Når det gjelder fremtiden, er vår oppgave å være med å skape den

Konsernpresentasjon Når det gjelder fremtiden, er vår oppgave å være med å skape den

Innhold: 4 6 20 22 24 25 26 Leder Referanse-case Faveo Academy Tjenester og forretningsområder Jobbe i Faveo Etikk Årsregnskap 2010

Pågående Oppdrag 2011 Utbygging: 493 Bygg 210 Samferdsel 156 Eiendomsutvikling 127 VirksomhetsutviKLing: 194 IKT 30 Forretnings- og organisasjonsutvikling 164 Energi: 64 Spesialisttjenester: 252 Kvalitet og miljø 167 Risiko og sikkerhet 39 Kurs og opplæring 46 Vi er menneskene som skaper trygghet i prosjektene Det er nærliggende å assosiere et selskap som har mange av sine største kunder i bygg- og anleggsbransjen med betong, armeringsjern eller kabler. I Faveo er vi mest opptatt av mennesker. Vi er menneskene som planlegger, styrer og gjennomfører prosjekter slik at våre oppdragsgivere kan sove godt om natten. Det handler mest om samhandling og fokus på å gjøre andre gode. 3

Etableringen av Faveo er drømmen om å skape en stor kommersiell nordisk aktør innen profesjonell prosjektledelse, men også drømmen om å levere prosjektledelse i verdensklasse Selskapsstruktur FAVEO Management AS Holdingselskap FAVEO Prosjektledelse AS FAVEO Projektledning AB 100% eide datterselskap i hhv Norge og Sverige 4

Faveo rendyrker prosjektledelse som egen profesjon Vi har lagt bak oss et år med tillitsbyggende arbeid mellom to fusjonspartnere, der to kulturer er brakt sammen og strukturkapital videreutviklet. Vi har nå skapt et solid grunnlag for videre vekst og lønnsomhet i årene som kommer. Lederskap forplikter Tradisjonell linjestruktur som organisasjonsform vil ikke alltid være egnet til å løse alle oppgaver. Prosjektorganisering er en tidsbegrenset, fokusert, målrettet og kostnadseffektiv organisasjonsform. Mer og mer av det arbeidet som skal utføres i samfunnet vil skje i prosjekter. Antallet prosjekter vil øke, størrelsen på prosjektene vil øke, og kompleksiteten vil øke. Som markedsleder i Norge og Sverige skal vi sette standarden for profesjonell prosjektledelse i vårt marked. Det gir oss et ansvar for å utvikle bransjen og synliggjøre prosjektlederrollen i de prosjektene vi gjennomfører for våre kunder. Vi har i løpet av året investert betydelig i faglig infrastruktur for å gi det beste grunnlaget for utvikling av våre medarbeidere. Gjennom vårt kompetansesenter, Faveo Academy, sammenstiller vi erfaringskompetansen fra våre egne prosjekter med internasjonal best practice. Vår nytilsatte rektor og forsker med tilknytning til NTNU vil tilføre kompetanse på metodeutvikling og praktisk prosjektledelse. Fornøyde kunder Faveos forretningsmodell innebærer å rendyrke prosjektledelse som egen profesjon. Vi opptrer uten bindinger til leverandører og kan tilpasse oss kundens prosjektorganisering. For våre kunder innebærer det at vi alltid vil ha prosjektets mål og fremdrift for øyet, uavhengig av hvilken oppgave vi har i prosjektet. Kompetanseoverføring er dermed en naturlig konsekvens av vår arbeidsform. Vi deler vår kunnskap, erfaring og våre verktøy eller tilpasser disse til kundens systemer. Vår spisskompetanse består i å vurdere og styre helheten i et prosjekt og å tilføre spesialistkompetanse der det er behov for det. Kundeundersøkelser og den store andelen av gjenkjøp forteller oss at våre kunder er fornøyd, en tillitt vi vil gjøre vårt ytterste for å beholde og styrke. I denne konsernpresentasjonen viser vi frem noen eksempler på prosjekter hvor Faveo har hatt og har en sentral rolle, prosjekter som har stor samfunnsmessig betydning og der kravet til profesjonell prosjektledelse er betydelig. Thorbjørn Overholt Konsernsjef 5

