Møteinnkalling Nordreisa formannskap Utvalg: Møtested: Foramannskapsalen, Rådhuset Dato: 08.10.2015 Tidspunkt: 09:00 Sak 36/15 41/15 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 77 07 10, eller til postmottak@nordreisa.kommune.no ved forfallsmelding på e-post er vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. -1-
Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 36/15 Referatsaker RS 65/15 Utvikling i skatteinngangen pr. juli 2015 2015/1006 RS 66/15 Skatteinngangen pr. august 2015 2015/1006 RS 67/15 Befolkningsutviklingen i Troms 2.kvartal 2015 2015/1223 RS 68/15 PS 37/15 Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2016 Implementering av Merkevare- Norges Nasjonalparker- Ressurser PS 38/15 Søknad om skjenkebevilling 24. oktober 2015 - Kronebutikken butikkdrift AS PS 39/15 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 24. oktober 2015 - Nord-Troms Museum AS PS 40/15 TV-Aksjonen NRK Regnskogfondet 2015 - Oppfordring til bidrag Sak som blir ettersendt: PS 41/15 Søknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning 30. og 31. oktober 2015 Naked North 2015/1589 2015/1294 2015/386 2015/2098 2015/1525-2-
PS36/15Referatsaker -3-
August 2015 Skatteinngangen pr. juli 2015 I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen enn forutsatt i statsbudsjettet. Iht. RNB legger en nå til grunn en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %, dvs. ett prosentpoeng mindre enn det som ble forutsatt i vedtatt statsbudsjett 2015 i desember 2014. Samtidig vedtok Stortinget i juni å øke rammeoverføringene til kommunene med totalt 1007,8 mill. kr. i 2015. Den akkumulerte skatteinngangen pr. juli 2015 for landets kommuner sett under ett er på 83,395 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,23 % sammenlignet med 2014. I juli isolert sett var det en vekst i skatteinngangen på 4,79 %. Dersom veksten i skatteinngangen i 2015 skulle holde seg på nivået pr. juli, vil det innebære at årets samlete skatteinngang blir om lag 0,5 mrd. kr. lavere enn anslaget i RNB, og ca. 0,8 mrd. kr. lavere enn det nivået som må til for å unngå svikt i de frie inntektene i 2015 i forhold til budsjettert nivå. I de siste månedene har det vært en positiv utvikling i skatteinngangen, men det er fortsatt en risiko for at Troms-kommunenes frie inntekter i 2015 blir lavere enn budsjettert, også når en tar hensyn til kompensasjonen som Stortinget vedtok i forbindelse med RNB 2015. 1-4-
Om inntektsutjevningen Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I inntektsutjevningen benyttes det innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret ved beregning av inntektsutjevning høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og utviklingen nasjonalt mellom de nevnte datoer. Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet kun få beholde seg 5 % av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 % av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 2-5-
Skatteinngangen pr. juli 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. juli 2015 for landets kommuner sett under ett er på 83,950 mrd. kr. Dette er 4,2 % mer enn i tilsvarende periode i 2014. Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr juli 2015 - kommunene i Troms og landet Ingen kommuner i Troms har pr. juli høyere skatteinngang pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunene Tromsø, Bardu, Målselv og Storfjord har pr. juni en skatteinngang pr. innbygger på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet. De 20 øvrige kommunene i fylket har pr. juli en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. Tabellene under viser utviklingen i akkumulert skatteinngang for landets kommuner pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned i tidligere år, og utviklingen i den enkelte måned. 3 Skatteinngang pr. Prosentvis endring innbygger pr. juli Skatteinngang pr.juli skatteinngang 2014-2015 i % av Kommune 2015 (1000 kr.) 2015 pr. juli landsgj.snittet Tromsø 1 131 232 6,97 % 95,8 % Harstad 349 939 8,18 % 87,3 % Kvæfjord 35 813 8,30 % 71,6 % Skånland 37 545 8,81 % 77,3 % Ibestad 15 909-6,45 % 69,4 % Gratangen 12 093 4,59 % 65,4 % Lavangen 10 046 5,50 % 61,3 % Bardu 65 901 7,61 % 99,4 % Salangen 25 146 6,85 % 69,7 % Målselv 99 731 7,38 % 91,7 % Sørreisa 44 499 8,18 % 79,3 % Dyrøy 13 175 3,34 % 70,2 % Tranøy 16 937 4,88 % 67,5 % Torsken 10 451-3,58 % 72,8 % Berg 13 069 8,08 % 88,9 % Lenvik 155 041 7,85 % 82,7 % Balsfjord 65 608 10,33 % 70,6 % Karlsøy 27 805 6,67 % 74,7 % Lyngen 33 396 2,10 % 70,3 % Storfjord 28 542 12,67 % 92,5 % Kåfjord 27 758 11,63 % 78,3 % Skjervøy 32 533 4,42 % 69,1 % Nordreisa 55 432 1,00 % 69,9 % Kvænangen 17 098 1,67 % 85,8 % Troms 2 324 698 7,01 % 87,5 % Troms u/ Tromsø 1 193 466 7,06 % 80,9 % Landet 83 950 089 4,23 % 100,0 % -6-
Utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned prosentvis endring fra samme periode året før Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende periode året før 2013 2014 2015 Januar 6,82 % 3,50 % 1,72 % Februar 3,08 % 2,81 % 1,48 % Mars 6,92 % 2,91 % 3,26 % April -1,30 % 2,37 % 3,38 % Mai 3,52 % 1,54 % 3,44 % Juni 3,58 % 2,27 % 4,10 % Juli 3,88 % 2,07 % 4,23 % August 3,71 % 2,00 % September 4,05 % 1,99 % Oktober 4,77 % 1,77 % November 6,94 % 1,87 % Desember 6,66 % 1,95 % Årsanslag iht. statsbudsjettet 5,13 % 3,73 % 5,64 % Årsanslag iht. RNB 4,96 % 2,96 % 4,61 % Årsanslag iht. statsbudsjett for påfølgende år 6,18 % 2,4 % Pr. januar 2015 var veksten i skatteinntektene på 1,72 % i forhold til samme periode i 2014. Pr. februar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,48 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. mars 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,26 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. april 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,38 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. mai 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,44 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. juni 2015 var veksten i skatteinngangen på 4,10 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. juli var veksten i skatteinngangen på 4,23 % sammenlignet med veksten pr. juli i 2014. 4-7-
