Nedtur. for private skoler

Min favorittlærer 20 Matteknekkeren Reportasje 24 Lærer kunsten å smi Fotoreportasje 30 Sjokolade på timeplanen Frisonen 35 Rektor viser muskler 18 2. NOVEMBER 2012 utdanningsnytt.no Hovedsaken Sverige: Nedtur for private skoler

Redaksjonen 18 2. november 2012 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no 12 Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser/bokansvarlig sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Hovedsaken: Nedover for svenske friskoler at årskullene går ned i Sverige, varsler usikre tider for de mange private skolene. en rapport har ikke kunnet slå fast verken entydige fordeler eller ulemper ved privatiseringa av offentlig sektor. om skoleeierne fortsatt skal kunne ta ut utbytte, er under utredning. Frisonen Utover kostholdet tror ikke rektor Mariann Sletten at lærerne merker så mye til at hun er bodybuilder. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Min favorittlærer 20 Aktuelt 22 Reportasje 24 Fotoreportasje 30 Friminutt 34 Frisonen 35 Innspill 36 Debatt 40 Kronikk 46 Stilling ledig/ kunngjøringer 50 Lov og rett 55 Fra forbundet 56 20 Min favorittlærer Håvard Tjora sleit med matematikken på 6. trinn, men da lærer Nils-Erik Lister kom med råd, gikk lyset opp for Håvard. Mestringsfølelsen bidro til at Tjora også valgte læreryrket. 2 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Venstre-skolen i det blå Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: 146.622 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette Venstre er et parti med stolte tradisjoner i skolepolitikken. Ett av de mest kjente sitatene er fra Venstre-høvdingen Johan Sverdrup, som etter seieren over Høyre i 1884 uttalte: «Jeg har talt og virket for folkets selvstyre. Det forplikter meg til å tale og virke for folkets opplysning.» Partiets slagord var ikke snauere: «Statsraadens søn ved siden af arbeiderens paa skolebenken.» Venstre var i mange år partiet som lærere og skolefolk sluttet opp om, og de tradisjonene ønsker partiet fortsatt å ta vare på. Ved de siste valgene har SV vært blant partiene som har sanket flest lærerstemmer, men nå tar Venstre opp kampen med partileder Trine Skei Grande i spissen. 30 Fotoreportasjen 7.-klassinger fra Larkollen skole dro på søtt besøk til fabrikken for slikkmunner, Kraft Foods Norge. Her ser vi Sofie Myklebust i klassisk Freia-reklame. 24 Lærer kunsten å smi Ingrid Hopp Hegg (19) fra Svelvik vil bli kunstsmed. Som eneste jente i landet begynte hun ved den private smedskolen på Dovre i høst. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet I Sverige fører minkende elevtall til at de private skolene sliter. I Norge vil Høyre og Frp gjøre det lettere å starte privatskoler. Foto: SXC. Bildet er fargekorrigert. Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Hun sitter i utdanningskomiteen på Stortinget og er en partileder som markerer seg ofte både når det gjelder skolepolitikk og andre viktige samfunnsspørsmål. Med bare to representanter på Stortinget nytter det ikke å være beskjeden, da må det trås til for å komme i medias søkelys. Til Dagbladet sier Skei Grande at hun ønsker å overta som kunnskapsminister dersom det blir borgerlig flertall og en ny regjering etter valget i september neste år. Noe av det første hun vil ta tak i som ny statsråd, er å gi et tilbud til de 9000 ufaglærte lærerne (som de noe selvmotsigende kalles) i grunnskolen. Mange av dem er flinke, men de mangler den faglige tyngden. Man burde ha en plan for alle disse 9000, sier Venstre-lederen til avisen. Noe annet partiet vil satse på, er å rekruttere folk med doktorgrad til læreryrket ved blant annet å lokke med et lønnspåslag på 5000 kroner i måneden. Videre skal alle lærere ha femårig utdanning på masternivå i årene som kommer, og det skal innføres en sertifiseringsordning med rett og plikt til etter- og videreutdanning. Skolen bør bli en arena for en akademisk karriére. Sammen med høyere lønn, tror jeg det vil heve statusen til yrket, sier Skei Grande til Dagbladet. Vi antar at Venstre-lederen har god oppslutning om flere av sine forslag blant lærere rundt om i landet. Og det er all grunn til å tro at Skei Grande vil følge opp dette dersom hun kommer inn i en eventuelt ny, borgerlig regjering. Men det er slett ikke sikkert at skolepartiet Høyre vil avstå fra en så viktig statsrådspost, og det er heller ikke sikkert at Venstre kommer med i en ny regjering. I tillegg har Trine Skei Grande trolig oversett en viktig «detalj»: Det er ikke lenger staten som forhandler med lærerne om lønn, det er det KS som gjør. De 5000 kronene som Venstre-lederen lover i lønnstillegg til lærere med doktorgrad, kan de komme til å se langt etter. 3 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Aktuelt Vil øke klimaengasjementet blant ungdom Teknologirådet introduserer rollespillet «Klimatoppmøte i skolen», der ungdom må forhandle frem en løsning på klimaendringene i eget klasserom. Global oppvarming er særlig relevant for de unge, sier Kari Laumann i Teknologirådet. Friskoler Åpner for privatskoleslipp I Sverige fører minkende elevtall til at de private skolene sliter. I Norge vil Høyre og Frp gjøre det lettere å starte privatskoler. TEKST Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no Frp er for et fullstendig frislipp med mulighet for å gjøre skole til butikk. Høyre er noe mer tilbakeholden til et slikt frislipp. Det viser en gjennomgang Utdanning har gjort av partienes forslag til nye stortingsvalgprogrammer, som for tida er på høring i partiorganisasjonene. Per i dag råder de rød-grønnes privatskoleforlik med KrF i 2007. Gjeldende privatskolelov begrenser privatskoledrift til at det bare er skoler med religiøst grunnlag eller alternativ pedagogikk som får statstilskudd. Krav om kvalitet Høyre vil gjeninnføre lov om frittstående skoler (friskoleloven) hvor alle som ønsket det, kunne drive friskoler som alternativ til offentlig skole. Høyre vil at dagens krav om formål skal erstattes med krav til innhold og kvalitet. Før skolene blir godkjent, vil partiet ha ei helhetsvurdering for å se om en friskole vil få negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet for elevene. Dessuten skal ikke friskoler kunne betale utbytte til eierne. I Fremskrittspartiets forslag tas det til orde for å åpne for større privatisering av utdanningssektoren. En ny finansieringsmodell for skolen skal likebehandle offentlige og private skoler. Pengene skal følge eleven, uavhengig av om eleven går i offentlig eller privat skole, heter det i programkomiteens førsteutkast til nytt stortingsvalgprogram. I forslaget tas det også til orde for fri etableringsrett for private skoler, så sant krav til kvalitet er oppfylt. Hva slags kvalitetskrav som skal stilles, kunne verken komitéleder Per Sandberg eller ungdomsorganisasjonens leder, Himanshu Gulati, svare på da programforslaget nylig ble presentert. Dagens opposisjonspartier er opptatt av å gjøre det lettere å starte privatskole. ILL.FOTO: ERIK M. SUNDT Faglige minstekrav Gulati, som også er medlem av programkomiteen, sa at det ville bli stilt noen minstekrav for privatskolene. Kravene vil formuleres i samarbeid med fagfolk. Gulati sa til Utdanning at partiet vil åpne for at private skoleeiere skal kunne betale ut utbytte fra skoler som går med overskudd. Supplement Både KrF og Venstre understreker at friskolene skal være et viktig supplement til den offentlige skolen. Mens Krf vil tillate friskoler med alternativ pedagogikk eller alternativt livssyn, er Venstre opptatt av familienes valgfrihet til å finne det opplæringstilbudet som passer best for barna. Derfor vil partiet at kvalitet skal være det viktigste kriteriet ved godkjenning av friskoletilbud, ikke om dette representerer et religiøst eller et pedagogisk alternativ til den offentlige skolen. Mens KrF går inn for å øke driftstilskuddet til friskoler, går Venstre inn for at den offentlige finansieringa av friskolene skal være 90 prosent av driftstilskuddet en offentlig skole får. Partiet sier klart nei til at eierne skal kunne ta ut fortjeneste gjennom direkte eller indirekte utbytte. Dessuten vil de ha klare grenser for hvor mye skolepenger den enkelte elev skal betale. Når KrF ønsker å legge til rette for friskoler som et alternativ til den offentlige skolen, er det viktig for partiet at friskolene får gode driftsvilkår og frihet når det gjelder ansettelser og utvidede formålsparagrafer. Se også artikkel side 12-17 i dette bladet. 4 UTDANNING nr. 18/2. november 2012

