Eksempel på bruk av kulturtilskot

-Ein tydeleg medspelar Eksempel på bruk av kulturtilskot Tilskotsseminar 10.03.16, Molde.

Romsdalstrappa Kostnader Budsjett Planlegging 50.000 Rydding, stopp, benker 300.000 Tilbod totalleveranse 2.700.000 Uføresett, administrasjon 350.000 Sum 3.400.000 Mva kjøp tjenester Sum Finansiering Budsjett Administrasjon 350.000 Nordveggen AS Dugnadsarbeid 300.000 Gåveaksjon 120.000 Møre og Romsdal 1.000.000 fylkeskommune Rauma kommune 250.000 Næringslag, kraftfond, 430.000 private lag A 0.668 260.000 Spelemidlar 700.000 700.000 700.000 Wenaasgruppen AS 250.000 250.000 av gaveaksjon 860.668 250.000 Rabatter 843.862 843.862 Sum 3.400.000 4.084.530 Foto: Romsdals Budstikke

Tiltak i prosjektet «Byen som regional motor» 400 000 kroner frå Nasjonalbiblioteket 100 000 kroner frå fylkeskommu nen, kulturtilskot «Bysmart»

Skonnert Ideal

Konsertstøtte

-Ein tydeleg medspelar Regional utvikling lokal samfunnsutvikling Kva får vi til saman? Eivind Ryste, regional- og næringsavdelinga

Romsdalseggen

Sjøfront i Vestnes

Europan Connecting Ørsta

Sunndal 2013 50 nye arbeidsplassar 150 sikra arbeidsplassar Fleire bein å stå på

40 nye arbeidsplassar hittil

Oppskrifta slik vi ser det. Kartlegg behov og/eller potensiale Få med aktørane Vær visjonær, men gå steg for steg Spissing ikkje gjer alt på ein gong Mål og del resultat Bruk erfaringane til å endre praksis Prosjekt er berre eit verkty

Synnøve Valle, 10.03.2016 Dei gode eksempla

Lodve Solholm Embetsleiing Fylkesmann og ass. fylkesmann Rigmor Brøste Administrasjonsstab Informasjon og kommunal samordningsstab Helse- og sosial Justis- og beredskap Landbruk Miljøvern Oppvekst og utdanning Christian Bjelke Helge Mogstad Frank Madsøy Linda Aaram Alv Walgermo

Kva gjer fylkesmannen i dette selskapet her? Ei av dei mange oppgåvene er å drive utviklingsarbeid i landbruket og landbrukstilknytta næringar og stimulere til generelt mobiliseringsarbeid på bygda Me er ein av partane i hoppid.no Me samarbeider med fylkeskommunen om ulike utviklingsprosjekt

Dei gode eksempla - bygdemobilisering Eg vil konsentrere meg om bygdemobiliseringsprosjekt og erfaringane der Fylkesmannen har støtta bygdemobiliseringsprosjekt i mange år Bakgrunn: Gode lokalmiljø legg grunnen for trivsel, aktivitet, bulyst, næringsutvikling, tilflytting osv. osv. Her snakkar me om lokalmiljø på bygda og gjerne bygder med spesielle utfordringar (fråflytting, skrantande næringsutvikling, forgubbing)

Når det fungerer godt Prosjektet er gjennomarbeidd og godt forankra i lokalsamfunnet Fornuftig organisert arbeidet er fordelt på mange, men har eit godt leiarskap Orden på papir og peng Eldsjelene brenn seg ikkje ut Høveleg ambisjonsnivå og god framdrift Open haldning til å lære av andre, men er bevisste eigne kvalitetar Startar gjerne med dei lågthengande fruktene (folk ser resultat fort) Bygdeutvikling er ein vedvarande prosess

Me tek oss ein tur gjennom fylket

Gjøra 2007 2010 og 2014 -> Utfordringar: Folketalsnedgang Få lokale arbeidsplassar Skule, butikk og barnehage var truga Store natur- og kulturverdiar som kan gi grunnlag for aktivitet

Resultat: Resultat: Festivalen Gjæra Gjøra Sunndalsporten Nettside Løypenett Trivselstiltak Lokalmatprosjekt Tilsetjng av bygdeutviklar Bygdeorganisasjonar er eit nav for utvikling Tett samarbeid med mange

