Arbeidsbok helse- og omsorgsmodul

Arbeidsbok helse- og omsorgsmodul 1

INTRODUKSJON DEL 1 1 Individuell pleie i en flerkulturell sammenheng DEL 2 Kulturelle normer og tradisjoner DEL 3 Mat, måltider og kulturelle tradisjoner DEL 4 Helsetilstander og kulturelle begreper i tilknytning til helse og sykdom DEL 5 Kulturelle kompetanser Evaluering Referanser og verktøy INNHOLD CA-ME -programmet helse og omsorgsmodulen Hvordan bruke arbeidsboka? 1.1 Hva betyr omsorg? 1.2 Prinsippene for individuell pleie 1.3 Kulturelle holdninger og normer 1.4 Å finne seg til rette på et sykehjem 1.5 Å ha kunnskap og evnen til å forstå individuelle behov 1.6 Egenoppgave: Å skrive en livshistorie 1.7 Nøkkelpunkter 2.1 Religion 2.2 Familie og personlige relasjoner 2.3 Personlig og intim pleie 2.4 Død 2.5 Egenoppgave: Hvordan kan vi imøtekomme kulturelle behov? 2.6 Nøkkelpunkter 3.1 Kulturelle normer for mat og måltider 3.2 Matens betydning for fysisk og psykisk velvære 3.3 Mat og sosiale relasjoner 3.4 Problemer med å spise 3.5 Egenoppgave: Diett og helse 3.6 Nøkkelpunkter 4.1 Forståelse av helse og sykdom i ulike kulturer 4.2 Vanlige helsetilstander som påvirker eldre mennesker 4.3 Psykiske helseproblemer 4.4 Kroniske sykdommer 4.5 Fall 4.6 Egenoppgave: Ulike kulturelle tilnærminger til helse 4.7 Nøkkelpunkter 5.1 Tilbakeblikk 5.2 Personlige kompetanser 5.3 Arbeidsplasskompetanse å være partnere i et team 5.4 Nøkkelpunkter 5.5 Handlingsplan Evaluering av modulen CA-ME- PROGRAMMET Velkommen tilbake til dette praktiske kurset som dreier seg om å utforske betydningen av kultursensitiv og individuell omsorg for eldre mennesker med etnisk 2

minoritetsbakgrunn. Programmet er utviklet av samarbeidspartnere fra Storbritannia, Norge, Tyskland og Frankrike som en del av EUs Leonardo da Vinci program for livslang læring. Hvordan bruke arbeidsboka Dette er en av de to fagspesifikke arbeidsbøkene som er utarbeidet av CA-MEprogrammet. Målgruppen er helse- og omsorgspersonell. Den andre fagspesifikke modulen (Mat og ernæring) er beregnet på kjøkkenpersonell og studenter/elever i videregående opplæring/fagskole i mat- og restaurantfag. Du vil allerede ha gjennomført kjernemodulen. Denne arbeidsboka skal brukes på sammen måte som arbeidsboka til kjernemodulen. Du kommer til å lese og gjøre en rekke oppgaver og aktiviteter som har som mål å gjøre deg i stand til å arbeide på en kultursensitiv og individrettet måte med eldre fra alle kulturer. I tillegg til oppgavene vil det være fem undervisningsøkter der du har mulighet til å diskutere ideene dine med kursleder og kollegaer fra egen eller andre arbeidsplasser. Det kan også være en god idé å be noen som jobber innen ditt arbeidsområde om å hjelpe deg mens du jobber med arbeidsboka. Arbeidsboka har en rekke forskjellige oppgaver og aktiviteter som du skal gjennomføre for å fullføre denne delen CA-ME- programmet. De ulike oppgavene er identifisert med ulike symboler: Symbol Metode Oppgaver Oppgaver som skal besvares I arbeidsboka. De fleste forutsetter at du søker informasjon fra andre. Refleksjonsspørsmål Dette er Tenk etter -spørsmål der du skal notere ned ordene og synspunktene dine i arbeidsboka. Søk på internett Her skal du søke etter tilgjengelig informasjon på internett som vil utvide dine kunnskaper. Når du bruker internett må du passe på at informasjonen du får er fra et anerkjent og pålitelig nettsted. Det er mye informasjon på Internett som ikke er dokumentert, så vær kritisk til klidene du benytter.. Der det er mulig vil vi oppgi anbefalte hjemmesider. Les videre Anbefalte bøker og artikler der du kan lese mer om emnet. Caseopppgave Noen emner blir presentert som case-oppgaver med mennesker i situasjoner som er aktuelle for de som arbeider innenfor helse- og omsorgssektoren.. Materiell som kan lastes ned Symboliserer DVD- materiell eller andre læremidler du kan laste ned. Egenarbeid På slutten av hvert kapittel kommer det en skriftlig oppgave som du skal levere til kursleder. Beregnet tidsbruk er oppgitt. Nøkkelpunkter På slutten av hvert kapittel skal du lage et sammendrag av de viktigste nøkkelpunktene. Dettte vil forsterke læringen, og du vil få bruk for dem når du lager din egen handlingsplan på slutten av kurset. 3

