Eksamenssituasjon i tysk/fransk ved Veitvet skole Innsending februar 2010 Vår eksamensavvikling strakk seg over to dager, hvor vi gjennomførte to skriftlige tester: fransk/tysk språklære og samfunnskunnskap, samt muntlig lytting og rollespill (spontan muntlig interaksjon). Her avgir vi en evaluering av den muntlige delen. Vi sender inn felles for tysk og fransk, da vi fulgte omtrent det samme opplegget i testperioden, og vi har foretatt en felles evaluering. Fredag 11. desember muntlig Denne dagen skal dere ha lyttetekst med samtale og dialog med en medelev. Vi møtes på rom 12 kl. 08.30 til noen felles beskjeder, og så vil dere få en liste med fremmøtetider i løpet av dagen. Til dialogene får dere lov til å komme inn i par bestem dere på forhånd for hvem som skal jobbe sammen (dette må vi ha klart senest på onsdag)! Til denne dagen må dere forberede dere på å forstå og å snakke litt fransk. Øv deg på ord og uttrykk fra dagligtalen på skolen/i familien/når vi er sammen med venner. Kl. 13.15 skal alle møte frem igjen for å gå gjennom vurderingen. VEDLEGG: Rollekort fransk Rollekort tysk Dagsplan fransk Elevark fransk Vurderingskriterier Comment [SS1]: Fikk de karakteren og kommentarer samlet på slutten av dagen, eller hadde de fått karakteren etter hvert som de var ferdige, men fikk mulighet til samtale om denne + annen gjennomgang til slutt? Hvis de ikke fikk karakteren etter hver enkelt, må dere huske på at til en evt. eksamen skal de det. REKSJONER Det var veldig tydelig at elevene er oppdratt i en skriftlig tradisjon, og de var veldig skeptiske til den muntlige fokusdagen. Det var til og med foresatte som kontaktet skolen/lærerne og hadde spørsmål/kommentarer til et så muntlig fokus. GRUPPEINNDELING Denne gangen lot vi til en viss grad elevene velge hvem de ville være i par med. Vi har snakket om at vi neste gang vil trekke parene helt tilfeldig. LYTTEDEL Comment [p2]: Foresatte skal jo også gjøres kjent med læreplanens hovedingredienser (kanskje gjennom sine barn? Eller på foreldremøtene?) Da ville de jo se fokus også på muntlig. Comment [p3]: Interessant! Fordeler og ulemper? Hva med lærer som partner?
Lyttedelen gikk greit, og dette er jo også elevene vant med fra vanlige undervisningstimer. Vår erfaring etter disse dagene er imidlertid at det vil være svært tidsbesparende å gjennomføre én felles lytteprøve fremfor én gjennomkjøring pr. elev. ROLLESPILL Erfaringen fra dette er at elevene blir veldig usikre så snart de må være spontane i språkbruken. De tyr lett til norsk, og vil gjerne ha fasiten servert av læreren. Det ble mye løse ord og lite hele setninger i dette rollespillet. Det er en klar erfaring for oss lærere at dette er en del av faget som vi må jobbe mye mer med. Det er forskjell på detaljnivået på rollekortene for fransk og tysk. Vår erfaring er at det er enklere for elevene å holde samtalen i gang dersom kortet inneholder mye informasjon å klamre seg til. Det er ønskelig med tips til gode måter å jobbe med dialog på i større grupper. Hvordan skal fremføringene gjennomføres for hel klasse? Hvordan frigjør man tid hos læreren til denne typen arbeid i løpet av en skoletime? SPØRSMÅL FR OSS PÅ VEITVET: ør presentasjonsdelen dreie seg om språk/kultur/samfunn i fremmedspråkets opprinnelsesland? (jfr. LK-06 målspråklandet ) Vi har mange min.språklige elever, og kunne gjerne tenkt oss at elevene gjorde noe rundt dette. Vi merket oss også at i videoeksemplet fra forrige samling, så presenterte de Oslo i denne delen I lærerens (hektiske) forberedelsestid, ville det vært en fordel at det fulgte med skriftlige tekster til lyttetekstene er det noen grunn til at det ikke gjør dette pr. i dag? Ved lyttetekstene som blir gitt til avgangseksamen på 10. trinn; er det der faglæreren som lager spørsmålene eller følger de med? Er prosedyren ved lyttetesten to gjennomlyttinger og mulighet til å ta notater underveis? Vennlig hilsen Veitvet skole Comment [SS4]: Helt klart, og det kan vi gjøre underveis i året, til nød også til prøvemuntlig, kanskje, men det er viktig å huske på at UDE ikke vil ha skriftlig svar på muntlig eksamen. Så da må de nok lytte en og en eller til nød to og to (men snakke med en av gangen om hva de har forstått helst). Comment [p5]: Klart! Se kommentarer til andre. Comment [p6]: Løsningen: øvelse gjør mester. Dere har jo sikkert 1000 gamle arbeidsbøker til læreverk på skolen. la gjennom og lag en idebank av alle de rollespillene dere finner der. Ellers har de forskjellige