digitaliserer nationalmuseets samling Nylig ble en stor del av svenske Nationalmuseets samling fotografert av Google Art, som ledd i å gjøre kunst tilgjengelig på nettet, skriver Dagens Nyheter. I prosjektet inngår allerede samlinger fra Van Gogh-museet, Amsterdam; Versailles-slottet utenfor Paris; National Gallery, London og Moma, New York. kutter studieavgift I Bayern i Tyskland vurderer politikerne å kutte studieavgiften ved høgskoler og universitet. Forbundsrepublikken avskaffet formelt studieavgiften i 2002, men sju delstater nektet i første omgang å følge de nye reglene. I dag krever bare Bayern og Niedersaschen studieavgift, melder nettstedet taz.de Profesjonsetisk plattform Vagt, men bastant den vedtatte etiske plattformen er et godt utgangspunkt, men må jobbes mer med, mener forsker frøydis oma ohnstad. tekst og foto Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no I mai kritiserte forsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Frøydis Oma Ohnstad, førsteutkastet av lærerprofesjonens etiske plattform for å være utydelig og overordnet. Etter å ha sett på den endelige versjonen, vedtatt 25. oktober i sentralstyret i Utdanningsforbundet, konstaterer hun at det er strammet inn, men at det fortsatt er en del ord som det må jobbes med. En del begreper trenger utdyping, men dette er et godt utgangspunkt for videre diskusjon både i fagforeningen, blant lærerstudenter og pedagoger i skole og barnehage. Her er mange viktige begreper som løftes fram, sier hun. Hun peker på at det noen steder er vagt, mens det andre steder er veldig bastant. For eksempel dette med å være «åpne om de faglige og pedagogiske valgene vi gjør». Her er de vage, mens i setningen om at lojaliteten «ligger hos barnehagebarn og elever, for å fremme deres beste», utelukker man eksempelvis lojalitet til foreldre og lærere. Det burde kanskje ha stått at i første rekke ligger lojaliteten hos barnehagebarn og elever. I sum synes jeg dokumentet har mange gode ansatser. En slik plattform er imidlertid aldri ferdig, og man må kunne ta den opp til diskusjon igjen, sier Ohnstad. Behov for nasjonalt organ Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet, mener dokumentet er presist i formuleringene og at det inviterer til refleksjoner rundt etisk praksis. Det er skrevet i en språkdrakt som lærere i barnehage og skole kjenner seg igjen i, og som ledere kan bruke i internopplæring av sine ansatte, sier hun. Er dokumentet godt nok forankret? Dette er et langsiktig arbeid. Å få på plass et felles dokument er et viktig steg, men kun det første på en lang vei. Det er ikke gjort over natten å la et dokument innvirke på en praksis. Det er en utfordring, og vi jobber med det. Et slikt dokument vil aldri være statisk. I framtiden vil det bli justert og endret. Hva tenker du om at KS ikke forplikter seg til dokumentet? Plattformen er lærerprofesjonens forpliktelse. Kommuneadministrasjonene og KS er viktige samarbeidspartnere og vi håper at de vil jobbe for at det skal tas i bruk. Det tror jeg de vil gjøre. Snart skal landsmøtet diskutere hvordan kloke ord skal settes ut i livet. Jeg håper det kommer mange gode ideer om hvordan vi skal få eierskap til dette. Det vil ta tid å få det innarbeidet, og jeg tror plattformen inviterer til å sette av mer tid til å diskutere egen yrkespraksis, sier Bjerkestrand. Hun tror det kan bli behov for et nasjonalt organ som skal reflektere, men ikke dømme, over etisk praksis i lærerprofesjonen. Sentralstyret i Utdanningsforbundet skålte i alkoholfri fruktvin da den etiske plattformen ble vedtatt. Leder Mimi Bjerkestrand var ikke til stede da bildet ble tatt. > Les artiklene i sin helhet på utdanningsnytt.no/ etikk1 eller skann QRkoden: 5 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Aktuelt nye inntaksområder for skolene i oslo Utdanningsetaten i Oslo la nylig fram et forslag til nye veiledende inntaksområder for skolestart 2013. 21 skoler og 242 barn er berørt som en konsekvens av elevtallsveksten. Spesialundervisning Åpner for mer statlig styring Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpner for at det kan bli nødvendig med mer statlig styring med kommunale spesialtiltak. KS mener kommunene får for lite handlingsrom til å drive god tilpasset opplæring. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Vi ser at vi mangler en del informasjon på nasjonalt nivå om hvordan dette faktisk ser ut på skolenivå, og vi skal jobbe med å skaffe oss et bedre kunnskapsgrunnlag, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Vil følge opp Hun sier dette er vanskelige problemstillinger hvor det ikke er så lett å vedta seg frem til de gode løsningene. Vi er opptatt av å ha en inkluderende skole, hvor elever med ulike behov får god opplæring og muligheter til å mestre. Det kan imidlertid tenkes at en del kommuner og skoler har samlet elever med spesielle behov på måter som vi ikke synes er inkluderende. Det er noe av det vi nå følger opp, sier Halvorsen. Hvis kommunene ikke får til dette på en god måte, må dere da inn med mer krav og statlig styring? Det kan godt tenkes, sier Halvorsen. Har snevret inn handlingsrommet KS mener på sin side at Utdanningsdirektoratet Det kan tenkes at en del kommuner og skoler har samlet elever med spesielle behov på måter som vi ikke synes er inkluderende, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Foto: JøRgen JeLSTAd De nye spesialskolene De statlige spesialskolene i Norge ble lagt ned i en reform i 1992. 20 år etter har det isteden vokst frem et mylder av lokale spesialtiltak ingen har oversikt over. Utdanning har gjennomført en omfattende kartlegging av elevene som tas ut av normalskolen. Den viser at antallet elever som segregeres ut i spesialtiltak har økt siden 1992: Over 5000 elever segregeres ut i over 400 forsterkede avdelinger på norske skoler. 