Undervisningsbygg > Undervisningsbygg eier, drifter og utvikler alle kommunens skolebygg > 1,3 millioner kvadratmeter, 177 skoler, 750 bygninger > Toppkapasitet, det å engasjere profesjonelle prosjektledere i tillegg til egen organisasjon Rigmor Hansen Administrerende direktør, Undervisningsbygg Foto: Byggenytt Foto: Undervisningsbygg 6

Dyktige prosjektledere vokser ikke på trær Hvorfor kjøpe profesjonelle prosjektledertjenester? Undervisningsbygg er Oslos største eiendomsforvalter. Organisasjonen eier, drifter og utvikler alle kommunens skolebygg, med en samlet bygningsmasse på 1,3 millioner kvadratmeter fordelt på 177 skoler og 750 bygninger, som brukes av 70 000 elever og 8000 lærere hver eneste skoledag. I tillegg bygger og rehabiliterer Undervisningsbygg hvert år skolebygg for over 2 milliarder kroner, og har omkring 125 ansatte, inkludert dyktige og erfarne prosjektledere. Likevel kjøper Undervisningsbygg inn prosjektledere fra Faveo. Hvorfor trenger de det? Det er hovedsakelig to grunner til at en organisasjon som Undervisningsbygg ønsker å engasjere profesjonell prosjektledelse. Det første er toppkapasitet, det å leie inn en buffer i tillegg til egen organisasjon. Det andre er rett og slett at dyktige og tilpasningsdyktige prosjektledere ikke vokser på trær. Rigmor Hansen er i dag administrerende direktør i Undervisningsbygg og mener prosjektlederkompetanse er det sentrale når de velger å leie inn prosjektledere fra Faveo. Det viktigste for oss er faglig kompetanse på den spesifikke typen prosjekt vi gjennomfører. Utover det ser vi etter en god leder med gode samarbeidsevner, som klarer å planlegge godt og holde oversikt og som alltid er et hestehode foran, sier Hansen. Med Faveos 350 ansatte har Undervisningsbygg både stor bredde i kompetanse og god kapasitet å velge fra. For Hansen er det også viktig at ikke hele prosjekter blir satt ut til eksterne, men at noen fra Undervisningsbygg alltid deltar. Vi har én kunde Utdanningsetaten og mye er spesielt ved det å jobbe med skoler, så vi synes det er best å mikse teamet med eksterne og interne. Dels fordi vi best kjenner rutinene med å jobbe med skolene, dels fordi vi også ønsker å ta med oss erfaringer ut av prosjektene selv. For oss fungerer det derfor best med denne typen blandede team, så lærer vi litt og kan lære bort litt, avslutter Hansen. Knut Jonny Johansen, avdelingsdirektør hos Faveo i Oslo kjenner både rollen som innleid prosjektleder og rollen som kjøper av prosjektledertjenester godt. Fra sin fortid som bestiller av prosjektledertjenester vet han også hva som er nødvendige kvaliteter hos en innleid prosjektleder. Når man er ekstern er det spesielt viktig å bidra til å levere løsninger i stedet for å komme med spørsmål og problemer. Fra prosjektledersiden er det derfor viktig å aktivt bygge en problemløsningskultur, sier Johansen. Foto: Undervisningsbygg 7

