Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Like dokumenter
Internasjonale mål for biologisk mangfold

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Hva er naturmangfold?

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

Gammelskog - myldrende liv!

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Naturmangfoldloven er viktig

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

Verdier av økosystemtjenester et norsk perspektiv

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Faglig strategi

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Naturmangfoldlovens grunnmur

Stans tapet av naturmangfold!

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

Handlingsplan mot mink. Johan Danielsen

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Om økosystemer og økosystemtjenester

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis

Forvaltningens behov for kunnskap

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Programområde for studieforberedende Vg3 innen naturbruk - Læreplan i bruk og vern - valgfritt programfag

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Kunnskapsgrunnlaget: Er det godt nok? Blir det brukt?

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Et kunnskapsløft for naturen

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Klimaendringer - på land og i vann

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Om biene skulle dø ut, ville menneskeheten ikke ha mer enn fire år igjen å leve. Albert Einstein

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Plan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

Naturmangfold. Utredningstema 1c

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 191/1 Saksnummer: NML 3. (berøres naturmangfold)

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

Sabimas innspill til Meld. St. 18 Berekraftige byar og sterke distrikt

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Gjennomgangen av naturmangfoldloven. Trondheim 23. september 2015 Christian Steel

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Mennesket og naturarven (MONA)

Naturtypekartlegging og forholdet til MIS. 100-års jubileum Nord-Norges Skogsmannsforbund Svanvik 16. august 2012 Avd.dir.

Transkript:

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig brukt på den måte som vedlikeholder økosystemtjenester, opprettholder en sunn planet og gir livsviktige goder til alle mennesker. Hovedmål for 2020 Effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold for å sikre at økosystemene i 2020 er robuste og leverer livsviktige økosystemtjenester til folk, og derved bevarer klodens livsvariasjon og bidrar til menneskelig utvikling og velferd og til bekjempelse av fattigdom. Delmål A: Ta tak i de underliggende årsakene til tap av biologisk mangfold ved å integrere hensynet til biomangfold i offentlig styre og i samfunnet for øvrig. 1. Senest innen 2020 er folk oppmerksomme på verdiene av biologisk mangfold, og hva de kan gjøre for å bevare mangfoldet og bruke det på en bærekraftig måte. Artsdatabanken gir samfunnet oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning, organisasjoner og andre brukere. 2. Senest innen 2020 er verdier knyttet til biologisk mangfold integrert i nasjonale og lokale strategier og planer for utvikling og fattigdomsreduksjon, og innarbeidet i nasjonalregnskaper og rapporteringssystemer. Artsdatabanken vil bidra til ny kunnskap om verdien av biologisk mangfold i Norge og til at verdimålene integreres i nasjonale strategier og regnskap. Dette vil kunne bli styrket gjennom etablering av et nytt senter for biodiversitet og økosystemtjenester.

3. Senest innen 2020 er virkemidler, inkludert subsidier, som er skadelige for biologisk mangfold, fjernet, faset ut eller endret for å minimere eller unngå negative konsekvenser, og positive virkemidler for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold er utviklet og tatt i bruk på en måte som er konsistent og i harmoni med konvensjonen og andre relevante internasjonale forpliktelser, der det tas hensyn til nasjonale samfunnsøkonomiske forhold. Artsdatabanken vil etablere et prosjekt som har fokus på økosystemene, deres evne til å motstå negative påvirkninger og å opprettholde evnen til å yte naturgoder. 4. Senest innen 2020 har myndigheter, næringsliv og interessenter på alle nivå satt i gang eller gjennomført planer for bærekraftig produksjon og forbruk, og har holdt konsekvensene av bruk av naturressurser godt innenfor trygge økologiske grenser. Artsdatabankens produkter «Norsk rødliste for arter», «Norsk rødliste for naturtyper», «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste» og «Naturtyper i Norge» er meget viktige kunnskapsgrunnlag for planlegging og bruk av naturressurser innenfor trygge økologiske grenser i Norge. Delmål B: Redusere direkte påvirkninger på biologisk mangfold og fremme bærekraftig bruk. 5. Innen 2020 er tapsraten for alle naturlige habitater, inkludert skog, minst halvert og hvor mulig brakt ned mot null, og forringelse og fragmentering er betydelig redusert. Artsdatabankens arbeid med risikovurderinger knyttet til tap av natur («Norsk rødliste for naturtyper» og «Norsk rødliste for arter») er avgjørende for en kunnskapsbasert forvaltning i Norge, og vil være med på å danne et faglig grunnlag for en så lav tapsrate som mulig. Artsdatabankens arbeid med å samle inn og tilgjengeliggjøre stedfestet informasjon gjennom den digitale karttjenesten «Artskart» gir et viktig grunnlag for arealforvaltning. Gjennom Artsprosjektet bygges det opp DNA-biblioteker for artsgrupper i Norge som vil være viktige for miljøovervåkning.

