Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist?

Like dokumenter
Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Status for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Faglig strategi

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Økologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet. Marint maritimt forum oppstartsmøte 18. januar Gjermund Hartviksen, BarentsWatch

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Håndbok forslag til innhold

Miljødirektoratet - ansvar og arbeid. Risiko for akutt forurensning - Seminar med Styringsgruppen og Faglig forum, 24. januar 2018

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

Naturforvaltning i sjø

Kunnskapsgrunnlaget for forvaltningsplanene for havområdene

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Land- og kystbasert aktivitet

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Naturindeks for Norge

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lokale utfordringer i forvaltning av høsting og dyrking i kystsonen. Regiondirektør Otto Gregussen

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Hvordan kan verdsetting av økosystemtjenester bli en del av marin forvaltning?

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

Internasjonalt forskningsprosjekt på effekter av seismikk

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

Oppstart marin verneplan

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Risikorapport norsk fiskeoppdrett

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Føre-var-prinsippet. Eksempler på bruk ved petroleumsaktivitet

Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å si noen ord ved åpningen av brukerkonferansen for MAREANO. Jeg setter stor pris på å være her.

Tidspunkt for våroppblomstring av planteplankton i Barentshavet

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Status for de pelagiske bestandene

3 FISKERIENE I NORDSJØEN 3.1 TOBIS FISKERIENE I 2013

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Høringsuttalelse vedrørende tildeling av forhåndsdefinerte områder 2019 (TFO 2019)

Innspill fra Industri Energi til delrapporten fra Faglig Forum «Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO)»

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

TFO TFO området og forslag til utvidelse

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

Stortingsmelding om naturmangfold

Dialogen om Skjerstadfjorden

Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

NOTAT. Kart over tobisfelt i norsk sone av Nordsjøen

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Miljøverdi og sjøfugl

Forslag til felles forskrift om konsekvensutredning. Hva betyr dette i praksis for kommuner og regionale myndigheter?

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Forvaltningråd: ICES anbefaler at fiskedødeligheten reduseres kraftig (til under 0.32) tilsvarende en TAC på mindre enn t i 2003.

Oppstartsmøte - kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Presentasjon av prosjektet

Nye utfordringer i kystsonen

Utgjør oljevirksomheten en reell trussel mot fiskebestandene?

Radioaktivitet i saltvannsfisk

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

En kyst av muligheter

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde

Transkript:

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist? Reykjavik 11. og 12. november 2013 Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet

Arealgrep i forvaltningsplanene for norske havområder Arealbasert forvaltning, der aktiviteter og tiltak tilpasses områdenes egenskaper. Planene legger opp til en arealbasert forvaltning, der aktiviteter og tiltak skal tilpasses områdenes egenskaper. Gjennom arbeidet med forvaltningsplanen er det identifisert enkelte områder som fremstår som særlig verdifulle og sårbare i miljø- og ressursmessig forstand, og som derfor krever særlig aktsomhet. Nytt siden sist: 1. Starter utviklingen av arealverktøy, standardisert etter internasjonale standarder 2. Har utviklet verktøy for miljøverdi og sårbarhet («områdenes egenskaper»)

1) Arealverktøy under planlegging Formål: Verktøy til arealforvaltningen av norske havområder Standardiserte, offisielle kart For bruk i forvaltningsplanarbeidet Harmonisert innhold av geografisk informasjon Fremstilling av overflate, vannsøyle, bunn og undergrunn Foto: Morten Ekker Samsvar med internasjonale standarder

2) Miljøverdi og sårbarhet Første skritt: Særlig verdifulle og sårbare områder Styrker: Sterk status i forvaltningsplanene Kvalitativt definert av høyt kompetente forskere Lett å forholde seg til Svakheter Ingen differensiering i tid Ingen differensiering i rom Ingen differensiering i verdi Stor skala Sårbare for hva?

2) Miljøverdi og sårbarhet «Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder er tilpasset områdenes egenskaper. Det er behov for å styrke det forvaltningsmessige grunnlaget for beslutninger om all aktivitet i havområdene.» 1) miljøverdivurderinger, 2) sårbarhetskriterier og 3) sårbarhetsanalyse Kartfeste og tilgjenggeliggjøre Prosjekt ledet av Miljødirektoratet, deltakelse fra de mest sentrale forskningsinstitusjonene. Konsultert med de tverrsektorielle fora i forvaltningsplanarbeidet, bl a for å avdekke brukerbehov. Konsulenter. Referansepersoner.

2) Miljøverdi og sårbarhet Brukerbehov: Beslutningsstøtte og rådgiving til departementer, andre sektorer, næringer og bransjer Generell vurdering av miljøverdi og sårbarhet knyttet til ulike påvirkninger og menneskelige aktiviteter ( f.eks grunnlag for eksternt informasjonsarbeid utad, presentasjoner og intervjuer) Rådgiving ved oljeutslipp Konsesjonsbehandling Verifisering av miljørisikoanalyser Konsekvensutredninger/forvaltningsplaner på ulike nivå Risikovurderinger Utbyggingstillatelser Verneplaner Andre verdi- og sårbarhetsvurderinger

2) Miljøverdi og sårbarhet Verdikriterier Vurdert: Kriterier brukt til HFB, HFN, marin verneplan, marin kartlegging, og internasjonale kriteriesett, mye likt Valgte miljøverdikriterier ihht CBD 2008 «EBSA» kriteriesett: Ecologically or Biologically Significant Areas Kriteriene: 1. Sjeldenhet/unikhet 2. Livshistorisk viktige områder 3. (Viktighet for) truede, sårbare, nedadgående arter/habitater 4. Skjørhet, følsomhet, lav restitusjonsevne 5. Biologisk produktivitet 6. Biologisk diversitet 7. Naturlighet

Data fra forskningsinstitusjonene Analyse Ut på web Dataflyt og -bearbeiding fra A til Å

Data og tilrettelegging forskningsmiljøene: Grunnlagsdata/rådata fra forskningsinstitusjonene. F eks fisk: Datagrunnlaget består av data fra tokt gjennomført ved Havforskningsinstituttet (0- gruppe, loddelarver og gytefelt), modelleringer (larveutbredelse hos nordøst-arktisk torsk og norsk vårgytende sild) og ekspertvurderinger (gytefelt).

Eksempel kriterievurdering fisk

Maps and details

Maps and details

Sårbarhetskriterier Hovedkriterium Underkriterium 0 1 2 3 Sannsynlighet for eksponering (P eks ) Individ Individets naturlige bevegelsesmønster Unnvikelse Negl. Total Liten Stor Mod Mod Stor Liten Bestand Aggregering/flokkdannelse Liten Mod Stor Sannsynlighet for skade gitt eksponering (P skade ) Individ Negl. Liten Mod Stor Skadenivå / konsekvens (K) Individ Restitusjonsevne Stor Mod Liten Bestand Reproduktivt potensial Bestandsutvikling Potensiell immigrasjon Stort Økende Mod Stabil Lite Avtag. Betyd. Mod Liten Indirekte effekter* (IE) Bestand Skade/skadenivå som følge av annen økosystem påvirkning (negativ-positiv) Vet ikke Liten Mod Stor Evt positive virkninger Liten Mod Stor

Kriteriene brukt på fisk, sårbarhet for akutt oljeforurensning

2) Miljøverdi og sårbarhet Norsk versjon: www.havmiljø.no English version: www.oceanvalues.org The maps and the vulnerability criteria are the main products Maps showing vulnerability for acute oil spill within end of November The website is under improvement

Takk for oppmerksomheten! Foto: MAREANO; Havforskningsinstituttet