Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1255

Engie E&P Norge AS Postboks 242 4066 STAVANGER Oslo, 13.05.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/1255 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Boring av letebrønn 36/7-4 Cara i PL636 Engie E&P Norge AS Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven -------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Engie E&P Norge AS om boring av letebrønn 36/7-4 Cara og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Miljødirektoratet stiller krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Miljødirektoratet stiller også krav om at operatøren skal undersøke om det er sjøfugl i området før eventuell brønntest starter. Dersom det befinner seg sjøfugl på sjøoverflaten i området som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø. Engie skal redegjøre for eventuell brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra Engie E&P Norge AS (heretter Engie) datert 26. februar 2016 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensnings- Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo Besøksadresser Statens naturoppsyns lokalkontorer: Se www.naturoppsyn.no 1

loven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn Engie søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn 36/7-4 Cara i PL636 i nordlige del av Nordsjøen. Brønnen er lokalisert 6 km nordøst for Gjøa og 35 km fra nærmeste land som er Melværet i Atløy-Værlandet. Vanndypet på lokasjonen ca 348 m. Brønnen er planlagt med oppstart tidligst 13. juni 2016. Varighet av operasjonen er estimert til maksimalt 66 dager inkl. logging, kjerneboring og brønntesting. Letebrønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic. Engie søker om utslipp av 52 tonn stoff i gul kategori og 1115 tonn stoff i grønn kategori. Det er ifølge Engie ikke påvist koraller eller andre sårbare miljøressurser på havbunnen i nærheten av borelokasjonen. Det er utført en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for Cara-brønnen. Miljørisikoanalysen viser at høyeste miljørisiko ved akutte oljeutslipp er knyttet til sjøfugl kystnært, med høyest utslag for Havhest i perioden juli-oktober. Oljedriftberegninger viser sannsynlighet for stranding av olje uten bruk av beredskap mot akutt forurensning. Den høyeste strandingssannsynlighet er mellom Grip og Halten. 2

Kyststrekningen omfatter flere eksempelområder. En større hendelse vil også kunne treffe Nordlandskysten. Engie planlegger med en beredskap på 2 NOFO system i den havgående beredskapen og 10 kystsystem fordelt på 9 prioriterte områder. Med de tiltak som er beskrevet i denne søknaden vurderer Engie det slik at leteboringen kan gjennomføres uten negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdene rundt. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 12. april 2016. En kort oppsummering av uttalelsen fra kystverket og operatørens kommentarer til denne følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsen og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden. 2.1 Uttalelser Kystverket Kystverket påpeker enkelte punkter i søknadsdokumentene som de mener Miljødirektoratet bør ta hensyn til i sin behandling av saken. Usikkerheten som er knyttet til oljetypen som er lagt til grunn, altså at Gjøa-oljen, har stor betydning med tanke på effekt av tiltak. At denne oljen er lavviskøs kan skape utfordringer for innsatsen i barrierene 1 og 2. Av søknadsdokumentene framgår det at effekten av barrierene 1 og 2 som ligger til grunn for beregningene av beredskapsbehov i barriere 3, kan være noe overvurdert. Når det gjelder opptakskapasiteten som er lagt til grunn for NOFO-systemene, antar Kystverket at denne baserer seg på ideelle operative forhold, og er sånn sett neppe i samsvar med de virkelige forholdene til enhver tid. Det er viktig å redusere spredningen av olje mest mulig for å kunne drive effektiv oppsamling og opptak av forurensningen på sjøen. Raskest mulig deteksjon av utslipp og kortest mulig responstid for barriere 1 er dermed av vesentlig betydning. Det fremgår av miljørisiko- og beredskapsanalysen at det vil være 98 % sannsynlighet for at olje når land ved en ukontrollert utstrømning. Mengde strandet olje vil kunne antas å bli høyere enn oppgitt, da tallene legger til grunn en muligens overvurdert god effekt av barrierene 1 og 2. Ett kystsystem pr. kystområde, kan ifølge Kystverket være i minste laget. Kystverket antar at spredningen av oljen på sjøoverflaten er betydelig når oljen har drevet såpass langt og lenge Konsentrering av oljefilmen/-flaket til en tykkelse som gjør opptak effektivt, vil derfor være krevende. 3

