Kunnskapsdokument en oversikt over helsetilstanden i befolkningen i Ski
Innhold INNLEDNING... 5 Oppsummering... 7 1. FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE 214... 12 1.1 Kort forklaring om folkehelsebarometeret... 13 1.2 Status over folkehelsebarometer for Ski kommune ressurser og utfordringer... 13 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING... 14 2.1 Folkemengde... 14 2.2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre... 17 2.3 De største innvandrergruppene i Ski... 17 2.4 Om flyttinger og flyttemobilitet... 18 2.5 Befolkningsframskriving... 19 2.6 Forventet levealder... 2 3. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD... 21 3.1 Husholdningstyper... 21 3.2 Utdanningsnivå i Ski... 22 3.3 Andel av husholdningene med lav inntekt... 22 3.4 Husholdningsinntekt... 23 3.5 Antall sosialhjelpsmottakere... 23 3.6 Type boliger i Ski... 24 3.7 Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper... 24 3.8 Antall boliger som kommunen disponerer... 25 3.9 Antall innvilgede startlån... 25 3.1 Sysselsatte... 25 3.11 Uførepensjonister... 27 3.12 Sykefravær 21-214... 29 3.13 Arbeidsledighet... 3 3.14 Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor - 213... 31 3.15 Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor - 213... 32 3.16 Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden 29-213.... 32 3.17 Skole... 33 3.18 Nasjonale prøver... 34 3.19 Trivselsmålinger i skolen Ski... 35 2
3.2 Spesialundervisning, antall utvikling... 37 3.21 Særskilt språkopplæring... 38 3.22 Fullført videregående skole på ordinær tid... 39 3.23 Barnehagedekning og barnehagemiljø... 39 3.24 Barnevernstiltak... 4 3.25 Kriminalitet anmeldte lovbrudd i Ski... 42 3.26 Vold i nære relasjoner... 43 3.27 Overdosedødsfall i Akershus... 43 4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ... 44 4.1 Omfang av smittsomme sykdommer... 44 4.2 Drikkevannskvalitet... 45 4.3 Forekomst av radon... 46... 46 4.4 Avfall og renovasjon fra privathusholdninger... 47 4.5 Rekreasjon og friluftsliv... 48 4.6 Fiskeforvaltningen... 49 4.7 Tilbud og tilgjengelighet til kollektivtransport... 49 4.8 Frivilligsentral... 51 4.9 Frisklivssentral... 51 4.1 Aktiv på Dagtid... 52 4.11 Valgdeltakelse... 52 4.12 Omfang av kultur- og idrettstilbud... 53 4.13 Bruk av bibliotek... 54 4.14 Besøk på klubbene 29 213... 55 4.15 Bruk av Rådhusteatret... 56 4.16 Idrettsanlegg... 56 4.17 Arealressurs... 58 5. SKADER OG ULYKKER... 59 5.1 Skader og ulykker i veitrafikken... 59 5.2 Skoleveier... 61... 62 5.3 Antall hoftebrudd behandlet i sykehus... 63 5.4 Antall fallulykker i sykehjem... 63 5.5 Skadeforekomst i skoler og barnehager... 64 3
5.6 Drukningsulykker og hjemmeulykker... 64 5.7 Arbeidsulykker... 64 5.8 Branner og omkomne i brann... 65 6. HELSERELATERT ATFERD... 66 6.1 Serverings- og åpningstider for alkoholsalg... 66 6.2 Tannhelse barn- og unge... 66 7. HELSETILSTAND... 66 7.1 Forekomst av forebyggbare sykdommer... 67 7. 2 Selvopplevd helsetilstand på fylkes- og landsnivå... 69 7.3 Antall sykehusinnleggelser fordelt på diagnosegrupper... 69 7.4 Psykisk helsetjeneste... 7 7.5 Fedme voksne... 71 7.6 Dødsårsaker... 71 4
INNLEDNING Kunnskapsdokumentet er utarbeidet på bakgrunn av Folkehelseloven 5, der det står at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Etter Folkehelseloven 6 skal oversikten inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet, med utgangspunkt i oversikten. Kunnskapsdokumentets innhold er i tråd med Forskrift om oversikt over folkehelsen 3, der det står at oversikten skal omfatte opplysninger om og vurderinger av: 1. Befolkningssammensetning 2. Oppvekst- og levekårsforhold 3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 4. Skader og ulykker 5. Helserelatert atferd 6. Helsetilstand I all planlegging bør valg av mål, strategier, tiltak og beslutninger baseres på kunnskap. Slik kunnskap bør ideelt sett være sikker og uangripelig. I kommunal virksomhet består beslutningstakerne av mange personer på ulike nivåer med ulik kunnskap og erfaring. Disse beslutningstakerne vil bl.a. representere politiske partier, kommunens administrative ledelse, tillitsvalgte og ansatte. Saksområdene er komplekse. I kunnskapsdokumentet har vi samlet informasjon og opplysninger fra forskjellige pålitelige kilder som vurderes å være viktige for utarbeidelse av overordnede kommunale planer. Det har vært et mål at den kunnskapen som fremkommer i dokumentet, skal være objektiv og sann. Kunnskapsdokumentet er basert på tilgjengelige opplysninger fra statlige myndigheter, Akershus fylkeskommune, kunnskap om kommunale tjenester, samt faktorer og utviklingstrekk i nærmiljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Det er satt fokus på å identifisere viktige folkehelseutfordringer, og samtidig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller for befolkningen i Ski. Ved henting av statistikk fra SSB er det gjennomgående valgt middels nasjonal vekst MMMM. Et gjennomgående trekk i Samhandlingsreformen er faglig forskyvning fra sykdomsperspektiv (behandling) til påvirkningsperspektiv (forebygging). I tillegg er det satt fokus på bruk av planer, spesielt kommuneplanen, som verktøy i det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Gjennom lovgivning som Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven, bygger disse opp under Samhandlingsreformens intensjoner. Folkehelseloven 1 definerer lovens formål som å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. 5
Folkehelse er en viktig del av samfunnsutviklingen vi må tenke helse i alt vi gjør. Å styrke folkehelsen i kommunen handler om å rette innsatsen mot de områder hvor virkningen kan ha størst forebyggende effekt. Det er viktig å være klar over at gevinster ved forebyggende arbeid sees over tid, noe som fordrer at forebyggende tiltak må iverksettes i et lengre tidsperspektiv. Kunnskapsdokumentet er ikke fullstendig og utdypende. Det skal være et levende dokument, hvor det er tilrettelagt for å justere innholdet ved årlige rulleringer. I kunnskapsdokumentet er kommunene Oppegård, Frogn og Ås valgt som referansekommuner. Ski kommune, januar 215 Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef 6
