FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN



Like dokumenter
Foreldre-administrert fysioterapi til for tidlig fødte barn fra uke 34. Tordis Ustad, PhD, spesialist i barne og ungdomsfysioterapi MNFF

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Cerebral Parese. Klinisk oversikt - nye behandlingstrategier

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Oppstartsmøter gruppe S

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

CP og motorikk. Undervisning om CP for foreldre R1

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Noen begreper. *7.5 % i Norge, dvs barn/år

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)

Tverrfaglig. tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Å bli voksen med en «barnesykdom»

IS Faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn

Reguleringsvansker/ ADHD problematikk

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Barns utviklingsbetingelser

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner Vivian D. Nilsen

Feltliste: CPRN registrering ved diagnosetidspunkt (ereg v 0.100)

Håndmotorikk. Daglige aktiviteter. Ergoterapeut Sekine Skeie, Britt Elin Lien og Cathrine Thingbø,

Vaksinasjon av premature barn mot kikhoste og pneumokokker

FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE

Plexusskade etter fødsel

Tidlig intervensjon & Intensiv Habilitering. CP konferansen. mars Nina Kløve Habiliteringssenteret. Vestre Viken Helse Foretak

MMC en sjelden tilstand

Fysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

Program undervisning gruppe vår samling

Kognisjon hos barn med CP Forslag til oppfølgingsprogram. CPUP dagarna 22. oktober 2012 Torhild Berntsen

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

ICF anvendt i forskning

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Døgnet har mange timer. Tone Margrete Joner og Astrid Vikingsen Fauske. - posisjonering 24/7

Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?

Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

ADBB Alarm Distress Baby Scale

Nyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten

ABR programmet inkluderer vurderinger og omfattende treningskurs. Les mer...

Program undervisning K 2

Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Velkommen til CP fagdag i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram

Utfordringer i møte med den komplekse pasienten i nyfødtperioden. Koordinator/sykepleier Torill Braa Nyfødt intensiv

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prosedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:

Tidlige tegn på autisme

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for barn

Nevroproteksjon med magnesium ved prematur fødsel

BARN 0-7 ÅR M O T O R I K K. Gjøvik, Juli 2019, Fysio- og ergoterapitjenesten, Barne- og ungdomsteam

Veiledning av foreldre med fokus på deres nyfødte barns uttrykk og behov. Etter Prosjekt tidlig intervensjon 2000 i Tromsø

Psykisk utviklingshemming og førerkort

Velocardiofacialt syndrom

Fysisk aktivitet og fysioterapi

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker

HVA SIER FORELDRENE Spørreundersøkelse blant foreldre, som har deltatt i samspillprosjektet på Nyfødt Intensiv - SB

Håndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar

«Ungdom - forbli aktiv og deltakende»

Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Innhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13

HABU. PIH Program Intensivert Habilitering Prosjekt egenledelse TIOBA Ungdomskurs

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

CP-KONFERANSEN Voksne med cerebral parese

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

«Født ekstremt prematurt -hva vet vi om senskader og utfordringer»

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

INNHOLD Hvorfor skrive bok? Hvorfor er skuldersmerter så vanskelige å behandle? Fysioterapi som pedagogisk praksis

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Hva er terapiridning?

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Tilleggsintervju: TICS lidelser KIDDIE- SADS- PL 2009

Bjørg Rene, ergoterapispesialist Ergoterapiavdelingen Ortopedisk klinikk Haukeland universitetssjukehus

Hverdagen med cerebral parese hva kreves for at livet skal henge sammen?

Transkript:

FYSIOTERAPI I OPPFØLGINGEN AV FOR TIDLIG FØDTE BARN

Tverrfaglighet i oppfølgingen Bred vurdering som ivaretar komleksiteten i barnets eventuelle vansker Tverrfaglighet betyr at aktuelle fagpersoner samarbeider om vurderinger og rådgivning Det er ikke tilstrekkelig å møte fagpersonene enkeltvis uten at disse samarbeider om vurderingene

Retningslinjenes anbefalinger Oppfølging i spesialisthelsetjenesten: Barn 1000 gram eller mindre Barn med svangerskapsalder mindre enn 28 uker Barn med alvorlig hjerneblødning uavhengig av svangerskaps alder PVC, prematuritets retinopati, misstanke om hørselssvekkelse, alvorlig veksthemming, alvorlig og langvarig lungesykdom, store reguleringsvansker Følges ved 6 og 12 måneders alder og deretter ved 3 og 5 år

Risikofaktorer Risiko for funksjonsnedsettelser og utviklingsvansker øker med graden av: Prematuritet og nedsatt fødselsvekt. Komplikasjoner knyttet til prematuritet omkring fødsel og i nyfødtperioden. I tillegg øker risikoen der foreldre av ulike årsaker er i en vanskelig situasjon.

