Forord Dette heftet om samarbeidslæring inneholder eksempler på undervisningsopplegg i kjemi. Eksemplene er laget med utgangspunkt i 2KJ og 3KJ etter læreplanene i R94. Vi har delvis tatt hensyn til høringsutkastet for Kjemi Programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram når vi valgte hvilke undervisningsopplegg vi ville ha med. Vi har lagt vekt på å gjøre undervisningsmateriellet selvinstruerende, slik at det skal være enkelt å prøve ut undervisningsoppleggene, slik at man får tips til å lage egne opplegg. Foran i heftet er det tatt med litt teori om samarbeidslæring, samt litt om læringsstrategier. Dette er det Kristina Samsing, Jessheim videregående skole som har skrevet. I tillegg til å la dere få kjennskap til en del strukturer innen samarbeidslæring ønsker vi å gi dere innblikk i hvordan undervisningen kan planlegges med tanke på hvilke strukturer som passer hvor i undervisningsforløpet. Av den grunn har vi valgt å ta med litt om undervisningsplanlegging, og rekkefølgen til undervisningsoppleggene, slik de presenteres i heftet, er satt opp ut fra dette. Vårt håp er at heftet kan gi inspirasjon til å prøve ut noen av undervisningsoppleggene, og at det kan motivere andre til å lage egne undervisningsopplegg. Ta gjerne kontakt hvis det er spørsmål om heftet, eller hvis det er noe dere ønsker råd om. Vi er takknemlige for tilbakemeldinger om hvordan undervisningsopplegget med bruk av samarbeidslæring fungerer i timene deres. I tillegg til dette heftet blir det når det gjelder realfag, gitt ut hefter i naturfag, biologi, matematikk og fysikk. Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@lillestrom.vgs.no Gunhild Jørem gunhild.jorem@lillestrom.vgs.no
Innholdsfortegnelse Samarbeidslæring Undervisningsopplegg Side Innledning om samarbeidslæring 3 Undervisningsplanlegging 10 Samarbeidslæringsstrukturer: Bli kjent øvelser: - Tro det eller ei 12 - Bokstavkonkurranse 13 Gruppeinndeling: - 4 like Grunnstoff 14 Forberedelse / introduksjon til emne: - Idémyldring 16 - Tankekart 17 - Guidet læring Stoffmengde 19 - Tenk, skriv, del (bli enige) Eksoterme og endoterme reaksjoner 27 Faglig påfyll: - Send et problem 29 - Puslespill 35 Sjekk ut forståelse: - Lenke Organisk kjemi 37 - Parsjekk Stoffmengde og konsentrasjon Spenningsrekken 41 44 - Finn en som kan svare Støkiometri og kjemiske ligninger 45 Prøve ut på egen hånd + Avslutning: - Gallerirunde 48 - En blir, 3 går 49 - Gruppekonkurranse Bingo: Repetisjon av kjemi 50 - Memory Energi og reaksjonsforløp 53 Litteraturliste 2
Innledning om samarbeidslæring Her følger først en kort introduksjon til samarbeidslæring, slik at de fageksemplene som presenteres, knyttes sammen med de pedagogiske grunnelementene i samarbeidslæring. Fageksemplene, som utgjør hoveddelen av dette heftet, er ment å være selvinstruerende. Det vil si at hvert faglige opplegg som presenteres, har en innledning til bruk for læreren, deretter følger det materiellet som kan brukes i undervisningen. Dette har vi gjort for å gjøre denne pedagogikken tilgjengelig også for dem som ikke har kjennskap til samarbeidslæring fra før. Brukerne av dette heftet står fritt til å benytte det materiellet som er presentert her, til bruk i egen undervisning. Dersom man ønsker å sette seg mer inn i det teoretiske grunnlaget for samarbeidslæring, viser vi til litteraturlisten bakerst i heftet. Samarbeidslæring Forskning på samarbeidslæring har foregått siden 1920-årene. I 1980 utførte brødrene Johnson og deres kolleger ved Universitetet i Minnesota en metaanalyse av 122 studier (Johnson og Maruayma, Johnson, Nelson og Skol 1981). Resultatene viser at erfaringene med samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrerende og individuell læring. Mange studier har de senere årene vist at elevene i for stor grad passifiseres i den videregående skolen. Dette har også kommet tydelig fram i brukerundersøkelsene og nå de senere årene i kvalitetsundersøkelsen som Akershus fylkeskommune har gjennomført på de videregående skolene. Internasjonale undersøkelser som Pisa-undersøkelsen viser at elevene i for liten grad reflekterer over egne læringsstrategier alene og sammen med andre. Samarbeidslæring kan være et viktig redskap til å oppøve egen refleksjon hos elevene. Evnen til å kunne samarbeide med andre er viktige elementer i læreplanverket. Dette gjelder både læreplanens generelle del, Læringsplakaten og læreplanene i de enkelte fag. 3
Lærere er ledere av elevenes arbeidsfellesskap. Framgang avhenger ikke bare av hvordan lærerne fungerer i forhold til hver elev, men også av hvordan de får elevene til å fungere i forhold til hverandre. I et godt arbeidslag hever deltakerne kvaliteten på hverandres arbeid. (Læreplanen, generell del) Læringsplakaten inneholder 11 grunnleggende forpliktelser. Den første er: 1. Gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre Hva er samarbeidslæring? Samarbeidslæring er en pedagogisk bruk av grupper der deltakerne arbeider sammen med det formål å øke eget og gruppas læringsutbytte. Samarbeidslæring bygger på fem basiselementer: lik og jevnbyrdig deltakelse positiv gjensidig avhengighet individuelt ansvar trening i sosiale ferdigheter prosessvurdering Arbeidet organiseres slik at disse basiselementene ivaretas i arbeidsprosessen. Læreren kan selv organisere arbeidet slik at disse ivaretas, eller benytte seg av ferdige modeller. Dr. Spencer Kagan har utviklet en rekke strukturer som bygger på disse basiselementene. En del av disse strukturene er oversatt og omarbeidet for norske forhold av Marit Gran og Kristina Samsing. Det er noen av disse strukturene får du presentert i dette heftet. 4