I noen av øvelsene og oppgavene skal du bruke mennesker du kjenner eller arbeider sammen med som eksempler. Her er det viktig at du følger regler for fortrolige opplysninger. Husk at du må be om tillatelse fra dem du vil bruke i eksemplene dine, enten det er eldre mennesker eller kollegaer. Du vil også måtte endre navnene deres slik at de ikke kan bli gjenkjent av andre. Arbeidsboka er delt inn i fem deler beskrevet i innholdsfortegnelsen i begynnelsen. Du skal fullføre hver del, inkludert oppgavene knyttet til arbeidet/arbeidsplassen din, før du går videre til neste del. I hver del blir du bedt om å reflektere over og gjøre deg kjent med de viktigste læringspoengene du har fått fra å lese og fullføre aktivitetene. Du skal samle oppgavene i en egen mappe som du kan levere til kursleder ved slutten av kurset. Etter at kurslederen har sett arbeidet og gitt deg tilbakemelding, får du arbeidsboka tilbake og beholder den som bevis for det arbeidet du har gjort. Når du reflekterer over og svarer på spørsmålene i hver del: Husk at det ikke finnes riktige eller gale svar; her dreier det seg om dine refleksjoner på det tidspunktet du skriver dem ned. På slutten av hver del kan du gjerne gå tilbake og reflektere en gang til over svarene: Er det noe du vil legge til eller endre? Hvis så er tilfelle er det fint om du gjør tilføyelser og endringer. Skriv alltid oppgavene på et eget ark, og noter hvilken del av kurset og hvilket nummer oppgaven har på hver side du har fullført. Samlet tid som er nødvendig for å fullføre dette kurset vil være ca 20 timer; timer undervisning + tiden du bruker på eget arbeid (ca 16 timer). Den angitte tiden er bare omtrentlig, så ikke vær bekymret hvis du bruker lengre eller kortere tid å fullføre. Vi lærer på forskjellige måter og i ulikt tempo. Lykke til med kurset! NB: Materiellet kan benyttes fritt til bruk i undervisning og opplæring, under forutsetning av henvisning til CA-ME prosjektet. Materiellet er ikke tillatt brukt i kommersiell virksomhet. Brudd på dette vil bli anmeldt iht. Åndsverksloven. 4

