Praktisk arbeid gir læring

Like dokumenter
Praktisk arbeid gir læring

Økt engasjement gjennom utforskende arbeidsmåter - interesse gjennom mestring

P4: Korleis få til fagleg snakk? Idar Mestad, stipendiat Stein Dankert Kolstø, Professor Universitetet i Bergen

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?

Læring gjennom utforskende arbeidsmåter

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Veileding = undervisning? Veiledning i (real)-fag Veiledning med læring i fag som mål. Hva kjennetegner forståelse? Diskusjonsoppgave 1.

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Korleis få elevar i gang med å snakke fagleg og korleis snakkar dei då.

Innhold. Forord... 11

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Utforsking som undervisingsmetode og som. ringsmål?

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Hvordan hjelpe elever til å utvikle teoretisk kunnskap når de gjør praktisk arbeid i naturfag?

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Periode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap

Kvalitetssikring av utdanning på MatNat i forkant av NOKUT-evalueringen

Naturfag 6. trinn

OPPGAVE 2: UTVIKLING AV FORSTÅELSE GJENNOM BRUK AV SPRÅK

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Elever som forskere i naturfag ElevForsk

Gjenvinn spenningen!

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Forskningstradisjoner. Læreren og elevenes læring med naturfag som eksempel. Andre ting som likevel teller mye. Det som virkelig teller

OBSERVASJON, SLUTNING, EVIDENS. Berit Haug og Sonja M. Mork Naturfagsenteret

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Naturfag 6. trinn

Nye læreplaner Føringer og konsekvenser Grunnleggende ferdigheter

Foreldremøte 28. september og 4. oktober Kjersti Melhus. Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk.

Boblende Fargerikt Hot! Sonja M. Mork, Jane Braute og Berit Haug Naturfagsenteret

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

BLI KJENT MED ALUMINIUM

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Vurdering for og av læring

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

En definisjon (von Glaserfeld): Er din modell av verden en direkte avspeiling av verden slik den er? 1. Kunnskap mottas ikke passivt, men bygges aktiv

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

Gjett hva lærer n tenker på: Betydningen av faglig snakk for et utforskende læringsmiljø

FORELDREMØTE 25.april 2017

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Ny veiledning til læreplanen i naturfag

Innhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23

FORELDREMØTE 8.februar 2017

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Innhold. Forord Kapittel 1 Dybdelæring i naturfag Kapittel 2 Kjennetegn på undervisning som gir dyp forståelse... 38

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Camilla G. Hagevold, Utdanningsdirektoratet 20/9-16. Elevene med! Fra underveis- til sluttvurdering

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 9. TRINN 2016/2017

LAG DIN EGEN ISKREM NATURFAG trinn 90 min. SENTRALE BEGREPER: Faseovergang, kjemi, molekyl, atom, fast stoff, væske, gass

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Jeg kan forklare hva et økosystem er

BLI KJENT MED ALUMINIUM

Løgndetektoren 9. trinn 90 minutter

De Utrolige Årene Videosjekkliste for DUÅ-veiledere innen Dinosaurskolen 5/2011

Årsplan i Naturfag 2017/2018

ESERO AKTIVITET Klassetrinn: grunnskole

PERIODE 3 - OPPSUMMERING

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

Naturfag 7. trinn

Modul nr Solceller og solfangere

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Sesjon A3.3: Hva slags etterutdanning vil naturfaglærere ha?

Naturfag barnetrinn 1-2

Hvorfor kan ikke steiner flyte? trinn 60 minutter

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 15

KORT INFORMASJON OM KURSHOLDER

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLE

Kjemieksperimenter for mellomtrinnet. Ellen Andersson og Nina Aalberg Skolelaboratoriet, NTNU

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I NATURFAG - 7.TRINN

Årsplan i Naturfag. Trinn 9. Skoleåret Haumyrheia skole

Foreldremøte 13.september 2017

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

Årsplan i 7. klasse

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Sammen leker vi matematikk

Naturfag i LK20. Realfagkonferansen 2019 Berit Reitan

Faglig råd elektro. Inger Vagle Svein Harald Larsen

Transkript:

Praktisk arbeid gir læring når det kombineres med læringssamtaler Naturfagkonferansen 20. oktober 2011 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever, Pop 2 = 6. og 7. klasse 1995 1

Teorilæring vs. øvelser 5750 norske elever, Pop 2 = 6. og 7. klasse 1995 PISA 2006 Tid for tunge løft s.115 2

Utforskende læring? Inquiry-based science teaching? Hva skal til for at elevene lærer av praktisk arbeid i naturfag? lærer teori utvikler metodekompetanse 3

Vev er bygget opp av celler 4

Naturvitenskapelig kunnskap er: Språklig kunnskap Teoretisk kunnskap: ikke observerbar Fortolkninger av observasjoner Tolkningene er teoristyrte Selv løkceller? Celler =? Avgrenset ting? Noe mer? L Skjønte dere det dere arbeidet med forrige time? E Ja (mang ja ) L Hva skjønte dere? (Går så fra gruppe til gruppe og spør) Hva lærte dere? E1 Å lage molekyler L Hva kan dere andre legge til? E2 Lærte om forskjeller E3 Når vi skal bruke lange og korte stenger E4 Se hvordan de var når vi hadde bygget E5 At de kunne ha greiner E6 Jeg forstod ikke forfor det var noen korte og noen lange L Dere? E7 Hydrokarboner, om hvordan bygget opp og satt sammen E8 Mye av det samme E9 Ja, mye av det samme 5

Kobling natur teori krever språk Teori finnes bare i begreper Og dermed bare som naturfaglig språk Kobling er krevende Kobling Naturvitenskap Observasjoner - Abstrakt -Symboler - Språk 6