Litt mer om basiselementene Lik og jevnbyrdig deltakelse Lik og jevnbyrdig deltakelse betyr ikke at alle gjør like mye, men at alle har konkrete og nødvendige arbeidsoppgaver som bidrar til at gruppa løser sine oppgaver og når sine mål. Elevene må oppleve at hvis ikke hver av dem utfører sin del av oppgavene, vil ikke gruppas resultat bli så godt som det kunne. Vi kan legge til rette for lik deltakelse: - ved å organisere gruppene slik at elevene sitter ansikt til ansikt - ved å gi hvert gruppemedlem sin definerte oppgave - ved å differensiere oppgavene der det er behov for det Positiv felles avhengighet Positiv felles avhengighet har to formål: - Hver enkelt lærer det de skal lære. - Hver enkelt bidrar til at de andre lærer det de skal lære. For å få dette til må gruppa få klart definerte oppgaver og mål: - Gruppa skal få fram et produkt. - Alle gruppemedlemmene skal kunne prøves individuelt i forhold til oppgaven eller målet. Gruppemedlemmene må få forståelsen av at de lykkes best når de andre også lykkes. Bruk av roller kan bidra til at gruppa når sine faglige mål, og at de utvikler gode samarbeidsferdigheter. Individuelt ansvar Alle oppgaver skal ha minst én individuell del. Dette for at elevene skal trenes opp til å reflektere over hva de kan, lurer på, hvilke ideer de har, osv. Det er vanlig å starte med en individuell del. Dette er en av de viktigste forskjellene på samarbeidslæring og vanlig gruppearbeid. Her tvinges eleven til å gjøre et selvstendig arbeid for gruppa. 5
Trening i sosiale ferdigheter For å få til et godt samarbeid er det viktig at elevene: - lærer hverandre å kjenne, så de blir trygge på hverandre - kan kommunisere klart og tydelig - kan lytte og spørre - støtter og oppmuntrer hverandre - kan løse konflikter som kan oppstå under arbeidets gang Det vil være nødvendig å gi elevene oppgaver / roller hvor de trener på ulike sosiale ferdigheter. Når elevene har gode sosiale ferdigher, øker det faglige utbyttet av samarbeidet. Gruppeprosesser Hensikten med vurdering av gruppeprosessen er at gruppa skal utvikle sine samarbeidsferdigheter. Noen forutsetninger for vellykket prosessvurdering er at: - man setter av tid - læreren kommuniserer klare forventninger til arbeidet - man har en klar framgangsmåte - man legger vekt på konkrete vurderinger - man legger vekt på positive tilbakemeldinger i gruppa Vurdering av gruppeprosessen kan gjøres ved at: - samspillet mellom gruppemedlemmene vurderes, hvordan har den enkelte bidratt til at gruppa nådde målet sitt? - gruppas medlemmer gir tilbakemelding til hverandre - læreren gir tilbakemelding til gruppa I samarbeidslæring organiseres læringsarbeidet slik at alle elevene må delta. De fleste strukturer starter med en individuell del, der elevene må tenke igjennom hva de vet, kan, mener, osv. Skjematisk kan vi sette det opp slik: Hva mener jeg, hva vet jeg? Man må gjøre opp sin egen mening. Hva gjør de andre i gruppa? Man må lytte og reflektere. 6
Man må sammen komme fram til en løsning, diskutere og bli enige. Man må se egen mening i et større perspektiv, analysere, drøfte og vurdere. Ulike samarbeidsgrupper Formelle læregrupper er grupper som fortsetter over tid for å fullføre bestemte oppgaver eller prosjekter. Formelle læregrupper kan være både homogene og heterogene. Uformelle grupper er ad hoc-grupper som består gjennom en time eller i kortere perioder. Basisgrupper er permanente læringsgrupper som gir langtidsstøtte, oppmuntring og assistanse. Basisgrupper personliggjør arbeidet som må gjøres, og læringserfaringene som inngår i skolearbeidet. Jo større klassen er, jo viktigere er det å ha basisgrupper. Det er enklere å jobbe systematisk med samarbeidslæring når elevene er inndelt i basisgrupper. Basisgrupper er fine til å trene opp elevenes sosiale ferdigheter. Dette er en viktig faktor for å optimalisere læringsutbyttet i samarbeidslæring. Kort fortalt er basisgrupper: heterogene grupper (personlighet, motivasjon og arbeidslyst). grupper som møter regelmessig (fra daglig til ukentlig). grupper som består i en lengre perioder (skifte 1-4 ganger per år). Det skal være de samme gruppemedlemmene i hele perioden. Basisgrupper gir tilhørighet (oppbygging av lagånd og gruppeidentitet). Basisgrupper kan gi støtte, oppmuntring og hjelp (til personlig mestring). Basisgrupper kan gi sosial trening. 7
Samarbeidslæring og læringsstiler En læringsstrategi er en teknikk som elevene kan bruke for å: - komme i gang - skaffe seg oversikt - skille mellom vesentlig og mindre vesentlig - systematisere - konsentrere seg - huske noe Kort oppsummert kan vi si at læringsstrategier er den framgangsmåten et individ benytter når han eller hun bevisst går inn for å løse eller lære en oppgave. Professorene Rita og Kenneth Dunn fra St. John s University i New York har bidratt med omfattende forskning om læringsstiler de siste 30 årene. De har gjennom sin forskning kommet fram til 21 elementer som har betydning for læring. Disse elementene deles inn i fysiologiske, psykologiske, sosiale, miljømessige og emosjonelle faktorer. For de fleste mennesker er mellom 6 og 14 elementer viktige. Dunn og Dunn mener at 3/5 av en persons læringsstil er biologisk betinget, de øvrige er innlært eller betinget av miljøet. Fysiologiske faktorer: Bruk av sanser, matinntak, tid på døgnet, bevegelse Psykologiske faktorer: Om man er holistisk eller analytisk, om ens informasjonsbearbeiding er relatert til høyre eller venstre hjernehalvdel, og om man impulsiv eller reflekterende Sosiale faktorer: Jobbe alene, i par, i gruppe, i team, sammen med andre aldersgrupper, variasjon Emosjonelle faktorer: Motivasjon, utholdenhet, ansvar, struktur Miljømessige faktorer: Lyd, lys, temperatur, interiør 8
Fire innlæringsstiler og samarbeidslæring De auditive liker å prate og diskutere, foretrekker muntlige instruksjoner, er ofte gode historiefortellere. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de auditive: rundbord, argumentstafett, tenk/del, parsjekk De visuelle kan være både tekst- og bildevisuelle. De husker svært godt. Noen har fotografisk hukommelse. De leser og skriver gjerne mye. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de visuelle: tankekart, graffiti, puslespill, parsjekk De taktile lærer gjennom fingrene. Det er viktig å kunne bruke hendene i læringssituasjonen. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de taktile: idémyldring, trekk et kort, rotasjon, graffiti De kinestetiske involverer hele kroppen når de skal lære. Disse elevene tenker og jobber best når de er i bevegelse. Samarbeidslæringsaktiviteter som passer for de kinestetiske: finn en som kan svare, rotasjon, en blir 3 går, stopp/frys, sirkler, lenker 9