DEL 1 INDIVIDUELL PLEIE I EN FLERKULTURELL SAMMENHENG I kjernemodulen arbeidet du med kulturell bevissthet og prinsippene for kultursensitiv omsorg. Du ble innført i begrepet individuell pleie. I del 1 i denne modulen begynner vi å fokusere på omsorgspraksis og hvordan det du lærte i kjernemodulen og den kulturelle kompetanse du har identifisert som viktig for deg, kan inngå i din praksis som helsearbeider. Vi kommer til å se nærmere på hva omsorg betyr, hva det å være avhengig av omsorg betyr for eldre/pleietrengende, og hvordan det påvirker livet. I kjernemodulen understreket vi også betydningen av å være bevisst på hvordan du selv er blitt preget av kulturell påvirkning, og å stille spørsmål ved det du mener er normalt, fordi dette kan være ulikt i andre kulturer. Det er viktig at du fortsatt har dette i tankene mens du fortsetter i denne modulen og begynner å se nærmere på hva omsorg betyr, hva det å ha behov for omsorg innebærer for eldre, og hvilken innvirkning det har på livene deres. 1.1 Hva betyr "omsorg"? I kjernemodulen ble du kjent med bruken av begreper som etnisitet og kultur, og hvordan det å forstå og respektere disse er viktig i ethvert pleie- og omsorgsmiljø. Begrepet omsorg brukes i mange sammenhenger og kan ha forskjellig innhold for den enkelte. Ordet omsorg betyr å ta vare på, bry seg om. Vi skiller mellom naturlig omsorg og profesjonell omsorg. Den naturlige omsorgen yter vi overfor våre nærmeste; foreldre, barn, ektemake og venner, mens profesjonell omsorg er den omsorgen vi yter i kraft av vår yrkesrollesom vi får lønn for. Når vi yter omsorg for andre mennesker innenfor den profesjonelle omsorgen dekker begrepet et bredt spekter av aktiviteter og støtte overfor mennesker som av ulike årsaker er avhengig av hjelp fra andre. Gjennom yrkesrollen vår skal vi yte omsorg som ivaretar alle de grunnleggende behovene til hvert enkelt individ, enten det dreier seg om fysiske, psykiske, sosiale eller åndelige behov. Omsorg og pleie- og omsorgsarbeidere Begrepet profesjonell omsorg er ofte brukt om den type omsorg som arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren yter. Du kan spørre deg selv hva profesjonell" egentlig betyr i denne sammenhengen og hvordan den kan være annerledes fra den normale prosessen med omsorg: Å være oppmerksom på og ta hensyn til folks behov. Å være en profesjonell omsorgs/helsesarbeider skiller seg fra det å yte omsorg overfor en venn eller et familiemedlem. En av de største forskjellene er at de profesjonelle helsearbeiderne - folk som jobber i helse- og omsorgssektoren - har større grad av makt og kontroll over dem de tar vare på enn de ville hatt hvis det gjaldt omsorg for venner eller familiemedlemmer. Det er viktig at du tar deg tid til å reflektere over hva det betyr i jobben din og hvordan det kan påvirke dem du bryr deg om. Som profesjonell omsorgarbeider må du være klar over begrensningene i din rolle som kanskje ikke finnes i en familiesammenheng. For eksempel kan det være personer i din pleie du liker bedre enn andre. Som profesjonell må du imidlertid overvinne slike personlige følelser og oppføre deg likt overfor alle. I andre tilfeller, når omsorgsarbeidere for eksempel har samme etniske minoritetsbakgrunn som personene de skal yte omsorg overfor, kan de føle seg presset til å handle utover sin rolle. Ledere i helse - og omsorgssektoren er ansvarlige for å hjelpe de ansatte med å kjenne og opprettholde sine profesjonelle grenser og praksis. Hvis du føler deg i tvil eller føler et slikt press, bør du be om deres råd. 5

1.1 a. Refleksjonsoppgave Reflekter nøye over følgende spørsmål, og lag en liste. Hvilke aktiviteter er involvert i profesjonell omsorg? 6

1.1.b. Refleksjonsoppgave Tenk på listen du skrev ned i forrige oppgave, og svar på spørsmålene nedenfor: Hva ville være viktig for deg hvis du (eller en av foreldrene dine) skulle bo på sykehjem eller av ulike grunner måtte motta hjemmebaserte tjenester? (Dette spørsmålet sto også i arbeidsboka som hører til kjernemodulen - har svaret ditt endret seg?) Hvis du tenker på noen som kommer fra en annen kultur enn din egen (eller dine foreldres), hva annet kan være viktig å få med som du ikke alt har nevnt ovenfor? 7

1.2 Prinsippene for individuell pleie Teksten nedenfor er et utdrag fra kjernemodulen: Kulturell sensitivitet innebærer å utvikle en forståelse av at kulturelle forskjeller og likheter finnes. Grunnlaget for læring i denne modulen er prinsippet om individuell pleie. Individuell pleie innebærer nettopp det den sier: Å sette individet/personen i sentrum. Imidlertid er det mange utfordringer knyttet til det å gi individuell omsorg og pleie. Selv om ansatte i helse- og sosialsektoren svært ofte har sympati for personene de arbeider i forhold til og innser at "omsorg for hele personen" er svært viktig, vil arbeidspress og hvordan vi prioriterer tiden vår, kunne føre til at personalet ikke ser behovet til den enkelte. For å kunne endre folks oppfatning av at helse- og sosialsektoren ikke alltid fungerer slik den bør, må vi sikre at respekt for hver enkelts kulturelle forventninger og bakgrunn er en grunnleggende del av kvalitetsomsorgen, akkurat på samme måte som at vi gir rett medisin eller sørger for riktig ernæring. Samtidig må forsikre oss om at vi ikke bruker tidspress eller ressursmangel som unnskyldning. Ved å prioritere riktig og forsikre oss om at vi bruker tiden vår fornuftig, være spesielt oppmerksomme på å engasjere oss og lytte til de eldre personene vi har omsorg for, kan vi forbedre deres erfaringer og oppfatning. 1.2.a. Praktisk oppgave Snakk med en eldre/pleietrengende person du yter omsorg overfor, eller med en eldre slektning. De trenger ikke å være fra en etnisk minoritet. Spør dem hva de forstår med begrepet " individuell pleie", og skriv ned svarene deres. Etterpå skal du beskrive hva begrepet innebærer for deg, Hva betyr " individuell pleie for den eldre personen du snakket med? Hva betyr individuell pleie for deg? 8

