstrekkelig klar, og festeren må få tilstrekkelig vern for sine rettigheter. Ved tvil om et anlegg eller tiltak utløser oppmålingsplikt kan vi be kommunen, som lokal matrikkelmyndighet, om å ta stilling til spørsmålet. Vi kan da be om en begrunnet uttalelse om oppmålingsplikt for tiltaket. Her følger en oversikt over hvilke forhold som kan medføre oppmålingsplikt, men dette er svært skjønnsmessig og må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Tabellen er ikke uttømmende, andre forhold kan også medføre oppmålingsplikt. Hele kapitlet er utarbeidet i samarbeid med matrikkelavdelingen, Statens kartverk. Tema Oppmåling etter delingsloven Oppmåling etter matrikkelloven Merknader Alpinanlegg Nei Ja Vi er av den oppfatning at bruken er eksklusiv, og dermed omfattet av oppmålingsplikten. Ikke punktfeste, hele arealet må måles opp. Ballbinge Ja Ja Vil i mange tilfeller kunne tas som punktfeste. Brønnrett Nei Som regel ikke Det kan tenkes noen brønnretter som utløser oppmålingsplikt. Dette gjelder brønnretter som medfører et anlegg som er større enn 8 m2. Vil i mange tilfeller kunne tas som punktfeste. Forpaktingsavtale/ jordleie Nei Nei Golfbane Nei Ja Kunstgressbane Ja Ja Lysløype Nei Noen ganger Hvis det er eks kunstsnøanlegg. Skistadion med teknisk anlegg vil alltid medføre oppmåling. Motorcrossbane Ja Naustrett Nei Ja, se merknad Naust som er 8 m2 eller større utløser oppmålingsplikt. Parkeringsrett Som regel ikke Som regel ikke Unntak se Hålogalandsdommen, LH-2006-164893.
Side 3 Skytebane Ja Ja Hvis mye teknisk anlegg, bygg, som gjør det vanskelig å flytte bruken. Steinuttak Ja Ja Travbane Ja Ja Tennisbane? Ja Trafo-stasjon Nei Se merknad Trafostasjoner 8 m2 eller større utløser matrikuleringsplikt. Vil i mange tilfeller kunne tas som punktfeste. Vindmølle Ja Ja Se LH-2004-56058. Inntaksdam for kraftanlegg Nei Se merknad Inntaksdammer kan være å betrakte som matrikuleringspliktig, men dette vil avhenge av inntaksdammens utforming og omfang (herunder også evt.sikkerhetssoner). Det kan her være aktuelt å vise til matrikkelforskriften 30 andre ledd bokstav a), dvs. at oppmålingsplikt utløses om arealet er 8 m2 eller større. Rørgater Nei Se merknad Vi er av den oppfatning at rørgater er noe annet enn ledninger slik som beskrevet i merknadene til matrikkelforskriften 30. Slike rørgater kan, dersom de plasseres på bakkenivå, medføre eksklusiv bruk av grunnen og derved utløse krav om oppmåling. Dersom rørgatene derimot graves ned, stiller forholdet seg noe annerledes, men dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Kommentar frå brukerstøtte sentral Matrikkel: Fallretter og tilførsel til eksisterende høyspentnett. Tilførsel til eksisterende høyspentnett skal etter søknaden skje med jordkabel. Retten til å ha kreftledning over annen manns grunn må forstås som en bruksrett og kan ikke matrikuleres. Det fremgår også av matrikkelforskriften 30 tredje ledd at ledninger over eller under bakken er unntatt fra kravet om matrikulering. I den grad kraftledninger skal utgjøre et panteobjekt kan de innføres i kraftledningsregisteret. Fallrettigheter, retten til å utnytte det rennende vannet, er en bruksrett og kan ikke matrikuleres særskilt. I forarbeidene utkastet til vannresursloven ble det forslått endringer i daværende delingslov som skulle gjøre det mulig å fradele vannfall uten at det ble fulgt opp verken i delingsloven eller matrikkelloven som erstattet delingsloven. Se også kapittel 7.3.3 i Ot.prp. nr. 70 (2004-2005). Retten til fallet kan derfor bare anmerkes i grunnboken på de tjenende eiendommers grunnboksblad. Dammer Dammer vil være matrikuleringspliktige. Størrelsen på arealet som beslaglegges/bebygges, muligheten for å flytte anlegget og varigheten medfører at dammer vil være matrikuleringsplikt, jf matrikkelforskriften 30 andre ledd. Det vil si at de må matrikuleres som festegrunn eller grunneiendom.