170 skoler har 10 elever eller mer i en forsterket avdeling: dette utgjør 4000 av de over 5000 elevene. Rundt 80 av de forsterkede avdelingene er rene spesialskoler. Flere sentrale utdanningsforskere kritiserer myndighetene for en total mangel på oversikt over hvem disse elevene er, og hva slags tilbud de får. og fylkesmennene må myke opp tolkningen av paragraf 8.2 om organisering av elevene. Der står det blant annet at skolene til vanlig ikke kan dele inn elever i grupper etter faglig nivå, noe som i praksis innebærer at elevene ikke skal tas ut av normalklassen. Avdelingsdirektør for Utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, mener stram tolkning av loven fører til utfordringer med å drive tilpasset opplæring. Utdanningsdirektoratet og noen fylkesmenn tolker dette så stramt at mange skoler ikke tør å ta elever ut av normalklassen i korte perioder for å drive tilpasset intensivopplæring på et felt hvor elevene sliter. Gjennom kompensatorisk intensivopplæring vil elevene få styrket egen kompetanse utenfor den vanlige klassen, men vilkåret må være at læringen øker, ikke at lærerne blir kvitt et problem. Om alle elever som tas ut av normalklassen må ha enkeltvedtak, får vi et veldig rigid, byråkratisk og tidkrevende system, sier Jøsendal. Elever i spesialtiltak har økt siden 1992. Over 5000 elever segregeres ut i over 400 forsterkete avdelinger ved norske skoler. arkivfoto: erik M. SUndT Men Utdannings kartlegging viser at kommunene i høyeste grad tar elever ut i spesialtilbud? Ja, men kartleggingen refererer først og fremst til elever med enkeltvedtak for spesialundervisning. Vi mener man må gi bedre muligheter for å utøve tilpasset opplæring, uten å måtte utløse det byråkratiet enkeltvedtak for alle elever som sliter på skolen, medfører, sier Jøsendal. Vil ikke ha mer statlig styring KS tror ikke den kraftige økningen i spesialundervisning generelt kan løses gjennom strammere statlig styring. Det er ikke noe annet alternativ enn at kommunene har ansvaret for dette. Strammere styring vil heller føre til enda mer spesialundervisning, sier Jøsendal. For å få bukt med økningen mener han at kom- 6 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Meklingsløsning for akademiet i Bergen Utdanningsforbundet vant frem med sitt krav om videreføring av tariffavtalen ved Akademiet videregående skole i Bergen. Avtalen som er inngått, gjelder til 2014, og forbundet opplyser at de er fornøyd med resultat. Elever må lære mer om lønn og fagforening Spør man grunnskoleelever, vet de færreste hva en fagforening er, sier Leif Lahn Jensen i danske Socialdemokraterne. Hans parti og de andre regjeringspartiene mener undervisning i oppbyggingen av arbeidsmarkedet bør være obligatorisk for grunnskoleelever, skriver Ritzau. Foreldre presser frem spesialundervisning Kunnskapsløftet og økt foreldrepress er to av de viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning, ifølge en KS-rapport. Foreldrene er langt mer enn tidligere bevisste barnets rettigheter, sier forsker anders Vassenden. Avdelingsdirektør for Utdanning i KS, Jan Sivert Jøsendal, mener stram tolkning av loven fører til utfordringer med å drive tilpasset opplæring. Foto: JøRgen JeLSTAd På Trøndelagskonferansen for skoleeiere og skoleledere i Stjørdal nylig var årets tema den kraftige økningen i spesialundervisning. De vi har intervjuet, peker på at Kunnskapsløftet har ført til mer teori og mer vekt på læringsutbytte, noe som gir færre pustehull i skolen for de elevene som kan ha godt av det, sa forsker Anders Vassenden fra International Research Institute of Stavanger (IRIS). Han presenterte funn fra en forskningsrapport gjort på oppdrag fra KS. I rapporten identifiserte forskerne de fem viktigste driverne bak økningen i spesialundervisning: 1) presset økonomi i skolesektoren, 2) foreldre krever mer av opplæringen, 3) Kunnskapsløftet legger med mer vekt på elevenes læringsutbytte, 4) mer vekt på internasjonale/ nasjonale tester og kartlegginger og 5) økende bruk av diagnoser. Ufaglærte halvparten av tiden Lars Arild Myhr, høgskolelektor ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Hedmark, fortalte at andelen spesialundervisning varierer fra 1 20 prosent av elevene på forskjellige skoler. Han mener det er altfor lite systematikk i evalueringen av spesialundervisningen. Kunnskapsløftet trekkes veldig ofte fram som en viktig driver for spesialundervisning, sa forsker Anders Vassenden fra IRIS på Trøndelagskonferansen for skoleeiere og skoleledere. Foto JøRgen JeLSTAd Og bortimot halvparten av undervisningstida i spesialundervisning gjennomføres av ufaglærte. Det er et gigantisk dilemma, sa Myhr. Også han pekte på Kunnskapsløftet og økt foreldrepress som medvirkende til økningen. Mange foreldre krever nå barnets rett: en veldig tung argumentasjon i våre dager, sa Myhr. At systemet gir økonomiske motiver for spesialundervisning, mener han er et problem. I kampen om ressursene skyves nå enkeltelever fram. Slik tildelingsmodellen er nå, finnes det ikke mulighet for å utløse ressurser på klasse- eller gruppebasis, så rektorene må finne én elev. Den koblingen må vi kanskje løsrive oss fra, sa Myhr. munene må sørge for kraftfull ledelse med et klart syn på hvordan skolene kan tilby tilpasset opplæring for flere, og at dette må skje gjennom endret praksis og i et samarbeid mellom skoleledere, lærere og støtteapparat. Nasjonal styring må være så tydelig og gjennomtenkt at den gir kommunene og skolene det nødvendige handlingsrommet, sier Jøsendal. > Les flere saker fra Utdannings kartlegging av «De nye spesialskolene» på utdanningsnytt.no/ eleveneutenfor Rettelse I artikkelen «Kunnskapsløftet førte til segregering» på side 15 i Utdanning 17/2012, er professor Thomas Nordahl tillagt et sitat i ingressen som ikke er hans. Svein Nergaard ved Lillegården kompetansesenter er den rette opphavsmann for sitatet: «Det økte fokuset på elevprestasjoner gjennom Kunnskapsløftet er en del av forklaringen på at antallet elever som tas ut øker. Det er veldig betenkelig.» Utdanning beklager feilen. Riktig versjon av saken finner du på www.utdanningsnytt.no/eleveneutenfor. Spesialundervisning Opplæringslovens paragraf 5 1 sier at elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. For å utløse retten må eleven få et formelt enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen elever som får spesialundervisning, har økt fra 6,3 prosent i 2007 til 8,6 prosent i 2011, noe som innebærer over 50.000 elever. Rundt 70 prosent av de som mottar spesialundervisning er gutter. Kilde: Utdanningsdirektoratet og Stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» fra 2011 7 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Aktuelt Harald Rønneberg får dialektprisen harald rønneberg har gjennom ei årrekke vore ein stødig og positiv ambassadør for haldensmålet, seier Norsk målungdom som grunngjeving for Dialektprisen 2012. USA Vi kjemper for den offentlig Mindre støtte til demokratene og flere streiker og aksjoner er den nye linjen i flere amerikanske lærerfagforeninger. de frykter at tida er over for den offentlige skolen. tekst henrik Pryser Libell I september gikk over 25.000 lærere og skoleansatte i Chicago til streik mot utdanningspolitikken i byen. Lederen for Chicago Teachers Union (CTU), Karen Lewis, kalte streiken «en kamp om den offentlige skolens sjel». Streiken var den første på 25 år, omfattet nesten alle byens offentlige skoler og holdt over 300.000 elever hjemme i dagevis. Streiken var resultatet av et sinne bygget opp over årtier, sier visepresident Jesse Sharkey i Chicago Teachers Union til Utdanning. Vi satte foten ned for en utdanningspolitikk som kan bety slutten på det offentlige skolevesenet i USA. Sharkey var lærer ved flere fattige barneskoler i Chicago før han ble valgt inn i ledelsen i Teachers Union for to år siden. Siden 1990-tallet har Chicago-skolen vært utsatt for en hestekur for å få de offentlige skolene til å fungere som private bedrifter, og erstatte de som ikke legger om nok, med private skoler, sier Sharkey. Laboratoriet Chicago Trenden siden Bill Clintons presidentperiode er stadig mer standardisert pensum, evaluering av skoler på basis av elevtester og