7

Strategier elevene brukte for å forklare Elev VG1 (sal og service): Når eg skriver det, så skriver eg rett av boken som eg eigentlig ikkje forstår noko av. Kopiere forklaringen til andre i klassen Fikk lærer til å skrive ned forklaringen på tavla, - eller muntlig mens eleven skrev Læreren fortalte hvor i boken de fant rett forklaring Daria.no Elektrolyse av kobberklorid Læringsmål: Hva skjer ved anoden og katoden? Redoks, Ioner, ionebindinger, elektrisk straum, Cl 2 elektroder, anode, katode, Kobberklorid 8

Elektrolyse av kobberklorid Lærer forklarer om ioner og ionebindinger før elevene starter opp med øvinga. Etter 7-8 minutt: Skal vi ha dette på prøve? Eg forstår ingen ting av dette? Koffor skal vi lære om dette? Kan vi ikkje ha prosjekt om dette? Skal vi svare på spørsmål om dette på prøve? Hurtiglæring Switch! Hverdagsspråk og forklaringer Naturfaglig forklaring og språk 9

Den nærmeste utviklingssonen Det eleven kan Det eleven kan klare Anode Ionebinding 10

Tilrettelegge for snakking Bearbeiding Hverdagsspråk og forklaringer Naturfaglig forklaring og språk Hva skjer med poteten når vi spiser den? Lag en forklaring til det som skjedde (Forklaringen skal presenteres og diskuteres i klassen): Vi dyppet et ark i stivelse, så tegnet vi et smilefjes med spytt. Så dryppet vi jod på og da ble arket lilla fordi det var stivelse der. Vi hadde forventet å se et smilefjes, men dessverre kom det bare antydninger. 11

Elevers forklaringer Lag en forklaring til det som skjedde (Forklaringen skal presenteres og diskuteres i klassen): Vi tok først stivelse (potetmel) også tok vi spytt på Bomullspinne og deretter på filterpapiret. Vi tegnet smilefjes men det var ikke fint. Stivelsen blir blått, jod reagerer med stivelse, og når vi tar spytt på blir det hvit der du skriver/tegner og det er enzymet som gjør. 2. runde: Skriv egne tanker! Spyttet brøt ned stivelsen, derfor reagerte ikke joden. Spyttet løste opp stivelsene, fordi spytte ble gult og stivelsen ble blåsvart. Jod reagerer ikke med den med spytt fordi spyttet har løst opp polysakkarider til monosakkarider. Begynte å snakke om observasjoner og prøve å snakke forklaringer 12

Elektrisk energi Lærar: Kva slags energi har vi i denne hårfønaren? Elev 1: Batteri- energi? Lærar: Ja, eller.. De kan sjå denne leidningen her.. Elev 2: Strøm? Lærar: Ja det er strøm i leidningen. Men kva kallar vi?.. Vi har dette støpselet her Elev 3: Elektrisitet? Lærar: Ja, riktig. Elektrisk energi! Brukte ikke muligheten? Usikker? Best å komme med noe riktig Kva eleven kan Kva eleven kan klare Naturvitenskapelig språk 13

Bruker de mulighetene de får til å snakke og skrive naturfag? Hva kan være meningsfullt? 14

Kroppsbygging... 4 ganger i uken for å lære å Snakke som en kroppsbygger Skrive som en kroppsbygger Tenke som en kroppsbygger Hva er et tre? Forsøk å forklare meg hva et tre er. Hvorfor skulle jeg? Alle vet hva et tre er. De trenger ikke meg til å fortelle dem det. Likevel, prøv å forklare det. Det er trær overalt her. Du vil ikke finne noen steder som ikke har trær. Så hva er vitsen med at jeg skal forklare? 15

Teori er tolkninger av observasjoner Tolkninger er teoristyrte Ser du ikke at jorden ruller? Nei, jeg ser at solen står opp Scardamalia og Bereiter Lære kollektiv kunnskapsbygging bygge kunnskap gjennom utforskning utvikle, lese, diskustere og prøve ut Kunnskapssamfunnet 21st century competencies OECD 16

Utforske gjennom modellbygging Bygg en modell som funger slik som albuen Erfaringer og bruk klassediskusjon Eksempler på kjente modeller: Viser utseende eller funksjon? Hvordan albuer virker - klassediskusjon Skissere og bygge modeller - smågrupper Utforske gjennom modellbygging Bygg en modell som funger slik som albuen 2. time: Alle grupper: Demonstrasjon og forklaring for klassen Hvor godt vises funksjon og begrensninger klassediskusjon 17

Utforske gjennom modellbygging Bygg en modell som funger slik som albuen 3. time Kan albuen bøye bakover? Vri? Øvelse: Spjelke albue: ta på nesen, knyt sko... Bevegelsesområde for skulder? klassediskusjon Øvelse: Tape fast overarm: bøy arm bakover, bøy parallelt med gulvet klassediskusjon Revidering og nybygging i smågrupper Utforskende arbeidsmåter Start: observasjoner og forkunnskaper Spørsmålsdrevet Ideutvikling og synliggjøre egen tenkning Foreslå forklaringsmodeller Eksperimentere og sammenlikne Samle data som tester ideer Argumentere: andres data og ideer og lærebok? Ikke bare reprodusere 18

Kinesisk ordtak Det jeg hører, glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, forstår jeg. Enkle elevøvelser? Mer tid til å tenke og diskutere observasjoner Whow? 19

Få flere elever til å snakke og forstå? Noe å snakke om Utvike kunnskap sammen Lære å snakke naturfag Hverdagsspråk og forklaringer Ut-testene bruk Mulig å delta Naturfaglig forklaring og språk 20

Takk for oppmerksomheten! Lysark lagt ut på http://folk.uib.no/pprsk/dankert 21