Samlet skatteinngang i den enkelte måned Tall i 1000 kr. Tall i % Utvikling den enkelte måned 2013 2014 2015 Endring 2013-2014 Endring 2014-2015 Januar 15 431 166 15 970 498 16 245 300 3,50 % 1,72 % Februar 1 041 195 965 074 940 385-7,31 % -2,56 % Mars 20 979 566 21 606 501 22 613 221 2,99 % 4,66 % April 1 403 703 1 233 449 1 320 977-12,13 % 7,10 % Mai 24 620 796 24 680 883 25 555 363 0,24 % 3,54 % Juni 684 196 1 161 936 1 632 796 69,83 % 40,52 % Juli 14 750 333 14 926 899 15 642 047 1,20 % 4,79 % August 1 423 679 1 394 575 September 21 860 479 22 287 456 Oktober 947 895 744 289 November 22 446 541 22 968 749 Desember 831 232 942 757 Hele året 126 420 781 128 883 066 83 950 089 1,95 % I januar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,72 % i forhold til tilsvarende periode i 2015. I februar 2015 var det en nedgang i skatteinngangen på 2,56 % i forhold til februar 2014. I mars 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 4,66 % sammenlignet med mars i 2014. I april 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 7,10 % sammenlignet med april 2014. I mai 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 3,54 % sammenlignet med mai 2014. I juni 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 40,52 % sammenlignet med juni 2014. I juli 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 4,79 % sammenlignet med juli 2014. Den økte veksten i skatteinngangen som en har observert fra mars er knyttet til at det fra 2015 er innført ny uføretrygd, og samtidig er beskatningen av uføretrygden lagt om, bl.a. slik at uføretrygd defineres som lønnsinntekt. Noen måneder er «skattetunge», mens andre måneder ikke har så stor betydning for totalen. Januar, mars, mai, juli, september og november er måneder med stor skatteinngang, mens de andre månedene i året er «skattelette». Det nasjonale skatteanslaget I kommuneproposisjonen for 2015 ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. I statsbudsjettet blir det laget et skatteanslag basert på endringer i skatteopplegget og uendrete skattører. Budsjettavtalen for 2015 mellom regjeringen og støttepartiene innebar en økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 1,6 mrd. kr. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett bli redusert. For å opprettholde en skatteandel på 40 % ble derfor skatteanslaget økt. Dette ble gjort ved å øke skattøren til kommunene med 0,10 prosentpoeng fra 11,25 % til 11,35 %. 5-8-
Økningen i skattøren innebar at skatteanslaget ble økt med netto 622 mill. kr. i forhold til anslaget som ble gitt i forslag til statsbudsjett for 2015, dvs. fra 135,53 mrd. kr. til 136,152 mill. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene i 2015 på 5,6 % fra faktisk nivå i 2014 (128,883 mrd. kr). I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr. Dette innebærer at en nå forventer en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %, ett prosentpoeng mindre enn det som ble lagt til grunn i vedtatt statsbudsjett 2015 i desember 2014. Samtidig foreslo regjeringen å øke rammeoverføringene til kommunene med totalt 907,8 mill. kr. i 2015 som følge av svikten i skatteinngangen. Ved behandlingen av RNB økte Stortinget rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 100 mill. kroner, slik at samlet styrking utgjør 1007,8 mill. kr. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene 2011-2015. Anledning Forslag til statsbudsjett Vedtatt statsbudsjett Revidert statsbudsjett Statsbudsjettet for året etter Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Tidspunkt 2011 2012 2013 2014 2015 Oktober året før budsjettåret 108,470 115,180 125,700 131,134 135,530 Desember året før budsjettåret 136,152 Mai i budsjettåret 109,430 117,050 125,500 130,160 134,830 Oktober i budsjettåret 110,230 119,220 126,950 129,410 Februar året etter budsjettåret 111,957 119,565 126,421 128,883 Dersom en antar at veksten i kommunenes skatteinngang pr. juli på 4,23 % fortsetter ut året, vil det innebære at skatteinngangen i kommunene ender på 134,33 mrd. kr. Dette vil i så fall være ca. 0,5 mrd. kr. lavere enn anslaget i RNB, og ca. 0,8 mrd. kr. lavere enn det nivået som må til for å unngå svikt i de frie inntektene i 2015 i forhold til budsjettert nivå. I de siste månedene har det vært en positiv utvikling i skatteinngangen, men det er fortsatt en risiko for at Troms-kommunenes frie inntekter i 2015 blir lavere enn budsjettert, også når en tar hensyn til kompensasjonen som Stortinget vedtok i forbindelse med RNB 2015. På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 6-9-
September 2015 Skatteinngangen pr. august 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. august 2015 for landets kommuner sett under ett er på 85,837 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 4,76 % sammenlignet med 2014. I august isolert sett var det en vekst i skatteinngangen på 1,887 mrd. kr., eller 35,3 %. For første gang i år ligger den faktiske skatteveksten over anslaget for året. I revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2015 ble det lagt til grunn en vekst i skatteinngangen for kommunene på 4,6 %, mens veksten til nå i år altså er på 4,76 %. I RNB ble skatteanslaget for kommunene nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr som følge av lavere vekst i skatteinngangen de første månedene av 2015 enn forutsatt i statsbudsjettet. Iht. RNB er det altså lagt til grunn en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %, dvs. ett prosentpoeng mindre enn det som ble forutsatt i vedtatt statsbudsjett 2015 i desember 2014 (5,6 %). Samtidig vedtok Stortinget i juni å øke rammeoverføringene til kommunene med totalt 1007,8 mill. kr. i 2015 for å kompensere for sviktende skatteinngang de første månedene av 2015. Dersom veksten i skatteinngangen i 2015 skulle holde seg på nivået pr. august, vil det innebære at årets samlete skatteinngang blir om lag 0,18 mrd. kr. høyere enn anslaget i RNB, og bare ca. 0,13 mrd. kr. lavere enn det nivået som må til for å unngå svikt i de frie inntektene i 2015 i forhold til opprinnelig budsjettert nivå i kommunene, der det er tatt utgangspunkt i statsbudsjettet for 2015 som kom i oktober 2014. I de siste månedene har det vært en positiv utvikling i skatteinngangen. Det vil være usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året. August er en «skattelett» måned. September og november er «skattetunge», og utviklingen i disse månedene vil ha mye å si for sluttresultatet. 1-10-
