NSH Helsetjenester til eldre 2009 Sammenhengen mellom omgivelser livskvalitet og helse utvikling av av omsorgsboliger for morgendagens eldre. Tverretatlig kommunenettverk omsorgssektoren - Kultur utvikling læring teknologi
I 2009 er Ca 615000 personer i Norge over 67 år Etter 1945 har levealderen økt med 7,2 år for menn og 8,8 år for kvinner, forventet levealder i Norge er nå blant de ti høyeste i verden
I 2050 1,2 millioner nordmenn eldre enn 67 år Morgendagens eldre er i dag 27 år og i etableringsfasen
I 40 års perspektiv Eldre over 67 år r vil fordobles før f r 2050. Disse eldre vil opplagt ikke være v som den forrige generasjon. Morgendagens eldre vil sannsynligvis være v veldig forskjellige fra seniorer og eldre i dag.
Morgendagens eldre Vil IKKE være v en byrde for samfunnet, men en ressurssterk gruppe. Disse menn og kvinner har drømmer om å eldes med VERDIGHET Eller kanskje aldri bli eldre. Fatma Bhanji Jynge
Morgendagens eldre vil lage nye bilder for en levemåte og levesett for fremtiden, som vi ikke vet noe om i dag! Nettopp dette måm inspirere oss til sammen med dem - finne fremtidige løsninger
Et verdivalg vi måm ta: Et t godt liv gir god helse Vi måm utvikle nye boområder: 1. Hvor folkehelsen er i fokus og at en tilrettelegger for en sterk integrering der kunst og kultur er vurdert som et viktig element. 2. Hvor bruk av kulturarven har fokus. 3. Der kunst i omsorgstjenesten har naturlig plass. 4. Hvor utforming av uterom og møteplasser m er bevisst. 5. Hvor innbyggerne har natur/ naturelementer som fanger blikk og sjel 6. Der det er mulig å ha offentlig transport nært n - tilrettelegging?
Et verdivalg vi måm ta: Et t godt liv gir god helse Boligens utforming for å kunne leve der resten av mitt liv, jeg vil bo hjemme! Styring av aldersblanding og funksjonsnivå i boområder, det gjør r godt for alle å se barn, tenåringer, voksne og eldre sammen. Mennesker vil arbeide i slike boområder det vil styre holdninger og refleksjon i omsorgstjenesten i hjemmet.
Hvorfor? Hypoteser: Tilgang til gode uteområder og generelle offentlige møteplasser m styrker livskvaliteten og derved folkehelsen. Tilgang til kunst og kultur, både b som publikum og utøver, styrker livskvaliteten og derved folkehelsen. Integrering i et mangfoldig og kreativt samfunnsliv reduserer fallet i funksjonsnivå og derved folkehelsen.
Kunst i uterom Bolig? Kunstnersenter Kunst Høyskolen Kulturhus Hotell Leiligheter Omsorgsboliger? Offentlig transport Treningssenter Museum Kunsthåndverk Kulturskole Danseskole Næring
Et hovedgrep i Samhandlingsreformen er: Ny framtidig kommunerolle I samhandlingsreformen legges det til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad må finne sin løsning i kommunene. Her måm boligens utforming ha en betydning.
Om folkehelsearbeid og forebyggende helsetjenester sier Samhandlingsrapporten videre: Målsetningen vil være å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak som reduserer, og til dels motvirker, risiko for funksjonstap, og som påvirker individets egenmestring. Eksempler: Bo og nærmiljøer, ren luft, fravær av støy, gang- og sykkelveier, turstier og friluftsliv, m.m
Forholdet mellom fysiske omgivelser og helse har fått økt oppmerksomhet de siste 20-30 år, og i flere land foreligger det kunnskapsbasert forskning som påviser at det er sammenhengen mellom omgivelser, livskvalitet og helse. NORSKE KOMMUNER Det tverrfaglige kommunenettverket for utvikling av omsorgsboliger for morgendagens eldre ble opprettet i 2006 med støtte tte fra Helse- og omsorgsdepartementet og med Norsk Form som netteverkseier.
Tverretatlig kommunenettverk sammenheng mellom omgivelser, helse og livskvalitet Modell for utvikling av omsorgstilbud til morgendagens eldre Modellen tar utgangspunkt i at det er sammenheng mellom utforming g av omgivelsene, livskvalitet og helse for beboerne, og at disse faktorene også påvirker arbeidsglede og trivsel blant de ansatte. Andre viktige forhold som påvirker p innholdet i omsorgssektoren, er ikke tatt opp. Det tverrfaglige kommunenettverket for utvikling av omsorgsboliger for morgendagens eldre er opprettet med støtte tte fra Helse- og omsorgsdepartementet. Modellens sju punkter er resultat av diskusjon i nettverket - representanter fra kommunene: Bærum, Flora, Larvik, Melhus, Tromsø, Trondheim og Stord kommuner og Kirkens Bymisjon Kontaktperson for prosjektet hos Norsk Form Annichen Hauan: annichen.hauan@norskform.no Leder arbeidsutvalget Tove Akre: tove.akre@larvik.kommune.no
Et utgangspunktet til for modellen Morgendagens eldre vil bo sentralt, og vil være v en del av et pulserende liv, enten som aktiv deltaker og/eller tilskuer.
Forutsetninger for modellen Tilpasning til lokale forutsetninger og behov Universell utforming Miljø og bærekraft b Fleksibilitet Brukermedvirkning (beboere, pårørende p rende og ansatte) Lokalisering (ut fra sosiale, kulturelle og fysiske kvaliteter)
Modellen foreslår r følgende f punkter: 1. Utvikling av tverretatlig samarbeid for helhetlig planlegging og integrering av kommuneplanen 2. Omsorgsboliger og sykehjem som er integrert i boområder med felles funksjoner 3. Sammenhengende boligtilbud som kan ivareta behovet for ulike former og grader av omsorg 4. Omgivelser som legger til rette for at også beboere fra nærmiljn rmiljøet kan delta i ulike aktiviteter, omsorgssenteret som lokalt møtested m 5. Sektorovergripende samarbeid slik at ressursene ses påp tvers av etatene, for utvikling av sambruk, samlokalisering og naboskap med m andre offentlige og private virksomheter 6. Utforming av gode estetiske omgivelser ute og inne, som fremmer sosiale, kulturelle og fysiske aktiviteter 7. Omgivelser som fremmer trivsel og arbeidsglede blant de ansatte
WHOs prinsipper for planleggingen av en sunn by Likhet: Alle skal ha rett og mulighet til å realisere sitt fulle potensial for god helse Fokus påp helsefremmende arbeid: Planleggingen skal baseres på å etablere en politikk for folkehelse, skap gode omgivelser, styrke lokalsamfunnet og bygge opp personlige ferdigheter og reorientere helsesektoren Sektorovergripende handling: Helse skapes i hverdagen og påvirkes av handlinger og beslutninger i de fleste sektorene i samfunnet Medvirkning: Informerte, motiverte og aktivt deltagende borgere er grunnlaget for å prioritere, sette mål og gjennomføre beslutninger
Har vi glemt noe? Når r hørte h du sist en inspirerende, berusende, engasjerende, motiverende visjon for en plan eller byggeprosjekt i forhold til boliger for eldre og funksjonshemmede, deres livskvalitet og de ansatte som deltagere i planleggingen for å fremme nærvn rvær r og arbeidsglede?