flere skolenedleggelser, sier visepresidenten. Under Bush het utdanningspolitikken «No child left behind». Under Obama heter den «Race to the top», men det er samme politikk, mener han. Sharkey sier Chicago er blitt et slags «laboratorium» for demokratenes skolepolitikk. Byens tidligere skolesjef Arne Duncan er i dag Obamas utdanningsminister. I 36 delstater har Duncan drevet gjennom lovendringer som gjør det lettere å si opp lærere, legge ned offentlige skoler og starte private. Streiken endte med delvis seier og flere timer til gym og musikk. Et forslag om innsatsbasert lærerlønn ble stanset, sier Sharkey. Dropper gym og musikk Jill Lang ved Parkview Elementary School i Chicago-forstaden Glenn Ellynn begynte som lærer i 1989. Antallet evalueringer av både henne selv og av elevene har vokst kraftig siden da. Testene får mye tid og oppmerksomhet. Ofte må fag det ikke testes i, settes til side, sier hun til Utdanning. Særlig er det gym, musikk- og kunstundervisning som droppes. Lang underviser fast i 2. klasse. På kateteret står blant annet en tøyharepus hun fikk av en av sine første elever. Han het Steven Markovsky. I dag er han over 35 år, smiler hun. Da Markovsky gikk i andre klasse, besto skolekretsen mest av hvit, øvre middelklasse. I dag har over en fjerdedel av elevene engelsk som annetspråk. Det påvirker hvor gode resultater skolen kan levere. Vi lærere blir holdt ansvarlig for å fikse alt: integreringsproblemer, språkvansker, mobbing, fedme, uten at vi blir bedre betalt for det, sier Lang oppgitt. Lang får støtte av sin rektor, Barb Peterson fra Ohio. Det er et massivt press på skolene for å evaluere alle resultater. Testene er dyre og rigide, og de eneste som tjener på dem, er konsulentfirmaene som lager dem, sier Peterson til Utdanning. Walkers Act 10 Både Barb Petersen og Jesse Sharkey ser Chicagostreiken som et forvarsel om hva som vil skje i andre delstater. Utviklingen i nabodelstaten Wisconsin støtter dette. Den republikanske guvernøren der, Scott Walker, har innført en lov som i praksis forbyr fagforeninger å drive lønnsforhandling i offentlig sektor. Lignende lover er innført i Ohio og Indiana og er på trappene i California. Walkers reform gikk gjennom tross massedemonstrasjoner og en okkupasjon av delstatsforsamlingen som varte i ukevis. Demonstrantene tvang gjennom et omvalg til guvernørposten, men Walker og hans Act 10 vant omvalget. Act 10 oppfattes som en pepekinn på hvor langt republikanerne vil gå for å utrydde fagforeningsmakt. Samtidig har også demokratene og Obama skjøvet lærerne lenger fra seg med «Race to the top»-reformen. Utdanningspolitisk har Obama vært mye retorikk og lite substans, sier engelsklæreren Karen Lee fra småbyen Parkers Prairie i Minnesota til Utdanning. Fagforeningsalliansen Tradisjonelt har fagforeningene donert store sum- 8 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Utdanning hjelper ikke Kurs og videreutdanning hjelper ikke danske arbeidsløse tilbake i jobb Arbeidsledige på kvalifiseringskurs er arbeidsløse lenger enn andre, melder forskning.no. «Konge uten krone» besøker skoler Ungdomsskoleelever landet over får besøk av Nasjonalmuseets vandreutstilling «Konge uten krone». På utstillingen får elevene se unike bilder fra Slottets egen fotosamling. e skolens sjel Streiken var resultatet av et sinne bygget opp over årtier, ifølge fagforeningen. Foto: CTU mer til demokratenes valgkamp, deltatt med ti tusenvis av frivillige og anbefalt medlemmene sine hvem de bør stemme på. Ifølge amerikansk LO er hver fjerde velger i USA fra «a union home». Også i år har de to store amerikanske lærerforeningene, American Federation of Teachers og National Education Associaton, anbefalt Obama. Men de har også i større grad enn før forsøkt å komme republikanerne i møte. Lokalt hadde ikke CTU anbefalt Obama da valgkampen startet, trass hans tilknytning til Chicago. Fagforeningene støtter demokratene i hvert valg, men demokratene støtter ikke alltid fagforeningene mellom hvert valg, sier visepresident i Vi lærere blir holdt ansvarlig for å fikse alt: integreringsproblemer, språkvansker, mobbing, fedme, uten at vi blir bedre betalt for det, sier Jill Lang. Foto: ThomAS haugersveen Chicagos American Federation of State, County and Municipal Employees (AFCME), Roberta Lynch til Utdanning. AFCME er den største fagforeningen i offentlig sektor i Chicago. Tea Party og Obama Demokratene har da også fått mindre å vinne på å støtte fagforeningene. Fagforeningsgraden i USA er kun 7 prosent, og fallende. Fremtiden for forholdet mellom demokratene og CTU gjenstår å se. Vi liker ikke alt Obama gjør, men vi liker republikanerne enda mindre, sier Sharkey. Han åpner likevel for utvidet samarbeid med republikanerne. Mye avhenger av hvilke krefter som vinner frem på republikansk side. Tea Party-bevegelsen er jo erklært mot hele den offentlige skolen, sier han. Chicagos relativt nyvalgte Demokrat-ordfører Rahm Emanuel, Obamas tidligere stabssjef, var lærernes motpart i streiken. En av grunnene til at han ønsker å reformere Chicago-skolen, er at bare 60 prosent av Chicagos elever fullfører videregående. Når det gjelder lønnskravene viser han til byens dårlige økonomi, og at Chicago-lærernes snittlønn på 76.000 dollar i året er best i landet. Fagforeningens tall er 71.000 dollar. Lærere i blant annet New York og Los Angeles har lignende lønn, men i mindre byer er 50.000 nærmere normen. Testene er til barnas beste, uttalte Emanuel på en pressekonferanse før streiken. Lærerne er redd 6000 lærere ikke vil bestå testene, sa han til Wall Street Journal. Streiken er et tydelig eksempel på at lærerfagforeningene har andre interesser enn elevene, sa Obamas utfordrer Mitt Romney på et velgermøte i september Han lovet å «sette ungene, lærerne og foreldrene først og fagforeningene sist». Republikanere har anklaget systemet for å lage «femti ulike systemer» i stedet for ett, nasjonalt. 9 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Aktuelt navn Rørt av ny tillit Å bli valgt til AUF-leder var spennende. Å bli gjenvalgt rørende. tekst Sonja Holterman sh@utdanningsnytt.no foto AUF Eskil Pedersen (28) Hvem Leder av AUF Aktuell Gjenvalgt som leder av AUF «Straffeleksen må gå til Høyre, som tror at man kan gi 25 milliarder kroner i skattelette uten at det går ut over skole og det offentlige tilbudet.» gratulerer med gjenvalg, var det bedre å bli gjenvalgt enn å bli valgt? Det var flott å bli gjenvalgt. Første gang ble jeg valgt i kampvotering, og det var bare to stemmer som skilte meg og en annen. Derfor var det mer spennende den gangen. Nå var det andre følelser, jeg ble mer rørt nå. Det var virkelig flott å bli gjenvalgt. Denne gangen viser det jo at folk mener jeg har gjort en god jobb. Det er godt og viktig for meg å vite. Hvilke saker blir viktige for deg de neste to åra? Å vinne stortingsvalget 2013. AUF skal være med på å sørge for at vi fortsatt har en rødgrønn regjering. Vi vil også jobbe for å få gjennomslag for en god miljøpolitikk. Skole er også viktig for AUF. I tillegg må jeg si at vi skal jobbe for å utjevne de sosiale forskjellene vi har her i landet. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Jens Stoltenberg. Jeg er ikke så god når det gjelder tall, statistikk og økonomi, og det er jo han. Jeg tror han ville vært en god lærer og at jeg kunne lært mye nyttig av han. Hvem ville du gitt straffelekse? Der er jeg ikke i tvil. Den må gå til Høyre, som tror at man kan gi 25 milliarder kroner i skattelette uten at det går ut over skole og det offentlige tilbudet. Det sier seg selv at et slikt skattelette ville fått store konsekvenser. du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Det blir en time om klimakrisen. Vi i rike land må ta vårt ansvar. Jeg vil gjerne fortelle folk hvor alvorlig klimakrisen faktisk er, men samtidig er det viktig å fortelle folk at det finnes håp, bare vi gjør det vi må gjøre. Hva liker du best med deg selv? Jeg tror at én av mine beste egenskaper er at jeg alltid ser noe positivt i enhver situasjon. Jeg klarer å holde humøret oppe, når det er motgang. Det er en positiv egenskap som gjør at jeg takler stress og motgang bedre. Ikke alt er like lett selvfølgelig, men jeg er stort sett blid. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Jeg vet jo en av dem. Ja, jeg er jo medlem av AUF. Og så er jeg medlem av Arbeiderpartiet og LO. Og noen flere, hm, nei vet du, jeg er nok medlem av flere foreninger, men jeg vet ikke om jeg har betalt medlemsavgiften, så dem tør jeg ikke nevne. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Ja, det må man jo noen ganger få. Jo jeg hører på musikk. Det må være musikk med litt fart i. Noe med gode tekster som gir energi. Andre ganger setter jeg meg ned med noen venner over en øl og sier akkurat hva jeg mener. Det hjelper alltid. Hvem er din favorittpolitiker? Det er jo så mange, og ikke så lett å velge, men... Ja, nå kan du ikke si Jens Stoltenberg igjen. Nei, jeg kan jo ikke det. Du, det må bli kulturminister Hadia Tajik. Hun er veldig kunnskapsrik og er et snilt menneske. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Å være med i AUF. Det er et verdig bidrag til å redde verden, synes jeg. 10 Utdanning nr. 18/2. november 2012

sant & usant PRESENTERER EN FILM AV kari anne moe MED JOHANNE BUTENSCHØN LINDHEIM SANA EL MORABIT HENRIK WANGBERG & HAAKON KVENNA VEUM Haugesunds Avis Filmmagasinet Bergens Tidende Nordlys VG P3 Filmpolitiet Adresseavisen Sandefjords blad Aftenposten Klassekampen Hamar Arbeiderblad Fredrikstad blad Se Til ungdommen Som Skolekino! 10 000 skoleelever har sett til ungdommen på sin lokale kino i høst. ønsker du å gi elevene dine mulighet til å se årets viktigste film om ungdom og engasjement på kino? ta kontakt med geir@euforia.no filmen passer for ungdomskoletrinn og vgs det er utviklet eget filmstudieark som kan brukes som arbeidsverktøy for å snakke om filmen i etterkant. TU ann Utdanninsgnytt 197x265.indd 1 18.10.12 14.05

Hovedsaken Svenske friskoler Elevmangel gir Ved høstens skolestart sto mange pulter tomme i Sveriges videregående skoler. Årskullene minker fram til 2017, noe som skaper problemer for privatskolene. Dermed synes tida for utbyttefesten å være over. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

konkurser 13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011

Hovedsaken svenske friskoler Vi ser de første tegn på en klassisk overproduksjonskrise eller en boble som sprekker. I de gode åra har skoleforetakene vokst raskt slik at vi i dag har for stor kapasitet, sier Sten Svensson til Utdanning. tekst Fred Harald Nilssen fhn@utdanningsnytt.no FOtO Oskar Kullander Skoleboble som kan sprekke Elever i svenske privatskoler I overkant av hver tiende grunnskoleelev og hver femte elev i videregående skole går i en friskole. I Stockholm er tallene hver fjerde grunnskoleelev og nær halvparten av elevene i videregående. Täby utenfor Stockholm har størst andel friskoleelever, 48 prosent på ungdomstrinnet og 63 prosent i videregående skole. Om lag halvparten av elevene i videregående skole går i skoler som drives av ett av de ti største private skolekonsernene. Den frittstående skoledebattanten Sten Svensson er tidligere redaktør for Lärarnas tidning og utreder av den likeverdige skole, på oppdrag for Lärarförbundet. Han konstaterer at i år, for første gang siden friskoleslippet i 1992, har de frittstående videregående skolene i alle kommuner i Stockholms län fått færre elever. I år valgte 38 prosent av elevene en friskole, mot 40 prosent i fjor. Han tolker dette som at elever og foreldre er mer varsomme med å velge en frittstående videregående skole. 25 prosent færre elever Da elevtallet steg fra 2001 til 2009, åpnet det for ei oppblomstring av private videregående skoler. I dag er det dobbelt så mange skoler som for 15 år siden. Ifølge Statistiska Centralbyrån (SCB) har imidlertid elevtallet falt mer enn 25 prosent fra 2009 til 2012, og det minker ytterligere. Når årskullene reduseres, risikerer privatskolesektoren å bli en krisebransje. I verste fall går enda flere skoler konkurs enn de 13 skolene som til nå er registrert. Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke, viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole. Markedsstyring i skolesektoren er ikke gjennomtenkt og fungerer ikke når skoler kan bli slått konkurs, sier Svensson. Ved siden av Chile er det bare i annerledeslandet Sverige at private skoleeiere får konkurrere om nasjonale skolepenger og ta ut fortjeneste fra skoledrift, men nå kan færre søkere endre den svenske privatskoleboomen. I denne nye situasjonen oppdager mange frittstående videregående skoler vansker med å få fylt elevplassene og at de derav kan få økonomiske problemer. Svensson mener flere elever vil velge en kommunal skole hvor de er garantert å få eksamen, siden kommunale skoler ikke kan gå konkurs. Når det går opp for elevene, kan det bli en masseflukt fra friskolene. Da er krisa et faktum, spår Svensson. Dopet med gode vilkår De private videregående skolene har vært dopet med gunstige statstilskudd og vilkår, mener Svensson, og viser til en av hovedgrunnene for friskoleveksten: de gode fortjenestemulighetene. Friskolene har fått like stort tilskudd som kommunene gir per elev, og skolene har stort sett kunnet forholde seg til læreplaner, kursplaner, timeplaner og karakterer som de vil. Slik har de kunnet organisere undervisninga annerledes og til lavere kostnader. Friskolene på grunnskolenivå har ikke hatt like fordelaktige vilkår. Det har ført til at veksten av frie videregående skoler har vært dobbelt så rask. «Risikoen for ei skoleboble som kan sprekke, viser hvilken ulempe det kan være med en markedstyrt skole.» Sten Svensson Sten Svensson mener at elever og foreldre er blitt mer varsomme med å velge friskole. FOtO: JOHAN SVENSSON 14 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Omstridt forskningsrapport Forskere sliter med å finne ut hva den storstilte privatiseringa av offentlig sektor i Sverige har ført til. En rapport om konkurransens konsekvenser i velferdssektorene vakte stor oppsikt da den verken kunne slå fast entydige fordeler eller ulemper ved privatiseringa av offentlig sektor. Da det svenske offentlige velferdsmonopolet ble opphevet for 20 år siden, ble det åpnet for et omfattende privat frislipp. I dag er bortimot hver femte arbeidstaker i velferdssektoren privat ansatt. Frislippet utløste stor debatt. I et større forskningsprosjekt om hva konkurransen hadde ført til, tok Studieförbundet Näringsliv och Samhälle (SNS) initiativ til å evaluere stridsspørsmålet og kom med en rapport i 2011. Veksten av privatskoler står sentralt i SNS-rapporten, der det slås fast at de store aktørene som var ute etter å tjene penger på skole, kom på banen for ti år siden. I 2008 var det svært lønnsomt å drive skole. Avkastninga av egenkapital var i gjennomsnitt 14 prosent, mot 9 prosent i det øvrige næringslivet. Ressurssterke elever I rapporten pekes det på at sosioøkonomiske sterke grupper er overrepresentert i