Om inntektsutjevningen Kommunene har ulike forutsetninger for å tilby tjenester, og skatteinntektene er ujevnt fordelt mellom kommunene. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Ved fordelingen av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og ulikheter i skatteinntektene (inntektsutjevning). Inntektsutjevningen for kommunene omfatter inntekts- og formuesskatt fra personlige skatteytere og naturressursskatt fra kraftforetak. Utjevningen er et nullsumspill som fungerer på følgende vis: Kommuner som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet (målt i kr. pr innbygger) får kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. På samme måte vil kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet trekkes 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter på under 90 prosent blir i tillegg kompensert for 35 % av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 % av landsgjennomsnittet. Finansieringen av denne tilleggskompensasjonen skjer ved at hver kommune trekkes med et likt beløp per innbygger. I inntektsutjevningen benyttes det innbyggertall pr 1. januar i budsjettåret. Når årsbudsjettene utarbeides i kommunene, er ikke disse tallene kjent. Derfor benyttes det, både fra statlig hold og i KS sine prognosemodeller, innbyggertall pr 1. juli eller 1. januar året før budsjettåret ved beregning av inntektsutjevning høsten før budsjettåret. Det er derfor viktig å være oppmerksom på eventuelle endringer i folketallet i egen kommune og utviklingen nasjonalt mellom de nevnte datoer. Systemet med inntektsutjevning innebærer at utviklingen i egne skatteinntekter vil ha liten betydning i skattesvake kommuner, dvs. kommuner med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet. For disse kommunene er det utviklingen i samlet skatteinngang for kommunene som har mest betydning. De fleste kommunene i Troms har vanligvis en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. På grunn av den store omfordelingsmekanismen vil en kommune med skatteinngang på under 90 % av landsgjennomsnittet kun få beholde seg 5 % av en økning i egne skatteinntekter, alt annet likt. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i egne skatteinntekter. Kommuner med skatteinntekter på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet, eller over landsgjennomsnittet, vil beholde 40 % av en økning i egne skatteinntekter. Tilsvarende gjelder ved en reduksjon i skatteinntektene. 2-11-
Skatteinngangen pr. august 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. august 2015 for landets kommuner sett under ett er på 85,837 mrd. kr. Dette er 4,76 % mer enn i tilsvarende periode i 2014. Skatt på inntekt og formue og naturressursskatt pr august 2015 - kommunene i Troms og landet Kommune Skatteinngang pr. august 2015 (1000 kr.) Tromsø 1 154 365 8,83 % 95,6 % Harstad 356 802 8,40 % 87,0 % Kvæfjord 35 285 6,96 % 69,0 % Skånland 38 237 8,90 % 77,0 % Ibestad 16 306-6,52 % 69,6 % Gratangen 12 403 4,85 % 65,6 % Lavangen 10 247 6,06 % 61,2 % Bardu 66 646 7,87 % 98,4 % Salangen 25 624 7,72 % 69,5 % Målselv 101 459 7,13 % 91,2 % Sørreisa 45 415 8,91 % 79,2 % Dyrøy 13 391 4,16 % 69,8 % Tranøy 17 411 5,92 % 67,9 % Torsken 11 056-0,24 % 75,3 % Berg 13 255 9,32 % 88,1 % Lenvik 155 262 10,30 % 81,0 % Balsfjord 67 339 10,61 % 70,8 % Karlsøy 28 535 6,33 % 75,0 % Lyngen 34 275 2,52 % 70,6 % Storfjord 29 075 12,79 % 92,2 % Kåfjord 28 116 10,90 % 77,5 % Skjervøy 33 147 4,77 % 68,9 % Nordreisa 56 445 0,66 % 69,6 % Kvænangen 17 531 2,28 % 86,1 % Troms 2 367 629 8,15 % 87,2 % Troms u/ Tromsø 1 213 263 7,51 % 80,4 % Landet 85 836 906 4,76 % 100,0 % Ingen kommuner i Troms har pr. august høyere skatteinngang pr innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunene Tromsø, Bardu, Målselv og Storfjord har pr. august en skatteinngang pr. innbygger på mellom 90 % og 100 % av landsgjennomsnittet. De 20 øvrige kommunene i fylket har pr. august en skatteinngang pr. innbygger på under 90 % av landsgjennomsnittet. 3 Skatteinngang pr. Prosentvis endring innbygger pr. skatteinngang 2014- august 2015 i % av 2015 pr. august landsgj.snittet -12-
Tabellene under viser utviklingen i akkumulert skatteinngang for landets kommuner pr. måned sammenlignet med tilsvarende måned i tidligere år, og utviklingen i den enkelte måned. Utvikling i akkumulert skatteinngang pr. måned prosentvis endring fra samme periode året før Akkumulert skatteinngang pr. måned - prosentvis endring fra tilsvarende periode året før 2013 2014 2015 Januar 6,82 % 3,50 % 1,72 % Februar 3,08 % 2,81 % 1,48 % Mars 6,92 % 2,91 % 3,26 % April -1,30 % 2,37 % 3,38 % Mai 3,52 % 1,54 % 3,44 % Juni 3,58 % 2,27 % 4,10 % Juli 3,88 % 2,07 % 4,23 % August 3,71 % 2,00 % 4,76 % September 4,05 % 1,99 % Oktober 4,77 % 1,77 % November 6,94 % 1,87 % Desember 6,66 % 1,95 % Årsanslag iht. statsbudsjettet 5,13 % 3,73 % 5,64 % Årsanslag iht. RNB 4,96 % 2,96 % 4,61 % Årsanslag iht. statsbudsjett for påfølgende år 6,18 % 2,4 % Pr. januar 2015 var veksten i skatteinntektene på 1,72 % i forhold til samme periode i 2014. Pr. februar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,48 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. mars 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,26 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. april 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,38 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. mai 2015 var veksten i skatteinngangen på 3,44 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. juni 2015 var veksten i skatteinngangen på 4,10 % sammenlignet med samme periode i 2014. Pr. juli 2015 var veksten i skatteinngangen på 4,23 % sammenlignet med veksten pr. juli i 2014. Pr. august 2015 var veksten i skatteinngangen på 4,76 % sammenlignet med veksten pr. august 2014. 4-13-