Effektiviteten som er oppgitt for kystsystemene, antas å være basert på velfungerende systemer for tømming/avlevering av oppsamlet olje/emulsjon. Forutsetningene omkring dette er imidlertid ikke utdypet i særlig grad. Strandrensing vil etter all sannsynlighet bli en omfattende og krevende del av en aksjon mot akutt forurensning fra brønnen dersom en utblåsning finner sted. Strandrenseberedskapen er ikke beskrevet i søknaden, kun i analysen. I beredskapsplanen bør organiseringen av denne delen av en aksjon være beskrevet like utførlig som de øvrige delene/barrierene. Strandrenseberedskapen er et viktig moment når det gjelder verifikasjon av beredskapen mot akutt forurensning fra leteboringsaktiviteten. 2.2 Operatørens kommentarer til uttalelsene Kystverket Til Kystverkets kommentar om usikkerheten knyttet til valg av referanseolje sier Engie at man må forvente redusert effektivitet av tradisjonelle beredskapstiltak når oljen som skal bekjempes er lavviskøs. Samtidig er fordampningen og den naturlige nedblandingen høy, slik at forventet levetid er vesentlig kortere enn for høyviskøse oljer. Ytelsen til NOFOsystemene er justert i samsvar med forventede operative forhold og således vurdert som representativ for aktiviteten. Engie opplyser at ved lave vindstyrker vil det for Gjøa-oljen fortsatt være fare for eksplosjon etter 6 timer, som er responstid for første NOFO-system. Engie mener derfor en kortere responstid ikke nødvendigvis vil medføre en raskere innsats for å bekjempe forurensingen. Kystverket skriver at ett kystsystem per kystområde synes å være i minste laget da strandingssannsynligheten er høy og at forventet effekt av de forutgående barrierene er overvurdert. Til dette skriver Engie at strandingsvolumene er basert på høyest rate og lengste varighet og derfor er lite sannsynlig. Behovet for kystsystemer er beregnet uten effekt av de havgående systemene og Engie vurderer derfor det beregnede behovet som konservativt. Engie opplyser også at de i samråd med NOFO vil mobilisere ytterligere system dersom hendelsen viser at behovet er større enn det beredskapsanalysen tilsier. I følge Enige er beregnet effektivitet for kystsystemene bygget på Kystverkets analyse av statlig beredskap. Engie opplyser at beredskapen for kyst- og strandsone er omtalt i oljevernplanen for aktiviteten og at de har satt i gang arbeid for å utarbeide strategi planer og temakart for områdene Smøla, Stadtlandet, Sandøy-Ona og Vigra-Godøy. De resterende områdene som fyller kriteriene for prioritert beredskapsplanlegging er allerede tilgjengelige via NOFO. Engie har planlagt verifikasjon av beredskapen 3. juni i år. Strandrenseberedskap vil være en del at denne. 4

3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket forøvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre-var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. Nordlige Nordsjøen og Norskehavet er produktive områder med stor diversitet, men det er ifølge Engie ikke registrert noen sårbare ressurser i området rundt den planlagte borelokasjonen. Brønnen ligger imidlertid nærme land og det er flere sårbare kysttyper og kystbundne arter i influensområdet til en eventuell utblåsning. Flere sårbare sjøfuglarter oppholder seg i området i den planlagte perioden boringen pågår. Det er også flere kasteog hårfellingsplasser for kystsel innenfor analyseområdet. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til 5

grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. 3.1.1 Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Stoff i svart kategori Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer vi kjemikalier i svart kategori på produktnivå. Søknaden omfatter ikke bruk og utslipp av stoff i svart kategori utover bruk i lukkede system. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i rød kategori Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige. Søknaden omfatter ikke bruk og utslipp av stoff i rød kategori utover bruk i lukkede system. Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. 6

Stoff i gul kategori Stoff som har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 52 tonn stoff i gul kategori, hvorav største mengde (42,5 tonn) er leirskiferstabilisator (GEM GP) i vannbasert borevæske, omlag 2,4 tonn er sementeringskjemikalier og 2,2 tonn riggkjemikalier. Leirskiferstabilisatoren er lett nedbrytbar, ikke toksisk og er ikke forventet å bioakkumulere. I tillegg søkes det om utslipp av om 4,5 tonn kompletteringskjemikalier for brønnopprenskning og brønntesting. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. Stoff i grønn kategori Operatøren har søkt om utslipp av 1115 tonn stoff i grønn kategori. Stoff i grønn kategori står på OSPARs PLONOR-liste og som er stoff som er vurdert til ikke å ha effekter av betydning på det marine miljøet. Miljødirektoratet fastsetter normalt ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet av stoff i grønn kategori fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet. Kjemikalier i lukkede system Engie har søkt om bruk av 8660 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 18 kg stoff i svart kategori, og 3838 kg stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres. 3.1.2 Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne nedslammingseffekten. Det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Etter Miljødirektoratets vurdering, vil de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften. 7