friskolene. Privatskolene vil gjerne vise fram gode elevresultater for å lokke til seg dyktige elever. Ved friskoler eid av stiftelser og foreninger gikk 5 prosent av elevene i grunnskolen ut med toppkarakterer. Tilsvarende for A/S-skolene var 3,1 og de kommunale skolene 1,2 prosent. Friskoleelevene gjør det også bedre på de nasjonale prøvene enn elevene ved kommunale grunnskoler. I rapporten blir det antatt at forskjellene mellom karakterstatistikkene like gjerne skyldes utvalget av elever som skolens innsats. Forskerne tolker det til at karakterforskjellene ikke avspeiler faktiske kunnskapsskiller. Elever som har gått på A/S-drevne grunnskoler, gjør det noe dårligere i videregående skoler enn elever som kommer fra kommunale grunnskoler. Færre lærere med pedagogisk utdanning Friskolene er jevnt over mindre enn de kommunale skolene. Mens 88 prosent av lærerne ved kommunale grunnskoler har pedagogisk utdanning, har til sammenligning 70 prosent av friskolelærerne det. Ideelle friskoler har høyest lærertetthet, mens lærertettheten er lavest i A/Sskolene. Private eiere har riktignok lavere kostnader, men virksomhetene er ikke alltid sammenlignbare. Har ikke gitt høyere kvalitet i skolen Det blir slått fast at lite tyder på at den svenske friskolereformen har ført til høyere kvalitet i skolen. Snarere er tilbudet av alternative pedagogiske fordeler blitt visket ut ved at friskolene og de kommunale skolene er blitt mer like. Forskjellen mellom skoleslagene synes hovedsakelig å være hvordan skolene blir organisert og styrt. Friskolekonsernene kan raskere enn den offentlige skole ta i bruk nye ideer og arbeidsmåter. > Friskole-eiere Siden 1992 har Sverige hatt fri etableringsrett for privatskoler, fri karaktersetting og fri utbetaling av fortjeneste til eierne. Disse kan være for eksempel en forening, stiftelse eller et aksjeselskap (A/S). Skolene må ha statlig godkjenning fra Skolinspektionen. Nær to av tre friskoler blir drevet av aksjeselskap, de øvrige av enkeltpersoner, foreninger og stiftelser. Om lag 85 prosent av de videregående skolene eies av aksjeselskap. 15 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Hovedsaken svenske friskoler Friskolemarkedet er mettet Sværingene To store konsern eier 30 prosent av de frittstående grunnskolene. Største eier er Kunskapsskolan, mens Academedia er største friskolekonsern. Ifølge Sveriges radio hadde Academedia i fjor et utbytte på 220 millioner kroner basert på det offentlige tilskuddet som hver elev får når de velger skole. Academedia eies av aksjeselskapet EQT, som driver 240 skoler og voksenopplæringsentre. EQT har 5600 ansatte og 64.000 elever. Spørsmålet om skoleeierne skal kunne ta ut utbytte, er under utredning. Folkpartiets tidligere leder og utdanningsminister, Lars Leijonborg, leder et utvalg som skal avgi innstilling tidlig i 2013. De svenske årskullene som søker videregående opplæring, blir stadig mindre. Fram til 2016 er nedgangen 25 prosent. Det merker friskolene godt. Ved Skolinspektionen, som godkjenner og fører kontroll med friskolene, slår undervisningsråd Patrik Levin fast at Sverige opplever et trendbrudd. Søknadene om å starte friskoler er halvert. Prognosene våre for neste år var 860 søknader, men vi har bare fått inn 364 søknader. De store aktørene begynner å stenge og slå sammen skoler, sier Levin. Skolinspektionens vanligste grunner for å avslå søknader om å starte frittstående videregående skoler, er mangel på skolebibliotek, for få praksisplasser på yrkesfaglige programmer og usikre elevprognoser. Dersom det kan påvises negative følger for skolene i kommunen eller i nabokommunene, kan også søknader bli avslått. For tida blir skolene til en av de større aktørene gransket. Det blir stadig vanskeligere å opprettholde skoler hvor for mange plasser står tomme. Hvordan møter friskolene elevnedgangen? Ufrivillig går de konkurs. Frivillig kan de velge å legge ned før de blir rammet av konkurs. Har en eier mer enn en skole, kan elevene bli flyttet. Dette kommer vi til å se mer av. En stor aktør kan lettere omorganisere virksomheten sin. Skoleeierne får imidlertid ikke gjøre som de vil. De må søke om hvordan de vil omorganisere, sier Levin og illustrerer det ved å trekke fram en eier som for eksempel har en 1.-6.-skole og en 4.-9.-skole. Eier kan ikke bare slå sammen klasser på visse årstrinn. Kommunene derimot, står friere til å omorganisere. Tøffere krav til privatskoleeiere Levin forteller at den nye skoleloven fra 1. august 2010, som trådte i kraft i 2011, stiller tøffere krav til friskoleeierne. Nå stilles det nemlig like krav til offentlige og private skoler. 324 av de 454 søknadene om å få starte frittstående videregående skoler, ble helt eller delvis avslått i 2011. Regjeringa har gitt begge eierne samme virkemidler for at skolene skal kunne skape et bedre læringsmiljø og kvalitet, sier Levin. Når private eiere kan ta ut overskudd av skoledriften, kan fortjeneste bli hovedmotivet for en eier. Hva sier du til en slik påstand? Det er klart det forekommer, så lenge det ikke er forbudt å ta ut fortjeneste. Fører det til dårligere kvalitet, kan vi ta det opp med skoleeier. Søkere blir nøye vurdert Er det for lett å starte en friskole i Sverige? Det er en myte. Søkerens økonomi og evne til å følge regelverket blir nøye vurdert. Det er vel noen luringer der ute som vet å bruke konsulenter til å gi dere de rette opplysningene? Det er det nok, men vi kan ikke forby noen søkere å kjøpe slik hjelp. Vi fører imidlertid en etableringskontroll for å se om alt de har lovet, blir oppfylt. Det må du forklare nærmere. For første gang i år har vi, etter godkjenning av en skole, kunnet gi pålegg dersom lover og regler ikke blir fulgt. Når en skole har startet opp, går vi inn med et førstegangstilsyn for å se om alt er på plass, sier Levin. Han forteller at de som ønsker å starte en skole, må søke innen 31. januar. Innen 1. oktober samme år skal søkeren ha svar. Blir det ja, kan ny skole starte høsten det påfølgende året. Stengte skole Levin forteller at Skolinspektionen i fjor fikk melding om at alt var kaos ved en nyopprettet skole i Göteborg: Vi var på plass etter fire uker og stengte skolen. Hva skjedde med elevene? Kommunene har fortsatt ansvar for alle elevene, så de fikk plass i offentlige skoler. Hvorfor er private skoler så populært i Sverige? Noen blir etablert for å redde bygdeskolen. Andre følger pedagogiske modeller som Steiner eller Montessori. Og det kan være lærere og rektorer som er misfornøyde med at den offentlige skolens regelverk er for stramt og vil ha større frihet til å organisere undervisninga. Noen skoler, slik som Den engelske skole, har et eget konsept hvor engelsk er hovedspråket og det blir lagt vekt på engelskspråklig kultur. Det hevdes at friskolene virker segregerende? Det er en for lettvint påstand. Det er ikke alltid friskolene virker slik. Det er vel en viss sosioøkonomisk samling av elever ved visse skoler? Det fins eksempler på det motsatte, hvor friskoler får elever som trenger ekstra oppfølging. Skolinspektionen har avdekket mangler ved en del skoler. Hva svikter? Ofte mangler planer for hva skolen gjør dersom elever utsettes for krenkende behandling. Ved førstegangs tilsyn av nyopprettede skoler ser vi på lokalene, personalets og ledelsens kvalifikasjoner, elevunderlaget og økonomien. Ofte får ikke elevene støtteundervisning. I videregående skoler med yrkesprogram ser vi ganske ofte at skolene ikke skaffer elevene læreplasser, sier Levin. Patrik Levin ved Skolinspektionen forteller at det nå blir stilt tøffere krav for den som vil starte friskole. 