Samlet skatteinngang i den enkelte måned Tall i 1000 kr. Tall i % Utvikling den enkelte måned 2013 2014 2015 Endring 2013-2014 Endring 2014-2015 Januar 15 431 166 15 970 498 16 245 300 3,50 % 1,72 % Februar 1 041 195 965 074 940 385-7,31 % -2,56 % Mars 20 979 566 21 606 501 22 613 221 2,99 % 4,66 % April 1 403 703 1 233 449 1 320 977-12,13 % 7,10 % Mai 24 620 796 24 680 883 25 555 363 0,24 % 3,54 % Juni 684 196 1 161 936 1 632 796 69,83 % 40,52 % Juli 14 750 333 14 926 899 15 642 047 1,20 % 4,79 % August 1 423 679 1 394 575 1 886 818-2,04 % 35,30 % September 21 860 479 22 287 456 1,95 % Oktober 947 895 744 289-21,48 % November 22 446 541 22 968 749 2,33 % Desember 831 232 942 757 13,42 % Hele året 126 420 781 128 883 066 83 950 089 1,95 % I januar 2015 var veksten i skatteinngangen på 1,72 % i forhold til tilsvarende periode i 2015. I februar 2015 var det en nedgang i skatteinngangen på 2,56 % i forhold til februar 2014. I mars 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 4,66 % sammenlignet med mars i 2014. I april 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 7,10 % sammenlignet med april 2014. I mai 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 3,54 % sammenlignet med mai 2014. I juni 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 40,52 % sammenlignet med juni 2014. I juli 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 4,79 % sammenlignet med juli 2014. I august 2015 var det en vekst i skatteinngangen på 35,3 % sammenlignet med august 2014. Den økte veksten i skatteinngangen som en har observert fra mars er blant annet knyttet til at det fra 2015 er innført ny uføretrygd, og samtidig er beskatningen av uføretrygden lagt om, bl.a. slik at uføretrygd defineres som lønnsinntekt. Noen måneder er «skattetunge», mens andre måneder ikke har så stor betydning for totalen. Januar, mars, mai, juli, september og november er måneder med stor skatteinngang, mens de andre månedene i året er «skattelette». Det nasjonale skatteanslaget I kommuneproposisjonen for 2015 ble det signalisert at skattørene for 2015 skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. I statsbudsjettet blir det laget et skatteanslag basert på endringer i skatteopplegget og uendrete skattører. Budsjettavtalen for 2015 mellom regjeringen og støttepartiene innebar en økning i overføringene til kommunesektoren på om lag 1,6 mrd. kr. Når de samlede inntektene øker så vil skatteandelen isolert sett bli redusert. For å opprettholde en skatteandel på 40 % ble derfor skatteanslaget økt. Dette ble gjort ved å øke skattøren til kommunene med 0,10 prosentpoeng fra 11,25 % til 11,35 %. 5-14-
Økningen i skattøren innebar at skatteanslaget ble økt med netto 622 mill. kr. i forhold til anslaget som ble gitt i forslag til statsbudsjett for 2015, dvs. fra 135,53 mrd. kr. til 136,152 mill. kr. Det ble på dette tidspunktet forutsatt en vekst i skatteinntektene i 2015 på 5,6 % fra faktisk nivå i 2014 (128,883 mrd. kr). I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2015 ble skatteanslaget nedjustert med 1,322 mrd. kr. til 134,83 mrd. kr. Dette innebærer at en nå forventer en vekst i skatteinngangen i 2015 på 4,6 %, ett prosentpoeng mindre enn det som ble lagt til grunn i vedtatt statsbudsjett 2015 i desember 2014. Samtidig foreslo regjeringen å øke rammeoverføringene til kommunene med totalt 907,8 mill. kr. i 2015 som følge av svikten i skatteinngangen. Ved behandlingen av RNB økte Stortinget rammetilskuddet til kommunene med ytterligere 100 mill. kroner, slik at samlet styrking utgjør 1007,8 mill. kr. Tabellen under viser ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet for årene 2011-2015. Anledning Forslag til statsbudsjett Vedtatt statsbudsjett Revidert statsbudsjett Statsbudsjettet for året etter Faktiske, regnskapsførte skatteinntekter Ulike anslag på og regnskapsførte skatteinntekter for kommunene samlet (tall i mrd. kr.) Tidspunkt 2011 2012 2013 2014 2015 Oktober året før budsjettåret 108,470 115,180 125,700 131,134 135,530 Desember året før budsjettåret 136,152 Mai i budsjettåret 109,430 117,050 125,500 130,160 134,830 Oktober i budsjettåret 110,230 119,220 126,950 129,410 Februar året etter budsjettåret 111,957 119,565 126,421 128,883 Dersom en antar at veksten i kommunenes skatteinngang pr. august på 4,76 % fortsetter ut året, vil det innebære at skatteinngangen i kommunene ender på 135,013 mrd. kr. Dette vil i så fall være ca. 0,183 mrd. kr. høyere enn anslaget i RNB, og ca. 0,13 mrd. kr. lavere enn det nivået som må til for å unngå svikt i de frie inntektene i 2015 i forhold til opprinnelig budsjettert nivå. I de siste månedene har det vært en positiv utvikling i skatteinngangen. Det vil være usikkerhet knyttet til utviklingen resten av året. På grunn av ordningen med løpende inntektsutjevning er det generelt viktig at kommunene gjør regelmessige vurderinger av egen skatteinngang og ikke minst følger med på skatteinngangen nasjonalt. 6-15-
September 2015 Folketallsutviklingen i Troms 2. kvartal 2015 Folketallsutviklingen i 2. kvartal 2015 Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2. kvartal 2015 Kvartalsvis befolkningsutvikling de siste 12 kvartal Svak befolkningsvekst i Troms 2. kvartal 2015. Gjennomsnittet for Troms preges av at Tromsø har sin laveste befolkningsvekst siden 2. kvartal 2011 (0,07 %). Befolkningsveksten i Troms (0,07 %) viser en fallende trend og er fortsatt svakere enn landsgjennomsnittet (0,24 %). Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 20. august 2015 med folketall pr. 30.06.2015 1-16-