3.2 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO 2, NOx, VOC og SO 2 fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 23 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 66 dager. Tabell 3.2 1 viser utslipp til luft ved kraftgenerering og brønntesting. Tabell 3.2 1 Utslipp til luft ved kraftgenerering og brønntesting Utslipp (tonn) Aktivitet CO 2 NOx nmvoc SOx Kraftgenerering (inkl. brønntest) Brønntest (brenning av naturgass, råolje og baseolje) 4769 81,2 7,6 4,2 6068 10,3 5,5 5,6 3.2.1 Kraftgenerering På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår som skal sikre energieffektiv drift og for å sikre et system for å dokumentere faktiske utslipp. 3.2.2 Brønntesting Ved eventuelle funn i Cara-brønnen søker Engie om tillatelse til å foreta en brønntest. Bakgrunnen for å gjennomføre en brønntest på Cara er at dette vil kunne gi svar på størrelsen og strømningspotensialet for reservoaret og om funnet er drivverdig. Den totale produksjonstiden under brønntesten er beregnet til 46 timer. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Brønntesting vil ifølge Engie bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp. Tabell 3.2-2 viser estimat på utslipp av sot og oljenedfall under brønntesting av Cara. Resultatene er presentert som et lavt anslag basert på laveste verdier som er gitt av utstyrsleverandør og et konservativt utslag basert på tall fra en Norsk Energi rapport fra 1994. Tabell 3.2-2 Estimat på utslipp av sot og oljenedfall under brønntesting av Cara. 8

Komponent Estimert mengde Sot (tonn) Lavt til konservativt anslag Ufullstendig forbrent olje (tonn) Lavt til konservativt anslag Naturgass (m3) 345 060 0,06-0,24 - Olje (tonn) 1601 0,56-40,02 0,11-0,80 Baseolje (tonn) 38 0,01-0,96 <0,003-0,02 Totalt 3 437 671 0,66-42,96 0,12-0,86 Ved avbrenning av brønnstrøm kan noe sot falle ned på sjøen. I følge Engie foregår det et arbeid for å se på om sotpartikler kan legge seg på havoverfalten og dermed ha en innvirkning på sjøfugl. Engie har estimert et utslipp på mellom 0,66 og 42,96 tonn sot ved brønntesting. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller på sjøen. For brønntest på Cara forventer Engie et nedfall av olje på maksimalt 0,86 tonn. Oljen vil kunne danne en tynn oljefilm på sjøen, og det kan ikke utelukkes at enkeltindivider av fugl vil kunne ta skade av dette. Klimapådrivet av sot, som tilhører gruppen kortlevde klimadrivere, er større jo nærmere Arktis utslippet finner sted. Utslipp av uforbrente hydrokarboner (oljenedfall) på sjø fra brennerbom vil kunne medføre forringelse av sjøkvaliteten lokalt. Utslippene i forbindelse med brønntesten skal derfor minimeres, jf. tillatelsens punkt 5.3. Testutstyret skal være basert på beste tilgjengelige teknikker (BAT). Dette gjelder blant annet separasjon av olje, gass og eventuelt vann, brennerteknologi og avbøtende tiltak for å sikre optimal forbrenning. Vi forutsetter også at riggen har tilstrekkelig tankkapasitet til å kunne samle opp forurenset vann, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret. Forbrenningen i oljebrennerne og gassfaklene overvåkes ifølge Engie kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelse. Skulle oljeutfall til sjø eller sotutfelling inntreffe, vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen. Om dette ikke umiddelbart kan gjøres vil produksjonen stanses og ikke startes igjen før problemet er løst. Et beredskapsfartøy utstyrt med fjernmålingssystem vil overvåke havoverflaten under brønntesten. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten, vil nødvendige tiltak gjennomføres i henhold til utslippets størrelse. Miljødirektoratet stiller også krav om at operatøren skal undersøke om det er sjøfugl i området før eventuell brønntest starter. Dersom det befinner seg sjøfugl på sjøoverflaten i området som kan påvirkes av nedfall, skal operatøren sette i gang tiltak for å unngå skade, jf. tillatelsens punkt 5.3. Dersom det observeres sjøfugl og tiltak iverksettes, skal operatøren rapportere dette til Miljødirektoratet innen en måned etter ferdigstilt operasjon. 9