16 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Ved denne skolen tyder de mange låste elevskapene på at det fortsatt er mange elever. «Fritt skolevalg gjør at innvandrere ikke må gå i skoler dominert av innvandrere.» Cecilia Nykvist Vi har oversikt Det er ingen nyhet at det blir færre elever i videregående skole nå. Det har vi visst siden 2009. Leder for Friskolornas Riksförbund, Cecilia Nykvist, sier at skolene har hatt oversikt og er forberedt på elevnedgangen. I løpet av de siste fem åra har 13 gymnas gått konkurs. Sju av skolene har tilhørt samme konsern. For å unngå dette, har skolene hatt færre klasser for å få bedre økonomi. Er kritikken av de private skolene tatt ut av løse lufta? Vi har hatt noen dårlige eksempler. Det var en person som forsøkte å selge skole i Malmö på nettet. Slik skal ikke bransjen være. Friskolesystemet blir kritisert for å virke segregerende? Tvert imot. Hvis elevene måtte gå på nærmeste skole, ville boligprisene avgjøre hvilken skole elevene får gå på. Fritt skolevalg gjør at innvandrere ikke må gå i skoler dominert av innvandrere. Dette slår spesielt positivt ut for innvandrerjenter, sier Nykvist, og fortsetter: Alle svenske skoler skal ikke være like. Det må være muligheter for å jobbe ulikt. For 30 år siden var det ikke så lett for lærerne å individualisere undervisninga. Nå er mulighetene blitt bedre. Derfor søker mange lærere seg til friskoler. Lærerne i friskolene er også mer fornøyde ved at de kommer tettere på beslutninger som angår skolen. Hvordan er lærernes lønnsnivå i forhold til lærerne i kommunale skoler? I gjennomsnitt tjener lærerne i den kommunale skolen 1000 kroner mer i måneden, men det har å gjøre med aldersstrukturen. De fleste lærerne i friskolene er mellom 30 og 45 år og tjener bedre enn lærerne i samme aldergruppe i de kommunale skolene. For disse blir friskolene lønnsledende, sier Nykvist. Hun opplyser at de fleste skolene har tariffavtaler. Det er ikke noe formelt samarbeid mellom Friskolornas Riksförbund og det svenske KS, Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) om lønnsforhandlingene. I SNS-rapporten slås det fast at man ikke har funnet at friskolene har ført til bedre skole. Hva mener du om det? Rapporten viser at det må mer forskning til. I sammendraget står det at valgfriheten har virket negativt, mens det ikke står i rapporten, sier Nykvist. Hun trekker fram at Friskolornas Riksförbund legger vekt på kvalitet i skolen. Det arbeides med å få på plass en kvalitetsdatabase for alle skoler. Her skal en kunne sammenligne elevenes resultater og hvordan de opplever skolen. Legger ikke dét til rette for å shoppe skole? Foreldre skal kunne sammenligne kvaliteten mellom skolene. Det er et viktig signal å ha et godt verktøy, så en kan velge skole. Er det for lett å starte friskole i Sverige? Det har vært ei utvikling i bransjen siden vi fikk friskoleloven for 20 år siden. Nå som det stilles samme krav til friskoler som til kommunale skoler, er terskelen for å starte nye skoler hevet, sier Cecilie Nykvist. Leder for Friskolornas Riksförbund, Cecilia Nykvist, hevder at friskolene er forberedt på at de kan få færre elever. 17 Utdanning nr. 18/2. november 2012

Kort og godt «Når du har lest 24,1 bøker på Ipaden, blir den mer miljøvennlig enn papirboken. ( ) Men det aller mest miljøvennlige er å låne på biblioteket.» Raz Godelink, am. universitetslektor, i intervju med Morgenbladet Mat og helse Matkurs ved Middelhavet Universitetet i Agder (UiA) og Landslaget for mat og helse i skolen (LMHS) har siden 2006 samarbeidet om et årlig etterog videreutdanningskurs i middelhavsmat. Uke 38 fant nok et kurs sted, denne gangen i hotell Votsala på Lesvos i Hellas. Anne Selvik Ask (UiA) holdt en innføring i gresk mat og måltidet som sosial arena. Hotellvertskapet viste vei i gresk matverden, gjennom ekskursjoner og tilbereding av til sammen 22 retter. Seniorforsker Margareta Haugen ved Folkehelseinstituttet foreleste om middelhavsmatens betydning for helsen og vitenskapelig bevisføring sammenlignet med nasjonale kostråd. Vigdis Guttormsen, universitetslektor ved UiA snakket om kostholdsprosjektet Fiskesprell, med besøk Idédrodling 600 elever samlet til skolelyst Man må ha noe å glede seg til, et høydepunkt hver dag, sier Ann-Kristin Hovland. Kjøkkenøkt under kurset i middelhavskost. FOTO: UIA hos lokale fiskeutsalg og kjøkkenøkt. Et gammelt olivenpresseri, middag på bysantinsk vis, omvisning på ouzofabrikk og grønnsakhøsting i Petra ble det også tid til. Oppholdet gir ikke studiepoeng, men kan utvides til 10 studiepoeng i ERN900 Middelhavsmat ved UiA. For mer informasjon, kontakt anne.s.ask@uia.no eller se www.uia.no/evu. Av Vigdis Guttormsen 600 elever fra Åssiden videregående skole deltok på samlingen i Berskaughallen på Åssiden i Drammen. FOTO: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Mer engasjement fra lærere og elever, litt mer sosiale sammenkomster. Det tror jeg vil få flere til å gå på skolen, sier Marius Nilsen. De to er blant 600 elever fra Åssiden videregående skole som 12. oktober satt samlet i Berskaughallen for å si hva som må til for at flere skal få lyst til å gå på skolen hver dag. Til tross for lavt frafall og høy trivsel, spør vi oss hva skal vi gjøre for å nå enda lenger. Elevene må gi oss retningen for hvordan vi voksne kan gjøre skolen bedre, sier fungerende rektor Ann- Mari Henriksen. Det innsamlede materialet om hvordan elevene gleder seg til å gå på skolen skal ikke bli i skrivebordsskuffen. 1. november skal alle ansatte bearbeide stoffet og finne kjennetegn på god praksis ifølge elevene for hvordan drive skolen godt. Etter nyttår inviteres foreldrene, slik at også de kan påvirke hverdagen ved skolen, heter det i en pressemelding fra Buskerud fylkeskommune. Realfag Kjemilærere stiftet forening I vår ble foreninga Faggruppe for kjemiundervisning opprettet, ei undergruppe av Norsk Kjemisk Selskap (NKS). Foreninga vil arbeide for å fremme faglig og didaktisk utvikling i kjemiundervisninga i utdanningssystemet, fra barnehage til universitet. Den vil også legge til rette for kontakt mellom miljøer som er opptatt av kjemiformidling og være et forum for å diskutere kjemifagets plass og innhold i norsk skole. Foreninga har allerede nesten 100 medlemmer. Styret og initiativtagerne til foreninga håper alle med interesse for kjemi- eller naturfagundervisning på alle nivåer i utdanningssystemet melder seg inn og bidrar aktivt i foreninga. Siden foreninga er helt nystartet, vil vi gjerne at medlemmene er med og prioriterer hva den skal jobbe med. For mer informasjon, se http://www. kjemi.no/undervisning, https://www.facebook. com/kjemilaererforeningen eller send en e-post til kjemilarerforeningen@gmail.com. Av May Britt Stjerna, leder i faggruppa Kryssordløsning Y F M A K K E R R A M R O A R L I G A A N R I K E E N M E D U S A A G P N E S L A R G O S A L V A T O R N E E U R E F O R Æ R E L I V S L Y S T N U P E R I F O R L J O D R P R E S E S P E D R U E R E S S A Y I S T Y M G Ø K F A N T A S T M A I N I R S T A V E M A T T E S A N D E P Ø N S K E L I R K E M D E E N G E R B E Å R S I D E N A R N E I K E A L E S E S A L T E R S K E L R E A R K B A I D P O R E I F A R B O T L I N S P E K T Ø R R I M O L D O V A E N S S A R T E Vinnerne av høstkryssordet som sto på trykk i 15/2012 er: Heidi Dreyer Pedersen, 7075 Tiller og Sissel Bleivik, 6429 Molde. Begge vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! 18 UTDANNING nr. 18/2. november 2012