Case: Ringhals > Ringhals genererer en femtedel av all elektrisitet som finnes i Sverige > Tre parallelle rehabiliteringsprosjekter av reaktor nummer fire > Faveo tilfører kunnskap om prosjektledelse, sikrer samhandling og fremdrift Ingen rom for feilskjær Etter at Fukushima-kraftverket i Japan ble rammet av jordskjelv og en tsunami den 11. mars, ble vi minnet om hvilke konsekvenser det får når noe går galt. Ved en rehabilitering av et kjernekraftverk, kan ingenting overlates til tilfeldighetene. Når du skrur på TV-en, surfer på nettet eller lader telefonen, tenker du kanskje ikke så mye på hvor strømmen faktisk kommer fra. Men om du bor i den sørvestre delen av Sverige, er sjansen stor for at strømmen kommer fra en av de fire reaktorene i kjernekraftverket Ringhals, seks mil sør for Göteborg. Reaktorene genererer en femtedel av all elektrisiteten som brukes i Sverige. Da sier det seg selv at når en av reaktorene skal rehabiliteres, kreves det prosjektlederkompetanse i verdensklasse. Tre parallelle rehabiliteringsprosjekter av reaktor nummer fire på Ringhals vil gjøre at reaktoren blir som ny: Man skal modernisere kontrollrommet, man skal bytte turbiner i reaktoren, og man skal bytte tre 25 meter høye og 335 tonn tunge dampgeneratorer med en 50 meter høy gigantkran. Når disse tre prosjektene er gjennomført, vil Ringhals 4 kunne forsyne Sverige trygt med energi i 20-30 år til. Mikael Lygner Prosjektleder Mikael Lygner er en av syv Faveoprosjektledere på Ringhals. Han er ansvarlig for å koordinere det største rehabiliteringsprosjektet i Ringhals historie. Med bakgrunn som sivilingeniør har han raskt kunnet sette seg inn i teknologien på Ringhals, men hans rolle er hovedsakelig å være prosjektleder. Ringhals er en typisk risikoorganisasjon, som kan være litt byråkratisk på grunn av et veldig strengt sikkerhetsregelverk. De ansatte her er derfor ikke så vant til å jobbe i prosjekter, så Faveo tilfører organisasjonen kunnskap om prosjektledelse og sikrer at prosjektene samhandler og har riktig fremdrift. Lygner har også lært at så spesielle rehabiliteringsprosjekter kommer med sine helt særegne utfordringer. 8

Under planleggingen ble vi oppmerksomme på at porten der de nye 350-tonns dampgeneratorene skulle gjennom var for trang. Vi måtte bygge en helt ny port, og med den strenge sikkerheten her, var det en utfordring. Men nå har vi i alle fall fått en riktig fin ny port, humrer Lygner, som også måtte bestille et flytende hotell fra Bergen for å huse alle arbeiderne som skal rehabilitere Ringhals 4. Og det er mye som står på spill: Hovedutfordringen med dette prosjektet for meg som prosjektleder, er kompleksiteten det er tusenvis av mennesker involvert, det er tre meget forskjellige delprosjekter, det er stramme tidsfrister og det er mye penger på spill. Men samtidig vet vi at prosjektet vil sørge for trygg elektrisitetsforsyning til regionen i 20-30 år til, avslutter Lygner. 9

Case: Tvärbanan > 6,7 kilometer lang trafikklinje fra Solna til Alvik > Miljømyndigheter, kollektivtrafikkselskaper, teleselskaper og lokalpolitikere > Faveo hjelper Tvärbanan med å håndtere et komplekst spekter av interessenter Illustrasjon: Katarina Lernmark En trygg reise gjennom en byjungel av interessenter Den nye bybanen fra Solna til Alvik går ikke bare gjennom stein og jord. Tvärbanan går gjennom tre kommuner, gjennom bakgårder og friområder, over toglinjer og veier, gjennom gatebilder, gjennom sterke lokalpolitikeres territorier og gjennom tusener av menneskers liv. Faveos prosjektledere hjelper Tvärbanan å navigere gjennom en jungel av interessenter. 10