Miljødirektoratet gir tillatelse til eventuell brønntesting under forutsetning av at operatøren gjennomfører nødvendige avbøtende tiltak for å minimere utslippene til luft og på sjø ved bl.a. optimal forbrenning av olje og gass, jf. tillatelsens punkt 5.3. Vi vil imidlertid understreke at utslipp i forbindelse med brønntesting er uønsket. Brønntesting kan medføre betydelige utslipp til luft av partikler, kjemikalier, uforbrente hydrokarboner og forbrenningsprodukter i løpet av relativt kort tid. Dette gjelder bl.a. utslipp av CO 2, sot, NOx og uforbrente hydrokarboner som har sterkt effekt på klima og helse. Brønntestingen kan også gi nedfall av partikler og olje på sjø. Engie skal redegjøre for eventuell gjennomført brønntesting i årsrapporten, herunder beregne de faktiske utslippene til luft, bl.a. sot og av oljenedfall på sjø, jf. tillatelsens punkt 5.3. 3.3 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen. Det er gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 36/7-4 Cara. Dimensjonerende utslippshendelse er en overflateutblåsning med rate 998 m 3 /døgn og varighet 6 døgn. For en sjøbunnsutblåsning er vektet rate 894 m 3 /døgn og varighet 20 døgn. 95 prosentil for største strandet mengde og korteste drivtid til land er beregnet til henholdsvis 4290 tonn og 1,9 døgn. 10

Den forventede boreperioden (juli til oktober) faller sammen med hekkesesongen og høsttrekket for sjøfugl. For sjøfugl i åpent hav er høyest miljørisiko beregnet for lomvi i Norskehavet, med 5 % av Engie sitt akseptkriterium i skadekategorien "Moderat". Havsule, havhest og alke, alle i Norskehavet, slår ut i skadekategorien "Moderat" med under 5 % av akseptkriteriet. I Nordsjøen er det meget små utslag. Miljørisikoberegningene for kystnær sjøfugl er gjennomført med datasett med buffersoner i hekkesesongen, tilrettelagt av NINA. Denne tilretteleggingen tar hensyn til at enkelte av artene har næringssøk i til dels betydelige avstander fra hekkekolonien. Resultatene fra miljørisikoanalysen viser at havhest kystnært, har høyest miljørisiko med ca 34 % av ENGIE sitt akseptkriterium i skadekategorien "Alvorlig". Høye utslag er sannsynligvis knyttet til hekkende havhest på Runde. Flere simuleringer av oljedrift viser treff på Runde og strandingssannsynlighet ved et eventuelt utslipp er høy. Ved en eventuell hendelse er det viktig å hindre at olje drifter inn mot Runde, for å beskytte sjøfugl på og rundt kolonien. Analyseperioden juli-oktober overlapper ikke med gyteperioden for noen av de artene som har gyteområde i nærheten av lokasjonen, og ingen ruter har gjennomsnittlig THCkonsentrasjon over 50 ppb. Vi anser derfor risikoen for skade på fiskebestander som akseptabel ved denne leteboringen. Det er viktig å kunne oppdage og kartlegge posisjon, utbredelse og tykkelse av forurensningen raskt, og i samsvar med responstidene. Operatøren skal ha tilstrekkelig utstyr for gjennomføring av kartleggingen under forskjellige vær og lysforhold som kan følge driften av oljeflakene. Operatøren har ansvar for at beredskapen mot akutt forurensning er dimensjonert i forhold til risikoen. Det er en forutsetning at beste tilgjengelige teknikker (BAT) anvendes, og at eventuelle utslipp skal bekjempes så raskt som mulig og før det treffer sårbare ressurser og kystområder. Vi ser ikke behov for å stille krav til responstider for flere systemer for mekanisk oppsamling en det som er beskrevet av Engie. Miljødirektoratet stiller imidlertid krav om at det skal fremgå av beredskapsplanen hvordan ytterligere beredskapsressurser kan mobiliseres dersom utslippet som skal bekjempes viser seg å være større enn beregningsgrunnlaget tilsier. Kravene til beredskap er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra beredskapen i nærliggende områder. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4. Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 11

5. Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr 56 000 for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under 39-4. Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6. Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Hilsen Miljødirektoratet Hanne Marie øren fagdirektør Gro D. Øfjord sjefingeniør Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-boks eller Digipost på www.norge.no. Kopi: Ptil og OD 12