3. Klimaendringer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016
3. Klimaendringer Innledning Kapitlet tar for seg klimaendringer i Norge gjennom de siste hundre år, hvordan klimaet fram mot 2100 vil kunne bli og hvilke konsekvenser klimaendringen kan ha for utbygging i fareområder. Kapitlet omtaler klimaendringer i forhold til utbygging i fareområder. Kapitlet omtaler ikke laster som alle byggverk skal dimensjoneres for å tåle, som vind- og snølaster. Klimaet og topografien i Norge har alltid stilt strenge krav til utforming og lokalisering av bygninger. Vi er vant til å ta hensyn til vær og topografi og vi har gjennom århundrene tilpasset oss et skiftende klima. Det må vi gjøre også i framtiden. Klimaet på jorda bestemmes av solinnstråling, innholdet av klimagasser i atmosfæren og jordoverflatens egenskaper, som ulike vegetasjonstyper, havområder og utbredelsen av snø og is. Klimaet beskrives vanligvis ved hjelp av middelverdier og variasjoner rundt disse. Et vanlig begrep er normaler som er betegnelsen for middelverdier for bestemte 30-årsperioder. Det er internasjonalt avtalt å bruke middelverdier for årene 1901-1930, 1931-60, 1961-90, 1991-2020 osv. Da kan man sammenligne middelverdier for samme periode over hele verden. Både perioden 1971-2000 og 1981-2010 er i bruk som alternative referanseperioder. 3.1 Endringer i Norge de siste hundre år Hovedtendensen for Norge er at det er blitt varmere og våtere. Den første Klima i Norge 2100 - rapporten ble publisert i 2009. Høsten 2015 ble den oppdaterte rapporten Klima i Norge 2100 - kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning publisert. Arbeidet er utført av Norsk klimaservicesenter på oppdrag fra Miljødirektoratet. Rapporten skal gi grunnlagsinformasjon for klimatilpasning i Norge. Alle data knyttet til klimaendringer i dette kapitlet er hentet fra denne rapporten om ikke annet er angitt. I rapporten oppsummeres dagens klima og klimautviklingen fram til nå. Med perioden 1971-2000 som referansepunkt er klimautviklingen videre framover mot 2100 beregnet. Klimaframskrivningene i rapporten er basert på resultatene fra globale klimamodeller som er kjørt med forskjellige "utslippsscenarioer", dvs. antakelser om framtidige utslipp av klimagasser. I hovedsak er tre scenarioer brukt: RCP2.6, RCP4.5 og RCP8.5. Kort fortalt er RCP2.6 et utslippsscenario som krever drastiske utslippskutt, RCP4.5 krever betydelige kutt, mens RCP8.5-scenarioet innebærer at utslippsøkningen fortsetter omtrent som nå. De ulike scenarioene er nærmere beskrevet i rapporten. Det framgår av rapporten at det er knyttet usikkerhet til beregningene, men at de likevel gir et klart bilde av hovedtrekkene i hvordan det forventes at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge. Under gjengis sentrale klimaendringer i Norge i løpet av de siste hundre år. Klimaendringer i Norge de siste hundre år Temperatur Årsmiddeltemperaturen har økt med ca. 1 C fra 1900 til 2014. Det har vært perioder med både stigende og fallende temperatur, men de siste 40 årene har økningen vært svært markant. Snøsesongen er blitt kortere de fleste steder. Den observerte temperaturøkningen har generelt ført til økt vannføring om vinteren og våren og tidligere snøsmelting. Nedbør Årsnedbøren for landet som helhet har økt med ca.. 18 % siden 1900. Økningen er størst om våren og minst om sommeren. Vind Langs kysten og i høyfjellet blåser det stiv kuling eller mer i 1 % av tiden. De siste 50 årene har det vært en svak økning i vindhastigheten som overskrides i 1 % av tiden, men det er store variasjoner fra år til år og mellom ulike lokaliteter. Havnivåstigning Havnivået utenfor norskekysten er beregnet å ha økt med 1,9 mm pr. år i perioden 1960-2010, men siden store deler av kysten i samme periode har hatt en landheving, er observert endring av havnivå fra - 13 cm (Oslo) til + 6 cm (Stavanger). Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 2