Individuell pleie har en rekke kjennetegn. De viktigste av disse kan oppsummeres på denne måten: Individuell pleie: Legger vekt på å se personen "som en helhet". Dette gjør at ansatte skal være klar over den styrken en person har, så vel som eventuelle funksjonshemninger. Den gjør det mulig for de ansatte å konsentrere sin innsats på å opprettholde den enkeltes sterke sider ved å bruke de ressursene vedkommende har. Virkningene av eventuelle funksjonshemninger vil da komme i annen rekke, og vedkommende vil kunne oppleve mestring. Insisterer på at hver person blir behandlet som et helt menneske. Kan bidra til å sikre at enhver form for omsorg som ytes styrker egenverdet og livskvaliteten til den eldre/pleietrengende personen uavhengig av dennes funksjonshemninger. Støtter en eldre/pleietrengende person i å engasjere seg i beslutninger om saker som har betydning for hans/hennes livskvalitet (brukermedvirkning). Verdsetter betydningen av mellommenneskelige relasjoner og den påvirkningen de har på en persons evne til å ta i bruk sitt potensial. Anerkjenner at familien spiller en nøkkelrolle i å opprettholde den enkeltes følelse av selvfølelse og livskvalitet. Anerkjenner rollen personalet har i å opprettholde følelsen av egenverd eller personligheten til den eldre/pleietrengende personen. Under utarbeidelsen av CA-ME- programmet mottok vi innspill fra eldre mennesker som mottar pleie og omsorg fra personell i pleiemiljøer. Det de har sagt har gitt oss noen eksempler på hvordan disse prinsippene kan omsettes i praksis. Det er viktig å finne balansen mellom å anvende den enkeltes ressurser til egeninnsats, men også å gi støtte og hjelp når det trengs. Respekter den eldre personen. For eksempel: Når en eldre/pleietrengende trenger hjelp til personlig hygiene, må forholdet til helsearbeideren være basert på respekt. Først når samme pleier (primærkontakt) er involvert i brukeren mesteparten av tiden kan det gi grunnlag for et godt forhold: Å opparbeide et godt forhold til en pleier er ikke gjort på en dag. Informasjon om den eldre/pleietrengende personen er nødvendig. I en bok eller en pleieplan som befinner seg i personens hjem/ rom på sykehjemmet noteres detaljer om den enkeltes personlige pleiebehov, både de fysiske, psykiske, sosiale og åndelige. Den enkeltes preferanser kan legges til og tas bort etter hvert, og planene må evalueres med mellomrom. Pleieplanen er viktig, men er ofte i hovedsak fokusert på den fysiske omsorgen, for eksempel hjelp til personlig hygiene osv.. Helsearbeideren må sørge for at personlige detaljer om den enkelte blir oppdatert etter hvert. Pleieplanen er et viktig 9

arbeidsdokument, men den kan bli et ritual. Det er mange ting som ikke lar seg skrive ned, særlig når det gjelder hvordan den eldre/pleietrengende har det med seg selv til enhver tid. Det må gjøres klart at den enkelte kan si hva de vil og kan be om at ting skal gjøres annerledes - de skal ikke føle at tjenesten vil bli trukket tilbake dersom de ikke samtykker taust til alt (brukermedvirkning er nedfelt i pasientrettighetsloven). Det er viktig å bli kjent med den enkeltes livshistorie. (Se selvstudieoppgaven på slutten av denne delen (1,6), der du blir bedt om å fullføre en livshistorie.) Berøring er et svært viktig område i forhold til hvordan vi viser respekt for andre mennesker og hvordan vi viser dem at vi setter pris på dem. Det er imidlertid viktig å være klar over at noen mennesker ikke alltid liker å bli tatt på (strøket på kinnet osv.). Så vel som å spørre en eldre/pleietrengende person må du også være oppmerksom på deres ikke-verbale (kroppsspråk) reaksjoner som kan gi verdifulle ledetråder i måten den eldre/pleietrengende personen ønsker at vi oppfører oss i forhold til den enkeltes behov. Vi må sikre at vi alltid inkluderer alle aspekter i enhver form for kommunikasjon når vi skal vurdere, og selv da trenger vi å kontrollere at vi har oppfattet situasjonen riktig. 1.2.b Les videre I de flest europeiske land vil rettighetene og velferden til beboere på sykehjem være beskrevet i lover og forskrifter. I Norge er dette beskrevet i Pasientrettighetsloven, Helsepersonelloven, Kommune-helsetjenesteloven og Sosialtjenesteloven. Se www.lovdata.no eller www.helsedirektoratet.no www.regjeringen.no/upload/hod/vedlegg/omsorgsmeldinga_kortversjon.pdf www.regjeringen.no/upload/hod/vedlegg/omsorgsplan_2015/demensplan2015.pdf Kulturelt spesifikke spørsmål i forhold til individuell pleie I Oppgave 1b. ovenfor ble du bedt om å liste opp de tingene som kan være viktig for en eldre/pleietrengende person som flytter inn på et sykehjem, både noen du kjenner samt noen fra en annen kultur. Du tok kanskje med noen av eksemplene nedenfor på temaer som kan være spesielt viktig når du arbeider med eldre/pleietrengende mennesker fra enkelte kulturer: Religion Familie Personlig hygiene (også intimhygiene) Mat og måltider Pleie av døende og døde En mer detaljert drøfting av disse spørsmålene vil være et eget tema i del 2 av denne modulen. 1.3 Kulturelle holdninger og normer 10