Under en meter Stockholmsgate kan så mange som 25 forskjellige aktører levere strøm, vann, kloakk, bredbånd, fjernvarme, tvsignaler og mye mer. Da er det forståelig at en ny 6,7 kilometer lang trikkelinje gjennom tre kommuner med tre broer, tre tunneler og åtte nye holdeplasser trenger prosjektledere som kan håndtere et komplekst spekter av interessenter. Ulrika Hamberg har siden 2008 vært prosjektleder for Tvärbanen Solnagrenen for Storstockholms Lokaltrafik. Hun holder ikke bare styr på de flere hundre som jobber med anlegg og prosjektering, hun hjelper også oppdragsgiveren å sørge for at en lang rekke forskjellige interessenter drar samme vei: Vi har gjennomført en grundig interessentanalyse før første spadetak, men egentlig kan man koke ned hele prosessen til to ting: Å informere og involvere det er sentralt i å minimere påvirkningen et slikt prosjekt har på omgivelsene, sier Hamberg. Prosjektlederen må sørge for god kontakt med alle de andre private og offentlige Ulrika Hamberg Prosjektleder aktørene som har ledninger, rør og annet under jorden i og rundt Stockholm. Det er en lang rekke aktører vi må ha kontakt med. Alt fra miljømyndighetene for tunneler, kollektivtrafikkselskaper, teleselskaper til lokalpolitikere. En person i organisasjonen er dedikert til å informere kommunene og kommunenes innbyggere om den felles nytten prosjektet har. Innbyggerne langs traseen har fått brosjyrer og informasjonsaviser om fremdriften og er dessuten invitert til månedlige folkemøter. Noen av dem har også vært med inn i tunnelen for å lage hamburgere. Når folk blir involvert, om enn med sosiale tiltak som hamburgere i tunnelen, føler man seg som deltaker i prosjektet. Det øker forståelsen for hva prosjektet er og hva som trengs for å fullføre, sier Hamberg. Også internt er det viktig med god informasjonsdeling. Hamberg og resten av prosjektlederorganisasjonen har jobbet aktivt med å bygge en felles prosjektkultur for at de forskjellige entreprenører innen spor, anlegg og installasjon skal fungere sammen som ett team. Da gjelder det å skape fora for spørsmål og samhandling der de forskjellige entreprenørene får presentere sine deler av prosjektet alt for å involvere alle internt i prosjektkulturen. - Det skaper forståelse og respekt mellom de ulike disiplinene, avslutter Hamberg. 11

Case: Byutvikling i Kristiansand > 40 000 dekar med skog og utmark > Et mulig boligområde for 15 000 innbyggere og kort vei til Kristiansand > Et brennende ønske om å utvikle landsdelen sin Jan Willy Føreland Prosjektleder Å prosjektlede en drøm God prosjektledelse kan gjøre en visjon til virkelighet. 12

Rett sørøst for Kjevik flyplass i Kristiansand, mellom Sørlandssenteret og Hamresanden, ligger Hamrevann. Det 4000 dekar store området består stort sett av skog og utmark. Men på et sted hvor de fleste av oss ikke ser annet enn trær, finnes det mennesker som ser litt mer. En eiendomsinvestor så mye, mye mer. Han så et boligområde med 15 000 innbyggere, med kort vei til Kristiansand sentrum. Han så lettere adkomst fra Kristiansand til Kjevik. Han så en helt ny bydel. Og han så at han trengte Faveos hjelp til å gjøre denne visjonen til virkelighet. Jan Willy Føreland er tidligere teknisk sjef i Vest-Agder fylkeskommune, med bred erfaring fra arealplanlegging. Han har også gründererfaring etter å ha startet eget prosjektlederfirma da Vest-Agder fylkeskommune besluttet å outsource sin tekniske avdeling. Men han har noe mer: Han har et brennende ønske om å utvikle landsdelen sin og å bidra til at Vest-Agder vokser på en riktig måte og tiltrekker seg kunnskapsrike mennesker kort sagt at Vest-Agder blir et bedre sted å leve. En bedre prosjektleder for Hamrevannprosjektet finnes ikke. I utgangspunktet var ikke dette et område hvor kommunen syntes boliger skulle bygges kommunen ville drive utbygging i en helt annen retning. Mitt oppdrag var å vise hvordan en boligutbygging i dette området kunne bedre boligbalansen i regionen, og få prosjektet inn i kommunens arealplan, sier Føreland, som har vært i Faveo siden 2004. For å gjøre en drøm til virkelighet tenker Føreland på to ting: Forretningsmodeller og interessenter. I bunnen av alt må det ligge en god og velfundert forretningsmodell, som tåler å bli realisert over mange år, sier Føreland. Forretningsmodellen startet med en scenarioprosess, der regionens utvikling frem mot 2050 stod i sentrum. I begynnelsen er det viktig å bruke nok tid til å tenke på konsepter og kreative løsninger, uten å gå for langt ned i detaljer for tidlig man må beholde fugleperspektivet for å se Hamrevann som en del av regionens utvikling over mange, mange år, sier Føreland. Det neste steget er å tenke på interessentene. Dette er et område det har vært konflikt om, og da er det viktig at alle direkte og indirekte berørte parter involveres, slik at man får et godt resultat som alle kan enes om, fortsetter Føreland. Et eksempel på interessentene som har blitt involvert er Kjevik flyplass. Gjennom oppgraderingen av infrastruktur i området som kreves for boligområdet, vil også adkomsten til Kjevik bli bedre for en stor del av Kristiansands befolkning. I tillegg har oppdragsgiveren involvert miljøeksperter fra miljøbyen Freiburg i Tyskland for å gjøre den nye bydelen til et eksempel på miljøvennlig boligutbygging. Resultatet av prosessen er at Kristiansand kommunes politikere nå enstemmig går inn for Hamrevann som utbyggingsområde for boliger. Dette har vært et utfordrende prosjekt, men da blir det desto mer moro når man lykkes, spesielt i noe jeg opplever som viktig for landsdelen vår. Min drivkraft hele veien har vært å være med å bygge regionen Sørlandet, og da er det få ting som er mer gøy enn å skape gode prosesser for utvikling, avslutter Føreland. 13