Jeg bruker matriellet som en viktig kilde til å oppdatere min undervisning, samt en utvidelse av bredden i innholdet av mitt opplegg. Stange videregående skole, Stange Balansen Jubileumsmagasin Miljøverndepartementet Ren luft, friskt vann, økosystemer i balanse, verdens regnskoger, Arktis, miljøgifter og framtidens byer, er noen av temaene i denne publikasjonen. Magasinet har varierte og illustrerte artikler som gir innsikt i viktige miljøtemaer og interessemotsetninger i miljøkampene som har vært og som kommer. Magasinet ble distribuert med alle de store regionsavisene i mai 2012. Antall sider: 36. Målgruppe: ungdomsskole og videregående. Du behøver ikke forandre verden, men du kan! Misjonsalliansen Brosjyren beskriver hvordan man som FADDER bidrar til at fattige og vanskeligstilte barn i Sør kan få en bedre hverdag og muligheten til å bygge sin egen fremtid. Inneholder eksempler fra prosjektene som støttes med hensyn til skoletilbud, og tiltak for bedre helse og tannhelse, landsbyutvikling og holdningsskapende arbeid. Med spørsmål til samtale/gruppearbeid. Målgruppe: 0 102 år. 8 sider. Fag: Livskunnskap og etikk, Samfunnsfag. Vår hverdag med EU slik møter du EU i hverdagen Europabevegelsen Dette heftet, av 44 sider, viser hvordan EU setter preg på hverdagen vår. Flere tusen små og store EU-direktiver er blitt til norsk lov. Disse reglene påvirker alt fra daglige innkjøp, jobb, utdanning og fritidsaktiviteter til miljøvern, kommunalt arbeid og beskyttelse mot diskriminering. EU har modernisert samfunnet og forvaltningen vår, og fornyet regelverket vårt i takt med de andre landene. Megafon Er EU demokratisk? Ungdom mot EU Denne utgaven av Megafon tar for seg EU og demokrati. Det inneholder analyser av EUs demokratiske utfordringer, institusjonelle utvikling, reaksjoner på politikken som føres, studier av hvordan EU har operert i Irland og Vest-Sahara samt en politisk duell mellom leder i Rød Ungdom og leder i Unge Venstre. Bladet passer for elever på ungdoms- og videregående skole. Mor eller far er alvorlig syk Kreftforeningen Når barn opplever alvorlig sykdom hos en foreldre kan hverdagen deres bli dramatisk endret. Barn trenger informasjon og støtte i hverdagen for å mestre denne situasjonen. Brosjyren henvender seg til voksne, familie, helsepersonell, lærere og andre. Den tar for seg barn som pårørendes behov og reaksjoner når foreldre blir alvorlig syk Brosjyren gir og praktiske råd om hvordan omgivelsen på best mulig måte kan støtte og hjelpe barn som pårørende. 15 sider Når krigen raser Røde Kors Elevene får innsikt i menneskeverd, menneskerettigheter og internasjonale regler gjennom dilemmatrening og å ta stilling til situasjoner i egen hverdag og andre menneskers livssituasjoner. Hjelper til å bearbeide inntrykk fra media og sette lys på historiske hendelser. Materiellet er knyttet til kompetansemål 10. trinn i norsk, samf.fag, RLE og elevrådsarb. samt VG1/VG2 i internasjonale forhold. Kapitlene kan brukes uavhengig av hverandre. 141 s. Rettighetsslottet lærerveiledning og plakat Redd Barna Redd Barnas digitale undervisningsmateriell (for småskolen) om barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt. Du bestiller en pedagogisk veileder (12 sider) med åtte forskjellige undervisningsopplegg, og en trykt plakat i A1 format. Nettadresse følger med veilederen. Når elevene går inn i Rettighetsslottet får de se filmer om barn i andre land, og lære om barns rettigheter: innholdet i og betydningen av disse. Stemmer på bokmål og nynorsk. Norsk Sokkel nr 2/2012 Oljedirektoratet I denne utgaven tar vi et tilbakeblikk på hva som skjedde i spillet rundt gigantfeltet Troll i Nordsjøen. Olje for milliarder av kroner stod i fare for å forbli uutnyttet fordi flere aktører ville produsere all gassen fortest mulig. Veteran i norsk oljevirksomhet, Steinar Njå, deler sine refleksjoner i et intervju i anledning av at Oljedirektoratet er 40 år. Les også de rare historiene om oljefunn på land i Norge.Og les status om Barentshavet. UNDERVISNINGSMATERIELL SKAL VÆRE BRA OG GRATIS! Bestill kostnadsfritt over 70 ulike materiell på www.subjectaid.no Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt.

Min favorittlærer Matteknekkeren Eleven Hvem Håvard Tjora (35) Lærerutdanning fra Høgskolen i Oslo. Har jobbet ni år som lærer ved Tåsen skole i Oslo. Ble kjent gjennom TV-serien «Blanke ark». Har skrevet boka Mattemagi. Jobber nå som foredragsholder og konsulent. Læreren Hvem Nils-Erik Lister (71) Lærer ved Gjøvik skole og senere Bjørnsveen ungdomsskole. Gikk av med pensjon i 2008. Nils-Erik Lister er læreren som hjalp Håvard Tjora til å knekke kodene i matematikk. tekst Og FOtO Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no Året er 1992. På Gjøvik skole sitter en sjetteklassing og sliter med en matematikkoppgave. Lærer Nils-Erik Listers skarpe blikk fanger inn Håvards lett oppgitte uttrykk. Læreren vandrer ned til elevens pult, setter seg på huk og kommer med nyttige råd. Plutselig skjønner Håvard hvordan oppgaven skal løses. Nettopp denne følelsen av å mestre var med på å inspirere den nå landskjente læreren til selv å velge læreryrket. - Ofte er det ikke så mye som skal til. En god forklaring på hvordan en oppgave løses, kan være nok, sier Tjora. Han har benket seg på en kafé i Oslo med sin favorittlærer fra grunnskolen. Nils-Erik Lister har kommet med toget fra Gjøvik. Gjensynsgleden er gjensidig, og under en gjennomgang av Håvards gamle klassekamerater dukker stadig flere minner opp. Vi pleide å leke ballsisten på vei inn i klasserommet. Når skoleklokka ringte, skulle vi stoppe og gå rolig inn. Det gjorde vi selvsagt ikke. Vi fortsatte å kaste ball etter hverandre inne i korridorene. Sistemann som ble truffet, skulle ta med seg ballen inn i klasserommet. En gang ble jeg truffet i ryggen rett før vi nådde døra. Irritert over å være den siste som ble truffet, løp jeg etter kompisen min, Tore, siktet og kylte ballen gjennom klasserommet. Den traff Tore i bakhodet. I samme øyeblikk sto Nils- Erik i døra. Jeg følte at pekefingeren hans kom tvers igjennom rommet, sier Tjora og strekker ut armen. Da jeg snudde meg og møtte blikket hans, knyttet det seg i magen, sier Tjora og trykker hånda mot mellomgulvet: Hva hadde jeg gjort? Hva tenkte jeg egentlig? Hva sa Nils-Erik? Han sa: «Sånt gjør vi ikke», sier Tjora. Den setningen har brent seg fast. Du kjeftet ikke? Nils-Erik Lister rister på hodet og smiler. Tjora legger til: Det var helt unødvendig. Vi hadde stor respekt for Nils-Erik. Det der gjorde jeg aldri igjen. Hvordan gikk det med Tore? Det gikk bra. Han er blitt forfatter, sier Tjora og ler. Så er de to i gang med et nytt tema. For Tore Skeie debuterte nylig som forfatter med en historisk roman, eller rettere sagt en slags ny sjanger, ifølge Tjora, der alle historiske fakta skal være sanne. Så spør han: Har du lest boka til Tore? Fantastisk godt skrevet. Tenk at begge disse to gutta har vært mine elever. Jeg er så stolt, sier Lister. Så du din tidligere elev i «Blanke ark»? - Gjett om jeg gjorde. Jeg satt klistra foran TV-en under hver eneste episode, sier Lister og legger til: Og nå skal jeg røpe noe jeg aldri har fortalt før. Også jeg sleit skikkelig med matematikk, særlig på realskolen. Jeg lurte på om jeg ville klare å komme inn på lærerskolen. Sier du det? sier Tjora og ser overrasket ut. Det er to måter å lære matematikk på, ifølge Tjora, som har skrevet boka «Mattemagi». 20 Utdanning nr. 18/2. november 2012