Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 80 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 85 Bronfenbrenners fire systemer System Forklaring/beskrivelse Eksempel Mikrosystem Arenaene barn og unge ferdes i (nærmiljøet) Hjem, barnehage, skole, SFO, vennegjeng, ungdomsklubb og nabolag Mesosystem Båndene og samspillet mellom arenaene barn og unge ferdes i Mellom hjem og barnehage og mellom hjem og skole Eksosystem Andre arenaer og situasjoner der barn og unge sjelden er til stede, men der det skjer ting som er av betydning for livet og utviklingen deres Foreldrenes arbeidsplass, der det skjer ting som både direkte og indirekte kan få betydning for barna Makrosystem Innholdet i og sammenhengen mellom ulike kulturer og subkulturer i samfunnet når det gjelder tradisjoner, verdier, livssyn, politikk og ideologier, og den innvirkningen de har på barn og unges utvikling Sentrale politikere lover at alle barn skal få tilbud om kulturskole, men bevilger ikke nok penger til at kommunene kan gjennomføre det
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 86 Makrosystem Eksosystem Verdier, tradisjoner, livssyn og ideologier i samfunnet Mesosystem Arenaer/situasjoner som påvirker barnet indirekte Mikrosystem Aktivitetsskole Nærmiljøet Hjem Venner Bånd og samspill mellom arenaer barnet ferdes i Skole INDIVID Ungdomsklubb Nabolag Barnehage Bronfenbrenners utviklings økologiske modell
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 89 Fase Tillit eller mistillit (0 1,5 år) Grunnleggende selvstendighet eller skam og tvil (1,5 3 år) Initiativ eller skyld følelse (3 6 år) Arbeidsiver eller underlegenhet (6 12 år) Identitet eller rolle konflikt (ungdoms tiden) Nærhet eller isolasjon (tidlig voksenalder) Produktivitet eller stillstand (midtveis i livet) Jeg-integritet eller fortvilelse (alder dommen) Grunnleggende problemstilling i denne fasen Utvikling av trygghet og tillit til omgivelsene. Barnet føler trygghet, behag og glede eller utrygghet, ubehag og sinne. Barnet gjennomgår en sterk fysisk, intellektuell og språklig utvikling. Et ønske om selvstendighet kan skape konflikter. Barnet kan få en følelse av skam og nederlag når det ikke greier å innfri foreld renes forventninger. Barnet har stort energioverskudd, er nysgjerrig og initiativrikt. Sterk trang til opposisjon og frigjøring fra foreldre og andre som bestemmer over det, kan gjøre ting det vet det ikke har lov til. Kan føre til skyldfølelse. Skolealder. Barnet lærer seg å arbeide med oppgaver sammen med andre. Sammenligning med andre kan gi følelse av mestring eller underlegenhet. Viktig med tilpassede krav. Store fysiske og psykiske forandringer. Skal bli trygg på hvem man er. Konflikter mellom ulike roller for eksempel som flink elev og tøffing i vennegjengen krever refleksjon og er en viktig del av den sosiale utviklingen. Identiteten er grunnlagt, og man er klar for vennskap og kjærlighet på et dypere plan. Dersom man mislykkes i nære forhold til andre, kan man oppleve en følelse av isolasjon eller kjenne seg alene. Det er viktig å finne mening i og lykkes i arbeidslivet, å få barn og ta seg av dem. Når man lykkes med dette, gir det styrke og en følelse av mestring. Hvis man mislykkes, kan utviklingen stoppe opp, og man kan miste interessen for jobb og familie. Man er tilfreds med det man har gjort og oppnådd, man har funnet en mening med at livet går videre gjennom nye generasjoner, eller man lever med en følelse av at livet har passert uten at man egentlig har funnet mening med det.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 97 K r e a t i v i t e t, t e n k n i n g, i n t e l l i g e n s Sansing Du ser/lukter et egg Tolking Forestilling Du husker det du har sanset Lagring Begrep Egg som noe spiselig, noe hvitt, noe som kan knuses osv. Ord/symbol «EGG» Symboler settes sammen til et budskap Språk «Jeg liker speilegg» Sammenhengen mellom sentrale elementer i den kognitive utviklingen
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 98 BARNET Kognitiv struktur Skjemaer 1 Aktivitet 2 Svar tilbake Omgivelser (gjenstander og mennesker) Piagets forståelse av erkjennelsen