Case: Tromsø Havn > En fundament bygget på helt ny miljøteknologi > En prosjektleder som vurderer usikkerhet mot økonomiske rammer og fremdriftsplan > Nytt terminalbygg klart før sjakk-ol i 2014 Space Group / Mir Miljøvennlige byggeklosser av giftig bunnslam For å renovere Tromsøs havnebasseng og få Tromsø havns nye terminalbygg klart før Sjakk-OL i 2014, trengtes det en ny og fremtidsrettet teknologi. Prosjektleder-utfordringen er dermed: Hvordan levere et bygg til riktig tid og til riktig pris uten å vite hvordan teknologien fungerer? Øystein Nermo Prosjektleder 14

I 2014 vil 600 millioner sjakkentusiaster vende blikket mot Norge og det nye terminalbygget i Tromsø havn. Spillere fra 130 nasjoner og selvsagt hjemmehelten, Magnus Carlsen vil kjempe om gullet i sjakkbrettslag som overføres direkte til hele verden. Det de fleste av tilskuerne ikke vet er at terminalbygget hvor OL avholdes bokstavelig talt er bygget på helt ny miljøteknologi. Gjennom årtier har havbunnen rundt Tromsø havn blitt dekket av giftig avfall fra verftsindustri og annen industri, avløp fra Tromsø by og generasjoner av nordnorske fiskeflåter. Da Tromsø havn fant ut at de trengte større areal og et nytt terminalbygg, innså de etter hvert at prosjektet også måtte utvides til å omfatte miljøsanering av havneområdet. Avdelingsdirektør i Faveo Tromsø og firmaansvarlig for dette oppdraget, Øystein Nermo, er en av dem som ser teknologimuligheter der andre bare ser skittent bunnslam. Han er en av teamet fra Faveo Tromsø som sammen med Fylkesmannen, prosjekterende firma, Tromsø havn og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har funnet frem til en løsning som er like genial som den er enkel: Langs den eksisterende kaifronten har vi bygget store vanntette celler, som vi fyller med det forurensede bunnslammet. Disse cellene blir så plombert, så de er hundre prosent tette. Så bygger vi kaiutvidelsen oppå disse som Legoklosser bygget oppå hverandre, sier Nermo. Løsningen gjør at det giftige slammet blir isolert for all fremtid, og havneområdet blir utvidet så nye, moderne bygg kan oppføres på et fundament av helt ny teknologi. Denne teknologien er egentlig veldig enkel, men det har faktisk aldri vært gjort før på samme måte, fortsetter Nermo. Å bruke teknologi som aldri før har vært utprøvd på et prosjekt som har så fått stor oppmerksomhet i Tromsø, krever mot. Og det krever en profesjonell prosjektleder som veier usikkerheten og mulige utfall i prosjektet opp mot de økonomiske rammene og fremdriftsplanene. Det er klart dette er et utfordrende prosjekt. Vi har møtt mye motstand mot planene for terminalbygget underveis. Men gjennom god kommunikasjon med innbyggere og lokalpolitikere, har vi funnet frem til en løsning og et bygg som vi tror alle kan leve med, der miljøet i havneområdet blir ivaretatt, sier Nermo. 15