3.2 Hvordan blir klimaet fram mot 2100? Framtidige klimaendringer vil sannsynligvis skyldes en kombinasjon av naturlige klimavariasjoner og menneskelig påvirkning. Ved å studere fortidens og nåtidens klima er det funnet vitenskapelig belegg for at det er svært sannsynlig at menneskelige aktiviteter har påvirket og vil fortsette å påvirke klimaet på jorden. Manglende kjennskap til framtidens utslipp av klimagasser og -partikler, kombinert med mangler og forenklinger i klimamodellene, gjør klimaframskrivninger usikre. Usikkerheten er størst på lokal skala. Modellering av den menneskeskapte påvirkningen av klimasystemet gir likevel sterke indikasjoner på hva slags endringer vi kan risikere å få i Norge i dette århundret. Klimaframskrivninger er et viktig grunnlag for samfunnets tilpasning til klimaendringene. Klimaframskrivningene, gjengitt i rapport Klima i Norge 2100 - kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015, viser at vi får et varmere og våtere klima med hyppigere ekstreme nedbørshendelser. Usikkerheten rundt hvor store klimaendringene blir avhenger av flere faktorer, som hvor følsomt klimasystemet er, naturlig klimavariasjon og hvor store de menneskeskapte utslippene blir. Temperaturen vil stige Klimaframskrivningene viser at det blir varmere i alle landsdeler og i alle årstider. For utspillsscenario RPC8.5 er det beregnet at årsmiddeltemperaturen i Norge vil øke med ca. 4,5 C (medianverdi) på 100 år. Beregningen viser størst økning i vinterhalvåret. Det blir mer nedbør Framskrivninger viser at det vil bli mer nedbør i hele landet. For utslippsscenarioet RCP8.5 viser medianframskrivningen en økning i årsnedbør for Norge på 18 % mot slutten av århundret, en dobling av dager med kraftig nedbør og en økning i nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør på 19 %. Det framgår også av rapporten at snøsesongen beregnes å bli kortere i hele landet. Reduksjonen i antall dager med snø blir størst i lavlandet. Medianverdien for utslippsscenarioet RCP8.5 gir flere måneders reduksjon i snøsesongen mot slutten av århundret. I enkelte deler av høyfjellet beregnes en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørsøkningen her vil komme som snø. Blir det mer vind? Det beregnes kun meget små endringer både i middelvind og i store vindhastigheter. Vil havnivået stige? Smelting av isbreer og økt temperatur i havet som fører til termisk ekspansjon, er hovedårsakene til at havet stiger. På tross av at havnivået har steget, har mesteparten av den norske kysten opplevd en netto senkning av havnivået etter siste istid. Det skyldes at det i Norge og resten av Skandinavia har vært en kraftig landheving som følge av at den fennoskandinaviske innlandsisen smeltet bort og vekten av den forsvant for ca. 11 500 år siden. Framskrivningen for havnivået indikerer at det meste av Norge vil oppleve havstigning før slutten av dette århundret. Middelframskrivningen for scenario RPC8.5 er mellom 15 og 55 cm, avhengig av lokalitet. Rapporten Sea Level Change for Norway: Past and Present Observations and Projections to 2100 (2015) gir en samlet og oppdatert presentasjon av havnivåendringer ut fra tilgjengelige data. Mer informasjon Norsk klimaservicesenter skal utarbeide klimaprofiler for landets fylker. Klimaprofil for Troms fylke er allerede utarbeidet som en pilot. For nærmere informasjon og oppdatert kunnskap fra nasjonal og internasjonal klimaforsking viser vi til Norsk klimaservicesenter, Miljødirektoratet og FNs klimapanels nettsider. Miljødirektoratet har flere nyttige nettsider knyttet til klima og miljø: miljøkommune.no gir veiledning om miljølovverket klimatilpasning.no gir aktuell kunnskap og informasjon om klimatilpasning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 3