6. Innen 2020 er alle bestander av fisk og virvelløse dyr og akvatiske planter forvaltet og høstet bærekraftig, lovlig og med økosystembaserte tilnærminger, slik at overfiske er unngått, planer og tiltak for gjenoppbygging av alle overutnyttede arter er på plass, fiskerier har ingen betydelig negative påvirkninger på truede arter og sårbare økosystemer, og påvirkningene fra fiskerier på bestander, arter og økosystemer er innenfor trygge økologiske grenser. Artsdatabankens produkter «Artskart», «Norsk rødliste for arter» og «Norsk rødliste for naturtyper» vil være viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Artsprosjektet gir viktig ny kunnskap om arter i akvatiske miljøer og bidrar til en økosystembasert tilnærming og bærekraftig forvaltning. 7. Innen 2020 er arealer som benyttes til jordbruk, akvakultur og skogbruk, forvaltet bærekraftig for å sikre bevaring av biologisk mangfold. Artsdatabankens «Norsk rødliste for naturtyper», «Norsk rødliste for arter» samt tjenesten «Artskart» gir et kunnskapsgrunnlag som bidrar til en bærekraftig forvaltning av jordbruk, akvakultur og skogbruk. Økologisk risikovurdering av fremmede treslag bidrar til kunnskap om hvilke arter som bør benyttes i et bærekraftig skogbruk. 8. Innen 2020 er forurensing, inkludert overskudd av næringssalter, redusert til et nivå som ikke er skadelig for økosystemers funksjon og biologisk mangfold. Artsdatabankens arbeid med risikovurderinger ( «Norsk rødliste for naturtyper» og «Norsk rødliste for arter») omfatter også vurderinger av hvilke arter og naturtyper som er negativt påvirket av forurensning. 9. Innen 2020 er fremmede skadelige organismer og deres spredningsveier identifisert og prioritert, utvalgte organismer er kontrollert eller utryddet, og det er innført tiltak for å kontrollere spredningsveier for å hindre introduksjon og etablering. Artsdatabanken har ansvar for å gjennomføre økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Vårt hovedprodukt «Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste» er et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Artsdatabanken har grundig kartlagt hvilke spredningsveier som bringer fremmede arter til Norge, og hvilke spesifikke spredningsveier hver art

bruker, både pågående og fremtidig. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltingen. 10. Innen 2015 er de mange menneskeskapte påvirkningene på korallrev og andre sårbare økosystemer som er påvirket av klimaendringer eller havforsuring, minimert slik at deres integritet og funksjon er opprettholdt. «Norsk rødliste for naturtyper» og «Norsk rødliste for arter» er et viktig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen. Artsprosjektet styrker kunnskapen om nøkkelarter i marine næringsnett som er viktig for å forstå effektene av klimaendringer og havforsuring. Delmål C: Forbedre statusen til biologisk mangfold ved å beskytte økosystemer, arter og genetisk mangfold. 11. Innen 2020 er minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealer, og 10 prosent av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester, bevart gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive bevaringstiltak, og er en integrert del av landskapet. «Naturtyper i Norge» er et viktig verktøy for å kartlegge naturmangfoldet i verneområder og analysere behovet for fremtidig vern og bevaring. Rødlistene for arter og naturtyper er viktige verktøy for prioriteringer og forvaltning av verneområder. «Artskart» er et viktig grunnlag for analyser knyttet til verneområder og andre bevaringstiltak. Artsprosjektet vil bidra til å identifisere lokaliteter som er særlig viktig for biologisk mangfold. Økologisk risikovurdering av fremmede arter og kunnskapen som ligger til grunn gir et tydelig bilde på hvilke verneområder som er utsatt. 12. Innen 2020 er utryddelsen av kjente truede arter forhindret, og deres rødlistestatus, spesielt for arter i sterkest tilbakegang, er forbedret og opprettholdt.