Ulike kulturer har ulike holdninger til hvordan folk skal motta omsorg når de blir eldre/pleietrengende. I mange kulturer er omsorg for eldre generasjoner sett på som en familieplikt, for eksempel i den kinesiske kulturen. Omsorg for eldre regnes som et tegn på respekt og er en svært viktig oppgave for barna. Denne holdningen finner vi i mange andre kulturer også. Et resultat av dette kan være at når eldre mennesker fra disse miljøene skal motta omsorg i et sykehjem eller i en annen institusjon her i landet, kan det hos enkelte oppfattes som at familien har feilet i å oppfylle sine forpliktelser. Men når folk har flyttet til andre land og kulturer, kan det bli umulig å yte omsorg til den nærmeste eller utvidede familien. Alternativet som gjenstår er omsorg i institusjon. Det er også et annet problem: Akkurat som vi har lett for å sette eldre mennesker i bås på grunn av alder, kan vi også skape stereotyper på grunn av kulturen deres og gjøre oss tanker som påvirker det eldre menneskets livskvalitet og tilgang til tjenester. For eksempel eksisterer det en oppfatning av at "alle familier i etniske minoritetskulturer yter omsorg for sine eldre familiemedlemmer. Dette kan være tilfelle, og noen familier vil gjøre store anstrengelser for å yte omsorg for sine eldre, men for andre familier med etnisk minoritetsbakgrunn kan dette være umulig. Denne måten å sette folk i bås på kan føre til en antagelse om at omsorgstjenestene ikke behøver å være tilgjengelig for eldre med minoritetsbakgrunn. Lovverket fastslår imidlertid at selv om familien yter omsorg ovenfor sine eldre familiemedlemmer har de samme rettigheter som andre som yter omsorg til sine nærmeste i hjemmet i form av omsorgslønn, avlastning osv. Når eldre/pleietrengende mennesker flytter inn på sykehjem vil det trolig være et av de siste kapitlene i deres livshistorie. Det er viktig å huske at sykehjemmet er å betrakte som et hjem på slutten av mange menneskers liv. 1.3.a. Refleksjonsoppgave Tenk over følgende spørsmål, og skriv ned svaret du kommer frem til. Hva er et sykehjem, og hvorfor flytter folk inn på sykehjem? 11

1.3.b. Internettoppgave Velg to andre kulturer enn din egen, og finn ut hvilke holdninger disse kulturene har til det å bli gammel og hvem de mener som skal yte omsorg for eldre generasjoner. Bruk internett for å underbygge svarene. Skriv ned det du finner ut. Kultur 1: Kultur 2: 12

1.4 Å flytte på sykehjem Som oftest vil eldre med minoritetsbakgrunn bo på sykehjem eller besøke dagsentre der de fleste beboerne/brukerne er fra majoritetskulturen. Det er få sykehjem og dagsenter for bestemte etniske miljøer. To eksempler er Jødisk bo- og seniorsenter http://www.sykehjemsetaten.oslo.kommune.no/article.php?articleid=106517&category ID=24307 I Oslo kommune har enkelte eldresentre tilrettelagte tilbud og møteplasser der de eldre kan bruke morsmålet sitt og treffe andre med lignende bakgrunn. http://www.helse-ogvelferdsetaten.oslo.kommune.no/omsorg_og_sosiale_tjenester/eldresenter/ 1.4.a Oppgave Finn ut om det er et sykehjem eller dagsenter i din kommune som er beregnet for en bestemt etnisk minoritetskultur. Hvis det finnes: Besøk det, og finn ut: Hva var bakgrunnen for at dette sykehjemmet eller dagsenteret ble etablert? Hva er annerledes med måten dette sykehjemmet eller dagsenteret opererer på i forhold til andre institusjoner eller dagsentre for eldre/pleietrengende? Hva har du lært av besøket som du kan ta med deg videre i ditt arbeid? 13