Oppsummering Ski kommune står overfor store endringer de neste årene. Hele regionen har en forventet vekst og Ski er utpekt som by i regionen. Med vår rolle, som regionalt knutepunkt er det ventet at boligbyggingen hos oss vil øke spesielt i Ski tettsted. Kommunen har høy sysselsetting, god infrastruktur, gode barnehage og skoletilbud, helse- og kulturtilbud. Innbyggere i Ski har tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Folkehelsebarometeret viser at kommunen har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom sammenlignet med fylkes- og landstall. Det er viktig å være klar over at landsnivået på de ulike indikatorene ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå, og innebærer en viktig helseutfordring for kommunen selv med gode score. Befolkningssammensetning Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Det er forventet at befolkningen vil øke med 26,8 % i perioden 214 24. Befolkningen er yngre enn landsgjennomsnitt. Den største økningen i befolkningen er i aldersgruppen over 67 år. Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn. Forskjellen mellom forventet levealder hos menn og forventet levealder hos kvinner blir mindre. Befolkningsveksten de siste tre årene skyldes innflytting fra utlandet og fødselsoverskudd. Det har vært negativ nettoinnflytting fra innlandet. I 213 kom det flest innflyttere fra Oslo og det var flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Den største innvandrergruppen er fra Polen, men innvandrergrupper fra Pakistan, Somalia og Litauen har hatt størst prosentvis vekst 212-214. Oppvekst- og levekårsforhold Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Det bor flest barnefamilier i kommunen, men antallet aleneboende øker. Andelen som bor alene og enslig forsørger med barn er lavere enn landet som helhet. Utdannelsesnivået er høyere enn landet som helhet. Det er ca. 75 % av befolkningen i Ski som har videregående eller høyere utdannelse. Utdannelsesnivået øker i den yngre gruppen av befolkningen og i gruppen 3-39 år har 84 % videregående skole eller høyere utdannelse. Samme utvikling ses i landet som helhet. Inntektsnivået skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre sammenlignbare kommuner. Andelen barn (-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Ski kommune skiller seg ikke ut, men har en høyere andel husholdninger med lav inntekt i forhold til Oppegård og Frogn. På landsbasis er det gruppen 67+ som har lavest inntekt, men her er det en endring. Eldre får høyere inntekt og flere unge defineres som lavinntekt. Den største gruppen av sosialhjelpsmottakere i Ski finner vi i aldersgruppen 2-25 år. Bebyggelsen i Ski kommune består mest av småhus. Det har vært vekst i alle typer boliger i fra 211-211, men økningen har vært størst for leiligheter. Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger. Kommunen har høyeste andel disponerte boliger pr. 1 innbyggere, sammenlignet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Av kommunens 44 tilgjengelige boliger 7
er 182 tilgjengelige for rullestolbrukere (41 %). Det var færre søkere som fikk innvilget startlån i 213 til å finansiere kjøp av bolig, sammenlignet med 212. Det har vært en svak nedgang i sysselsettingen. Nedgangen er størst hos menn. Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen 55-74 år og en nedgang i sysselsettingen i aldersgruppen15-19 år. Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden 213-214 fra 448 til 42, men antallet fordeler seg ulikt i forhold til kjønn og alder. Andelen arbeidssøkere under 3 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen 2-24 år har andelen helt arbeidsledige økt. Andel uførepensjonister ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med sammenlignbare kommuner. Det har vært nedgang i andel uførepensjonister fra 211-213, men deretter en betydelig økning i 214. Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 21, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to år. Det er i sykeværet blant kvinner som viser nedgang, mens sykefraværet hos menn har holdt seg relativt stabilt. Privat sektor og offentlige foretak sysselsetter flest. Flest er ansatt i gruppen varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjenester, forretningsmessige tjenester, eiendom. Det er flere som pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre. Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig, men er noe lavere enn gjennomsnittet i Akershus. Trivselsmålinger for elever inneværende skoleår viser at hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing. Resultater fra nasjonale prøver viser gode resultater og elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning for inneværende skoleår. Det er reduksjon i elever som får særskilt norskopplæring. Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk. PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring. 97,8 % har begynt på offentlig videregående skole eller fagopplæring. Det har vært en jevn nedgang de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Frafallet i videregåendeskole i 21-212 var på 2 %. Det er lavere enn fylkesgjennomsnittet på 22 % og landsgjennomsnittet på 25 %. Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Undersøkelsessaker i barneverntjenesten har vært økende i perioden 21-212. Men det er færre undersøkelsessaker enn i kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak. I 212 var det en økning i hjelpetiltak og reduksjon i omsorgstiltak. Det er færre barnevernstiltak i Ski enn i Frogn og Oppegård, men flere enn i Ås. Politiet melder om nedgang i vinningskriminalitet, men økning i voldskriminalitet og trafikkriminalitet. Narkotikakriminalitet er uendret i perioden 27 213. Antall dødsfall i Akershus, som skyldes bruk av narkotika, har holdt seg stabilt med årlige variasjoner. Vold i nære relasjoner er et område hvor det må antas mørketall. Det var 62 anmeldelser i 213. Barnevernet mottok 253 bekymringsmeldinger i forhold til vold i nære relasjoner i samme periode. 44 personer, hvor 23 er barn, er registrert på Krise og incestsenteret i Follo. 8
Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Ski har store ressurser i skog, vann og landbruksområde. Innen kommunen er det ca 17 km rødmerkede skiløyper, ett stort antall umerkede stier, rasteplasser, utsiktspunkt, ca 1 km merkede sykkelstier med utgangspunkt i boligområdene, 1 barnevognturer til skogs, 3 vann med tilhørende vassdrag. 13 ulike fiskearter med svært god matkvalitet. Aktivt fiskestell i Krokholmarka har resultert i flere gode ørretvann. Ski kommune arrangerer hvert år flere guidede turer i skog og mark. Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og tilbud om Aktiv på Dagtid. Genital Clamydiainfeksjon er den vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C sykdommer. Tilsvarende tall finnes på fylkesnivå og landsbasis. Valgdeltakelsen ved kommunestyrevalg har økt. Det er noe lavere deltakelse ved fylkesvalget. Kulturtilbud: Kulturskole har tilbud til 5 elever og har eget tilbud til personer med spesielle behov. I 212 brukte 9,8 % av elevene i grunnskolen tilbudet. Kulturskolen har færrest andel elever sammenlignet med nabokommunene. Til sammenligning brukte 25,6 % av elevene i grunnskolen i Ås kulturskolen. Ventelistene i Ski for plass på kulturskolen er økende til tross for at egenandelene er blant de høyeste i landet. Biblioteket har sentral beliggenhet og er lett tilgjengelig for innbyggere. Besøk og utlån har hatt en svak nedgang i en 5-års periode. Det samme gjelder antall årsverk i biblioteket. Ungdomsklubben har nesten uforandrede besøkstall. Juniortilbudet er mest besøkt. Rådhusteateret viser jevn økning i antall besøkende helt siden kulturavdelingen tok over driften. Det brukes mest av lokale aktører. Ski har 9 fotballbaner og 6 idrettsanlegg i kommunen. Kommunen har 3 svømmehaller. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg i kommunen sammenlignet med nabokommunene, i Follo og Akershus. Det er færre fotballbaner per antall innbygger sammenlignet med nabokommunene. Skader og ulykker Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet. Biltrafikken er største risikoområde for ulykker. På landsbasis har antall omkomne og skadde i veitrafikken gått ned for alle aldersgrupper blant både kvinner og menn. Kommunen har i flere år jobbet systematisk og langsiktig med å forebygge skader og ulykker. Ski kommune har mye gjennomgangstrafikk på fylkesvei og har flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. I Ski skjer de fleste ulykker langs europaveier og fylkesveier. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Ski fremstår som mindre attraktiv og har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet.. Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd i kommunen behandlet i sykehus. I perioden 21-212 ble det behandlet 2,1 lårbensbrudd per 1 innbygger i sykehus. Tallet skiller seg ikke nevneverdig ut fra sine nabokommuner. Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. 9
