Hva sa du? Jeg vil også høre! Habilitering av spedbarn født med nedsatt hørsel.

Like dokumenter
eksterne samarbeidspartnere har hatt betydning for ønsket om et bedre og mer helhetlig tilbud for barn med nedsatt hørsel og deres familier.

PPTs rolle i skolen. KUO plan

Fra bekymring for et barns utvikling til utredning

Samhandling mellom sykehus og kommune

Språk 4. Kartlegging ved 4-årskonsultasjonen på helsestasjonen.

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

Henvisning til PPT Barn i alderen 0 6 år

Øre-nese-hals Universitetssykehuset i Nord-Norge HF. Barneaudiologi. Møte audiologisk nettverk. Tromsø 2016

Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Tverrfaglig oppfølging av for tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Oversikt. Hvor og hvordan foregår språkkartlegging i Norge? Norske erfaringer med språkvurderinger av barn: status og fremtidige utfordringer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Henvisning til PP-tjenesten Grunnskole

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

Pasient- og brukerombud i Agder

De pedagogiske tilbudene

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNHAGER

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Barn og hørsel. Generell informasjon om barns hørsel og hørseltap

Tidlig inn. Veileder tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i Tvedestrandbarnehagene. Tidlig innsats og spesialpedagogisk hjelp i barnehage

Sørlandet sykehus HF - Offentlig journal

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

BTI-handlingsveileder Barnehage. Desember 2017

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Intern høring utkast til Nasjonal faglig retningslinje for utredning og oppfølging av hørsel hos små barn (0-3 år)

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

FRAMBU - Senter for sjeldne funksjonshemninger

Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage.

Sammen om en god start

Tverrfaglig. tidlig fødte barn og større barn med tilleggsrisiko

Adresse: Postnr: Sted: Tlf. jobb: Behov for tolk? Ja Nei Behov for tolk? Ja Nei Personopplysninger for eventuelle andre omsorgspersoner:

Søknad om midler. Referansenummer: FKZUKX Registrert dato: :53:11. Innledning Prosjektets varighet Antall år:

LEPPE - KJEVE - GANESPALTE

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Arkivkode: Dato: 2014/ Marit Forseth Berg G

HANDLINGSPLAN MOBBING

Sommersang Namsos bhg 2013 lavere oppløsning.m4v

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

Svarbrev: Rapport fra tilsyn ved Fyllingsdalen og Åsane helsestasjonstjenester 2013

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn

Medfødt binyrebarksvikt Congenital adrenal hyperplasi, CAH

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Dato. Styrking av habilitering og rehabilitering Ergoterapi for barn og unge

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE For Åmli kommune Gata 5, 4865 Åmli Tlf: / Mob

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Rådgivning til foreldre med hørselshemmete nyfødte

SKOLEHELSETJENESTE. God skolestart. Oppstartsuke 1. klasse Tverrfaglig. Helsesøster Barnevern Fysioterapeut / Ergoterapeut PP-tjenester

Basiskurs 21. august 2015

Sluttrapport Prosjektleder: Jorid Løkken Prosjektnr: 2015/RB4249

Høreapparater

Innføring av hørselsscreening av nyfødte hva nå?

PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE for Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad kommune Postboks 158, 4952 Risør, Tlf: Fax:

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

TIDLIG INNSATS I LÆRENDE FELLESSKAPER

Oslo kommune Bydel Østensjø. Bydelsadministrasjonen. Rapport Bruk av språkmidler i bydel Østensjø

Foreldresamlinger «Samarbeid og muligheter»

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet

Helsetjenes ter. Arbeid/skole/ barnehage BRUKER. Hjem. Fritid. Pleie og omsorg. Andre instanser

Stafettloggen. Fagsamling Oslo 28. Oktober Bedre tverrfaglig innsats informasjon fra Haugesund kommune 1

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

FELLES TOÅRSPLAN 2018/2020 KONSMO OG BYREMO BARNEHAGE

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Vi ser Vi samhandler. Veilederen for ansatte der det er bekymring for gravide og familier med barn 0-6 år. Vi ser Vi samhandler

Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Januar. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

Skole & skolehelsetjeneste Tlf

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Offentlige tjenester for alle Direktør Geir Barvik Integrering- og mangfoldsdirektoratet

SPESIALPEDAGOGISK HJELP ihht BARNEHAGELOVEN kap. V, 19 a - e

Duakwa FAbUs misjonsprosjekt

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

OVERGREPSMOTTAKET I AGDER ERFARING ETTER 1 ÅRS DRIFT BENEDICTE SEVERINSEN SEKSJONSLEDER AKUTTMOTTAK SSHF KRISTIANSAND

Vedlegg 1 forslag til grunnmodell og beskrivelse

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

Rutine for overgang fra barnehage til skole Gjerdrum kommune

SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

NAV Hjelpemiddelsentral Aust-Agder

HOVEDMÅL: Vi har nulltoleranse mot mobbing i Grimsby barnehage

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

SE MEG forebygging og psykisk helse i barnehagen - Arbeidsmodell tidlig innsats overfor barn i barnehage

Transkript:

Hva sa du? Jeg vil også høre! Habilitering av spedbarn født med nedsatt hørsel.