Når eldre/pleietrengende fra etniske minoriteter flytter inn på et sykehjem møter de en ukjent kultur. De står overfor mange utfordringer, og ansatte som arbeider i disse institusjonene har en viktig rolle i å støtte dem. For eksempel kan de eldre/pleietrengende fra minoriteter møte negative holdninger fra andre beboere. Alle som bor "hjemmefra" eller flytter til et ukjent miljø vil oppleve en følelse av kultursjokk. Kanskje har du selv opplevd dette, for eksempel i et nytt arbeidsmiljø. Forestill deg da hvordan det er for en eldre/pleietrengende person som flytter til et sykehjem med en for dem ukjent kultur. Å bli skilt fra familie, venner og kjente rutiner kan være svært forvirrende og kan føre til at folk blir deprimert og/eller endrer atferd. En viktig egenskap i hjelpen med å få nye beboere til å tilpasse seg på best mulig måte og håndtere denne typen kultursjokk er evnen til å lytte, la folk snakke om sin bakgrunn og dele sine erfaringer, samt hjelpe dem å finne seg til rette på sykehjemmet. Undersøkelser viser at når en tar i mot en ny beboer på sykehjemmet, vil det å bli introdusert for en annen beboer som har en eller flere felles interesser gjøre det enklere å finne seg til rette. Caseoppgave En asiatisk mann som fikk et korttidsopphold på et sykehjem oppdaget at han var den eneste beboeren med etnisk minoritetsbakgrunn. Dette gjorde det veldig vanskelig for ham å skape noen form for kontakt med de andre beboerne. Imidlertid fikk han et nært forhold til en av pleierne som gikk på kveldskurs og lærte hindi. De to ble etter hvert i stand til å kommunisere på hindi. Pleieren kunne praktisere sine språkkunnskaper. Den eldre mannen følte han kunne bidra med noe verdifullt ved at han delte sin kunnskap om språket med denne pleieren. Denne type gjensidige forhold, der begge de involverte kan deler noe, er en viktig faktor ved positive relasjoner. 1h. Refleksjonsoppgave Bruk informasjonen du har funnet på Internett, og svar på spørsmålene nedenfor Hvordan kan eldre med minoritetsbakgrunn bli integrert på et sykehjem? 14

1.4.b Refleksjonsøvelse fortsettelse Hvordan kan andre beboere reagere på at mennesker fra ulike kulturer flytter inn på sykehjemmet? I en rekke fokusgruppeintervjuer som ble gjennomført under forberedelsen av CA-ME -programmet utforsket vi synspunkter og følelser eldre med minoritetsbakgrunn hadde i forhold til det å være på sykehjem. Vi spurte dem spesielt om hvilke forhold i miljøet på sykehjemmet som ville bidra til at de følte seg velkommen og "hjemme". Disse fokusgruppene ble gjennomført i Tyskland, Norge og Storbritannia. I hvert land satte de eldre ord på mange av de samme tingene. Diagrammet nedenfor viser noen av de viktigste områdene de var opptatt av. Fokusgruppediagram 15

Noen av enkeltuttalelsene fra personer som deltok i fokusgruppene er satt inn i tabellen nedenfor. Her fremgår det hvordan deltagerne mener at områdene de er opptatt av, kan bli ivaretatt. Uttalelsene bidrar til å vise hvor sterke følelser de har i forhold til om noen av elementene i deres kultur blir tatt hensyn til, observert og respektert på sykehjemmet. Folk uttrykker seg på mange forskjellige måter, men disse utsagnene kommer fra mennesker med svært forskjellige etniske bakgrunner. De gir likevel samme uttrykk for hva mange eldre/pleietrengende vil si er viktig for dem helt uavhengig av kulturell bakgrunn. Fokusgruppe: Individuelle uttalelser Helhetlig omsorg: Hva folk sa 16

17

18

19

20

21

Språk Å ha noen som snakker samme språk som meg og som har felles interesser Religion At det blir lagt til rette for at jeg skal kunne be og feire min religion på sykehjemmet At jeg kan få be sammen med andre som tilhører samme religion som meg selv 22