Helserelatert atferd Tannhelsen i Follo er blant de beste i landet. 77,2 av alle 5-åringer som var til tannlegekontroll hadde kariesfrie tenner. Helsetilstand 82 % av befolkningen i Akershus i alderen 16-79 år vurderte sin egen helse til meget god. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet. Av antall sykehusinnleggelser i 21-212 av somatiske lidelser for befolkningen i Ski, var 8 % hjerte-kar lidelser,,7 % KOLS, 1 % personskader og 17,5 % sykdom i muskel- skjellet. Største dødsårsak i 23 212 var kreft. Ski kommune skårer dårligere enn landet som helhet med sykdom knyttet til hjerte-karsystemet behandlet hos fastlege og legevakt, legemiddelbrukere for KOLS og astma og sykdom knyttet til muskel og skjelett systemet. I forhold til dødelighet av lungekreft og KOLS ligger kommunen bedre an enn landet som helhet. Det er ikke mulig å si om kommunen ligger dårligere an enn landet som helhet i forhold til Diabetes 2 legemiddelbrukere. Sammenlignet med nabokommunene er det flere legemiddelbrukere med diabetes 2. Det er færre personer i Ski kommune enn landet som helhet med psykiske symptomer og lidelser. I forhold til fedme hadde Ski en lavere andel menn på sesjon i perioden 23 29 enn i landet som helhet. Det var flere med fedme i Ski enn i Ås og Oppegård. Hva er positivt for Ski? Tilgang til store utmarksarealer og friluftsområder med svært god tilgjengelighet fra alle boområder i kommunen. Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Forventet levealder i regionen øker for begge kjønn, men mest hos menn. Ski kommune har en yngre befolkning enn i landsgjennomsnittet. Andelen som bor alene og barn med enslig forsørger er lavere enn landet som helhet. Utdannelsesnivået er høyere enn landsgjennomsnittet. Det er en økning i sysselsettingen i aldersgruppen 55-74 år. Andelen barn (-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang. Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere. Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Tallet på elever i grunnskolen øker årlig. Elevenes grunnskolepoeng skårer bedre enn landet for øvrig. Trivselsmålinger i Elevundersøkelsen er gode. for inneværende skoleår viser at skolene generelt skårer likt eller bedre enn de Ski Kommunen ligger bedre an enn landsgjennomsnittet i forhold til mobbing Elevene er blant den beste tredjedelen av landets kommuner kommunene i landet i lesing og regning. Det er nå flere elever som følger lærerplan i grunnleggende norsk. Det har vært nedgang i antall barnevernstiltak. Narkotikakriminalitet er uendret i perioden 27 213. 1
Bibliotek, kulturhus og ungdomsklubb. Ski har den beste dekningen av svømmehaller og idrettsanlegg sammenlignet med nabokommunene, i Follo og Akershus. Ski kommune har etablert frivilligsentral, frisklivssentral og finansierer Aktiv på Dagtid i samarbeid med Akershus idrettskrets. Valgdeltakelsen kommunestyrevalg har økt. Det er færre innleggelser i sykehus blant befolkningen i Ski enn landsgjennomsnittet på grunn av personskader. Ski kommune har definert hvilke veier som er særlig trafikkfarlige og har vedtatt egne retningslinjer for ekstra skoleskyss utover de nasjonale retningslinjene. Det har vært en nedgang i antall hoftebrudd behandlet i sykehus. God tannhelse. Hva er utfordringene for Ski? Boligutbygging og tjenesteutbygging på grunn av forventet befolkningsvekst. Mange utflyttinger til andre kommuner i Akershus. Det er negativ innflytting fra innlandet. Aldersgruppen over 67 år øker. Andelen aleneboende øker. Andel unge med lav inntekt øker. Ski kommune har hatt en økning i antall kommunale boliger. Det er færre søkere som får innvilget startlån til å finansiere kjøp av bolig. Det har vært en betydelig økning i andel uførepensjonister i 214. Andelen arbeidssøkere under 3 år utgjør 35 % og det er flere menn enn kvinner. Spesielt i gruppen menn i aldergruppen 2-24 har andelen helt arbeidsledige økt. PPT melder om flere elever med lærevansker, stort skolefravær og skolevegring. Elever som ikke fullfører og består videregående opplæring på normert tid øker. Frafallet i videregåendeskole i 21-212 var på 2%. Voldskriminalitet og trafikkriminalitet øker. Vold i nære relasjoner. Genital Clamydiainfeksjon. Ventelistene for plass på kulturskolen er økende. Besøk og utlån på biblioteket har hatt en svak nedgang i en 5-års periode. Flest ulykker og flere ulykker hvor myke trafikanter er involvert, sammenlignet med Ås Frogn og Oppegård. Har dårligere tilrettelegging for syklister enn landsgjennomsnittet. Hoftebrudd hyppigste ulykkestype hos eldre Ski har flere branner i ulike bygninger enn sine nabokommuner. Diabetes 2, hjerte- og karlidelser, muskel-skjellet sykdommer, kreft, KOLS og astma. 11
1. FOLKEHELSEBAROMETER FOR SKI KOMMUNE 214 12
1.1 Kort forklaring om folkehelsebarometeret Folkehelseinstituttet utarbeider årlige folkehelsebarometre for hver kommune i landet. Folkehelseprofilene inneholder data om befolkning og levekår i tillegg til områdene miljø, skole, levevaner, helse og sykdom. Disse viser data på over 3 statistikkemner, såkalte indikatorer. Kommunen blir sammenliknet med landet som helhet. I første omgang kan kommunen se på spredningen blant kommunene i fylket. Den liggende grå søylen viser avstanden mellom kommunene som har høyest og lavest verdi. Hvis det er stor avstand, kan det være grunn til å undersøke hva som ligger bak forskjellene. Generelt i alle folkehelsebarometre, er røde symboler først og fremst et signal om at dette temaet bør undersøkes nærmere. Det kan være uttrykk for en uheldig utvikling. Selv om verdien for kommunen er "grønn", og dermed viser at kommunen ligger bedre an enn landet som helhet, kan det likevel være grunn til å se nærmere på tallene. Det kan for eksempel være at hele landet har et folkehelseproblem på et område. Folkehelseinstituttet har valgt temaområdene med tanke på mulighetene for helsefremmende og forebyggende arbeid. Indikatorene tar høyde for kommunens alders- og kjønnssammensetning, men all statistikk må også tolkes i lys av kunnskap om lokale forhold. 