Case: UPPSALA BANGÅRD > Største byggeprosjekt siden Uppsala domkirke ble ferdig i 1435 > Ombygging mens trafikken pågår for fullt > Faveo har ledet prosjektet siden 2004 gjennom syv ulike byggeetapper En byggeplass full av tilskuere Uppsalas største og mest utfordrende byggeprosjekt på 500 år blir gjennomført med 60 000 tilskuere på plass hver dag. Men med grundig planlegging og en dreven prosjektleder fra Faveo går byggingen helt etter rutetabellen. Midt i et mylder av mennesker gjennomføres Uppsalas største byggeprosjekt siden Uppsala domkirke ble ferdig i 1435. Uppsala Bangård ble bygget i 1868 og er jernbanestasjonen som knytter Uppsala, Sveriges fjerde største by, sammen med Stockholm og resten av Sverige. Men mens Uppsala har blitt større, har Uppsala Bangård bare blitt trangere og mer umoderne, og har nå 60 000 besøkende og 300 tog innom hver dag. I 2002 besluttet derfor Trafikverket, Uppsala kommune og det statlige eiendomsselskapet Jernhusen å modernisere bygget. Det er ikke noen liten jobb. Hele det ærverdige stasjonsbygget skal rehabiliteres, en ny terminal og nye tunnelforbindelser mellom plattformene skal Göran Löfstrand Prosjektleder bygges, og hele det tekniske anlegget med spor, strøm og signalsystemer skal moderniseres. Uten å ødelegge dagen til en eneste av alle pendlerne. Vi har lagt ned utrolig mye arbeid i å sørge for at alle de reisende lett kan komme frem til toget uten å bli forstyrret av alt byggearbeidet. Det har vi lykkes med, sier prosjektleder Göran Löfstrand. Han er prosjektleder i Faveo og byggeleder i Trafikverkets prosjektorganisasjon og har 35 års erfaring fra bransjen. Han har ledet prosjektet siden 2004, gjennom syv ulike byggeetapper, nøye planlagt med sikker trafikkavvikling i tankene. 16

Den største utfordringen har vært å sikre at ingen ulykker skjer, med så mange reisende som skal manøvrere gjennom både en byggeplass og en togstasjon. Men det er også viktig ikke å forstyrre trafikken. Derfor må de syv byggeetappene stemme svært nøyaktig, sier Löfstrand. Som om utfordringene ikke er store nok allerede, er hele stasjonen bygget på forurenset leire, slik at alt rehabiliteringsarbeidet må sikres med nye vanntette fundamenter. stoppe togtrafikken i hele regionen. Som prosjektleder er det derfor viktig å sørge for åpne kommunikasjonskanaler mellom entreprenørene og de driftansvarlige, sier Löfstrand. Likevel er arbeidet i rute til høytidelig nyåpning den 12. desember, uten store overraskelser for verken oppdragsgiver eller pendlere. Mengden kabler i grunnen her er også helt utrolig. Man kan ikke ta et spadetak her uten å treffe en kraftkabel eller signalkabel. Noen av dem har ikke vært i drift siden begynnelsen på 1900-tallet, men om man klipper feil, kan man 17

18

Kunnskap som deles er dobbel kunnskap 19

Faveo academy Vår ambisjon: Skandinavias ledende kompetansesenter Teori og praksis i en og samme opplæring. Nytilsatt rektor Ole Jonny Klakegg er overbevist om at dette er oppskriften for å bygge opp en attraktiv prosjektlederutdannelse. Verdi Omfang In Kvalitet L Anskaffelse Om Faveo Academy er kompetanseutvikling for en kompetanseorganisasjon og vil være med på å løfte organisasjonen vår ytterligere, sier Ole Jonny Klakegg. Han er rektor ved Faveo Academy, og er tilknyttet NTNU, hvor han jobber med etterutdanning og forsker på metodeutvikling innen prosjektledelse. Han har levd et liv vekselvis i akademia og praktisk prosjektledelse av blant annet store bygge- og anleggsprosjekter. Prosjektledelse kan læres på de fleste høyskoler i inn- og utland. Verdens ledende prosjektlederorganisasjoner (IPMA, PMI og PRINCE2) har også sin egen opplæring der flere av Faveos prosjektledere er uteksaminert. Faveo Academy er en storsatsing som kombinerer internasjonal teori med relevant praksis fra Faveos erfarne prosjektledere. I 2011 er prosjektet i startgropen, men vil over sommeren gå inn i sin første livsfase, basert på en kartlegging av kompetanse og behov blant våre prosjektledere. Faveo Academy skal være den sentrale institusjonen for å sammenstille et solid faglig fundament med erfaringskompetanse fra de ulike Faveo-prosjektene, og videreformidle og tilgjengeliggjøre dette for alle Faveos ansatte. Som navnet tilsier er Faveo Academy et ambisiøst prosjekt for vår egen kompetanseutvikling, men er ikke et akademi i streng akademisk forstand. Vi vil ha fokus på praksis og gi prosjektlederne i Faveo god teoretisk bakgrunn og en 20