Folketallsutviklingen i Troms siste 6 kvartal Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms ved utgangen av hvert kvartal. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge indikerer nedgang. Folketallet ved utgangen av 1. kvartal 2014 Folketallsutvikling Folketallet ved utgangen av 2. kvartal 2014 Folketallet ved utgangen av 3. kvartal 2014 Folketallet ved utgangen av 4. kvartal 2014 Folketallet ved utgangen av 1. kvartal 2015 Folketallet ved utgangen av 2. kvartal 2015 Absolutt endring 2. kvartal 2015 Endring Pr. 30. juni 2015 var det 163 800 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 109 innbyggere siste kvartal, eller 0,07 %. Dette var under landsgjennomsnittet på 0,24 %. For Troms u/tromsø var det økning i folketallet 2. kvartal 2015 på 59 innbyggere, eller 0,07 %, samme som for Troms. Prosentvis endring 2.kvartal 2015 Kommuner Tromsø 72 066 72 192 72 402 72 681 72 987 73 037 50 0,07 % Harstad 24 525 24 569 24 646 24 676 24 658 24 692 34 0,14 % Kvæfjord 3 099 3 103 3 090 3 076 3 041 3 013-28 -0,92 % Skånland 2 934 2 937 2 958 2 988 2 988 2 983-5 -0,17 % Ibestad 1 420 1 406 1 409 1 410 1 418 1 417-1 -0,07 % Gratangen 1 140 1 134 1 140 1 137 1 129 1 132 3 0,27 % Lavangen 1 004 1 010 1 011 1 008 1 020 1 032 12 1,18 % Bardu 4 061 4 033 4 059 4 078 4 055 4 004-51 -1,26 % Salangen 2 239 2 240 2 222 2 219 2 234 2 249 15 0,67 % Målselv 6 684 6 705 6 698 6 693 6 711 6 692-19 -0,28 % Sørreisa 3 458 3 454 3 444 3 451 3 454 3 459 5 0,14 % Dyrøy 1 169 1 168 1 166 1 154 1 145 1 152 7 0,61 % Tranøy 1 533 1 547 1 543 1 544 1 548 1 549 1 0,06 % Torsken 891 899 880 884 886 891 5 0,56 % Berg 919 898 907 905 904 895-9 -1,00 % Lenvik 11 557 11 540 11 547 11 535 11 551 11 606 55 0,48 % Balsfjord 5 617 5 680 5 680 5 720 5 710 5 713 3 0,05 % Karlsøy 2 332 2 321 2 294 2 289 2 270 2 267-3 -0,13 % Lyngen 2 997 2 984 2 963 2 922 2 908 2 907-1 -0,03 % Storfjord 1 939 1 928 1 900 1 898 1 884 1 885 1 0,05 % Gáivuotna Kåfjord 2 204 2 197 2 176 2 182 2 179 2 186 7 0,32 % Skjervøy 2 872 2 902 2 900 2 895 2 887 2 903 16 0,55 % Nordreisa 4 871 4 864 4 862 4 882 4 896 4 902 6 0,12 % Kvænangen 1 226 1 223 1 233 1 226 1 228 1 234 6 0,49 % Troms 162 757 162 934 163 130 163 453 163 691 163 800 109 0,07 % Troms u/tromsø 90 691 90 742 90 728 90 772 90 704 90 763 59 0,07 % Hele landet 5 124 383 5 137 679 5 156 451 5 165 802 5 176 998 5 189 435 12 437 0,24 % Gjennomsnittet for Troms preges av at Tromsø har sin laveste befolkningsvekst siden 2. kvartal 2011 (0,07 %). Årsakene til den svake utviklingen i andre kvartal er at kommunen har hatt både relativt høy innlands utflytting og relativ lav innvandring i perioden. I andre kvartal hadde 8 kommuner i Troms nedgang i folketallet mens 16 kommuner hadde vekst. 8 kommuner hadde høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Lavangen har hatt høyest prosentvis befolkningsvekst i 2. kvartal med 1,18 %, fulgt av Salangen (0,67 %), Dyrøy (0,61 %) og Torsken (0,56 %). Størst prosentvis nedgang i folketallet har det vært i Bardu (-1,26 %), Berg (-1,0 %) og Kvæfjord (-0,92 %). 2-17-
Tabellen under viser den prosentvise veksten i folketallet siste 6 kvartal samt gjennomsnittlig endring siste 6 kvartal. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge indikerer nedgang. Vekstregnskap siste 6 kvartal Kommuner 1 kvartal 2014 2 kvartal 2014 3 kvartal 2014 4 kvartal 2014 1 kvartal 2015 2 kvartal 2015 Gj.snitt kvartalvis endring siste 6 kvartal Tromsø 0,66 % 0,17 % 0,29 % 0,39 % 0,42 % 0,07 % 0,33 % Harstad 0,34 % 0,18 % 0,31 % 0,12 % -0,07 % 0,14 % 0,17 % Kvæfjord -0,26 % 0,13 % -0,42 % -0,45 % -1,14 % -0,92 % -0,51 % Skånland -0,58 % 0,10 % 0,72 % 1,01 % 0,00 % -0,17 % 0,18 % Ibestad -1,11 % -0,99 % 0,21 % 0,07 % 0,57 % -0,07 % -0,22 % Gratangen 0,44 % -0,53 % 0,53 % -0,26 % -0,70 % 0,27 % -0,04 % Lavangen -0,99 % 0,60 % 0,10 % -0,30 % 1,19 % 1,18 % 0,30 % Bardu 1,91 % -0,69 % 0,64 % 0,47 % -0,56 % -1,26 % 0,08 % Salangen 0,72 % 0,04 % -0,80 % -0,14 % 0,68 % 0,67 % 0,20 % Målselv 0,75 % 0,31 % -0,10 % -0,07 % 0,27 % -0,28 % 0,15 % Sørreisa 0,23 % -0,12 % -0,29 % 0,20 % 0,09 % 0,14 % 0,04 % Dyrøy -0,17 % -0,09 % -0,17 % -1,03 % -0,78 % 0,61 % -0,27 % Tranøy 1,52 % 0,91 % -0,26 % 0,06 % 0,26 % 0,06 % 0,43 % Torsken 1,48 % 0,90 % -2,11 % 0,45 % 0,23 % 0,56 % 0,25 % Berg 0,11 % -2,29 % 1,00 % -0,22 % -0,11 % -1,00 % -0,42 % Lenvik 0,00 % -0,15 % 0,06 % -0,10 % 0,14 % 0,48 % 0,07 % Balsfjord 0,43 % 1,12 % 0,00 % 0,70 % -0,17 % 0,05 % 0,36 % Karlsøy -0,09 % -0,47 % -1,16 % -0,22 % -0,83 % -0,13 % -0,48 % Lyngen 0,17 % -0,43 % -0,70 % -1,38 % -0,48 % -0,03 % -0,48 % Storfjord -0,10 % -0,57 % -1,45 % -0,11 % -0,74 % 0,05 % -0,49 % Gáivuotna Kåfjord -0,77 % -0,32 % -0,96 % 0,28 % -0,14 % 0,32 % -0,26 % Skjervøy -0,31 % 1,04 % -0,07 % -0,17 % -0,28 % 0,55 % 0,13 % Nordreisa 0,35 % -0,14 % -0,04 % 0,41 % 0,29 % 0,12 % 0,16 % Kvænangen -0,65 % -0,24 % 0,82 % -0,57 % 0,16 % 0,49 % 0,00 % Troms 0,44 % 0,11 % 0,12 % 0,20 % 0,15 % 0,07 % 0,18 % Troms u/tromsø 0,26 % 0,06 % -0,02 % 0,05 % -0,07 % 0,07 % 0,06 % Hele landet 0,30 % 0,26 % 0,37 % 0,18 % 0,22 % 0,24 % 0,26 % Vi ser at veksten i Troms andre kvartal 2015 er lavere enn i foregående kvartal, mens veksten i Troms u/tromsø har snudd fra nedgang i 1. kvartal til vekst i 2. kvartal. For landet for øvrig var det sterkere vekst i 2. kvartal 2015 enn de to forutgående kvartal. Troms har hatt sammenhengende vekst siste 6 kvartal mens Troms u/tromsø har hatt nedgang i folketallet i to av de siste 6 kvartalene. Av Troms-kommunene er det bare Tromsø som har hatt sammenhengende vekst de 6 siste kvartalene. Harstad, Tranøy og Torsken har hatt vekst i 5 av de siste 6 kvartalene. Karlsøy har hatt sammenhengende befolkningsnedgang siste 6 kvartal, mens Kvæfjord, Dyrøy, Lyngen og Storfjord har hatt befolkningsnedgang i 5 av de siste 6 kvartalene. 3-18-
Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2. kvartal 2015 Tabellen under viser faktorene bak folketallsutviklingen i 2. kvartal 2015. Endring 2. kvartal 2015 Folketallet ved inngangen til 2. kvartal 2015 Fødte Døde Nettoinnflytting, inkl. inn- og utvandring Folketallet ved utgangen av 2. kvartal 2015 Befolkningsvekst 2. kvartal 2015 Befolkningsvekst 2. kvartal 2015 (prosent) Fødselsoverskudd Innflytting, Utflytting, Innvandring Utvandring innenlandsk innenlandsk Tromsø 72 987 262 96 166 218 104 616 846-116 73 037 50 0,07 % Harstad 24 658 74 44 30 63 32 202 229 4 24 692 34 0,14 % Kvæfjord 3 041 5 10-5 10 3 51 81-23 3 013-28 -0,92 % Skånland 2 988 5 8-3 10-37 49-2 2 983-5 -0,17 % Ibestad 1 418 1 11-10 1-19 11 9 1 417-1 -0,07 % Gratangen 1 129 4 2 2 2 4 12 9 1 1 132 3 0,27 % Lavangen 1 020 1 1-2 2 22 10 12 1 032 12 1,18 % Bardu 4 055 11 11-11 1 47 108-51 4 004-51 -1,26 % Salangen 2 234 3 3-34 2 29 46 15 2 249 15 0,67 % Målselv 6 711 21 8 13 17 11 62 100-32 6 692-19 -0,28 % Sørreisa 3 454 6 7-1 13 1 31 37 6 3 459 5 0,14 % Dyrøy 1 145 2 5-3 7-12 9 10 1 152 7 0,61 % Tranøy 1 548 4 6-2 8-31 36 3 1 549 1 0,06 % Torsken 886 3 2 1 8 5 17 16 4 891 5 0,56 % Berg 904 4 2 2 1 2 5 15-11 895-9 -1,00 % Lenvik 11 551 39 26 13 70 3 118 143 42 11 606 55 0,48 % Balsfjord 5 710 8 11-3 6 1 68 67 6 5 713 3 0,05 % Karlsøy 2 270 5 4 1 6-30 40-4 2 267-3 -0,13 % Lyngen 2 908 8 4 4 4 4 15 20-5 2 907-1 -0,03 % Storfjord 1 884 2 3-1 20 1 21 38 2 1 885 1 0,05 % Gáivuotna Kåfjord 2 179 9 5 4 8-27 32 3 2 186 7 0,32 % Skjervøy 2 887 7 9-2 9-32 23 18 2 903 16 0,55 % Nordreisa 4 896 6 18-12 4 4 55 37 18 4 902 6 0,12 % Kvænangen 1 228-2 -2 3-17 12 8 1 234 6 0,49 % Troms 163 691 490 298 192 535 180 1 576 2 014-83 163 800 109 0,07 % Troms u/tromsø 90 704 228 202 26 317 76 960 1 168 33 90 763 59 0,07 % Landet 5 176 998 15 807 9 655 6 152 14 103 7 818 - - 6 285 5 189 435 12 437 0,24 % Det var i andre kvartal fødselsoverskudd både i Troms (192) og Troms u/tromsø (26). 10 kommuner hadde fødselsoverskudd i andre kvartal 2015, 11 hadde fødselsunderskudd og tre kommuner hadde like mange fødsler som dødsfall. Netto innflytting (inkl. inn- og utvandring) var negativ for Troms i andre kvartal, dvs. det ble 83 færre personer bosatt i fylket. Troms u/tromsø hadde positiv netto innflytting med 33 personer. 16 kommuner i Troms hadde netto innflytting i andre kvartal 2015. Befolkningsveksten i andre kvartal for Troms og landet for øvrig skyldes fortsatt stor innvandring fra utlandet, selv om innvandringsveksten er avtakende. Troms hadde netto innvandring på 355 personer og Troms u/tromsø på 241 personer. I landet som helhet var netto innvandring 6 285. 19 av 24 Troms kommuner hadde netto innvandring i andre kvartal 2015. 4-19-
Kvartalsvis befolkningsutvikling siste 12 kvartal Figuren under viser prosentvis befolkningsendring pr kvartal for Troms, Troms u/tromsø og landet som helhet, fra 3. kvartal 2012 tom 2. kvartal 2015. Sammenliknet med foregående kvartal falt befolkningsveksten for Troms mens den økte for Troms u/tromsø. Veksten i Troms er lavere enn landet som helhet. Befolkningsveksten for landet som helhet har økt svakt fra foregående kvartal, men er på det tredje laveste nivået som har vært i siste 12 kvartalsperiode. Tabellen på neste side viser den prosentvise befolkningsendringen pr kvartal for de siste 12 kvartal (fra 3. kvartal 2012 tom 2. kvartal 2015) for kommunene i Troms. Tabellen viser også samlet prosentvis endring i perioden og gjennomsnittlig endring pr kvartal. Gjennomsnittlig kvartalsvis endring er positiv for 16 av 24 kommuner hvis man ser på de siste 12 kvartaler samlet. Kun Tromsø, Bardu og Balsfjord har hatt gjennomsnittlig vekst siste 12 kvartal som er større enn landsgjennomsnittet. 5-20-
Endring siste 12 kvartal sett under ett Gj. snitt kvartalsvis endring 2012K3 2012K4 2013K1 2013K2 2013K3 2013K4 2014K1 2014K2 2014K3 2014K4 2015K1 2015K2 Tromsø 0,58 % 0,43 % 0,65 % 0,28 % 0,39 % 0,41 % 0,66 % 0,17 % 0,29 % 0,39 % 0,42 % 0,07 % 4,68 % 0,39 % Harstad 0,24 % 0,11 % 0,07 % 0,13 % 0,24 % 0,17 % 0,34 % 0,18 % 0,31 % 0,12 % -0,07 % 0,14 % 1,86 % 0,15 % Kvæfjord 0,30 % 1,02 % 0,16 % 0,06 % 0,13 % 0,45 % -0,26 % 0,13 % -0,42 % -0,45 % -1,14 % -0,92 % -0,02 % 0,00 % Skånland -0,54 % -0,64 % -0,17 % 0,27 % 0,20 % 0,07 % -0,58 % 0,10 % 0,72 % 1,01 % 0,00 % -0,17 % 0,45 % 0,04 % Ibestad 0,21 % 0,50 % 0,00 % 1,41 % -0,76 % 0,42 % -1,11 % -0,99 % 0,21 % 0,07 % 0,57 % -0,07 % 0,52 % 0,04 % Gratangen -0,53 % 0,09 % 0,27 % -0,45 % 2,24 % -0,61 % 0,44 % -0,53 % 0,53 % -0,26 % -0,70 % 0,27 % 0,48 % 0,04 % Lavangen 0,30 % -0,10 % -0,49 % 0,40 % -0,10 % 0,40 % -0,99 % 0,60 % 0,10 % -0,30 % 1,19 % 1,18 % 1,00 % 0,08 % Bardu 1,47 % -0,05 % 0,61 % -0,96 % 1,45 % 0,23 % 1,91 % -0,69 % 0,64 % 0,47 % -0,56 % -1,26 % 4,52 % 0,38 % Salangen -0,81 % 1,28 % 0,05 % 1,17 % 0,18 % -1,24 % 0,72 % 0,04 % -0,80 % -0,14 % 0,68 % 0,67 % 1,11 % 0,09 % Målselv -0,03 % -0,03 % 0,32 % 0,17 % -0,51 % 0,09 % 0,75 % 0,31 % -0,10 % -0,07 % 0,27 % -0,28 % 1,16 % 0,10 % Sørreisa 0,35 % 0,32 % 0,15 % 0,15 % 0,15 % 0,82 % 0,23 % -0,12 % -0,29 % 0,20 % 0,09 % 0,14 % 2,05 % 0,17 % Dyrøy 0,00 % 0,08 % -0,34 % -0,08 % -0,59 % -0,59 % -0,17 % -0,09 % -0,17 % -1,03 % -0,78 % 0,61 % -3,76 % -0,31 % Tranøy 0,53 % -0,92 % 0,73 % 0,00 % 0,66 % -1,63 % 1,52 % 0,91 % -0,26 % 0,06 % 0,26 % 0,06 % 1,87 % 0,16 % Torsken -0,23 % 0,23 % 0,45 % 0,23 % 0,56 % -1,46 % 1,48 % 0,90 % -2,11 % 0,45 % 0,23 % 0,56 % 0,73 % 0,06 % Berg 1,12 % 1,99 % -0,87 % 1,09 % -0,65 % -0,22 % 0,11 % -2,29 % 1,00 % -0,22 % -0,11 % -1,00 % 0,96 % 0,08 % Lenvik 0,21 % 0,10 % 0,01 % 0,17 % 0,24 % 0,47 % 0,00 % -0,15 % 0,06 % -0,10 % 0,14 % 0,48 % 1,14 % 0,10 % Balsfjord 0,31 % 0,25 % -0,02 % 0,22 % 0,29 % 0,07 % 0,43 % 1,12 % 0,00 % 0,70 % -0,17 % 0,05 % 3,20 % 0,27 % Karlsøy -0,51 % -0,26 % 0,78 % 0,34 % -0,30 % -0,09 % -0,09 % -0,47 % -1,16 % -0,22 % -0,83 % -0,13 % -2,81 % -0,23 % Lyngen 0,13 % -0,20 % -0,37 % -0,10 % 0,33 % -0,56 % 0,17 % -0,43 % -0,70 % -1,38 % -0,48 % -0,03 % -3,60 % -0,30 % Storfjord 1,21 % 0,99 % -0,93 % -0,10 % 0,47 % 0,52 % -0,10 % -0,57 % -1,45 % -0,11 % -0,74 % 0,05 % -0,81 % -0,07 % Gáivuotna Kåfjord 0,36 % -0,09 % -0,09 % 1,41 % -0,89 % 0,18 % -0,77 % -0,32 % -0,96 % 0,28 % -0,14 % 0,32 % -1,03 % -0,09 % Skjervøy 0,17 % -0,14 % -0,10 % 0,03 % -0,45 % -0,31 % -0,31 % 1,04 % -0,07 % -0,17 % -0,28 % 0,55 % -0,58 % -0,05 % Nordreisa 0,66 % -0,02 % 0,04 % 0,21 % -0,23 % 0,06 % 0,35 % -0,14 % -0,04 % 0,41 % 0,29 % 0,12 % 1,59 % 0,13 % Kvænangen -1,57 % -0,56 % -1,37 % 0,81 % 0,48 % -0,80 % -0,65 % -0,24 % 0,82 % -0,57 % 0,16 % 0,49 % -3,48 % -0,29 % Troms 0,38 % 0,25 % 0,31 % 0,23 % 0,25 % 0,22 % 0,44 % 0,11 % 0,12 % 0,20 % 0,15 % 0,07 % 2,65 % 0,22 % Troms u/ Tromsø 0,22 % 0,12 % 0,04 % 0,18 % 0,15 % 0,07 % 0,26 % 0,06 % -0,02 % 0,05 % -0,07 % 0,07 % 1,05 % 0,09 % Hele landet 0,41 % 0,26 % 0,25 % 0,28 % 0,36 % 0,25 % 0,30 % 0,26 % 0,37 % 0,18 % 0,22 % 0,24 % 3,13 % 0,26 % 6-21-