1.2 Status over folkehelsebarometer for Ski kommune ressurser og utfordringer Folkehelsebarometeret gir et utgangspunkt for identifisering av ressurser og folkehelseutfordringer i Ski kommune. Folkehelsebarometeret for Ski i 214 viser overveiende grønne og gule skår. En grønn verdi skal forstås som en positiv faktor, enten av økonomisk, fysisk eller av menneskelig art. Gul verdi forteller at det ikke med sikkerhet kan sies at kommunen ligger dårligere an enn resten av landet. En rød verdi indikerer utfordringer innenfor et område, og/eller et problemkompleks. Ski kommune har gjennomgående gode skår på områdene befolkning, levekår, miljø, skole og levevaner, men har utfordringer på området for helse og sykdom. Røde skår viser at kommunen med høy sannsynlighet ligger dårligere an enn resten av landet som helhet, og at dette er forhold som kommunen må se nærmere på. Om befolkningen Andelen eldre over 8 år i 22 er estimert til å være lavere enn i landet som helhet. Andelen som bor alene er lavere enn andelen i landet. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen barn (-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt er lavere enn i landet som helhet. Lav inntekt defineres her som under 6 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Andelen med skader er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 1.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. 13
Levevaner Overvekt ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er høyere enn i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Hjerte- og karsykdommer behandlet i primærhelsetjenesten. KOLS og astma, legemiddelbrukere. Muskel- og skjellet behandlet i primærhelsetjenesten. Kilde: Folkehelseinstituttet 2. BEFOLKNINGSSAMMENSETNING Med befolkningssammensetning menes grunnlagsdata om befolkningen som kan omfatte antall innbyggere, alders- og kjønnsfordeling, sivilstatus, etnisitet, flyttemønster osv. Denne type informasjon er viktig i vurderingen av øvrig informasjon, men kan også være vesentlig i seg selv som del av utfordringsbildet for folkehelsen i kommunen/fylket. Ikke minst vil utviklingen i befolkningssammensetningen kunne påvirke strategiske veivalg, som inkluderer folkehelse. 2.1 Folkemengde Utviklingen av folketallet i Ski viser en stabil og positiv vekst. Per 1. januar 214 hadde Ski kommune 29 542 innbyggere. Kilde: SSB tabell 7459 Folkemengde i Ski, i ti aldersgrupper, 1986 214 1986 1996 26 214 år 38 364 336 37 1-5 år 1427 1918 193 239 6-12 år 2159 2312 2861 2911 13-15 år 178 894 1192 1231 16-19 år 15 1193 15 1679 2-44 år 945 9269 998 944 45-66 år 4459 5898 725 8114 67-79 år 1233 1722 285 2781 8-89 år 39 444 682 885 9 år og eldre 33 4 76 155 Alle aldersgrupper 21551 2454 271 29542 14
Folkemengde i Ski fordelt på alder, endringer fra 24 til 214 Diagrammene viser at det har skjedd endringer i alderssammensetningen i befolkningen. Andelen innbyggere mellom -19 år har gått noe ned fra 29 prosent i 24 til 28 prosent i 214. Andelen innbyggere 2-44 år har sunket fra 35 prosent til 32 prosent. Aldersgruppene 45-66 år og eldre over 67 år er blitt noe større i løpet av de siste ti årene så befolkningen er blitt «noe eldre». Kilde: SSB tabell 7459 24 1 % 19 % 26 % 1 % 35 % 214 13 % 18 % 1 % 27 % 32 % -12 år 13-19 år 2-44 år 45-66 år over 67 år -12 år 13-19 år 2-44 år 45-66 år over 67 år Fordelingen mellom antall kvinner og menn er relativ stabil. Det er noen flere eldre kvinner enn menn. Relativ fordeling av kvinner og menn i 214 over 67 år 45-66 år 2-44 år 13-19 år Kvinner Menn -12 år % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % 15
Folkemengde i Ski, Ås, Frogn og Oppegård, begge kjønn, alle aldersgrupper, endringer fra 1986 til 214 Ski, Ås, Frogn og Oppegård har hatt en positiv befolkningsvekst. Ski har hatt en vekst på 37,1 prosent, Ås på 58,3 prosent, Frogn på 64,9 prosent og Oppegård på 38, prosent. Kilde: SSB tabell 7459 35 3 25 2 15 1 5 1986 1996 26 214 Ski Ås Frogn Oppegård Årsaker til befolkningsveksten i Ski i løpet av de siste 14 årene har variert en del. De siste tre årene har veksten kommet på grunn av flyttingen fra utlandet har vært større en utvandringen. Fødselsoverskuddet (differansen mellom de døde og de fødte) har også variert noe årlig. Netto innflytting fra innlandet har vært negativ i flere år, med noen større unntak i 23, 24 og 21. 7 6 5 4 3 2 Netto innenlands flytting Netto innvandring Fødselsoverskudd 1-1 -2 16
2.2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Diagrammet gir oversikt over andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Ski, Ås, Frogn og Oppegård - endringer fra 24 til 214. Innvandrerandel i Akershus samlet er nå på 17, prosent.det er i midlertidig store forskjeller innad i fylket. 25 2 15 1 5 8,6 15,4 1,7 19,4 6,3 1,6 8,1 13,5 24 214 Kilde: SSB, tabell 7187459 Ski Ås Frogn Oppegård 2.3 De største innvandrergruppene i Ski Tabell: De 1 største innvandrergruppene etter landbakgrunn; år 214. For Ski. Kilde: Akershus Fylkeskommune 212 213 214 Prosentvis vekst 212-214 Polen 369 411 427 15,7 Sverige 39 315 328 6,1 Irak 31 313 315 1,6 Kosovo 267 273 298 11,6 Pakistan 22 232 269 22,3 Danmark 164 167 169 3, Litauen 143 16 167 16,8 Iran 156 156 161 3,2 Vietnam 136 133 136, Somalia 112 111 136 21,4 17
2.4 Om flyttinger og flyttemobilitet Tabellen viser antallet inn- og utflyttinger til og fra Ski. I 213 kom det flest innflyttere fra Oslo, 793 personer av totalt 287. I 213 var det flest utflyttinger til andre kommuner i Akershus (674 personer). Innflyttinger fra og til Ski fra andre kommuner, andre fylker og utlandet i 213. Flytting til Ski Flytting fra Ski Fra kommuner i 539 Til kommuner i 674 Akershus Akershus Fra Oslo 793 Til Oslo 538 Fra andre fylker 442 Til andre fylker 583 Sum fra innlandet 1774 Sum til innlandet 1795 Fra utlandet 313 Til utlandet 173 Sum innflyttere 287 Sum utflyttere 1968 Kilde: Akershus fylkeskommune Innflyttinger, utflyttinger: Som flytting regnes flytting for en person mellom to norske kommuner eller mellom en norsk kommune og utlandet. Dersom en person flytter flere ganger i det samme kalenderåret, teller hver gang som en flytting. I flyttetallene for fylker og landsdeler er flyttinger mellom kommunene i fylket/landsdelen ikke regnet med. Nettoflytting: Differansen mellom innflyttinger og utflyttinger. Nettoflytting per 1 middelfolkemengde 213 18 16 14 12 1 8 6 4 Nettoinnflytting totalt per 1 middelfolkemengde Innenlandsk nettoinnflytting per 1 middelfolkemengde Netto inn- og utvandring per 1 middelfolkemengde 2-2 Ski Ås Frogn Oppegård Middelfolkemengde: Gjennomsnittet av folkemengden i begynnelsen og slutten av året Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell 9588 18