Undervisningsplanlegging Vårt utgangspunkt når vi lager undervisningsopplegg i samarbeidslæring, er følgende: Hvordan kan vi legge opp et emne på en annen og mer elevaktiviserende måte? Vi er oss da bevisst hva vi vil sette fokus på, - det kan være introduksjon til et emne, faglig påfyll for elevene eller f.eks. at elevene får sjekket sin forståelse. Nedenfor er det satt opp forslag til strukturer i samarbeidslæring som kan brukes ulike steder i undervisningsforløpet. Noen av strukturene er nevnt flere ganger. Strukturer som ikke forklares her i heftet, står likevel nevnt (i parentes), i tilfelle man kjenner noen av strukturene fra før eller vil lære seg mer. Forberedelse/introduksjon til emne Dette er aktiviteter som setter fokus på det som er tema. Forslag til strukturer: Tenk, skriv, del, Finn en som kan svare, Idémyldring, Tankekart, 4 like, Lenke, (Argumentstafett, 4 hjørner, Linje, Rundbord). Klargjøre mål og hensikt Læreren deler/diskuterer med elevene hva de skal lære og hvorfor det er viktig for dem å lære dette. Forslag til strukturer: (Tre trinns intervju, Gruppediskusjon, Gruppeintervju). Faglig påfyll Her passer det å legge til rette for ulike måter å innhente informasjon på. Forslag til strukturer: Send et problem, Puslespill, Parsjekk, (Argumentstafett, Parlesing, Rundbord, Gruppeintervju). 10
Sjekke ut forståelse Her bruker vi ulike modeller for å finne ut om elevene har fått de kunnskapene eller ferdighetene de trenger. Forslag til strukturer: Parsjekk, En blir, 3 går, Lenke, 4 like, (4 hjørner, To sirkler). Praktisere ved hjelp av veiledning eller ved å prøve på egen hånd Her kan elevene få veiledning fra læreren eller medelever og/eller mulighet til på egen hånd å prøve ut det de har lært. Forslag til strukturer: Tenk, skriv, del, Finn en som kan svare, Tro det eller ei, En blir, 3 går, (To sirkler). Avslutning Elevene skal finne ut om mål og hensikt er oppnådd, og oppsummere det de har lært. Forslag til strukturer: Finn en som kan svare, En blir, 3 går, Gallerirunde (To sirkler, Gruppeintervju, 3 trinns intervju). 11
BLI KJENT ØVELSER TRO DET ELLER EI Dette er en enkel bli-kjent -øvelse som egner seg godt ved skolestart. Tro det eller ei trenger ikke å knyttes til noe faglig. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire. Framgangsmåte: Hver for seg finner gruppemedlemmene fram til tre påstander om seg selv. To av dem skal være sanne, én skal være feil. Det er fint om læreren demonstrerer med et eksempel. En i gruppa starter med å presentere sine tre påstander. De andre skal gjette hvilken som er feil. Gruppemedlemmene presenterer påstandene sine i tur og orden. Videreføring: I kjemi kan vi be elevene om å si noe som har med kjemiske stoffer å gjøre. Forslag til undervisningsopplegg: I kjemi kan vi kalle strukturen finn feilen. Da kan vi f.eks. gi elevene tre oppgaver med svar, og de skal finne ut hvilken oppgave som er feil. 12
BLI KJENT ØVELSER BOKSTAVKONKURRANSE I forbindelse med gruppedannelse kan det virke samlende for gruppa å konkurrere mot de andre gruppene. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire. Framgangsmåte: Elevene har en kort presentasjon av seg selv i gruppa. Læreren kan gjerne bestemme hva elevene skal snakke om. Når alle har presentert seg, skal gruppemedlemmene bestemme seg for en bokstav de har felles (i navn, bosted, hobby). Så sier læreren: Dere får 5 minutter til å skrive så mange kjemiord som mulig som begynner med gruppas bokstav! Premie til vinnerlaget! Variant: La alle gruppene få samme bokstav. Det er stor forskjell på hvor lett det er å finne ord på de forskjellige bokstavene. 13
4 LIKE Denne aktiviteten kan brukes til inndeling i nye, tilfeldig sammensatte grupper. I tillegg kan vi bruke 4 like faglig, f.eks. til repetisjon eller for å starte med et emne. Materiell: Hver elev får et kort eller et ark. Veiledning til læreren: Lag fire og fire kort som hører sammen i kategorier. Framgangsmåte: Hver elev får et kort. Elevene får beskjed om å gå stille rundt i klasserommet for å finne tre medelever som har kort som passer. Kategoriene kan være gitt på forhånd, eller det kan være mer åpent. Videreføring: Når gruppene er dannet, kan elevene få i oppgave å presentere noe for klassen. De kan f.eks. forklare sammenhengen mellom de fire kortene som gruppa hadde. Mulighet for differensiering: Når læreren deler ut kortene, kan hun gi enkle kort eller enkle emner til de svakeste elevene ved f.eks. å ha disse kortene nederst i bunken hun deler ut fra. Annet: Læreren kan delvis bestemme gruppene ved å passe på at de som ikke bør komme i gruppe sammen, får kort av ulik kategori. Eksempel på undervisningsopplegg: Grunnstoff (se neste side) 14
Grunnstoff Hydrogen H Ett proton Ett elektron og ett skall Helium He To protoner To elektroner og ett skall Litium Li Tre protoner Ett ytterelektron og to skall Beryllium Be Fire protoner To ytterelektroner og to skall Bor B Fem protoner Tre ytterelektroner og to skall Karbon C Seks protoner Fire ytterelektroner og to skall Nitrogen N Sju protoner Fem ytterelektroner og to skall 15
IDÉMYLDRING I emner som elevene kan en del om fra før, er idémyldring en fin metode for å få elevene til å tenke etter hva de kan. De vil også se at de til sammen husker mer enn om de skulle ha arbeidet alene. Elevene får i tillegg snakket fag. Materiell: Elevene får utdelt en del lapper hver. F.eks. post-it lapper eller oppklippede lapper. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire. Framgangsmåte: Læreren sier hva oppgaven går ut på, gir et emne eller lignende. Hver elev skriver ned en idé eller et stikkord på en lapp. Eleven sier ideen høyt og legger lappen midt på bordet. Så sier en annen elev det hun har skrevet, legger lappen på bordet, osv. Elevene oppfordres til å skrive så mange lapper som mulig, alle ideer tas med. En variant av idémyldring er å la elevene legge ut lappene etter tur. Da legger vi til rette for lik og jevnbyrdig deltakelse. Videreføring: Fordel lappene som ligger på bordet, slik at elevene har omtrent like mange. Strukturert idémyldring: Diskuter og sorter lappene ut fra gitte kategorier. Ustrukturert idémyldring: Diskuter og sorter lappene ut fra kategorier elevene lager selv. Elevene kan presentere resultatet i klassen eller vi kan bruke en blir, 3 går slik at en elev i gruppa forklarer det gruppa har kommet fram til for noen andre elever. Forslag til emner som kan egne seg: Hva er kjemi?, Vannets fysiske og kjemiske egenskaper, Hva slags kjemisk industri har vært viktig for Norge? og Hva vi kan om syrer og baser. 16