Side 4 Utgjør dam og inntak en sammenhengende konstruksjon kan det åpne for at dammen kan inngå samme matrikkelenheten som utgjør overføringstunellen. Tunneler Tunneler vil kunne matrikuleres som anleggseiendom eller sikres som en bruksrett i grunnboken. Opprettes tunnelen som anleggseiendom vil det betinge en offentligrettslig tillatelse både for byggetiltaket og fradelingen. I forhold til bygging vil det sannsynligvis være ivaretatt med at det er gitt konsesjon for utbyggingen, jf byggesaksforskriften 4-3. I forhold å fradele tunnelen som anleggseiendom vil det trolig kreve egen søknad etter plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m. Det skal også være privatrettslig grunnlag som gir rett til å etablere det som skal utgjøre anleggseiendommen ved avtale eller at det er ekspropriert rett. For mer utfyllende informasjon om vilkårene knytet til anleggseiendom vises det til matrikkelloven 11 og matrikkelforskriften 29. Tuneller som blir matrikulert som anleggseiendom kan avhengig av hvor langt de ligger under jordoverflaten dels måtte regnes som en fradeling fra overflateeiendommen og dels som okkupasjon i eierløs undergrunn. Ved ordinær fradeling vil avgivereiendommens heftelser følge med og den må overskjøtes som en vanelig grunneiendom. For de deler som okkuperes vil en starte med et blankt grunnboksblad og hjemmel må etableres med tinglysingsloven 38c. Som nevnt innledningsvis kan en tenke seg at tenke seg at tunneler ikke matrikuleres og behandles som en bruksrett. Tunneler vil være tiltak som ikke ekskludere bruk av jordoverflaten, i alle fall når overdekningen blir stor, slik at det vil ikke foreligge noen matrikuleringsplikt. Kraftstasjon Kraftstasjon skal i dette tilfelle etableres i fjellet og skal den matrikuleres må det skje som anleggseiendom. Kraftstasjon vil sannsynligvis ikke utgjøre en så selvstendig del at den oppfyller vilkårene til å kunne bli en anleggseiendom uavhengig av tilførsels-, adkomst- og avløpstunnel. Alternativt kan den etablere som bruksrett på lik som tunellene. Lukehus Kan avhengig av areal være unntatt for matrikuleringsplikt. Må det matrikuleres kan det skje som punktfeste, festegrunn eller grunneiendom. Er sannsynligvis så sammenhengende med tilløpstunnelen at det kan inngå i en anleggseiendom for denne. Tippområder Steintippene skal i følge konsesjonssøknaden tilhøre kraftstasjonseieren med tanke på videreforedling av massene. Det medfører at det ikke kan ses på som begrenset rettighet til å plassere steinmasser som grunneier senere kan disponere etter eget ønske. Den planlagte bruken ekskluderer grunneiers muligheter til å benytte området som må medføre at det er matrikuleringsplikt for steintippene enten som grunneiendom eller festegrunn. Avløpstunell Det må antas at dette i forhold til matrikulering må likestilles med steintippene.
Side 5 Veier Anleggsveier og permanente veier for tilkomst til deler av anlegget kan være bruksretter. Permanente veier som ingen andre enn kraftstasjonseieren kan benytte kan kanskje komme i en annen posisjon. Med helsing Saksbehandlar Kopi til: Mette Solberg Terje Natland Torill Slåke Atle Hovland Johan Feet Jon Harald Kjærland Kjartan Thoresen Anbjørn Høivik Eva Sundal Anne Lise Næs Olsen Ingo Bewer Tormod Fossheim Mottakarar: xx