-22-7
Kri teriedata til inntektssystemet for kommunene 2016 Side 1 av 3 Regjeringen. no Kri teri edata ti l i n n tektssystem et for kommu n en e 201 6 Artikkel I Sist oppdatert: 02.07.2015 I Kommunal- og moderniseringsdepartementet (http://www.regjeringen.no/no/dep/kmd/1d504/) Vi viser til vedlegg 1 og 2 for kommunevis oversikt over kriteriedata til beregning av rammetilskuddet til kommunene i 2016. Vedlegg 1 gir en beskrivelse av de vedlagte data. Vedlegg 2 viser grunnlagsdata som blir benyttet til beregning av rammetilskuddet til kommunene, inkludert beregningen av korreksjonsordningen for statlige og private skoler. Oppdaterte innbyggertall 1.7.2015 blir lagt ut på departementets internettsider så snart disse foreligger. Dette vil bli varslet med en e-post til kommunenes postmottak. Beregningene av rammetilskuddet til den enkelte kommune tar utgangspunkt i verdiene for de ulike kriteriene. De fleste kriteriedataene bygger på offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil normalt ikke bli foretatt rettinger som innebærer avvik fra den vedlagte statistikken. For kriteriet psykisk utviklingshemmede over 16 år benyttes tall som kommunene selv har rapportert inn til Helsedirektoratet. Eventuelle merknader fra kommunene må gjelde feil på innrapporterte tall innenfor gitte frister. Det gis ikke adgang til å innrapportere nye tall. Merknader til kolonne 13 kan rettes til Helsedirektoratet, ved kontaktperson Elin S. Kitmitto, avdeling for omsorgstjenester, senest 21. august (tlf.: 810 20 050/ e-post: elin.synnove.kitrnitto@helsedir.no (mailto:elin.synnove.kitmitto@helsedir.no)). https://www. regjeringen. no/no/tema/kommuner-o g-regioner/kommune okonomi/inntekts s... 26.08.2015-23-
-24-
-25-
Vedlegg 1: Tabellforklaring lii vedlegg 2 Kriteriedata for kommunene 2016 Vedlegg2 viserkriteriedatasomvilblibenyttetvedberegningenavrammetilskuddetil kommunenei 2016.Talleneer absolutte,ikkeandeler.andelervilbliregnetut i forbindelse medden endeligeberegningenavrammetilskuddetfor2016. Kolonne 1: Innbyggertallper 1.januar2015.StatistikkfraSSB. Kolonne 2: Reiseavstandinnensone (ikm) per 1.januar2015.Reiseavstandberegnesforalleinnbyggernei sonentil sonesenteret,summertforallekommunensinnbyggere.en soneer et geografisk sammenhengendeområdebeståendeavgrunnkretser.statistikkfra SSB,utarbeidetfor Kommunal-ogmoderniseringsdepartementet. Kolonne 3: Reiseavstandtilnabokrets(ikm) per 1.januar2015.Beregnetavstandforgrunnkretsens innbyggerefra senteri egengrunnkretstilsenteri nærmestenabogrunnkretsinnenforsamme sone,summertfor allekommunensinnbyggere.statistikkfrassb,utarbeidetfor Kommunalog moderniseringsdepartementet. Kolonne 4: Innvandrere6-15år fralandutenomskandinaviaper 1.januar2015.Innvandrereer personer somer fødti utlandetavto utenlandskfødteforeldre,og sompå et tidspunkthar innvandre til Norge.Statistikkfra SSB. Kolonne 5: Norskfødtepersoner6-15år medforeldremedinnvandringsbakgrunnfralandutenom Skandinaviaper 1.januar2015.StatistikkfraSSB. Kolonne 6: Beregnetantalldødei kommuneni løpetet år, hvisdødelighetsmimsteret var somi perioden 2010-2014og aldersstruktureni kommunenvar somaldersstrukturenfornorgei 1981. StatistikkfraSSB,utarbeidetforKommunal-ogmoderniseringsdepartementet. Kolonne 7: Barn0-15år medensligforsørgerper desember2014.ensligeforsørgereblirberegnetpå grunnlagavmottakereavbarnetrygdmedutvidetstøtte.tallfranav.verdierliktre eller mindreer prikket. Kolonne 8: Personermedlavinntekti 2013.Statistikkfra SSB,utarbeidetforKIVID. Kriterietinngårogsåi opphopningsindeksen, sombeståravkriterieneskilte/separerte,arbeidsledigeogpersoner medlavinntekt.for å beregnetalletpå personermedlavinntekttas detutgangspunkti husholdningsstatistikkforinntektetter skatteksklusivsosialhjelp-deter benyttet Postadresse: Kontoradresse: Telefon * Saksbehandler: Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 / «Soa Tlf» Melissa Edvardsen 0032 OSLO Org. nr.: 22 24 72 16 972 417 858-26-
regionsspesifikke lavinntektssgrenser for å kunne ta hensyn til boligpriser og de økonomiske kostandene ved å delta i samfunnslivetavhengig av bosted. Personer med lav inntekt er definert som personer med inntekt som er lavere enn halvparten av medioaninntekten i de ulike regionene. Studenter og personer med høy formue er holdt utenom. Kriteriet er nærmere omtalt i rapporten Sammenligning av simultane ogpartielleanalyserav kommunens økonomiske adferd (Langørgen m. fl. 2005)). Kolonne 9: Antalluførepensjonister 18-49 år i kommunen per desember 2014.Tall fra SSB.Verdier lik tre eller mindre er prikket. Kolonne 10: Flyktninger per 1.januar 2015med botid 6-30år. Med "flyktninger"menes personer som har hatt flukt som årsak til første innvandring, de som har fått en flyktningtillatelseetter hvert, og de som kom sammen med en flyktning eller ble gjenforent med dem som familiemedlemmer. Kolonne 11: Skilte og separerte 16-59år per 1.januar 2015.Statistikk fra SSB. Kolonne 12: Arbeidsledige 16-59år. Som grunnlag for kriteriet blir det benyttet et gjennomsnitt for registrerte arbeidsledige under 60 år i 2014.Statistikk fra SSB. Kolonne 13: Personer med psykisk utviklingshemming 16 år og eldre per 1.januar 2015. Innrapporterte tall fra kommunene til Helsedirektoratet. Tallene inkluderer ikke psykisk utviklingshemmede personer som bor i vertskommuneinstitusjoner. Kolonne 14: Ikke-gifteover 67 år per 1.januar 2015.Definisjonav ikke-gifte:aldri tidligere gift, skilt, separert (inkl, skilt, separert, gjenlevende partner), enker og enkemenn. Kolonne 15: Antallinnbyggere over 16år med universitets- og høyskoleutdanning, per 1. oktober 2014. Statistikk fra SSB. Kolonne 16: Barn 1 år med kontantstøtte etter full sats i kommunen. Gjennomsnittfor 2014.Statistikk fra NAV. Kolonne 17: Barn 1 år med kontantstøtte etter redusert sats i kommunen. Gjennomsnittfor 2014.Statistikk fra NAV. Kolonne 18: Antall elever i statlige og private grunnskoler, vanlig undervisning, elevtallper 1. oktober 2014. Statistikk fra Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Side2-27-