23

Mat Å få servert mat fra mitt land noen ganger - selv om det bare er en gang i uken Å kunne få anledning til å faste (hvis helsen min tillater det) Det handler ikke bare om hvilken type mat man får servert. Det er også viktig å motivere den enkelte til å få i seg nok mat, med tanke på riktig ernæring Kunnskap om fremmede kulturers kosthold er viktig Aktiviteter At det blir tilrettelagt for aktiviteter jeg kan delta i som ikke kolliderer med min kultur og som jeg kan delta i for å holde kropp og sinn i aktivitet) Musikk er viktig Hvis du parkerer eldre/pleietrengende og bare lar dem sitte der, vil de bare bli dårligere. Aktiviteter som engasjerer folk er veldig viktig (ikke alle vil spille bingo!) Det er viktig at hver enkelt føler at de er verdsatt og opplever mestring Spesielle ferdigheter Helsearbeidere må ha kunnskap og ha evnen til å forstå den spesielle utfordringen det er å yte omsorg for personer med demens Personlig pleie At sykehjemmet legger til rette for at jeg kan motta hjelp til personlig hygiene fra en helsearbeider av samme kjønn som meg selv Min død og At jeg kan få en verdig avslutning på livet i forhold til min religion og kultur begravelse At begravelsesritualene holdes i tråd med min kultur 1.5 Å forstå individuelle behov For å kunne gi individuell pleie er det viktig å forstå den enkeltes livshistorie, inkludert 24

informasjon om tidligere og nåværende liv, hvordan de opplever hverdagen sin og hva som virkelig er viktig for den enkelte. Dette vil gi deg som helsearbeider verdifull kunnskap og hjelpe deg til å yte riktig omsorg for hvert enkelt individ. Det er også viktig for å kunne bygge en relasjon til den eldre/pleietrengende. Det er viktig at du som helsearbeider har så mye kunnskap som mulig om livshistorien til de eldre/ pleietrengende menneskene du arbeider med. Historien på neste side kan være et eksempel på hvilken betydning slik informasjon kan ha. 25

Caseoppgave "Vi hadde omsorgen for en kvinne som var ute av stand til å kommunisere sine behov. Det var svært vanskelig å ta vare på henne om natten fordi hun stadig vandret rundt på avdelingen.... Vi snakket med datteren hennes om hva som foregikk. Hun fortalte oss at moren hadde vært krigsfange i Singapore, og hadde blitt holdt på enecelle i månedsvis. Hun sov alltid med lyset på om natten når hun bodde hjemme. "(Kilde: Webster & Whitlock 2003:38) Da kvinnen fikk ha lyset på om natten slo hun seg til ro og slapp å bli gitt beroligende midler, noe som hadde vært personalets første valg av tiltak før de fikk vite hele historien. 1.5.a Oppgave Bruk noen minutter på å reflektere over hvor mye du vet om de eldre/pleietrengende du yter omsorg overfor. Velg en eldre/pleietrengende person og tenk over hva du vet om ham/henne. Hvis du skulle overlevere denne informasjonen til en ny kollega, hva ville du se på som viktig informasjon som du burde fortelle den nye kollegaen din? Skriv ned viktige punkter. Hadde du med noe av informasjonen nedenfor på listen du laget? Familiebakgrunn Viktige personer i livet til den eldre/pleietrengende, både fra fortid og nåtid Hva de har vært mest stolt av å oppnå i livet sitt Hva de liker/ misliker Interesser de hadde før i tiden og hvilke interesser de har nå Hva de verdsetter, inkludert religiøse og kulturelle oppfatninger og tilknytninger Hva den eldre/pleietrengende selv opplever som årsak til at han/hun nå har behov for tjenester fra helse- og omsorgsetaten. 1.6 Egenoppgave: Skriv ned en livshistorie 26