kulturinstituttene rollespillbøker til utlån (i et hvert fall Goethe). Comment [p7]: Helt klart hvis man er litt spent p.g.situasjonen er det en hjelp å få noen ideer om hva man kan snakke om. Men noen ganger opplever man faktisk at ved rollekort med svært mye informasjon ender elevene av og til opp i manusavhengighet, de glemmer å lytte til det som blir sagt, blir opphengt i hva de skal si videre. Da kan det altså hindre kommunikasjonen. Comment [p8]: Vi vil prøve å komme innpå dette på kurset. Hørt om f eks vandrende grupper? Comment [p9]: Vi kursholdere er betenkt over presentasjonsoppgaver som ikke spisses slik at de både har en klar mottakergruppe og at de gjør det naturlig for elevene å vise noe av sin sosiokulturelle kompetanse. Jfr kompetansemålene i læreplanen. Comment [p10]: Helt enig! Grunnen er historisk: Lytteprøvene skulle være så autentiske at de som spilte dem inn bare skulle få noen stikkord og slik snakke helt naturlig med alle de sukkingene, stønningene, halve setninger og lignende som følger med autentisk tale. Og da er det en kjempejobb å transkribere det etterpå. Dette argumentet burde ikke gjelde i dag: Lytteprøvene på nivpi virker svært manusbasert. Oppfordr Udir til å sende med utskrift, evt slår en del naboskoler seg sammen og skriver ut for hvert sitt språk. Comment [p11]: Spørsmål følger ikke med, vi oppfordrer igjen til naboskolesamarbeid. Comment [p12]: Det er ingen bestemmelser om dette, men det er det vanlige. Og det ser ut som om den vinner som er flinkest til å skrive raskt. På hjemmesiden for forrige kursdag hadde vi lagt inn eksempler for alle 3 språkene hvor man ser andre måter å ordne lyttingen på (aller nederst)
DU RINGER EN VENN FOR Å VTLE Å GÅ PÅ KINO. FORESLÅ ET TIDSPUNKT. EN VENN RINGER DEG FOR Å SPØRRE OM DU VIL VÆ\RE MED PÅ KINO. TIDSPUNKTET HN/HUN FORESLÅR PSSER IKKE, SÅ DERE MÅ PRØVE Å GJØRE EN NNEN VTLE. Comment [p13]: Dere har jo laget mengder av rollekort. Dere sier at de med flest instr gikk best. Vil dere gjøre noen endringer neste gang? Oppgavene blir relatiavt like, mye fortellende, beskrivende eller spørsmål og svar. Helt sikkert helt greit for elevene å spille ut, men de utfordres ikke veldig mye. Er det kun elever inne i bildet? RING EN VENNINNE OG FORTELL T DU HR FÅTT DEG KJÆRESTE. EN VENNINNE RINGER TIL DEG OG FORTELLER IVRIG T HUN HR FÅTT SEG EN KJÆRESTE. DU ER NYSGJERRIG OG PRØVER Å FINNE UT MEST MULIG. DU OG EN VENN ER PÅ VEI TIL Å ESTILLE PÅ EN KFÉ. SPØR VENNEN DIN HV HN VIL ESTILLE. PRØV Å OVEREVISE VENNEN DIN OM T DET LIR HYGGELIG Å VÆRE EN STUND PÅ KFÉEN. DU ER SMMEN MED EN VENN PÅ KFÉ, MEN DU ER IKKE SULTEN, OG HR HELLER LYST TIL Å GÅ HJEM FOR Å SE PÅ TV. PRØV Å OVEREVISE VENNEN DIN OM T HN HELLER KN LI MED HJEM TIL DEG:
OPPGVE 1 Du treffer en venn(inne) på gata. Dere har ikke sett hverandre på lenge. Han/Hun spør hvordan det går. Du svarer. Spør tilbake hvordan det går med han/henne. Du får en invitasjon til en fest. Spør hvem som kommer på festen. Du vil også vite om det blir noe å spise og drikke der. Du lurer også på når festen begynner. Du takker for invitasjonen, sier du gjerne vil komme, men at du ikke kan komme før senere. Forklar hvorfor du blir forsinket. vslutt samtalen på en passende måte. Du treffer en venn(inne) på gata. Dere har ikke sett hverandre på lenge. Du spør hvordan det går. Du skal ha en fest hjemme på fredag kveld. Du inviterer han/henne. Mange av deres felles venner kommer. Det blir mat og drikke på festen; fortell hva. Si når festen starter. Si at han/hun er hjertelig velkommen. vslutt samtalen på en passende måte. OPPGVE 2 Du er hjemme og ser på TV. Plutselig får du en telefon fra en god venn(inne). Du blir glad. Han/Hun spør hva du gjør og om du har lyst til å bli med på kino i kveld. Spør hva filmen heter og når den begynner. Når du hører når filmen begynner, kan du dessverre ikke bli med. Finn selv på en grunn hvorfor. Foreslå å gå på kino en annen dag i stedet. vtal tid og sted. vslutt samtalen på en passende måte. Du har hørt av noen at det går en kjempegod film på kino. Du ringer derfor en god venn(inne). Du spør hvordan det går og hva han/hun gjør. Så inviterer du han/henne til å bli med på kino i kveld. Når han/hun spør, sier du at filmen begynner 18.45. sier at tidspunktet ikke passer og foreslår derfor en annen dag. Denne dagen er imidlertid du opptatt fortell med hva og dere må derfor bruke litt tid for å finne ut et tidspunkt som passer for begge. vslutt samtalen på en passende måte.