TANKEKART En del elever er vant til å lage tankekart individuelt. Her brukes tankekart for å fremme samarbeid. Tankekart som struktur er blant annet fint å bruke når elevene blir delt inn i nye grupper, fordi vi får elevene til å snakke fag sammen. Et annet viktig aspekt er at elevene forhåpentlig ser at de til sammen kan mer enn hvis de hadde arbeidet med emnet alene. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire. Veiledning til læreren: Tankekart kan med fordel lages med utgangspunkt i en idémyldring (se s. 16). Framgangsmåte: Elevene skal lage et tankekart som viser de viktigste sidene ved et tema. Elevene tegner et bilde eller skriver et begrep midt på arket som viser temaet for tankekartet. Elevene oppfordres til å bruke stikkord, tegninger, bobler, lenker og farger når de skriver det de vet om emnet. Læreren gir beskjed om at alle i gruppa skal kunne forklare tankekartet i etterkant, så det må legges vekt på å samarbeide og forklare det man skriver for hverandre. Videreføring: Læreren kan bestemme at elevene skal skrive én om gangen, og at de skal bytte på å skrive, slik at alle får deltatt. Bruk av strukturen en blir, 3 går (s. 49) kan være fin å bruke når tankekartet skal forklares. Tankekartene kan henges opp på veggene i klasserommet. En elev presenterer for elever som går på gallerirunde, med utgangspunkt i en blir, 3 går. 17
Annet: Tankekart gir fin trening i å strukturere den kunnskapen man har om et emne. Dette er viktig i kjemi. I tillegg kan det være nyttig i forhold til notater på prøver. Forslag til emner som kan egne seg: Støkiometriske beregninger, vann og vannkjemi, reaksjonstyper i organisk kjemi, redoksreaksjoner i dagliglivet. Andre emner: Elevene kan planlegge forsøk i grupper og presentere planene for de andre gruppene. Da kan det være lurt å bli enige om noen momenter som skal være med, for eksempel: - nødvendig utstyr og kjemikalier (angi velse av mengder) - kort beskrivelse av valgt metode - hva skal observeres, hvilke data skal registreres - nødvendige beregninger - risikomomenter - feilkilder Her bør en legge vekt på at gruppene gir hverandre respons når de presenterer planene sine: hva som virker bra, hva som mangler, forslag til endringer. 18
GUIDET LÆRING Denne aktiviteten kan brukes som innledning til et emne. I stedet for at læreren styrer innledningen til emnet gjennom en samtale i plenum, styres læringen gjennom et skriftlig materiale. Informasjonen til elevene gis i små porsjoner og på en slik måte at elevene må formulere hypoteser eller gjøre seg opp en mening om hvordan noe henger sammen. Materiell: Elevene i hvert par får ett sett med nummererte ark eller kort. Disse ligger i riktig rekkefølge, og elevene jobber seg ferdig med én side før de begynner med den neste. Organisering: Elevene sitter to og to. Veiledning til læreren: Det er viktig at læreren sier til elevene at de ikke må kikke på neste ark før de har jobbet seg grundig igjennom de foregående. Læreren må understreke at elevene ikke må gå for raskt fram. Det bør være god plass til å notere på arkene, og elevene bør notere alt de kommer på. Framgangsmåte: Elevene jobber med ett ark om gangen, tenker høyt og blir enige om et svar på spørsmålene de får underveis. Etter hvert som de jobber, og etter å ha gjort seg opp en mening skriver de ned forslag til løsning: Svar, eller nye biter av fakta som skal hjelpe dem i tankeprosessen, får de ved å bla om til neste side. 19
Videreføring: For å sikre riktig forståelse av lærestoffet kan man gjennomgå svarene i samlet klasse, for eksempel fylle ut riktige svar på et lysark. Dette vil også kunne belyse ulike løsninger og ulike grader av dybde i svarene. Hvis noen grupper har vært litt for raske, får de en sjanse ved at kunnskapen stadfestes i plenum. Eksempel på undervisningsopplegg: Stoffmengde et undervisningsopplegg med tenkeoppgaver som innledning til stoffmengde (se neste side) 20
Ark 1 Kjemi 1: S T O F F M E N G D E Et undervisningsopplegg med tenkeoppgaver som innledning til stoffmengde. I 1. klasse påviste vi hydrogengass ved å tenne på gassen: Reaksjonslikning: H 2 (g) + O 2 (g) H 2 O (g) Er reaksjonslikningen balansert? Forklar! Hvis dere mener at den ikke er balansert, balanser den. 21
Ark 2 Den balanserte reaksjonslikningen er: 2 H 2 (g) + O 2 (g) 2 H 2 O (g) Når reaksjonslikningen er balansert, betyr det for eksempel at 2 kg H 2 -gass reagerer med 1 kg O 2 -gass og danner 2 kg vann? 22
Ark 3 Hvorfor er det feil å si at 2 kg H 2 -gass reagerer med 1 kg O 2 -gass og danner 2 kg vann? Prøv å forklare at det i stedet blir riktig å si: 2 H 2 -molekyler reagerer med 1 O 2 -molekyl, og det dannes 2 vannmolekyler. (Det vi snakker om, er altså antall og ikke vekt (masse).) 23
Ark 4 Nå ser vi litt på mikronivå: - Bruk periodesystemet til å lese av atommassen eller regne ut molekylmassen: Atom/ molekyl O-atomet O 2 -molekylet H-atomet H 2 -molekylet H 2 O -molekylet C-atomet Sukrosemolekylet C 12 H 22 O 11 Atommasse (u) eller molekylmasse (u) 24
Ark 5 Tilbake til makronivå: - Les innledningen til kapittelet om stoffmengde i læreboka. - I stedet for å snakke om 1 stykk av noe (1 O-atom, 1 O 2 -molekyl, osv.) innfører vi ordet stoffmengde med enheten mol: I en stoffmengde på 1 mol er det 6,022 10 23 partikler av stoffet. Hvor mange O-atomer er det i 1 mol av følgende atom eller molekyler? Atom/ molekyl O-atomet O 2 -molekylet H 2 O -molekylet Sukrosemolekylet C 12 H 22 O 11 Stoffmengde Antall O-atomer 1 mol 1 mol 1 mol 1 mol 25
Ark 6 Videre brukes ikke atommasse og molekylmasse på makronivå: På makronivå brukes molar masse: Når vi har 1 mol av et stoff veier stoffet det samme (i gram) som atommassen eller molekylmassen. 1 stykk atom / molekyl Atommasse/ molekylmasse (u) 1 mol atomer / molekyler Masse av Molar masse 1 mol (g) (g/mol) O-atomet O 2 -molekylet H-atomet H 2 -molekylet H 2 O -molekylet C-atomet Sukrosemolekylet C 12 H 22 O 11 O-atomet O 2 -molekylet H-atomet H 2 -molekylet H 2 O -molekylet C-atomet Sukrosemolekylet C 12 H 22 O 11 26