En livshistorie Velg en eldre/pleietrengende person med etnisk minoritetsbakgrunn som du jobber med eller kjenner. Hvis du selv har etnisk minoritetsbakgrunn kan du gjerne velge en eldre som har etnisk norsk bakgrunn. Spør vedkommende om det er greit at han/hun hjelper deg med denne aktiviteten. Husk å endre navnene slik at de ikke kan gjenkjennes (taushetsplikten). Du kan også ta med bilder eller andre ting som kan presentere den virkelige personen, forutsatt at du har deres tillatelse. 1. Etter å ha valgt ut den personen du ønsker å presentere: Reflekter over hvilke spørsmål du må stille om livet hans/hennes for at du skal kunne danne deg et bilde av denne personen. Bruk listen ovenfor til hjelp. 2. Skriv en kort livshistorie om den personen du har valgt etter at du har intervjuet ham/henne. 3. Med bakgrunn i dine egne undersøkelser: Vis hvordan de kulturelle tradisjonene til denne eldre personen kan være en utfordring for de som er ansatt på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten, samt hvilke tiltak dere må igangsette for at den eldre/pleietrengende skal få så optimal individuell pleie som mulig. Du bør beregne ca 4 timer til forberedelse og gjennomføring av denne oppgaven. Denne individuelle oppgaven skal skrives ferdig på egne ark og leveres til kursleder. Når du har fått oppgaven tilbake fra kursleder, kan du gi livshistorien til den eldre/pleietrengende personen. Det er hans/hennes biografi, og det kan være han/hun vil dele den med andre. Når du har fullført denne oppgaven bør du også ta deg tid til å be den eldre/ pleietrengende personen du brukte i oppgaven om å fortelle hvordan hun/han opplevde det å arbeide sammen med deg om livshistorien. Ta deg tid til å reflektere over tilbakemeldingene du får fra vedkommende. 27

1.7 Nøkkelpunkter Skriv ned nøkkelpunkter fra denne delen. Inkluder ting du har tenkt/ på så vel som ideer du har fått fra andre. 28

Del 2 Kulturelle normer og tradisjoner I avsnitt 1.2 ovenfor klargjorde vi noen av de kulturelle spørsmålene som det er sannsynlig vil kunne oppstå i arbeid med eldre/pleietrengende mennesker fra ulike etniske minoriteter. Vi har definert disse som: religion familie og personlige relasjoner personlig og intim omsorg dødsleie og døden mat (se punkt 3 nedenfor) Det er mange andre sider ved kultur som ikke er dekket av denne listen vi har fokusert på de aspektene det kanskje er viktigst at pleiepersonalet forstår og er oppmerksomme på i sitt arbeid. Vi har ikke tatt med språkproblemer, som er gjennomgripende i all omsorg. Det kan kanskje være lurt å lese avsnittet om kommunikasjon (del 2) som du fullførte i arbeidsboka til kjernemodulen mens du jobber med denne delen, den er relevant for mange av spørsmålene som tas opp her. Samtlige av disse spørsmålene kan være viktige for alle eldre/pleietrengende du yter omsorg overfor. Det er viktig å ta hensyn til dem i forhold til eldre fra majoritetskulturen, spesielt fordi mange av omsorgspersonalet ofte har en annen etnisk og kulturell bakgrunn enn dem de yter omsorg overfor. Sannsynligvis reflekterer rutinene og ordningene på sykehjemmet behovene for de eldre fra majoritetskulturen innenfor alle disse kategoriene, men det er fortsatt viktig å sjekke at så er tilfelle. Her er vi hovedsakelig opptatt av utfordringen i arbeidet med eldre/pleietrengende mennesker hvis kulturelle normer og tradisjoner avviker fra majoriteten og hvor det derfor er behov for andre tiltak. Med 'kulturelle normer "mener vi måter å bo og oppføre seg på, tradisjoner, rutiner, holdninger og verdier som personer i en bestemt kulturell gruppe ser på som vanlige. I denne delen kommer du til å gjøre mange undersøkelser ved hjelp av forskjellige verktøy, spesielt Internett. Kultur er svært detaljert og underfundig. Verktøy og sjekklister som gir generell informasjon om kulturelle normer og praksis kan være en del av løsningen, men de er definitivt ikke tilstrekkelige. Jobben din innebærer å huske at du må snakke med, og lytte til den enkelte og be dem fortelle deg så mye som mulig om seg selv. 2.1 Religion Atferdsmønstre og tradisjoner vi oppfatter som skiller mellom de enkelte kulturer har ofte sin opprinnelse i religiøs tro og praksis. Ett eksempel er hvordan jødiske og muslimske miljøer forholder seg til døden (se avsnitt 2.5 nedenfor), og det finnes mange andre eksempler. Kultur og religion er svært nært sammenknyttet. Kultur kan ses på som den sosiale arven til en bestemt gruppe mennesker, en måte å leve på som er lært av, og delt med, medlemmer av denne gruppen. Innenfor dette er religionen et system av tro, gjerne koblet med overnaturlige krefter (en eller flere guder eller andre guddommeligheter) og omfatter hellige symboler og ritualer som gir livet mening. Disse symbolene og ritualene er svært betydningsfulle, og det er viktig å innse hvor hellige de er for folk med en spesiell kulturell bakgrunn. 29