OPPGVE 3 Du er på ferie i utlandet og har nettopp blitt kjent med en ungdom. Du skjønner at han/hun kommer fra et annet land. Du har veldig lyst til å bli kjent med denne ungdommen. Etter å ha hilst på han/henne, spør du hvor han/hun kommer fra både land og by. Du vil også gjerne vite litt om familien hans/hennes og spør derfor litt om dem. Mot slutten av samtalen spør om dere kan møtes neste dag, men da er du opptatt. Fortell hvorfor. Foreslå i stedet en ny dag og tid. vslutt samtalen på en passende måte. Du er på ferie i utlandet og har nettopp blitt kjent med en ungdom. Du skjønner at han/hun kommer fra et annet land. Du har veldig lyst til å bli kjent med denne ungdommen. Du er bl.a. nysgjerrig på hvor han/hun kommer fra, hva han/hun heter og alderen. Du lurer også på om dere har noen felles interesser. Mot slutten av samtalen har du lyst til å møte neste dag. Hva foreslår du, og når og hvor vil du møte han/henne? vslutt samtalen på en passende måte. OPPGVE 4 Du får en telefon fra en venn(inne) som bor i en annen by i Norge. Han/Hun lurer på hvordan du har det og hvordan været er i Oslo. Du svarer på det, og spør hvordan vennen/venninnen din har det og om hvordan været er der hun/han bor. Vennen/Venninnen kommer til Oslo om noen dager for å gå på landskamp på Ullevål og lurer på om du vil bli med. Fotball er ikke din hovedinteresse, og du vet derfor ikke hvem som skal spille. Dette spør du derfor om. Du sier du kan bli med, men spør samtidig om dere kan finne på noe etter kampen. Samtalen avsluttes med at dere blir enige om noe og om hvor og når dere skal møtes. Du bor i en norsk by utenfor Oslo. Du er veldig fotballinteressert. Siden det er landskamp på Ullevål om noen dager (hvilken dag bestemmer du), ønsker du å komme til Oslo for å se denne kampen. Du ringer derfor din venn(inne) i Oslo for å spørre om han/hun vil bli med på kampen. Først spør du imidlertid om hvordan har det og om hvordan været er i Oslo. Vennen/Venninnen sier han/hun kan bli med, men spør om dere kan finne på noe etter kampen, og du svarer på dette. vslutt samtalen på en passende måte.
Veitvet skole VURDERINGSKRITERIER Spontan samhandling Comment [p14]: Fungerte kriteriene greit og er det noe dere vil endre på? 5 og 6: Elevene klarer å holde i gang en samtale Språket er tilpasset situasjonen. Grunnleggende grammatiske strukturer er stort sett riktige. Enkeltfeil kan forekomme. Uttalen gjør språket enkelt å forstå. Elevene bruker relevant ordforråd. Elevene viser bruk at former for tekstbinding. 3 og 4: Elevene klarer å delta i en samtale. Språket passer stort sett til språksituasjonen. Elevene bruker stort sett et relevant ordforråd. Grunnleggende grammatiske strukturer er i noen grad riktige. Elevene viser bruk av enkel tekstbinding. Feil forekommer, men er ikke til hinder for forståelsen. Uttalen er stort sett forståelig. 2: Elevene klarer av og til å svare med enkeltord og /eller korte setninger. ruker et svært enkelt ordforråd. Ord og uttrykk brukes ofte om igjen. Uttalen vanskeliggjør forståelsen. Feil i språket er til hinder for forståelsen. 1: Elevene kan ikke samtale eller gjøre seg forstått.