TENK, SKRIV, DEL (bli enige) OBSERVER, TENK, SKRIV, DEL Dette er en struktur som veksler mellom individuelt arbeid, samarbeid i par og eventuelt samarbeid i grupper. Utgangspunktet er hva elevene kan fra før, men det kan også være mulig å få elevene til å tenke videre. Strukturen fremmer både individuell tenking, samarbeidsevne og muntlige ferdigheter i faget. Materiell: Hver elev får ett ark, - eventuelt kan læreren ha oppgaven på transparent i stedet. Organisering: Elevene sitter i par, med et annet par i nærheten. F.eks. kan et par snu seg mot paret bak. Framgangsmåte: Elevene får et ark hver med oppgaver og/eller spørsmål. Alle får samme ark. Først skal elevene gjøre noe individuelt. Det kan være lurt å be elevene skrive. Deretter skal elevene diskutere og forklare for hverandre to og to. Så kan de gå sammen fire og fire og dele med hverandre. Til slutt avhengig av oppgaven blir de enige. Videreføring: Det de ulike gruppene har gjort eller har kommet fram til, kan presenteres for resten av klassen. F.eks. kan grupper eller enkeltelever presentere grafer de har tegnet på transparent, vise regnestykker på tavla eller forklare et emne. Vi kan bruke strukturen en blir, 3 går ved at en elev i gruppa forklarer det gruppa har kommet fram til, for noen medelever. Eksempel på undervisningsopplegg: EKSOTERM og ENDOTERM (se neste side) 27
EKSOTERME OG ENDOTERME REAKSJONER 1) Tenk, del Kjenner du til noen ord som har forstavelsen eksoeller endo-? Hva betyr eksoterm og endoterm? Hva tror du at ordene eksoterm og endoterm betyr? 2) Observer, tenk, skriv, del DEMONSTRASJON - 1 Observasjon: Læreren blander natriumhydrogenkarbonat og kalsiumklorid med vann. (Elevene kan f.eks. se etter tegn på om det foregår en kjemisk reaksjon (brusing).) Så får en elev eller alle elevene kjenne på glasset. Hva skjer? Det ble varmt! Tenk: Hvorfor ble det varmt? Hvor kommer energien fra? (Hvor skriver vi energi i reaksjonslikningen?) så skriv så del... i gruppa (+ felles?) Kjenner dere andre reaksjoner (i kjemifaget eller dagliglivet) hvor det avgis varmeenergi? 3) Observer, tenk, skriv, del DEMONSTRASJON - 2 Observasjon: Læreren eller en elev løser opp saltet ammoniumnitrat (NH 4 NO 3 ) i vann. NH 4 NO 3 (s) NH + 4 (aq) + NO - 3 (aq) Hva skjer? Det ble kaldt! Tenk: Hvorfor ble det kaldt? (Hvor skriver vi energi i reaksjonslikningen?) så skriv så del... i gruppa (+ felles?) Kjenner dere andre reaksjoner (i kjemifaget eller dagliglivet) hvor det blir kaldere? 28
SEND ET PROBLEM Send et problem egner seg godt til diskusjonsoppgaver og større, mer sammensatte oppgaver. Det passer å bruke denne strukturen som innledning til emner elevene kan noe om fra før, og som oppsummering før prøver. Undervisningsopplegg med bruk av send et problem gir trening i muntlig fremstilling. Materiell: Elevene i hver gruppe får hvert sitt ark med en oppgave, en avisartikkel, el.l. Organisering: Lag grupper på fire elever. Veiledning til læreren: Læreren lager fire forskjellige oppgaveark. De fire arkene bør ha forskjellig farge hvis man ønsker å gjøre det som står under videreføring. Arkene skal etter hvert sendes rundt i gruppa slik at de må ha plass for innspill fra alle elevene (se eksempel neste side). Hvis man har normalt flinke elever, bør man sette begrensninger. Elevene kan f.eks. komme med ett innspill hver, eller man gir elevene kort tid, slik at alle får kommet med noe. Framgangsmåte: Hver elev får et ark med en oppgave eller et problem som han/hun kommer med et skriftlig innspill til (innspill 1). Når læreren gir beskjed, sendes arket til den som sitter til venstre for en. Man leser oppgaven og innspillet fra forrige elev før man kommer med sitt eget innspill (innspill 2). Dette gjentas inntil alle har lest og kommet med innspill til alle oppgavene. Når arket kommer tilbake til den som startet med det, ser denne eleven igjennom innspillene, 1 2 sammenfatter dem, og løser eventuelt oppgaven. Til slutt presenterer elevene i gruppa oppgavene for hverandre. Start med eleven med ark 1. 3 4 29
Videreføring: Alle elever (eventuelt to og to elever) med samme farge på arkene går sammen og sammenfatter ideene eller løser oppgaven. Mulighet for differensiering: Man kan differensiere ved at elevene fordeler oppgavene seg imellom etter nivå. Da kan man la oppgave 1 være lettest og oppgave 4 vanskeligst. Eksempel på undervisningsopplegg: Tenkespørsmål som innledning til kjemi i 2. klasse. 30
Send et problem A) Er et stoff sunnere for oss når det er laget av et naturprodukt, enn når det er framstilt industrielt og ved bruk av kjemikalier? Innspill 1: Innspill 2: Innspill 3: Innspill 4: OPPSUMMERING: 31
Send et problem B) Hva vil det si at noe er vitenskapelig bevist? Innspill 1: Innspill 2: Innspill 3: Innspill 4: OPPSUMMERING: 32
Send et problem C) Hvorfor absorberer ullundertøy vann, mens superundertøy av polypropen ikke gjør det? Innspill 1: Innspill 2: Innspill 3: Innspill 4: OPPSUMMERING: 33
Send et problem D) Hvorfor ruster biler? Hvilke faktorer gjør at rusting skjer raskere? Innspill 1: Innspill 2: Innspill 3: Innspill 4: OPPSUMMERING: 34
PUSLESPILL Denne strukturen passer det å bruke når elevene skal lære noe nytt, i tillegg til oppsummering og repetisjon. Puslespill ansvarliggjør elevene fordi de vet at de skal forklare noe faglig for de andre i gruppa. Det er positivt at alle elevene får være muntlig aktive. I tillegg kan vi motivere elevene til å ta gode notater. Materiell: Man trenger et notatark som er delt opp i fire. I tillegg må man lage fire forskjellige tekster, regneoppgaver eller lignende. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire. Veiledning til læreren: Læreren lager ett notatark og fire forskjellige tekster eller oppgaveark. La gjerne de fire arkene ha forskjellig farge. Framgangsmåte: Hvert gruppemedlem får en tekst eller en kjemioppgave. Så skal elevene lese sin tekst eller løse sin oppgave mens de noterer i sitt felt på notatarket. Når alle har lest sin tekst eller blitt ferdige med sin oppgave, deler de med hverandre. Den som har oppgave 1, kan begynne. Elevene skal notere når de andre forklarer, slik at notatarket er utfylt når runden er avsluttet. Videreføring: Når gruppemedlemmene har lest teksten eller løst oppgaven, kan de gå sammen med én eller flere som har samme tekst eller oppgave. Da får elevene mulighet til å sjekke at de har forstått,og eventuelt bli enige om hva som bør vektlegges. 35