«Norsk rødliste for arter» er det sentrale grunnlaget for å forvalte truede arter. 13. Innen 2020 er det genetiske mangfoldet opprettholdt hos kulturplanter, akvakulturorganismer og domestiserte dyr og deres ville slektninger, herunder andre arter av samfunnsøkonomisk og kulturell verdi, og det er utviklet og gjennomført strategier for å minimere genetisk utarming og ivareta deres genetiske mangfold. Artsdatabanken har inkludert genetisk introgresjon i metoden for økologisk risikovurdering av fremmede arter, og dette bidrar med relevant kunnskap om nåværende og fremtidig risiko for det genetiske mangfoldet. Delmål D: Styrke gevinstene fra biologisk mangfold og økosystemtjenester til alle. 14. Innen 2020 er økosystemer som leverer livsviktige tjenester, inkludert tjenester knyttet til vann, og som bidrar til helse, levekår og velferd, restaurert og ivaretatt, der behovene til kvinner, urfolk, lokalsamfunn og fattige erkjennes. Artsdatabanken vil etablere et prosjekt som har fokus på økosystemene, deres evne til å motstå negative virkninger og til å yte naturgoder. Dette vil settes inn i en internasjonal kontekst, blant annet gjennom et planlagt senter for biodiversitet og økosystemtjenester. 15. Innen 2020 er økosystemene mer robuste, og det biologiske mangfoldets bidrag som karbonlager er forsterket gjennom bevaring og restaurering, inkludert restaurering av minst 15 prosent av forringede økosystemer. Dette bidrar dermed til reduksjon av og tilpasning til klimaendringer og bekjempelse av forørkning. Artsdatabankens økosystemprosjekt vil bidra med mer kunnskap om økosystemenes sårbarhet, robusthet og evne til å ta seg igjen (resilience). «Norsk rødliste for naturtyper» reflekterer tilstanden i norske økosystemer. 16. Innen 2015 er Nagoyaprotokollen om tilgang til genetiske ressurser og rettferdig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av disse, trådt i kraft, er operativ, og i samsvar med nasjonal lovgivning.

Delmål E: Styrke gjennomføringen gjennom planlegging basert på medvirkning, kunnskapsforvaltning og oppbygning av kapasitet 17. Innen 2015 har hvert partsland utviklet, vedtatt og begynt gjennomføringen av en nasjonal strategi og handlingsplan for biologisk mangfold som er effektiv, oppdatert og basert på medvirkning. Artsdatabanken er en meget viktig leverandør av kunnskap til Norges strategi og handlingsplan. De fleste av Artsdatabankens produkter vil bidra til dette. 18. Innen 2020 er urfolks og lokalsamfunns tradisjonelle kunnskap, innovasjoner og skikker som er relevant for vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, og deres tradisjonelle bruk av biologiske ressurser respektert, i samsvar med nasjonal lovgivning og relevante internasjonale forpliktelser, og er til fulle integrert og reflektert i gjennomføringen av konvensjonen med full og reell deltakelse fra urfolk og lokalsamfunn på alle relevante nivåer. 19. Innen 2020 har vi bedre kunnskap, vitenskapelig grunnlag og teknologi knyttet til biologisk mangfold, dets verdier, funksjon, status og utviklingstrender, og konsekvensene av tap av mangfold, og dette deles bredt og overføres og anvendes. Artsdatabanken er etablert som et sentralt verktøy for å bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur og styrke samfunnets fokus på naturmangfold. Artsdatabanken arbeider kontinuerlig med å bygge opp, sammenstille, dele og formidle data og kunnskap. Artsdatabanken deltar aktivt i internasjonale prosjekter knyttet til deling av data og kunnskap (GBIF, EOL, COST-aksjonen og EUBON). Artsdatabanken vil bidra til etablering av et nytt senter for biodiversitet og økosystemtjenester for å styrke det vitenskapelige grunnlaget. 20. Senest innen 2020 bør mobiliseringen av finansielle ressurser til en effektiv gjennomføring av Strategisk plan for biologisk mangfold 2011-2020, fra alle kilder

og i samsvar med den konsoliderte og omforente prosessen i Strategien for ressursmobilisering, øke betydelig fra nåværende nivå. Dette målet vil bli gjenstand for endringer avhengig av de vurderinger av ressursbehov som partslandene skal utvikle og innrapportere.