Hva er spesielt for denne gruppen barn Starter livet med et umodent og sårbart nervesystem Konsekvens: Høy risiko for atypisk utvikling, motorikk er et av områdene hvor de kan få vansker

Bevegelsesutvikling Bevegelsesutvikling varierer hos barn født til termin Utviklingen er ikke lineær Tilsvarende variasjon hos for tidlig fødte.

Utviklingsvansker Typer av utviklingsvansker er de samme vansker barn som er født til termin kan ha Vansker forekommer oftere hos denne gruppen barn og er ofte mer sammensatte

Motoriske vansker Motoriske vansker hos for tidlig fødte barn kan sees ved: Generell forsinket utvikling Cerebral parese (CP) Utviklingsbetingete koordinasjonsvansker. Developmental coordination disorder (DCD) klossete barn

Enkelte varige skader som alvorlige hjerneskader påvises allerede før barnet utskrives fra nyfødtposten Cerebral parese påvises vanligvis i løpet av de første 1-2 år. De alvorligste i løpet av første leveår

> 1000 g 28 uker >1000-1500 g 28-31 uker 1500-2500 g 32-36 uker Termin fødte CP 10-20 % 5-10% < 5 % 0.1 % Motoriske vansker 15-20% 10-20% 10-15% 5%

Spedbarnsalderen I spedbarnsalderen skiller termin fødte og for tidlig fødte barn seg som gruppe på noen områder: Hypotoni Mindre preget av fleksjonsaktivitet og mer preget av ekstensjonsaktivitet Mindre tydelige i sine ytringer Bruker lengre tid enn fulltermin barn Kortere oppmerksomhet, mer pauser

Motoriske funn i spedbarns alderen Prematuritetes dystoni Spesielle motorisk trekk preget av økt spenning i strekkemuskulturen i kroppen Forsinket støtte reaksjoner Mest vanlig ved 6-8 mnd. korrigert alder Vanskelig å skille fra en lett CP

Muligens en viss sammenheng mellom prematuritets dystoni og svakere kroppskontroll ved 2-3 års alder. Ingen sikker sammenheng med svakere generell motorisk utvikling senere i barneårene Muligens en sammenheng mellom utvikling av Utviklingsbetingete koordinasjonsvansker (DCD) hos barn som tidligere har vist prematuritets dystoni

Assymetrisk bevegelsesmønster Assymetrier sees oftere hos premature barn, også hos hos barn som siden ikke viser nevrologiske avvik Symmetriske armbevegelser de første mnd. kan siden vise seg å være hemiplegi

Venstresidig hemiplegi Film Nyfødt og frem til 4 mnd. Lite forskjell i bevegelse av høyre og venstre arm God skulder og albu funksjon Fra ca. 4 mnd.alder, venstre hånd mer knyttet enn høyre. Henvist fysioterapeut Lite funksjonell bruk av venstre hånd Ett år og 4 mnd.

Cerebral parese Tilstander som medfører en ikke progredierende motorisk forstyrrelse med bakgrunn i en skade i den umodne hjerne Ny definisjon: Motoriske forstyrrelser ofte ledsaget av problemer innenfor sansing, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller atferd

Spastisk diplegi er den mest vanlige form for CP hos for tidlig fødte Årsaken til spastisk diplegi er oftest periventriculær leukomalasi (PVL)

Tiltak rettet mot funksjon Oppfølging og behandlingsbehovet hos personer med CP er avhengig av funksjonsnivå Faren for for utvikling av feilstillinger øker med alvorlighets graden av CP Hvilke tiltak som velges avhenger av kartlegging og mål

Motoriske ferdigheter Utviklingskurven for barn med CP i forhold til grovmotorisk funksjon flater ut i løpet av førskole alder Trening av motoriske ferdigheter bør derfor vektlegges i denne perioden Prioritere trening av spesifikke ferdigheter som barnet har nytte av i dagliglivet.

Barnefysioterapi Tidligere fokus: Diagnostisering Spesifiserte behandlingsmetoder Faste krav til utførelse og dosering

Dagens barnefysioterapi: Mindre fokus på behandling el. terapi som assosieres med å bli frisk. Veileder både håndverksmessig og i teoretisk kunnskap. Styrke foreldre kompetansen. Foreldrene er spesialister på en annen måte enn oss

Motorisk læring Endringen i tilnærming på grunn av endring i forståelsen av hvordan utvikling av motorisk læring skjer Tidligere støttet man seg til: Hierarktiske refleksteorier - Sentralnervesystemets funksjon som fast og rangordnet.