Annet: Med utgangspunkt i send et problem-oppgavene foran kan elevene forklare for hverandre og ta notater etter puslespill-metoden. En motivasjon til å ta gode notater kan være å la elevene ha med notatarket på prøver. Mulighet for differensiering: Man kan differensiere opplegg med bruk av puslespill ved at elevene fordeler oppgavene seg imellom etter nivå. Da kan f.eks. oppgave 1 være lettest og oppgave 4 vanskeligst. Eksempel på undervisningsopplegg: Fire tekster fra læreboka fordeles blant gruppemedlemmene. De fire emnene bør være beslektet, men behøver ikke bygge kronologisk på hverandre. For eksempel: Tema for alle tekstene kan være Stoffer og egenskaper. Hver tekst omhandler én type stoff og tar for seg sammenhengen mellom plassering i periodesystemet, bindingstype, struktur og egenskaper (ioneforbindelser, metaller, nettverksforbindelser, molekylforbindelser). Separasjonsmetoder i organisk kjemi (ekstraksjon, krystallisasjon og inndamping, destillasjon, kromatografi) Ulike reaksjonstyper i organisk kjemi (1 oksidasjon, 2 addisjon og eliminasjon, 3 substitusjon, 4 kondensasjon og hydrolyse) 36
LENKE Dette er en struktur med mulighet for stor variasjon. Lenken kan brukes i samlet klasse, i grupper eller i par. Lenke er fint å bruke når vi synes det er viktig at elevene får sjekket at de har forstått. I tillegg får elevene trening i å lytte og snakke. Materiell: Hver elev får én eller flere lapper med spørsmål og svar. Veiledning til læreren: Læreren lager oppgaver på lappene ved å skrive ett svar og ett spørsmål på hver lapp. Et spørsmål kan gjerne ta utgangspunkt i svaret på samme lapp. Hvis man velger å ha spørsmål om begreper i stedet, behøver det ikke være noen sammenheng mellom et svar og neste spørsmål. Husk å blande lappene før de deles ut. Framgangsmåte: Hver elev får én eller flere lapper. Læreren sier hvilket spørsmål som begynner. Den som har svaret på spørsmålet, sier det høyt, og leser deretter opp spørsmålet som står på samme lapp. Den som har svaret på dette spørsmålet, sier svaret høyt, osv. Slik fortsetter man til man har vært igjennom hele lenken. Læreren kan skrive opp svarene på tavla underveis, da blir det lettere å følge med. Mulighet for differensiering: Når læreren deler ut lappene, kan hun gi lette spørsmål til de svakeste elevene ved f.eks. å ha disse lappene nederst i bunken hun deler ut fra. 37
Bruksområde for lenke: Lenke passer godt ved introduksjon til et emne som elevene kan noe om fra før. Videre er metoden fin underveis i et emne, fordi elevene får mulighet til å bearbeide stoffet. Undervisningsopplegg med bruk av lenke tar vanligvis ikke så lang tid, slik at det kan brukes i tillegg til lærerens gjennomgåelse og oppgaveløsning. Annet: Ofte lages lenken slik at spørsmålet på den siste lappen gir svaret på den første. Dette kalles en loop. Da er det ikke så viktig hvilken lapp som starter. Dette er vist i eksemplet med organisk kjemi. Lenke egner seg svært godt der det er en progresjon eller lineær sammenheng. I naturfag kan fordøyelsessystemet gjenfortelles av elevene ved at de stiller seg opp i en lenke. Tilsvarende kan elevene i historiefaget gjenfortelle et hendelsesforløp. I kjemi kan vi lage slike lenker der noe skjer i flere trinn (for eksempel i regning med mol og i serieanalyse i kvalitativ uorganisk analyse). Eksempel på undervisningsopplegg: LENKE ORGANISK KJEMI (se neste side) 38
LENKE - ORGANISK KJEMI Jeg har fett. Hvem har den stoffgruppen som ikke har funksjonell gruppe? Jeg har alkaner. Hvem har stoffgruppen med dobbeltbinding som funksjonell gruppe? Jeg har alkener. Hvem har stoffgruppen med en OH-gruppe som funksjonell gruppe? Jeg har alkoholer. Hvem har stoffgruppen med en COOH-gruppe som funksjonell gruppe? Jeg har karboksylsyrer (organiske syrer). Hvem har det enkleste hydrokarbonet? Jeg har metan. Hvem har et eksempel på en kondensasjonsreaksjon? Jeg har en karboksylsyre og en alkohol som reagerer, og det dannes en ester og vann. Hvem har formelen til etanol? Jeg har C 2 H 5 OH. Hvorfor finnes det så mange forskjellige organiske forbindelser? Pga. fire bindinger for hvert C-atom. Hva mener vi med funksjonell gruppe? Jeg har det virksomme området i et molekyl, som gir egenskaper og reaksjonsmåter. Hvem har et eksempel på en karbonforbindelse som IKKE er organisk? 39
Jeg har H 2 CO 3. Reaksjonen CH 3 -CH 3 CH 2 =CH 2 + H 2 er et eksempel på en eliminasjonsreaksjon Reaksjonen CH 2 =CH 2 + H 2 O CH 3 - CH 2 OH er et eksempel på en addisjonsreaksjon Hvorfor har alkoholer høyere kokepunkt enn tilsvarende alken? Pga. hydrogenbindinger mellom alkoholmolekylene. Hvem har et eksempel på en toverdig alkohol? Jeg har CH 2 -OH CH 2 -OH Hva menes med isomere forbindelser? Samme molekylformel, men forskjellig oppbygning. Hvem har et eksempel på en ester? 40
PARSJEKK Denne strukturen egner seg til kontroll, bearbeiding og faglig påfyll. Hvis oppgavene er enkle, egner den seg også som introduksjon til et emne. Strukturen gir trening i presis muntlig framstilling. Det er lett å lage differensierte undervisningsopplegg med bruk av parsjekk. I tillegg kan bruk av parsjekk være en måte å gi de elevene som ikke er så faglig sterke, litt drahjelp på. Materiell: Hvert par får ett ark med oppgaver. Organisering: Elevene bør sitte to og to ved siden av hverandre. Veiledning til læreren: Læreren setter opp oppgaver i to kolonner på et ark. Oppgavene kan f.eks. være regnestykker, fagbegreper eller regler. Repetisjonsoppgaver og regnestykker i lærebøkene kan lett gjøres om til parsjekk-oppgaver. Framgangsmåte: Elevene sitter to og to og løser annenhver oppgave. Elev 1 skal løse første oppgave ved å forklare muntlig hva som skal skrives ned. Elev 2 er sekretær og noterer det elev 1 sier. Elev 2 kan veilede og komme med råd hvis nødvendig. Når neste oppgave skal løses, bytter elevene roller, osv. Når parene er ferdige med oppgavene, kan to og to par sjekke svarene med hverandre. For å unngå at noen elever må vente på resten av klassen, kan det nederst på oppgavearket være to Lag en oppgave til din medelev. 41
Mulighet for differensiering: Oppgavearket kan ha to og to oppgaver som er ganske like. Eleven som føler seg flinkest i emnet, begynner. Den andre kan lære av medeleven og deretter klare å løse sin oppgave. En annen mulighet er å la venstre kolonne inneholde lette oppgaver, mens høyre kolonne består av vanskeligere oppgaver. Læreren kan lage oppgaveark av ulik vanskelighetsgrad, slik at parene kan avgjøre hvilket nivå de vil jobbe på. La i så fall arkene ha forskjellige farger. Eksempler på undervisningsopplegg: STOFFMENGDE OG KONSENTRASJON (se neste side) SPENNINGSREKKEN (se neste side) 42