tegrasjon Kommunikasjon Tid Økonomi ederskap Usikkerhet Initiere Planlegge Utføre Avslutte givelser HMS tilstrekkelig akademisk plattform til å bli best i praksis, fortsetter Klakegg. Klakegg forteller at han ønsker et akademi med høy aktivitet og en jevn strøm av gode tiltak som engasjerer folk. I praksis vil det for eksempel si sertifisering og arbeid rundt temaer som usikkerhetshåndtering og ledelse. Det ansettes stadig nye mennesker, så akademiet vil i tillegg fungere som kulturbygger internt og sørge for at ansatte alltid får faglig påfyll og blir stimulert til å påta seg nye utfordringer. Den nytilsatte rektoren vil hovedsakelig ha ansvar for faglig innhold, faglige satsningsområder og for hvordan akademiet presenteres til organisasjonen. Jeg merker stor interesse for satsingen, til tross for prosjektledernes travle hverdag de er opptatt av læring, og de er opptatt av kompetanseoverføring, sier Klakegg. Men til syvende og sist er det kundene som vil ha aller mest nytte av Faveo Academy, og konsernsjef Thorbjørn Overholt mener nettopp kundeperspektivet er et naturlig utgangspunkt for kompetansedelingen. Faveo Academy skal være det ledende kompetansesenteret i Norden innenfor prosjektledelse. Akademiet skal gi alle våre kunder trygghet for at Faveos prosjektledere besitter prosjektlederkompetanse i verdensklasse. 21

Våre tjenester og forretningsområder Faveo jobber hovedsaklig med to tjenestetilbud: > Prosjektledelse med tilhørende spesialisttjenester innenfor bransjene energi, utbygging og samferdsel > Virksomhetsutvikling PROSJEKTLEDELSE Faveo tilbyr profesjonell prosjektledelse i både små og store prosjekter innen flere ulike bransjer. Vi kan enten ha en rolle i en tidligfase av prosjektet, i hovedfasen, avslutningsfasen eller lede prosjektet fra start til mål. Prosjektledelse innen energi Prosjekter innen energisektoren har vært en betydelig del av vår virksomhet siden midten av 1980-tallet. Vi har vært prosjektledere for bygging og modernisering av kjernekraftverk og håndtering av brensel og avfall. Våre prosjektledere bidrar også til modernisering og bygging av vindkraftverk, vannkraftverk og varmekraftverk. Prosjektledelse innen utbygging og samferdsel Utbyggings- og infrastrukturprosjekter kjennetegnes ved store investeringer og mange berørte interessenter. Faveo har hatt nøkkelroller i flere av Nordens største utbyggingsprosjekter med betydning for samfunnsliv, miljø og enkeltmennesker. Vi tilbyr prosjektledelse og spesialisttjenester ved oppføring av industribygg, kontorbygg, kulturbygg, samfunnsbygg og knyttet til boligutbygging. Faveos prosjektledere gjennomfører prosjekter og tilbyr spesialisttjenester innen utbygging av veier, jernbaneanlegg, havneanlegg, flyplasser og kommunale anlegg. Spesialisttjenester Faveo kan levere spesialisttjenester i én eller flere faser av prosjektet. Vi har spesialistkompetanse og verktøy innen følgende områder: Målstyring Tidstyring Økonomistyring Kvalitetssikring Risikostyring Personalstyring Innkjøp og kontrakt Informasjonsstyring Miljø SHA/HMS VIRKSOMHETSUTVIKLING Selskapet har sitt fundament i bygg- og anleggsbransjen der målene er tydelige og resultatene målbare. Byggeaktivitet involverer mennesker, miljø, organisasjon, fremtidsperspektiv, konkurransekraft og drift. Vår erfaring fra ledelse av prosjekter innen bygg- og anleggsbransjen er relevant for prosesser som handler om effektivisering og forbedring av organisasjoner. Faveo tilbyr også en rekke spesialisttjenester innen virksomhetsutvikling. 22