Kolonne 19: Antallelever ved statlige spesialskoler og private skoler for funksjonshemmede, elevtallper 1. oktober 2014.Statistikk fra Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Kolonne 20: Antallelever ved statlige spesialskoler og private skoler for funksjonshemmede som er innlosjert på skolen, elevtallper 1. oktober 2014.Statistikk fra Kunnskapsdepartementet/Utdanningsdirektoratet. Kolonne 21: Jordbruksareal i drift 2014. Omfatter fulldyrka areal, overflatedyrkaareal og innmarksbeite. Km2.Statistikk fra SSB. Kolonne 22: Antalljordbruksbedrifter i 2014.Antalljordbruksbedrifter omfatter søkere av produksjonstilskudd i jordbruket pr 31.7.2014og med tillegg for enheter som ikke søker tilskudd. Statistikk fra SSB. Kolonne 23: Antalllandbrukseiendommer i 2014.Landbrukseiendommer i Landbruksregisteret pr. desember 2014. Omfatter alle landbrukseiendommer med minst 5 dekar jordbruksareal og/eller minst 25 dekar produktivt skogareal. Statistikk fra SSB. Kolonne 24: Kommunenes totalareal (landareal og ferskvann). Km2.Datakilde: Digitaltkartverk for Norge, i målestokk 1:50000 (N50),data per 1.1.2015/Kartverket. Side 3-28-
Kriteriedata for kommunene 201 6 1940 Kariord 233 308 10.8 0 0 10.1 51 451 991.2 1941 Sk1ervoy 247 390 8.3 19 0 0 0,8 3 151 473.7 1942 Nordreisa 449 839 10,1 1,0 123 0 0 17.0 55 485 3 437.5 1943 Kv(enangen 133 179 2,7 1.3 0 2.5 10 275 2 109,5 2002 VardO 236 316 3.7 0 0 1,5 4 37 600,6 2003 Vadsrs 414 I 348 7,3 1.11 0 0 7,5 18 233 1 257.6 2004 Hammerfest 575 2 173 22,3 11.0 0 0 0 1,2 5 41 848.2 2011 Kautokeino 184 614 12.5 (k0 0 0 0 2,4 12 96 9 707.3 2012 Alla 975 4 358 85,3 2.0 97 0 0 24.8 90 892 3 849,4 2014 Loppa 118 136 3,1 1,0 0 110 688.9 2015 Hasvik 105 116 5.3 0 0 0 0,1 I 63 555.6 2017 Kvalsund 136 155 2,4 0.0 0 0 0 0.9 6 121 I 844.3 2018 I Vkisoy 160 154 2,7 0.0 30 1 135.8 2019 Nordkapp 311 488 4,2 0,0 0. 9 925.7 2020 Porsanger 330 729 9,3 0 8,7 36 370 4 872,6 2021 Karasjok 220 636 3,1 1.5 0 0 6.8 29 216 5 453,0 2022 Lebesby 134 202 5,4 0,0 0 1,6 8 82 3 459.4 2023 Garnyik 102 129 4.3 1.5 0 0 0 0,2 4 50 1 416.3 2024 Berlevilg 120 122 1.3 0.0 0 0,1 I 9 I121,8 2025 Tana 278 515 5,7 1.11 46 (1 25.4 66 548 4 051,4 2027 Nesseby 126 158 2.8 1,0 0 0 4,1 12 212 1 436,9 2028 Biiisljord 151 224 8,3 1,0 0 8 I 434.7 2030 SOr-Varanger 729 2 092 27.8 0,0 0 0 9.2 35 316 3 971.6 SUM 328 412 I 241 076 20 911,6 433.9 18 309,0 124,0 1,6 9 859,4 42 876 181 020 323 771,7 Kommune Antall ikkegifte, Innbyggere over 16 år m høyere Barn 1 år med Barn 1 år med Elever vanlig Elever spesial- Elever med oppho ld (2014 Jordbruksareal i Antall jo rdbruks- Antall landbruks- Kommunens 67 år uldanning full ko ntantst. red. kontantst. un derv. skoler 2015) drift (per 2014) bedrifter eiendommer areal 14 15 16 17 18 19-20 1 22 23 24-29-
-30-
-31-
-32-
-33-
-34-
-35-
-36-
-37-
-38-
-39-
-40-
-41-
-42-
-43-
-44-
-45-
-46-
-47-
-48-
Post Nordreisa ~1 Fra: Rydland Lars Tore <Lars-Tore. Rydland@kmd.dep.no> Sendt: 26. august 2015 11:24 Til: Emne: Post Nordreisa Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2016 - Befolkningstall per 1.7 Hei Departementet har nå lagt ut resterende kriteriedata for inntektssystemet for kommunene for 2015 på våre nettsider. Dataene viser oversikt over innbyggertall per 1.7.2015 fordelt i aldersgrupper, og kan lastes ned frå denne siden: https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommuneokonomi/inntektssystemet-for-kommunerog-fylkeskommunerl/kriteriedata/id547025/ Kriteriene vil bli benyttet ved beregningen av rammetilskuddet til kommunene i 2016. Tallene bygger på statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det vil normalt ikke bli foretatt rettinger i den vedlagte statistikken. Eventuelle henvendelser kan sendes per e-post til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, med frist 10. Tabellene blir ikke sendt til kommunene som vedlegg. Vennlig hilsen Lars Tore Rydland seniorrådgiver Kommuneøkonomiseksjonen, Kommunalavdelingen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tlf. 22 24 68 80 E-post lars-tore.rydland@kmd.dep.no september 2015. Kontaktperson i departementet er Lars Tore Rydland (telefon 22246880 / larstore.rydland@kmd.dep.no). -49-
Nordreisa kommune Arkivsaknr: 2015/1294-1 Arkiv: Saksbehandler: Beate Brostrøm Dato: 08.05.2015 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 15/15 Nordreisa nærings- og kulturutvalg 27.08.2015 37/15 Nordreisa formannskap 08.10.2015 Implementering av Merkevare- Norges Nasjonalparker- Ressurser Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Nordreisa nærings- og kulturutvalg - 27.08.2015 Behandling: Gerd Kristiansen (Krf) fremmet følgende forslag: Nærings- og kulturutvalget er svært opptatt av å beholde og videreutvikle vår status som Nasjonalparklandsby. Dette må innebære at det kanaliseres ressurser til vertskapsrollen og utviklingsarbeidet. Utvalget forutsetter at dette aspektet tas med i arbeidet med budsjett for 2016. Det ble først stemt over rådmannens innstilling. Innstillingen fikk ingen stemmer, og falt dermed. Det ble til slutt stemt over forslaget fra Gerd Kristiansen (Krf). Forslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Nærings- og kulturutvalget er svært opptatt av å beholde og videreutvikle vår status som Nasjonalparklandsby. Dette må innebære at det kanaliseres ressurser til vertskapsrollen og utviklingsarbeidet. Utvalget forutsetter at dette aspektet tas med i arbeidet med budsjett for 2016. Rådmannens innstilling -50-