PARSJEKK: Stoffmengde og konsentrasjon Navn: Navn: 1) Hva er atommassen til bor? 2) Hva er molekylmassen til NO 2? 3) Hvordan regner vi ut stoffmengden når vi kjenner molar masse og masse? 4) Hvordan regner vi ut massen når vi kjenner molar masse og stoffmengde? 5) Hvordan regner vi ut stoffmengden når vi kjenner volum og molar konsentrasjon? 6) Hvordan regner vi ut volum når vi kjenner stoffmengde og molar konsentrasjon? 7) Hvordan regner vi ut stoffmengden når vi kjenner volum og molar konsentrasjon? 8) Hvordan regner vi ut massen når vi kjenner volum og molar konsentrasjon? Lag en oppgave til din medelev: Lag en oppgave til din medelev: 43
PARSJEKK: Spenningsrekken Bruk spenningsrekken og vurder i hvilke tilfeller det vil skje eller ikke skje en reaksjon. Skriv reaksjonslikninger for de reaksjonene som skjer. Navn: Navn: 1) jern i kobber(ii)løsning 2) jern i sinkløsning 3) jern i sur løsning 4) jern i vann med oppløst oksygen 5) jern og kobberplater i kontakt med hverandre (i tørr luft) 6) jernløsning blandet med sinkløsning 7) klorvann (klorgass oppløst i vann) blandet med natriumbromidløsning 8) klorvann blandet med natriumjodidløsning 9) Lag en oppgave til din medelev 10) Lag en oppgave til din medelev 44
FINN EN SOM KAN SVARE Dette er en aktivitet som egner seg fint til repetisjon, gjerne før en prøve. Ved å ha enkle spørsmål kan opplegget brukes som introduksjon til et emne. Finn en som kan svare gir elevene mulighet til å ha korte faglige dialoger med mange av elevene i klassen. Elevene trenes i å lytte og forklare fagstoff for hverandre. Materiell: Hver elev får et ark med spørsmål, påbegynte setninger, påstander eller liknende. Organisering: Elevene må kunne bevege seg rundt i rommet, eventuelt et sted med større plass: f.eks. i en aula eller ute. Tidsbruk: Undervisningsopplegg med bruk av finn en som kan svare tar omtrent en skoletime, avhengig av antall oppgaver og hvor store oppgavene er. Framgangsmåte: Elevene får utdelt et ark med oppgaver, spørsmål, påbegynte setninger, påstander eller lignende. Elevene trenger ikke å svare på oppgavene i den rekkefølgen de står. Elevene går rundt i klasserommet for å finne en som kan gi dem svar på et spørsmål, og for å svare på et spørsmål fra den andre. Når man har fått et svar, skal eleven skrive ned det viktigste helst med egne ord før den som ga svaret sjekker det som er skrevet og signerer hvis det er riktig. Tilsvarende for den andre eleven. Så må man finne en annen elev, og prosessen gjentas. Slik fortsetter man inntil alle spørsmålene er besvart, eller til læreren sier i fra. Elevene kan til slutt sammenlikne eller diskutere svarene sine med de andre i gruppa eller i klassen. 45
Videreføring: Før elevene begynner å gå rundt i klasserommet, kan de svare på ett eller to spørsmål selv. Læreren vurderer om det bør være tillatt å bruke bok i denne fasen. Hvis læreren ønsker å gjennomgå svarene etter at arkene er fylt ut, kan hun låne et ferdig utfylt ark fra en elev. Læreren spør da den som har signert på den første oppgaven, om å forklare den, så spør hun den som har svart på den neste oppgaven, osv. Dermed kan ikke elevene signere uten å ha forstått og forklart oppgaven godt. Dette fungerer derfor samtidig som en kontroll. Annet: Bruk av strukturen finn en som kan svare gjør at alle elever kan klare å svare på noe. Hvis elevene har fått lov til å fylle ut et par oppgaver først ved hjelp av læreboka, har alle elevene noe å bidra med. Og etter hvert får elevene flere svar, slik at alle kan forklare noe for sine medelever. Læreren kan også delta i opplegget, slik at elevene kan spørre om oppgaver som ikke så mange har fått til, eller hvis de ikke finner en ledig medelev. Undervisningsopplegg som er laget som finn en som kan svare, består ofte av spørsmål om regler, fakta og begreper. I kjemi kan man f.eks. spørre: - Hva er forskjellen på en ionebinding og en kovalent binding? - Hvordan finner man den molare massen til en kjemisk forbindelse? - Hva menes med elektronegativitet? Man finner ofte gode oppgaver i lærebøkenes kontrolloppgaver i slutten av hvert kapittel. Eksempel på undervisningsopplegg: STØKIOMETRI OG KJEMISKE LIGNINGER (se neste side) Som dette eksempelet viser, kan finn en som kan svare minne om parsjekk. Det er ikke noe i veien for å lage arket på samme måte, men ofte lager man et mer visuelt ark med bokser av ulik form. 46
Finn en som kan svare: STØKIOMETRI OG KJEMISKE LIGNINGER 1) Hva er likt på begge sider i en balansert reaksjonsligning? - 2)Vurder om det skjer en fysisk forandring eller en kjemisk reaksjon: - når koksalt løse s i vann - - når et stearinlys brenner 3) Hva menes med begrepet tilskuerion? Hva er tilskuerion i reaksjonen mellom HCl og CaCO 3? 4) Hvordan lyder tommelfingerregelen for hvilke salter som er lettløselige? 5) Skriv netto ioneligning for reaksjonen mellom sølvnitrat og natriumkarbonat. 6) Hvordan regner vi om fra masse (i gram) til stoffmengde (i mol)? 7) Skisser en trinnvis framgangsmåte for å finne ut hvor mange gram kobber(ii)- oksid som kan dannes av 1,00 g kobberpulver. 8) Forklar hvorfor man ikke får 10 g vann hvis man lar 5 g oksygenga ss reagere med med 5 g hydrogengass. 9) Forklar hva som er forskjellen på en eksoterm og en endoterm reaksjon. 10) Hvordan kan vi bruke bindingsenergier til å avgjøre om en reaksjon er endoterm eller eksoterm? 47
GALLERIRUNDE Dette er en struktur som brukes for å presentere gruppenes arbeid. Elevene må oppsummere det de har lært. Gallerirunde kan med fordel kobles sammen med en blir, 3 går (se s. 49). Materiell: Man trenger store ark. Organisering: Gruppenes arbeid henges på veggen, og det må være plass til at elevene kan gå fra ark til ark. Framgangsmåte: Elevene har skrevet ferdig et prosjekt eller et gruppearbeid. Dette henges opp på veggen. Elevene stiller seg opp ved sitt ark. Så skal de forflytte seg slik strukturen en blir, 3 går sier, og de må ha nummerert seg fra 1 til 4. Nr. 1 flytter seg til naboarket, nr. 2 flytter seg to ark, osv. Nr. 4 står igjen. Så presenterer eleven som står ved arket, prosjektet eller arbeidet for de andre. Elevene som er på gallerirunde, oppfordres til å komme med spørsmål og kommentarer. Elevene går til neste ark, hvor de får arbeidet presentert av elev nr.,4 som står og forteller, osv. Annet: Elevene kan bytte på å forklare gruppas produkt. Da kan f.eks. nr. 1 og nr. 4 bytte etter en presentasjon, osv. Gruppene lages slik at en elev fra hver gruppe går sammen. Da går enerne sammen, toerne sammen, osv., og for hvert ark forklarer den som har vært med på å lage arket, for de andre. 48