Læring av bevegelser Bevegelsesutvikling er en prosess som barnet tar aktivt del i Utviklingen foregår på grunnlag av egenaktivitet Barnets motivasjon er viktig Evne til å holde oppmerksomhet mot oppgaven Utfordringer i forhold til for tidlig fødte barn er at de i spedbarns tiden ofte har kortere oppmerksomhets perioder

Gjennom å bevege seg lærer og erfarer barnet bevegelser For å få automatisering må det skje erfaring som igjen vi gi bedre kvalitet på bevegelsen Repetoaret av ferdigheter utvides på bakgrunn av tidligere erfaringer. Bevegelses mønstrene som læres kjennetegnes ved variasjon, fleksibilitet og komleksitet. Hos barn med holdepunkter for utvikling av CP vil bevegelsene være mer stereotype og rigide etterhvert som barna blir eldre.

Samhandling For tidlig fødte barn skiller seg fra terminfødte når det gjelder samhandling: Mindre tydelige i sine ytringer Tilbringer mindre tid i våken og oppmerksom tilstand Barn med lav fødselsvekt i forhold til gestasjonsalder er mest forskjellig fra terminfødte barn.

Evne til holde oppmerksomhet over tid kan ha sammenheng med kroppens mulighet for stabilitet og bevegelse. Barn som ikke mestrer det på egenhånd trenger ytre kroppslig støtte for å være i fokusert samspill over tid. Møt barnets behov og bruk egne hender til å gi nødvendig støtte og hjelp Med oppmerksomhet følger motivasjon til bevegelse

Barna er aktive deltakere, ikke objekter som det skal gjøres noe med. Sensitivitet overfor barnets reaksjoner, inntoning. Gjensidig oppmerksomhet Foreldre/fysioterapeut bør forsøke å skape samhandlingssituasjoner der barnas oppmerksomhet og engasjement vekkes og holdes over tid.

Avhengig av alder. Ansikt til ansikt, samhandling omkring leker. Gjør noe sammen med barnet som appelerer til det. Fysioterapeuten/foreldre viser engasjement Kontakt svake barn: svare barnet, bekrefter barnets initiativ, gi barnet tid.

Anbefalt bok: Fysioterapi til for tidlig fødte barn Om sensitivitet, samhandling og bevegelse Av Gunn Kristin Øberg Avhandling levert for graden philosophiae doctor i helsevitenskap UNIVERSITETET I TROMSØ Det medisinske fakultet Institutt for klinisk medisin Avdeling for sykepleie og helsefag Februar 2008

Retningslinjenes anbefalinger i bruk av tester Både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten anbefales å bruke standardiserte tester. Tidlig identifisering av vansker Planlegge tiltak Evaluere tiltak

Hva er formålet med testen Vær obs på begrensninger i vurderings- /test situasjonen: Egen kunnskap/erfaring, barnets dagsform, testens begrensninger

Tester General Movements Assessement (GMA) Alberta Infant Motor Scale (AIMS) Movement Assessment Battery for Children (ABC)

General Movements assessement (GMA) GMA beskriver premature barns spontanmotorikk Kan benyttes på for tidlig fødte barn under 4 mnd.korrgert alder Videoopptak under standardiserte betingelser Barnets bevegelsesfunksjon blir klassifisert etter et eget skåringssystem Metoden kan på et tidlig tidspunkt påvise nevrologiske avvik som leder til CP og utviklingsforstyrrelser

GMA skiller mellom: Upåfallende bevegelser Stor variasjon i bevegelser Komplekse bevegelser Eleganse og flyt i bevegelsene Påfallende bevegelse: Stereotopier Enkle monotone bevegelser Stive og rykkete bevegelser

AIMS test Standardisert observasjon av barn i alderen 0-18 mnd. Vurderer barnets grovmotoriske utvikling Utarbeidet for å identifisere barn som er forsinket eller viser avvik i sin motorisk utvikling God i forhold til samtale med foreldre Ved tidlig testing er det mer usikkert, mye som skjer rundt 4 mnd. alder

Motoriske funn Bevegelses kvalitet: Mindre rotasjoner i krabbing Mindre smidighet i overganger mellom stillinger Mindre flyt Forsinket og dårligere kvalitet i tidlig gange sammenlignet med fulltermin barn

ABC test Movement Assessment Battery for Children fra 3-16 år Avdekker og beskriver barns utfordringer i forhold til grov- /og finmotorisk funksjon Den sier noe om det motorisk nivå barnet ligger på i forhold til barn på tilsvarende alder

Utviklingsbetingete koordinasjonsvansker - DCD Vansker i forhold statisk og dynamisk balanse/stabilitet. F.ex. stå på ett ben, hinke. Klossete i gange, løp, koordinasjonsvansker. Nedsatt kroppsfølelse Prestasjonsangst!!

Film Født uke 23.2 455 gram Ekstremt prematur, ekstremt lav fødselsvekt Retinopati Langvarig respiratorbehandlet Nå 9 1/2 år ABC test

Tiltak/mål: Unngå konkuranse aktiviteter Fokus på hva er barnet dyktig i Bevegelse gjennom lek Bevegelsesglede Sosialisering Selvtillit Kroppskontroll Selvstendighet