2.5 Befolkningsframskriving SSB har utarbeidet en befolkningsframskriving for Ski per juni 214. SSB i sin middelalternativ MMMM forventer at befolkningstallet totalt vil øke fra 29 542 til 37 455. Dette tilsvarer en økning på 26,8 prosent. SSB forventer at den største økningen skjer i aldersgruppene over 67 år. Denne framskrivningen tar ikke høyde for lokale planer for boligbygging slik det fremkommer i kommuneplanen for 211-222. Kilde: SSB, tabell 1213 Framskrevet folkemengde 214-24, alle aldersgrupper, begge kjønn for Ski. 214 22 23 24 år 37 344 367 368 1-5 år 2 39 1 956 2 155 2 177 6-12 år 2 911 3 11 3 224 3 373 13-15 år 1 231 1 337 1 335 1 477 16-19 år 1 679 1 631 1 764 1 889 2-44 år 9 44 9 468 1 145 1 246 45-66 år 8 114 9 173 1 67 1 45 67-79 år 2 781 3 35 3 799 4 982 8-89 år 885 996 1 75 1 996 9 år eller eldre 155 213 293 542 Alle aldersgrupper 29 542 31 524 34 854 37 455 Framskrevet folkemengde 1.januar 214 24 for Ski 12 1 8 6 4 214 22 23 24 2 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 2-44 år 45-66 år 67-79 år 8-89 år 9 år eller eldre Kilde: SSB statistikkbanken tabell 1213, juni 214- MMMM. 19
Framskrevet folkemengde 1.januar 214 24 for Ski, Ås, Frogn og Oppegård 4 35 3 25 2 15 1 5 214 22 23 24 Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB statistikkbanken tabell 1213, juni 214 - MMMM. 2.6 Forventet levealder Forventet levealder, delt på kjønn Akershus fra 1971-21 Forventet levealder, eller middellevetid, er det antall år en nyfødt kan forvente å leve under gjeldende forhold (her som alder i aktuelt tidsrom år). Forventet levealder beregnes ut fra de aldersavhengige dødssannsynlighetene i perioden. I denne tabellen brukes 5-årige gjennomsnitt. I perioden 26-21 var forventet levealder for nyfødte jenter i Akershus 83,3 år. Dette var en økning på,9 år i forhold til forrige 5-årsperiode. Forventet levealder for nyfødte gutter i perioden 26-21 var 79,4 år, en økning på 1,5 år. I 1971-1975 var forventet levealder for nyfødte gutter 72,3 år. Nyfødte gutter i 26-21 kan altså forvente å leve 7,1 år lengre enn i første halvdel av 7-tallet. Den forventete levealderen for nyfødte jenter har økt med 5,8 år i samme periode. 86 84 82 8 78 76 74 72 7 68 66 Akershus Menn Akershus Kvinner Kilde: SSB, tabell 492 2
3. OPPVEKST- OG LEVEKÅRSFORHOLD Oppvekst og levekår er viktige premisser for helse og livskvalitet. Med oppvekst- og levekårsforhold menes for eksempel økonomiske vilkår, bo- og arbeidsforhold, og utdanningsforhold. Økonomiske forhold kan omfatte andel med lavinntekt og inntektsforskjeller. Arbeid omfatter bl.a. tilknytning til arbeidslivet, sykefravær og uføretrygding. Utdanningsforhold omfatter f.eks. andel med høyere utdanning og frafall fra videregående skole. Levekår defineres i et samspill mellom individuelle faktorer og ressurser og de muligheter en har til å realisere disse på arenaer som skole, arbeid osv. 3.1 Husholdningstyper Til samme husholdning regnes personer som er registrert bosatt i samme privatbolig eller institusjon. Ugifte, borteboende studenter som er registrert på foreldrenes adresse, regnes med i foreldrenes husholdning. Mange personer som faktisk bor på institusjoner, f. eks. aldersog sykehjem, er registrerte som bosatte i privatbolig (sammen med ektefelle). Husholdningstyper 25 til 212, andeler i prosent for Ski. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Ski 25 Ski 212 Kilde: SSB, tabell 67. Husholdningstyper, andeler i prosent Ski, Ås, Frogn og Oppegård. Kilde: SSB, tabell 67. 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 25 212 25 212 25 212 25 212 Ski Ås Frogn Oppegård Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Mor/Far eller par med barn Flerfamiliehusholdninger 21
3.2 Utdanningsnivå i Ski Statistikken gjelder personer over 16 år og gjelder utdanningsaktiviteter som er fullført per 1.oktober. Utdanningsnivå i Ski andel 213 Utdanningen er klassifisert etter standarden NUS2. Kort utdanning på universitets- og høyskolenivå betyr fullført en utdanning med varighet på inntil 4 år frem til 1997/1998. Fra og med 1998/1999 gjelder det tilsvarende utdanning på minst 12 studiepoeng, men uten å ha fullført en høyere gradsutdanning. Lang utdanning på universitets- og høyskolenivå betyr fullført en utdanning med varighet på mer enn 4 år. Tabellen inneholder informasjon om både antall personer og andel av befolkningen på hvert utdanningsnivå. Tallene som gjelder andeler (prosent) omfatter ikke personer med uoppgitt eller ingen fullført utdanning. 24,8 8,6 Grunnskolenivå 41,7 24,9 Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå kort Universitets- og høgskolenivå lang Kilde: SSB, tabell 9429 3.3 Andel av husholdningene med lav inntekt Figuren viser andel av husholdninger med lav inntekt målt etter OECD-skala 6-prosent, år 212. Ski kommune skiller seg ikke noe sterkt ut i forhold til gjennomsnittet av de andre kommunene Kilde: Akershus Fylkeskommune Husholdninger med lav inntekt målt etter OECD-skala 6-prosent, år 212. 12 1 8 6 4 2 Ski Ås Frogn Oppegård 22
Alder i alt 67 år eller eldre 5-66 år 4-49 år 3-39 år 25-29 år 18-24 år 16-17 år Alder i alt 67 år eller eldre 5-66 år 4-49 år 3-39 år 25-29 år 18-24 år 16-17 år Alder i alt 67 år eller eldre 5-66 år 4-49 år 3-39 år 25-29 år 18-24 år 16-17 år Alder i alt 67 år eller eldre 5-66 år 4-49 år 3-39 år 25-29 år 18-24 år 16-17 år 3.4 Husholdningsinntekt Andel husholdninger etter ulike inntekts-grupper i 212. Inntektsgruppene inneholder tall etter at skatten er trukket. Ski kommune Skiller seg ikke nevneverdig ut fra de andre kommunene. 35 3 25 2 15 1 5 Ski Ås Frogn Oppegård Under 15 15-249 999 25-349 999 35-449 999 45-549 999 55-749 999 75 kr og over Kilde: Akershus Fylkeskommune 3.5 Antall sosialhjelpsmottakere Den største aldersgruppen av sosialhjelpsmottakere finner vi i aldersgruppen 2-25 år i alle kommuner. Antall sosialhjelpsmottakere pr. 1 innbyggere, år 211 Kilde: Akershus Fylkeskommune 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Ski Ås Frogn Oppegård 23
3.6 Type boliger i Ski Per oktober 214 er det 11 771 boliger i kommunen (Kilde: Virksomhet Plan-bygg og geodata) Boligmassen består av 73 prosent småhusbebyggelse og 27 prosent leiligheter (Kilde: kommuneplanen 211-222). Det har vært vekst i antall eneboliger, tomannsboliger og leiligheter i boligblokk fra 21 til 211. Kilde: SSB, tabell 9799 6 5 4 3 2 1 21 Bebodde boliger 211 Bebodde boliger 3.7 Tilgjengelighet til boliger for ulike grupper Av 44 boliger er 182 boliger tilgjengelig for rullestolbrukere 6 5 4 3 2 1 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 213 Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere 213 Ski 214 Ås 215 Frogn 217 Oppegård 24
3.8 Antall boliger som kommunen disponerer Ski kommune disponerer 44 boliger for utleie. Av disse eier kommunen 385 boliger selv, samt 13 personalboliger i Stiftelsen Kontra (rapportert som leid inn til framleie) Kommunen har 38 boliger leid inn til framleie. Kommunen disponerer 17 privat eide boliger, der kommunen regulerer hvem som får leie boligen. Ski kommune har høyeste andel disponerte boliger per 1 innbyggere, sammenliknet med kommunene Ås, Frogn og Oppegård. Kilde: Virksomhet Eiendom, boligkontoret, Kostra 213 Kilde: SSB, tabell 4912 18 16 14 12 1 8 6 4 2 213 Ski Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere 214 Ås Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere 215 Frogn Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere 217 Oppegård Kommunalt disponerte boliger per 1 innbyggere 28 29 21 211 212 213 3.9 Antall innvilgede startlån I 213 ble det utbetalt startlån i 43 saker, av totalt 23 saker. I 212 ble det utbetalt startlån i 68 saker, av totalt 24 behandlede saker. Kilde: Virksomhet Eiendom, Boligkontoret 3.1 Sysselsatte Sysselsettingen øker når det gjelder faktiske tall men reduseres når det gjelder andel sysselsatte av befolkningen. 25