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 100 Oversikt over sentrale begreper i Piagets teori Begrep Person Skjema Kognitiv struktur Funksjon/aktivitet Adaptasjon Assimilasjon Akkomodasjon Forklaringer Den erkjennende, den som erfarer og lærer Oppskrift for tenkning og handling som kan hentes fram og anvendes i situasjoner som skiller seg fra situasjonen de er brukt i før Grupperinger av skjema som hører sammen og som kan virke sammen All aktivitet personen utfører i samspill med omgivelsene (gjen stander, andre mennesker) Tilpasning til omgivelsene (læring). Skjemaene og den kognitive strukturen endrer seg for å kunne tilpasse seg de erfaringer personen gjør. Dette skjer gjennom assimilasjon og akkomodasjon. Del av adaptasjonen. Assimilasjon er oppgaveløsing og læring som først og fremst krever bruk av nåværende kognitiv struktur det vil si at vi lærer noe mer om noe vi kan noe om fra før. Del av adaptasjonen. Akkomodasjon er oppgaveløsning og læring som først og fremst krever nye skjema eller ny organisering av den kognitive strukturen det vil si at vi lærer noe helt nytt.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 103 1 2 3 Jenta triller en dukkevogn. Etter en stund kjører hun vogna mot en vegg og blir stående fast. Da jenta prøver å komme fram, faller hun nærmest ved en tilfeldighet mellom vogna og veggen, slik at vogna igjen kommer i bevegelse. 4 5 6 Jenta er igjen ute og triller. Nok en gang kjører hun vogna mot en vegg og blir stående fast. Hun husker hva som skjedde for en stund siden, da hun klarte å løse det samme problemet ved å stille seg mellom veggen og vogna. Hun går derfor og stiller seg mellom veggen og vogna. Vogna er løs fra veggen igjen, og hun kan trille videre. Forestillingsbilder (hukommelse) hjelper barnet å løse et problem når dukkevogna treffer en vegg.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 105 B B C C A A 1 2 3 Hvilket tall og hvilken bokstav hører sammen? Et barn på det preoperasjonelle stadiet vil ikke klare denne oppgaven.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 106 A B C
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 107 A B C
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 110 Oversikt over stadiene i den kognitive utviklingen Periode og alderstrinn Det sansemotoriske stadiet (0 2 år) Det preoperasjonelle stadiet (2 6 år) Det konkretoperasjonelle stadiet (6 12 år) Det formalopera sjonelle stadiet (fra ca. 12 år) Beskrivelse I begynnelsen opplever barnet omgivelsene direkte gjennom sansene. Etter hvert tilpasser barnet atferden til omgivelsene, og det blir interessert i tingene omkring seg. Rundt ettårsalderen interesserer barnet seg for hvordan forskjellige gjenstander påvirker hverandre. Barnet utvikler hukommelsen og får dermed en forståelse av tid. Mot slutten av stadiet utvikles evnen til å danne forestillinger. Det er grunnlaget for begrepsforståelse og læring av språk. Tenkningen er preget av mangelfull indre logikk. Tenkningen er nært knyttet til konkrete opplevelser og handlinger. Barnet er bare i begrenset grad i stand til å forestille seg ting som ikke er konkret til stede. Tenkningen er i starten preget av egosentrisitet. Tenkningen er intuitiv. Barnet fester seg ved det mest iøyne fallende. Barnet har begrenset evne til reversibel tenkning. Barnet kan foreta logiske tankeoperasjoner, men tenkningen er i mange tilfeller fortsatt avhengig av ytre, konkrete eksempler. Barnet er i stand til å tenke reversibelt. Barnet er i stand til å forstå ulike dimensjoner som mengde, vekt og volum (mengde: ca. 7 år, vekt: ca. 8 år og volum: ca. 10 11 år). Begrepene systematiseres i overordnede og underordnede begreper (frukt: eple, pære, banan). Den unge kan tenke på et abstrakt plan (teorier, hypotese, filosofiske spørsmål). Den unge utvikler evne til kritisk tenkning (ting kunne ha vært annerledes, sannheter kan betviles, og normer kan være for skjellige).
Figurer og tabeller kapittel 4 : Menneskets utvikling Side 112 Piaget Vygotskij Andre mennesker BARNET BARNET Kompetente andre 1 2 1 2 Aktivitet Svar tilbake Aktivitet Svar tilbake Omgivelser (gjenstander og mennesker) Omgivelser (gjenstander og mennesker) Sammenligning av Piagets og Vygotskijs forståelse av erkjennelsen Vygotskij mener i større grad enn Piaget at andre mennesker, særlig kompetente mennesker, er svært viktige for vår erkjennelse og læring.