Hørselsscreening 1996: Kristiansand screener hørselen til nyfødte med risiko for hørselsnedsettelse. 2002: Hørselssentralen i Arendal screener hørselen på alle nyfødte. 2004: ØNH/hørselssentralen i Aust og Vest Agder ble slått sammen. 2006: Retningslinjer for screening av hørselen til alle nyfødte i Norge foreligger. 2006: Barneteamet i Agder 2008: Føde og barsel avdelingene i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand screener alle nyfødte. Videre oppfølging foregår på hørselssentralen i Arendal og Kristiansand. Det er ingen retningslinjer for habiliteringen og oppfølging av barn som oppdages med nedsatt hørsel, og deres familie. Forskning viser at tidlig diagnose og riktige tiltak er avgjørende for barns utvikling.

Barn over 2 3 år med nedsatt hørsel Foreldrene: har som oftest bekymret seg lenge for barnets mangelfulle språkutvikling og adferd opplever raskt en forståelse og tidvis stor lettelse når diagnosen stilles er motiverte til å finne en løsning for å hjelpe barnet raskt er oftest positive til tiltak som høreapparater kan raskt observere forskjeller på barnet når høreapparatene benyttes

Spedbarn med nedsatt hørsel Foreldrene kjenner ikke barnet sitt så godt ennå, og noen har ingen erfaring med barn fra tidligere har ikke erfart at barnet hører dårlig barnet har ikke utviklet avvik som f.eks språkforståelse og uttale har kanskje ingen kjennskap til høreapparater kan oppleve det følelsesmessig vanskelig å sette høreapparater på spedbarn har vansker med å observere nytten av høreapparatene i forhold til spedbarnet

Barneteamet erfarte: Foreldre til spedbarn: uforberedt på diagnose og tiltak mye informasjon på kort tid liten erfaring med høreapparater observere nytten barnet hadde av høreapparatene. veilede og lære opp egen familie; diagnosen og tekniske løsninger usikre på nytten og bruken. forholde seg til mange fagpersoner og instanser Barneteamet: tilpasset høreapparater, veiledet i bruken og forklarte bruk og stell på kort tid hadde få erfaringer med tilpasning av høreapparater på spedbarn måtte bygge en del av tilpasningen på erfaringer foreldre har gjort, uten at vi var sikre på at de har observert det vi var på jakt etter. mye gjentagelse av informasjon.

Barneteamet laget: Nye rutiner for alle barn som får diagnosen nedsatt hørsel Nye testmetoder ble forsøkt ut og innlemmet i testbatteriene. Nye rutiner for oppfølging Ny oppfølgingsrutiner av barn med hørselsnedsettelser i familien. Ny skriftlig informasjon til foreldre Ny screeningprotokoll og rapport til helsestasjonene Tettere samarbeid på tvers av fylkene Tverrfaglighet på tvers av fylker. Søknad til POP midler

Tid Store forskjeller i forhold til diagnosealder Mye informasjon Liten erfaring Vanskelig å verifisere tilpasningene Observasjon Samarbeidsrutiner Familie Systematisk kvalitet på tilbudet. Prosjektet

To dagers tilbud til barn, foreldre og nær familie. Tid Tekniske tilpasninger og justeringer av høreapparater og propper Observasjoner av nytten barnet har av apparatene Tester som kan verifisere forsterkningen Veiledning i bruk og stell av høreapparater. Samtale og spørsmål Samarbeid Undersøkelser på andre avdelinger Samarbeid og planer med avdelinger, linjetjenester og fagpersoner for videre oppfølging Familien Veiledning og oppfølging av nær familie Erfaringer gjort av andre foreldre Felles informasjon og erfaring Målet er å gi foreldrene trygghet og nok kunnskap til å ta informerte valg, på vegne av seg selv og barnet.

Samarbeidspartnere Barneavdelingen undersøker barna og henviser til andre undersøkelser eks EKG. Øyeavdelingen undersøker øyet og vurderer synsfunksjonen. Særlig viktig i forhold til barn med mulige syndromer. ØNH og kjeve avdelingene stiller lokaler til rådighet for familien. Mulighet for overnatting på pasienthotell i samme etg. Fylkesaudiopedagogen deltar på deler av andre dagen med observasjoner og informasjon om oppfølging i kommunen. Habu og ABUP deltar ved behov etter henvisning. Barnehager tilrettelagt for barn med hørselsnedsettelse kan benyttes. Helsestasjonen blir informert.

Vi lager nye spor sammen med andre, og opplever at alle har stilt seg positive til å bidra til vårt tilbud! Takk til Foreldregruppen som har bidratt med egne erfaringer ØNH og kjeve avdelingen. Barneavdelingen Øye avdelingen HABU Abup Fylkesaudiopedagogen/ Nedre Gausen Barnehagene tilrettelagt for hørselshemmede i Arendal og Kr sand Helsestasjonen i Arendal

Barneteamet i Agder Camilla Cornebo, Ellen Margrethe Magnussen, Ingeborg Marie Strøm Henriksen, Inger Marie Broers Damsgaard, Jorun Lervik Haugsdal og Kristin Siqveland Steffensen