Antall sysselsatte - faktiske tall per 4. kvartal 29-213 fordelt på kjønn 16 14 12 1 8 6 Menn Kvinner Til sammen 4 2 29 21 211 212 213 Kilde: SSB Andel sysselsatte av befolkningen per 4. kvartal 29-213 etter kjønn og alder i forhold til folketallet 75 74 73 72 71 7 69 68 67 66 65 64 29 21 211 212 213 Menn Kvinner Begge kjønn Kilde: SSB 26
Andel sysselsatte per 4. kvartal 29-213 fordelt på alder. Andel sysselsatte i alderen 55-74 år øker. Andel sysselsatte i alderen 15-19 år reduseres 1 9 8 7 6 5 4 3 2 29 21 211 212 213 1 15-19 år 2-24 år 25-39 år 4-54 år 55-66 år 67-74 år 15-74 år Kilde: SSB 3.11 Uførepensjonister Andel uførepensjonister i % av befolkningen 18-67 år per 3.6.214 Andel uførepensjonister i Ski kommune ligger omtrent på gjennomsnittet sammenlignet med de andre kommunene. 8, 6, 4, 2,, Ski Ås Frogn Oppegård 27
Antall mottakere av uførepensjon fra 213-214 Antall mottakere av uførepensjon har økt fra 213-214. 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Ski Ås Frogn Oppegård Antall mottakere 3.6.13 Antall mottakere 3.6.14 Andel uførepensjonister i Ski i % av befolkningen 18-67 år fra 211-214 Andel uførepensjonister i Ski kommune hadde en nedgang fram til 213, men har hatt en økning i 214. 6,7 % 6,6 % 6,5 % 6,4 % 6,3 % 6,2 % 6,1 % 211 212 213 214 28
3.12 Sykefravær 21-214 Totalt sykefravær 21-214 Sykefraværet i Ski kommune har hatt en nedgang fra 21, men ser ut til å ha stabilisert seg siste to år. 6,5 6, 5,5 5, 4,5 Ski Ås Frogn Oppegård Akershus 4, 21 211 212 213 214 Sykefravær i Ski 21-214 etter kjønn Sykefraværet for kvinner i Ski kommune har hatt en nedgang, sammenlignet med sykefraværet for menn som har holdt seg relativt stabilt. 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, Kvinner Menn 2, 1,, 21 211 212 213 214 29
3.13 Arbeidsledighet Antall arbeidsledige totalt, samt andel under 3 år, fordelt på kjønn. Helt ledige arbeidssøkere Ski kommune i alt Det har vært en nedgang i antall helt ledige arbeidssøkere i Ski kommune i perioden 213-214 fra 448 til 42. 5 45 4 Kilde: NAV 35 3 213 214 Arbeidsledige fordelt på kjønn Andelen arbeidssøkere under 3 år utgjør 35 % (32 % for kvinner og 38 % for menn). Antall arbeidsledige kvinner fordelt på aldersgrupper 7 6 5 4 3 2 2 13 2 14 1 19 år og under 2-24 år 25-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6 år og over 3
Antall arbeidsledige menn fordelt på aldersgrupper 6 5 4 3 2 2 13 214 1 19 år og under 2-24 år 25-29 år 3-39 år 4-49 år 5-59 år 6 år og over 3.14 Antall sysselsatte etter bosted fordelt på næring og sektor - 213 Sysselsatte er definert som personer i alderen 15-74 år som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Tallene er for 4.kvartal. Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 7979, Akershus fylkeskommune 8 7564 717 6 4 2 1876 2513 434 3991 1167 1396 94 1351 1398 27 Ski Ås Frogn Oppegård Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Varehandel, hotell og restaurant, samferdsel, finanstjen., forretningsmessig tjen., eiendom Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning 31
3.15 Antall sysselsatte personer etter arbeidssted fordelt på næring og sektor - 213 8 7 6 5 4 3 2 1 15 1659 7115 89 962 2616 525 Ski Ås Frogn Oppegård Tallene er for 4.kvartal 213 Kilde: Statistisk sentralbyrå, statistikkbanktabell 7979, Akershus fylkeskommune 3.16 Pendlerstatistikk for Ski per 4. kvartal i perioden 29-213. Andel pendlere ut og inn i kommunen. Kort oppsummert er det en større andel av befolkningen som pendler ut av kommunen enn inn, men forskjellen blir stadig mindre. Kilde: SSB 36% 34% 32% 3% 28% 26% 24% 22% 2% 29 21 211 212 213 Pendlere ut av kommunen Pendlere inn i kommunen 32
3.17 Skole Skolestrukturen (antall, geografisk spredning), elevtall Ski kommune har 1 ordinære grunnskoler og voksenopplæring, i tillegg en interkommunal spesialskole hvor Ski kommune er vertskommune. Kommunen har seks barneskoler, to ungdomsskoler, to 1-1 skoler og en fådelt skole for 1.-4. trinn. I tillegg omfatter tjenesteområdet åtte skolefritidsordninger og én spesialskole (Follo barne- og ungdomsskole). Pedagogisk virksomhet består av skole- og barnehageavdeling, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og voksenopplæring. En alternativ opplæringsarena (Verkstedvegen) er organisert til Pedagogisk virksomhet. Ski kommune har ved skolestart høsten 214 ansvar for ca. 42 grunnskoleelever. SFO gir tilbud til ca. 15 barn. Se nedenfor for elevtallutvikling de siste skoleårene. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten 5 4 3 2 1 Elevtall Trekk ved læringsmiljø og elevprestasjoner Nasjonale prøver gjennomføres på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. På 9. trinn i lesing og regning. På 9. trinn gjennomføres samme prøve som elevene hadde på 8. trinn. Målsetningen om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i alle ferdighetene elevene er testet i, på alle trinn. Skolene i Ski kommune har en lav andel av elever som har fritak fra å gjennomføre prøvene, eller som ikke har deltatt. Dermed får de aller fleste elevene nyte godt av det grundige analysearbeidet som gjennomføres etter prøvene, som grunnlag for å justere og forbedre opplæringstilbudet. Når det gjelder området Læringsmiljø baserer parameterne seg på Elevundersøkelsen. Da tidspunktet for gjennomføringen av undersøkelsen i år er endret fra vårsemesteret til høstsemesteret, foreligger det ikke et bearbeidet resultat på dette tema i den årets Tilstandsrapport. Resultatene skulle ha vært tilgjengelig 28.2., men Udir har utsatt publiseringsdatoen. Skolene har imidlertid vurdert og kommentert rådataene. Eksamenskarakterene på 1. trinn viser at elevene i Ski kommune ligger noe under kommunene vi sammenligner oss med i norsk og engelsk, men noe over i matematikk. Oversikten over standpunktkarakterene viser at vi er på likt nivå eller marginalt under. 33