EN BLIR, 3 GÅR Dette er en struktur som er fin å bruke når elevene skal presentere arbeidet sitt for andre elever. I tillegg egner den seg som avslutning på et emne. En blir, 3 går er dessuten fin å bruke når man vil omgruppere elevene. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire. Før elevene skal forflytte seg, må de ha nummerert seg fra 1 til 4 i gruppene. Læreren sier i hvilken retning de skal forflytte seg. 1 2 1 4 3 Framgangsmåte: 2 3 Tre gruppemedlemmer går til tre andre gruppebord. Elev nr. 1 flytter seg ett bord, elev nr. 2 to bord og elev nr. 3 tre bord med sola. Elev nr. 4 blir sittende. Når det kommer tre andre elever til bordet kan det fjerde gruppemedlemmet ha i oppgave å fortelle hva gruppa har arbeidet med, eller hva de har kommet fram til. Etterpå kommer de tre andre tilbake til gruppa igjen og forteller i tur og orden (nr. 1 først) hva de er blitt fortalt. Annet: Denne måten å forflytte elevene på gjør at de får omgruppert seg og må snakke med flere i klassen. I løpet av en økt kan dette systemet følges flere ganger, slik at elevene får samarbeidet med mange av elevene i klassen. Det er ikke hver gang det skal presenteres noe når elevene forflytter seg. Det kan være fint å bruke en bli-kjent -øvelse (se foran i heftet) når elevene omgrupperes. 49
GRUPPEKONKURRANSE Som en underveisvurdering eller i forbindelse med avslutning av et emne kan det passe med en liten test. Gruppekonkurranser er en fin måte å variere vurderingsformen på. Prinsippene om lik og jevnbyrdig deltakelse og individuelt ansvar bør ligge til grunn for gjennomføringen av konkurransen. Materiell: Hver gruppe får ett ark med oppgaver. Organisering: Elevene sitter i grupper på fire. Framgangsmåte: Arket ligger med tekstsiden ned før testen begynner. Gruppene vet på forhånd at de vil bli vurdert gruppevis. Alle i gruppa bruker ulik farge på blyant eller penn, og før testen begynner, skriver alle ned navnet sitt med sin farge. Når testen begynner, skriver én person ned svaret på én av oppgavene. Arket sendes så videre til nestemann som svarer på et annet spørsmål. Slik fortsetter arket å gå rundt til man kan utpeke en gruppe som testvinner. Man kan eventuelt ha lov til å melde pass én gang. Husk premie til beste gruppe, som kåres etter dyktighet og etter prinsippet om mest mulig lik og jevnbyrdig deltakelse Eksempel på undervisningopplegg: KJEMI-BINGO (se neste side) I dette undervisningsopplegget er det om å gjøre å få fem riktige svar på rad først (vannrett, loddrett eller diagonalt). Opplegget egner seg for heterogene grupper. Det er viktig at det er en blanding av lette og vanskelige spørsmål. Læreren bør gjøre elevene oppmerksomme på at for at gruppa skal gjøre det best mulig, bør hver enkelt svare på spørsmål på sitt nivå. Hvis gruppene arbeider raskt, kan man ha tre rader og fullt ark i tillegg. Læreren kan samle inn arkene for kontroll, med premieutdeling neste time. Dette er en grei måte for lærer å skaffe seg oversikt over elevenes forståelse, og man kan gjennomgå svarene etter behov. 50
K J E M I B I N G O Atom uten nøytroner. Forklar hva som menes med en heterogen blanding. Grunnstoff i periode 3 som reagerer lett med natrium. Det grunnstoffet som lettest trekker til seg elektroner. Forklar hva en elektronparbinding er. Forklar kort hvordan atomer er bygd opp. Grunnstoff som har 2 ytterelektroner og 2 elektronskall. Hva går åtteregelen ut på? Det letteste metallet med 3 ytterelektroner. Gi to eksempler på homogene blandinger. Det enkleste grunnstoffet som danner ion med 2 negative ladninger. Edelgass med 2 ytterelektroner i atomet. Atom med 15 elektroner. Hva kjennetegner en kjemisk forbindelse? Hva er forskjellen på CO og Co? Hva kjennetegner et stoff som er i væskeform? Grunnstoff som mangler 3 elektroner på at elektronskall 2 er fullt. Hvilken ladning har magnesiumionet? Står i periode 2 og danner ion med 1 positiv ladning. Grunnstoff med 16 protoner. Hva er felles for alle edelgassene? Hva kjennetegner ioner? Definer grunnstoff. Det grunnstoffet som lettest gir fra seg ett elektron. 51
K J E M I B I N G O ( FASIT ) Atom uten nøytroner. Forklar hva som menes med en heterogen blanding. Grunnstoff i periode 3 som reagerer lett med natrium. Det grunnstoffet som lettest trekker til seg elektroner. Forklar hva en elektronparbinding er. H hydrogen Forklar kort hvordan atomer er bygd opp. p + og n i kjernen, og e - i elektronskall utenfor kjernen Det enkleste grunnstoffet som danner ion med 2 negative ladninger. O oksygen Hva er forskjellen på CO og Co? CO er en kjemisk forbindelse, mens Co er et grunnstoff. Vi ser at det er minst 2 ulike stoffer blandet Grunnstoff som har 2 ytterelektroner og 2 elektronskall. Be beryllium Edelgass med 2 ytterelektroner i atomet. He helium Kjennetegn på et stoff som er i væskeform. Har ingen bestemt form, men et bestemt volum (ved en gitt temperatur) Cl klor Hva går åtteregelen ut på? At alle atomer prøver å få fullt ytterste skall for å bli stabile Grunnstoff som mangler 3 elektroner på at elektronskall 2 er fullt. N nitrogen F fluor Det letteste metallet med 3 ytterelektroner. Al aluminium Atom med 15 elektroner. P fosfor Hvilken ladning har magnesiumionet? 2+ (Mg 2+ ) At to atomer deler på elektroner. Gi to eksempler på homogene blandinger. f.eks. melk og saft Hva kjennetegner en kjemisk forbindelse? Minst 2 ulike atomer bundet sammen Står i periode 2 og danner ion med 1 positiv ladning. Li litium Grunnstoff med 16 protoner. S svovel Hva er felles for alle edelgassene? De har fullt ytterste skall og er stabile. Hva kjennetegner ioner? De har ulikt antall p + og e - (er et ladd atom) Definer grunnstoff. Bare en type atomer.spaltes (vanligvis) ikke i naturen. Det grunnstoff som lettest gir fra seg ett elektron. Fr francium 52