Opning av Sunndalsporten

Suksesskriterium? Mange eldsjeler med ståpåvilje Sterk involvering Mykje samarbeid med mange utanfor bygda Bevisst på eigne verdiar i bygda Ærlege på at bygdeutvikling er hardt arbeid

Velledalen Utfordringar: Svakt dalande folketal Skulen i fare Mangel på ledige bustader Behov for arbeidsplassar/næringsutvikling

Resultat: Velledalstraileren Nettside Rydding av stigar Varm skulemat Styrekurs Eigedomsselskap med utleigebustader Sageveke: kvar haust mot gjengroing

Eigen trailer

Suksesskriterium Samarbeid med etablerte organisasjonar i bygda Allsidige tiltak Barn og unge er med Sterk involvering Profilering og omdømmebygging

Suksesskriterium sett frå forskaren sin ståstad Gode både på næringsutvikling og attraktivitet Lokale prosessar der initiativet kjem frå lokalsamfunnet sjølv Prosessar retta inn mot mobilisering av folk sine ressursar Utvikling av nye organisasjonsformer både når det gjeld økonomiske aktivitetar, kulturelle aktivitetar og opplæring Utvikling av nye produkt og økonomisk mangfald Kunnskapsoppbygging (etter Roar Amdam, Høgskulen i Volda)

Prosjektskjønn «Best practice» - Metodikk - Døme 10. mars 2016 Molde

Best practice Tilskottsforvaltning Prosjektskjønnsmetodikken 1 Definere bakgrunn og problemområde 2 3 Målsetting Oppfølging undervegs Alle desse må bli planlagt på førehand / før utlysing 4 Spreiing av erfaring og kunnskap

Best practice Prosjekt 1 Definere bakgrunn og problemområde 2 3 Målsetting Under vegs gjennomføringskraft og styring Alle desse må bli planlagt når prosjektplan bli lagt / før søknad 4 Evaluering og implementering i drift

Best practice Velferdsteknologi 1 Definere bakgrunn og problemområde 800 600 400 200 0-200 -400-600 Alderssammensetning i Vanylven 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-44 år 45-66 år 67-79 år 80 år og eldre 2013menn 2013kvinner 2040menn 2040kvinner Talet på yrkesaktive pr person over 67 år

Best practice Velferdsteknologi 1 Definere bakgrunn og problemområde Meldinga skisserer store økonomiske problem gitt dei demografiske endringane vi står ovanfor vi må: Bruke samfunnets samla omsorgsressursar på nye måtar Utvikle ny teknologi, ny kunnskap, nye faglege metodar og endringar av organisatoriske og fysiske rammer Støtte og styrke kommunane si forskings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet

Best practice Velferdsteknologi 2 Målsetting Hovudmål Innbyggarar med spesielle behov skal få betre kommunale tenester og oppleve større sjølvstende gjennom kontinuerleg oppdatert kunnskap om teknologiske hjelpemiddel i ein brei skala, og teknologien skal bidra til at folk kan bu lenger og betre i eigen bustad. Delmål Kommunen som rettleiingsressurs for innbyggarane Ålesund og HiÅ som utprøvar, utbetrar og utviklar av velferdsteknologi Ålesund og HiÅ som kunnskapsbase og ressurssenter for andre kommunar i regionen, med hjelp og rettleiing om utfordringar omkring velferdsteknologi Ålesund og HiÅ som læringsarena for studentar og tilsette i heile landet

Best practice Velferdsteknologi 3 Under vegs gjennomføringskraft og styring Eit kvart prosjekt vil kunne oppleve utfordringar, sviktande føresetnadar, «kvardagen», med vidare. Etikk GPS (vandrealarm) og personvern Knoppskyting mange kokkar Gjennomføringskraft og styring Prosjektorganisering atypisk for rigid hierarki Forankring og legitimitet dialog og kommunikasjon Identifisere og avklare hindre Vere tru mot målet

Best practice Velferdsteknologi 4 Evaluering og implementering i drift Kva kan andre kommunar lære av kunnskapen og erfaringane som prosjektet har generert? Rapport Erfaringsspreiing i prosjektløpet Faglege konferansar/samlingar/nettverk Media Ein god rapport treng ikkje å vere lang Men må ha med det som lesaren ønskjer å vite Fokus på suksessfaktorar og fallgruver

Best practice Døme på formidling