Elevenes grunnskolepoeng har vært relativt stabile de siste årene, men med en svak nedgang (,3 poeng) fra skoleåret 211/212 til 212/213. Ski er allikevel blant den beste tredjedelen av kommunene i landet. Ski kommune skårer bedre enn landet for øvrig, noe bedre enn kommunegruppe 13, men noe lavere enn Akershus. 97,8 % av elevene som gikk ut av 1. klasse, har begynt på videregående skole eller fagopplæring. Noen elever begynner på private skoler eller folkehøyskoler og omfattes ikke av denne prosentandelen. 3.18 Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn i Ski 5.trinn: I engelsk skårer årets kull,1 poeng høyere enn 212 og i lesing og regning likt som de to foregående år. Generelt ser vi at resultatene er stabile. Vi skårer høyere enn sammenlignbare kommuner (kommunegruppe 13) og landet for øvrig og likt med Akershus fylke. Endringene på kommunenivå er ikke signifikante. Vi ser imidlertid at det er forskjeller mellom skolene. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene på 5. trinn. Landsgjennomsnittet ligger på 4,2 % og Akershus 2,9 % fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing, regning og engelsk i inneværende skoleår. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver - 5.trinn: 2,5 2 1,5 1,5 Engelsk Lesing Regning Nasjonale prøver 8. trinn i Ski 8.trinn: Resultatene på 8. trinn i engelsk og lesing er likt eller viser ingen signifikant endring fra tidligere år. Det samme gjelder regning, selv om det er en nedgang på,2 poeng, regnes dette ikke som signifikant. Vi ligger på samme nivå eller over sammenlignbare kommuner og nasjonalt. Vi skårer noe under Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt 1 % av elevene fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,5 % og Akershus 4,2 % fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing, regning og engelsk. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver 8.trinn: 3,4 3,3 3,2 3,1 3 2,9 2,8 2,7 34 Engelsk Lesing Regning
Nasjonale prøver 9. trinn i Ski 9.trinn: Resultatene på 9. trinn, lesing og engelsk, viser noe bedre resultater enn tidligere år, men heller ikke her er endringen signifikant. Vi ligger over sammenlignbare kommuner og landet for øvrig, og likt med Akershus fylke. I Ski kommune hadde i gjennomsnitt,7 % fritak fra de nasjonale prøvene. Landsgjennomsnittet ligger på 2,8 % og Akershus 1,8% fritak. Resultatene viser at lokale målsetninger om å være blant den beste tredjedelen av landets kommuner er oppnådd i lesing og regning i inneværende skoleår. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten Nasjonale prøver 9.trinn 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Engelsk Lesing Regning 3.19 Trivselsmålinger i skolen Ski Elevundersøkelsen som ble gjennomført forrige skoleår (213/214) er en ny og forbedret versjon av elevundersøkelsen og resultatene kan derfor ikke sammenlignes med tidligere tilsvarende undersøkelse. Resultatene på kommunenivå presenteres på 7.trinn og 1.trinn. Generelt skårer Ski kommune likt eller bedre enn de vi normalt sammenligner oss med. Skalaen samsvarer med tallene på Skoleporten, 1-5. 1=lavest skår, 5 høyest. På mobbing er det altså positivt med lav skår, og hvis skoler skårer 1, er det ingen forekomst av mobbing. Skalaen går til 7 fordi parameteret «Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller mer» viser prosentandel av elevene som har svart at de har opplevd dette. Skolene har jobbet bevisst med læringsmiljø og klasseledelse gjennom flere år, jf også satsingsområdet i Handlingsplanen for barnehage, skole og SFO. Mange skoler jobber med PALS og en skole jobber med EQ. På kommunenivå ser vi at hovedområdene trivsel, trygt miljø og mobbing på skolen holder seg positivt stabile over tid. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten 35
Elevundersøkelsen 13-14, 7.trinn: 7 6 5 4 3 2 1 Ski Ås Frogn Oppegård Elevundersøkelsen 13-14, 1. trinn 7 6 5 4 3 2 1 Ski Ås Frogn Oppegård 36
3.2 Spesialundervisning, antall utvikling Høsten 214 har noe over 3 elever enkeltvedtak om spesialundervisning i grunnskolealder. Dette utgjør om lag 7,4 prosent av grunnskoleelevene i Ski. Dette er en nedgang fra tidligere år. Nedgangen er et resultat av et langsiktig utviklingsarbeid som startet skoleåret 29/21 Fra spesialundervisning til tilpasset opplæring hvor målsetningen har vært bedre tilpasset opplæring og derav redusert behov for spesialundervisning. De aller fleste av elevene får spesialundervisning på sin nærskole. Høsten 214får om lag 35 av de om lag 3 elevene spesialundervisning i separate opplæringstilbud eksempelvis Follo barne- og ungdomsskole, Verkstedvegen, Toppen eller skoler i andre kommuner (spesialtilbud eller privatskoler). Skoleåret 213/214 ble det mottatt om lag 24 henvendelser til PPT og dette er en økning fra 212/213 hvor antallet var noe lavere. Dette er ikke en relativ økning, men resultat av nye tilmeldingsrutiner for bedre oppfølging og dokumentasjon ved å skille mellom nytimeldinger og retilmeldinger. PPT har om lag 75 aktive saker innenfor førskole-, grunnskole- og voksenopplæring. PPT vurderer at det er tiltakende utfordringer knyttet til store og sammensatte lærevansker og stort skolefravær. PPT samarbeider med barnehagene og spesialpedagogisk team (SPT) omkring kvalitet i barnehage. PPT har veiledere som i tett dialog med sju skoler implementerer skoleutviklingsmodellen Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling (PALS) i tråd med gjeldende handlingsplan. PPT er i tett dialog med barnehagene og skolene via skolens ressursteam, bidrar med nettverksarbeid og tilbyr kurs og veiledning til skoler og barnehager. 12 Spesialundervisningsprosent 1 8 6 4 2 422 av 35 av 338 av 312 av 4125 elever 4144 elever 4166 elever 427 elever 211/212 212/213 213/214 214/215 Kilde: GSI og kommunens egne tall 37
3.21 Særskilt språkopplæring Elever med særskilt norskopplæring Særskilt språkopplæring; innføringsklasse, morsmålsundervisning, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring? Ski kommune har to innføringsklasser; en innføringsklasse for barnetrinnet organisert til Vevelstadåsen skole og en innføringsklasse for ungdomstrinnet organisert til Haugjordet ungdomsskole. Elevtallene varierer i stor grad. Elever som har behov for særskilt språkopplæring i tråd med 2-8 i opplæringsloven får dette tilbudet tilrettelagt til sin hjemskole dersom eleven ikke får tilbud ved nevnte innføringsklasser. Elevtallet varierer i stor grad og det er gjennomført et endringsarbeid knyttet til dette i 214. Elevtallet med tiltak innenfor særskilt språkopplæring er redusert og målsetningen er at flere elever får tiltak innenfor særskilt norskopplæring og tilpasset opplæring. Se nedenfor med tanke på utviklingstrekk. Kilde: GSI 3 25 2 15 1 5 Hvor mange elever får særskilt norskopplæring Hvor mange av elevene som får slik opplæring følger læreplan i grunnleggende norsk 38
3.22 Fullført videregående skole på ordinær tid Skoleåret 213/214 fullførte og besto 54,38 % av elevene fra Ski kommune videregående opplæring i fom av VG3. Det har vært en jevn nedgang de siste fem år på hvor mange elever som fullfører og består videregående opplæring på normert tid. Kilde: Utdanningsdirektoratet / Skoleporten 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg3 3.23 Barnehagedekning og barnehagemiljø Kommunen har full barnehagedekning i henhold til dagens regelverk. Pr. oktober 214 er det noe ledig barnehagekapasitet. Kommunen har 2 kommunale barnehager, mens det i kommunen i dag er 9 private barnehager og tre private familiebarnehager. Pr. i dag gjennomføres det ikke kartlegginger eller undersøkelser omkring barns eller foresattes tilfredshet med barnehagene (jf. foreldreundersøkelse). Kilde: KOSTRA Andel barn 1-5 med barnehageplass 92,5% 92,% 91,5% 91,% 9,5% 9,% 89,5% 89,% 88,5% 88,% 29 21 211 212 213 39