miljøstatus.no gir informasjon om miljø og klima i Norge. 3.3 Hvilke konsekvenser kan klimaendringene få for utbygging i fareområder? Effekten av klimaendringene vil få betydning for det bygde miljø, både for plassering av bygninger og for hvilke laster bygningene må tåle. Hensynet til klimatilpasning i arealplanleggingen er omtalt i kapittel 5 i NVEs retningslinje flaum og skredfare i arealplanar, revidert 2014. NVEs faktaark 3-2015 Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen gir også nyttig informasjon. Hvordan påvirkes flomfaren? Endringer i nedbør og temperatur vil føre til at flommønsteret endrer seg. Når temperaturen stiger, vil vårflommen komme tidligere. Når snømengdene blir redusert vil snøsmelteflommene i de store elvene bli mindre. Når vinternedbøren kommer som regn i stedet for snø, kan det bli flere flommer i vinterhalvåret. Også sommerregn kan skape alvorlige situasjoner. Framskrivninger for flom er usikre, og det er store lokale variasjoner. Flom i små vassdrag Klimaframskrivningene viser at det vil bli hyppigere episoder med styrtregn og derfor hyppigere og større flommer i små vassdrag. Langs små, bratte elver og bekker kan vannet grave ut nye løp eller rive med seg løsmasser i farlige flomskred. Her må man være særlig aktsom. Det framgår av NVEs retningslinje flaum og skredfare i arealplanar, revidert 2014 at for alle vassdrag med nedslagsfelt mindre enn ca 100 km 2 må en regne med minst 20 % økning i vannføring på grunn av flom de neste 50 100 år. I arealplanleggingen må det tas hensyn til den økte flomfaren. Flom i større vassdrag Det framgår også av NVEs retningslinje at i enkelte regioner, særlig på Vestlandet og i Nordland, regner en med at flommene også i større vassdrag vil bli betydelig større. I mange vassdrag i disse regionene kan flomvannføringen ved dagens 200-årsflom øke med mer enn 20 % de neste 100 år, i noen mer enn 40 %. I arealplanleggingen må det tas hensyn til den økte flomfaren. Oversvømmelse på grunn av overvann utenfor vassdrag Med overvann menes overflateavrenning (regn og smeltevann) fra f.eks. plasser, gater og takflater. Hyppige episoder av styrtregn/ekstremnedbør vil føre til økt overvann og lokale oversvømmelser på steder der det ikke er vassdrag. Slike oversvømmelser kan medføre betydelige skader. Dette er det spesielt viktig å være oppmerksom på ved fortetting i urbane områder. Havnivåstigning Heving av havnivået kan føre til behov for å bygge lenger unna sjøen, eller å legge inn større sikkerhetsmarginer enn det man til nå har vært vant til. Hvordan påvirkes skredfaren? Det er mange ulike typer skred, og årsakssammenhengene mellom klima og skred er komplekse. Det er en klar sammenheng mellom nedbør, temperatur og vindforhold og ulike former for snøskred. Når temperaturen øker, reduseres faren for snøskred, men samtidig kan faren for sørpeskred og våtsnøskred øke. Hyppigere episoder med stor nedbørintensitet kan øke risikoen for jordskred og flomskred. Kvikkleireskred blir i de fleste tilfeller utløst av menneskelig aktivitet, men kan også utløses av lange perioder med mye regn og erosjon langs bekker og elver. Endringer i nedbørsmønstre og nedbørsmengde kan innebære at det kommer skred i områder der dette ikke er kjent fra tidligere eller i områder hvor det tidligere ikke har vært slik fare. Flere store nedbørshendelser i bratt terreng tilsier økt fare for flomskred. Utvasking, snauhogst og skogbrann kan også føre til skredfare på nye steder. Klima- og sårbarhetsanalyser for bygninger i Norge Direktoratet for byggkvalitet har fått gjennomført klima- og sårbarhetsanalyser for bygninger i Norge (SINTEF Byggforsk). Disse analysene gir fylkesvise oversikter for havnivåstigning, årsmiddeltemperatur, årsnedbør, sesongnedbør, våt vinternedbør, risiko for råteskader og snølast kombinert med våt vinternedbør. Analysene er basert på den forrige Klima i Norge-rapporten fra 2009, og kan gi nyttig informajon om klimaets påvirkning på det bygde miljø: Rapport 102003348, Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge, snølast og våt vinternedbør Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 4
Rapport 3E0119, Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge, videreføring av rapport 3B0325 Rapport 3B0325, Klima- og sårbarhetsanalyse for bygninger i Norge: Utredning som grunnlag for NOU om klimatilpassing Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 27.09.2016 5