SPESIAListTJENESTER Innenfor prosjektledelse er vi fremtredende i bransjen på følgende fem områder: Risiko og sikkerhet Effektiv risikostyring er en av de viktigste faktorene for vellykket gjennomføring av prosjekter. Faveo tilbyr tjenester innen risikohåndtering i prosjekt, personsikkerhet, trafikksikkerhet og trafikkstyring. Miljø Miljøspørsmål er avgjørende for resultatet i alle type prosjekter, både når det gjelder økonomi og samfunnsansvar. Faveo har solid kompetanse og lang erfaring i å vurdere miljørisiko, utarbeide og implementere miljøstrategier og oppnå miljøsertifisering. Faveo hjelper kommuner og industri med å utrede konsekvenser av industrielt avfall Faveo er byggherrens miljørådgiver i forbindelse med store utbyggingsprosjekter, der vi tar ansvar for tilstandsrapport, myndighetskontakt og miljøteknisk byggledelse Faveo gjennomfører Environmental Due Diligence Faveo hjelper virksomheter på vei mot miljøsertifiseringer og integrering av miljøstrategier. Vi har lang erfaring med prosjektledelse for sertifiseringsordningene ISO 14001, Eco-Management and Audit Scheme (EMAS), Svanemerking og Miljøfyrtårn Faveo er selvfølgelig også sertifisert i henhold til ISO 14001 Faveo tilbyr bedriftstilpasset kursvirksomhet på miljøområdet SHA sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Faveo bidrar med å etablere hensiktsmessige, effektive og brukervennlige HMS styringssystemer. Faveo hjelper kommuner og industri med samordning av byggarbeidsmiljø både i prosjekterings- og gjennomføringsfasen. Våre sertifiserte arbeidsmiljørevisorer gjennomfører revisjoner underveis i prosjektet Faveo støtter prosjekter, bedrifter og organisasjoner i å bygge opp et ledelsessystem for arbeidsmiljø eksempelvis i henhold til standarden Occupation Health and Safety Assessment Series 18001 (OHSAS) Faveo bekler rollen som koordinator for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i prosjekteringsfasen (KP) og utførelsesfasen (KU) i henhold til byggherreforskriften Faveo tilbyr bedriftstilpasset kursvirksomhet i arbeidsmiljøspørsmål Innkjøp og kontrakt I mange prosjekter er håndtering av anbudsprosesser avgjørende. En tydelig og gjennomtenkt anbudsprosess skaper grunnlaget for gode kontrakter. Vi hjelper våre kunder med å utvikle en anbudsstrategi og å planlegge og gjennomføre anbudsprosesser i privat og offentlig sektor. Vi har spesialkompetanse i Lov om offentlige anskaffelser, og har vært prosjektledere for store internasjonale anbud. Prosjektstyring og usikkerhetsanalyse Fremdriftstyringen er en integrert del av vår prosjektledelse, prosjekteringsledelse og byggeledelse. Fremdriftsstyring handler om å identifisere slakk og kritisk vei og styre produksjonen i forhold til avdekket usikkerhet (risiko og muligheter). Økonomistyringen er en integrert del av alle beslutningsprosessene i prosjektet. Den må være preget av åpenhet, det må være tilstrekkelig ressurser til oppfølging av kontrakter og det må være etablert hensiktsmessig styringsverktøy for å avdekke trender og gjøre korrigerende tiltak på et tidlig nok tidspunkt. Ved overgang til nye faser av prosjektet skal det ofte gjennomføres usikkerhetsanalyse av kostnader. Usikkerhetsanalyser bør også gjennomføres halvårig som en fast del av styringen i prosjektet. Usikkerhetsanalysen skal gjennomføres i et tverrfaglig forum med prosjektdeltagere og andre aktører ved behov. Finansdepartementets metodikk for usikkerhetsanalyse ved kvalitetssikring av store prosjekter legges til grunn. 23