tid 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 3.24 Barnevernstiltak Et barn kan ha både hjelpetiltak og omsorgstiltak, men per telledato, 31.12., har barnet enten et hjelpetiltak eller omsorgstiltak. Et barn med omsorgstiltak kan i tillegg, og samtidig, ha alle former for tiltak nevnt under "hjelpetiltak". Så lenge barnet er under barnevernets omsorg vil imidlertid slike tiltak registreres som omsorgstiltak og ikke hjelpetiltak. Ingen av barna kan derfor ha både omsorgstiltak og hjelpetiltak samtidig. Statistikken dekker barn og unge mellom og 22 år. Alder ved første tiltak i barnevernet vil alltid være under 18 år, men for barn som allerede er på tiltak kan barnevernet forlenge tiltaksperioden (og sette inn nye tiltak) frem til barnet fyller 23 år. Hjelpetiltak: Hjelpetiltak er det vanligste tiltaket i barnevernet. Hjelpetiltak kan være f.eks økonomisk stønad, barnehage, støttekontakt, tilsyn, råd og veiledning, besøkshjem/avlastningshjem, poliklinisk behandling i psykisk helsevern for barn og unge eller hjelp til bolig. I enkelte tilfeller vil et hjelpetiltak innebære plassering utenfor hjemmet (fosterhjem eller institusjon). I slike tilfeller har ikke barnevernet overtatt omsorgen for barnet selv om barnet ikke bor hjemme hos foreldrene. Hjelpetiltak er frivillige tiltak og et høyt antall barn på hjelpetiltak trenger ikke å bety at det er mange barn som har svært problematiske oppvekstvilkår. Det kan også tyde på at kommunen det gjelder satser mer på barnevernets rolle som forebyggende aktør enn andre kommuner. Omsorgstiltak: Når et barn er på omsorgstiltak betyr dette at barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Omsorgsovertagelse avgjøres alltid i fylkesnemda for barnevern og sosiale saker. I fylkesnemda møter alle parter i saken, som regel representert med egne advokater. Omsorgsovertakelse innebærer at barnet blir plassert utenfor foreldrehjemmet. Per 31.12.212 var 2,3 barn per 1 barn plassert på omsorgstiltak i Ski og 17 barn per 1 barn hadde et hjelpetilbud fra kommunen. Barn -22 år med barnevernstiltak per 31.12, etter type tiltak for perioden 23-212 3 25 2 15 1 5 Hjelpetiltak Omsorgstiltak Kilde: SSB, tabell 973 region Ski 4
Barn -22 år med barnevernstiltak per 31.12, tiltak i alt for Ski, Ås, Frogn og Oppegård per 1 barn for perioden 23-211 35 3 25 2 15 1 5 23252729211232527292112325272921123252729211 Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB, tabell 973 Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere -17 år for perioden 23-212 Barnevernstjenesten har rett og plikt til å starte undersøkelse når det er rimelig grunn til å tro at barn lever under forhold som gjør det aktuelt med tiltak etter lov om barnevernstjenester. Loven sier videre at undersøkelser skal skje snarest mulig, og senest innen 3 måneder. Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell 497 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 2,9 2,6 2,6 2,7 2,6 2,4 2,4 2,2 1,9 1,5 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 41
Ski Undersøkelsessaker ift. antall innbyggere -17 år for Ski, Ås, Frogn og Oppegård for perioden 23-211 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 23 25 27 29 211 23 25 27 29 211 23 25 27 29 211 23 25 27 29 211 Ski Ås Frogn Oppegård Kilde: SSB statistikkbanktabell 497 3.25 Kriminalitet anmeldte lovbrudd i Ski Anmeldte lovbrudd (gjennomsnitt av to år) etter gjerningssted, målt per 1 innbygger for Ski Annen kriminalitet (inkl. Økonomisk, Seksual, Skadeverk, Miljø, Arbeidsmiljø) Annen vinningskriminalitet Trafikkriminalitet Narkotikakriminalitet 212-213 27-28 Voldskriminalitet 5 1 15 2 25 3 35 4 45 Kilde: Statistisk Sentralbyrå, statistikkbanktabell 8487 42
1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 3.26 Vold i nære relasjoner Nedenfor følger statistikk over tall fra barnevernet i Ski kommune i 213, tall over registrerte anmeldelser ved Follo politidistrikt som gjelder vold i nære relasjoner for bosatte i Ski kommune, samt antall kvinner og barn ved Krise og incestsenteret i Follo i 213 som er bosatt i Ski kommune. Vold i nære relasjoner i Ski kommune Barnevernet Totalt antall bekymringsmeldinger 253 Vold mot barn eller mellom foreldre 6 Høy grad av konflikt hjemme 37 Psykisk mishandling 4 Tvangsekteskap 1 Seksuelle overgrep 1 Follo Politidistrikt Registrerte anmeldelser i Ski kommune 62 Krise og incestsenteret i Follo Kvinner fra Ski kommune 21 Barn fra Ski kommune 23 Overgrepsmottaket i Oslo (personer tilhørende Ski) Antall personer 8 Kilde: Follo politidistrikt, barnevern og krisesenter 3.27 Overdosedødsfall i Akershus Antall dødsfall som skyldes bruk av narkotika. Akershus fylke 1996 212 45 4 35 3 25 2 21 31 41 31 28 26 3 33 32 25 29 3 23 25 23 3 21 Akershus 15 1 Kilde: Sirus 5 43
4. FYSISK, BIOLOGISK, KJEMISK OG SOSIALT MILJØ En rekke miljøforhold har effekt på helsen. Eksempler er drikkevannskvalitet, luftkvalitet, grad av støy, sykkelvegnett og kvaliteter ved nærmiljøet som tilgang til friområder, friluftsområder osv. Oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen etter smittevernloven 7-1 og 7-2 bør samordnes med oversikt etter folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen og komme inn under biologiske faktorer. Sosialt miljø kan omfatte organisasjonsdeltakelse, valgdeltakelse, kulturtilbud, sosiale møteplasser osv. Med begrepene fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø refereres det til kap. 3 i folkehelseloven. 4.1 Omfang av smittsomme sykdommer Folkehelseinstituttet har et meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS) som årlig kommer med årsstatisikk for gruppe A, B og C sykdommer. Hovedvekten av smittsomme sykdommer i Ski kommune var genital Chamydiainfeksjon med 92 tilfeller, som også er den klart vanligste smittsomme sykdommen innenfor gruppe A, B og C sykdommer på fylkes nivå og landsbasis med 22946 smittede. 4 35 3 25 2 15 1 5 173 137 94 76 3493 Ski Oppegård Ås Frogn Akershus fylke Antall sykdomstilfeller meldt MSIS med diagnosetidspunkt (prøvetaking) i 213 etter bostedskommune. For prionsykdommer dødsår 213. Aids, hivinfeksjon, prionsykdommer og tuberkulose kun på kommunenivå for kommuner med mer enn 1 innbyggere. Kilde: MSIS årsstatisikk 213, folkehelseinstituttet 44
4.2 Drikkevannskvalitet Drikkevann til Ski kommune kjøpes fra Oslo. Ski kommune utfør regelmessig kontroll av drikkevannskvaliteten. Tabellen nedenfor viser gjennomsnitt resultatet av denne kontrollen for 214. Gjennomsnitt Grenseverdier Farge 3,517 2 Turbiditet,123 1 Clostridium perfringens E. coli Intestinale enterokokker Kimtall 22C 13,218 1 Koliforme bakterier Ammonium,5,5 Konduktivitet 11,64 25 ph 7,7 6,5-9,5 Aluminium,36,2 Jern,24,2 Cyanid 1 1 Kadmium,1 5 Kobber,26 1 Krom,1 5 Kvikksølv,1,5 Mangan,1,5 Natrium 1,8 2 Nikkel 5,8 2 Selen,6 1 Arsen,1 1 Bly,34 1 Bor,2 1 45
4.3 Forekomst av radon Radon (Rn) er en radioaktiv edelgass, radon finns i grunn. Figuren nedenfor viser på radonintensitet i grunn for Ski kommune. Kilde: Kart over radonintensitet, Ski Kommune (www.geo.ngu.no) 46
4.4 Avfall og renovasjon fra privathusholdninger Figuren nedenfor viser på total avfallsutvikling og fordelingen av dette avfall. Figur 1 Antall kg avfall per innbygger de siste år. 47