Hva om markedet hadde styrt norsk produksjon? Frank Asche Oslo, 24.11.15
Lakseprisen for tiden er stålende, markedet skriker etter mer laks, men...
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015E 1000 tonn selv om produksjonen har økt betydelig i en lenger periode er det ikke mer laks tilgjengelig 2500 2000 1500 1000 500 Andre Chile Norge 0
Introduksjon Hovedgrunnen til at det ikke er mer laks å få er at det er begrenset med lokaliteter tilgjengelig som kan produsere mer laks med dagens teknologi I Norge skyldes dette at myndighetene begrenser tilgangen på lokaliteter med næringens miljøpåvirkning som begrunnelse Hvor mye laks ville Norge ha produsert i 2014 uten at denne begrensingen hadde vært gjeldene i perioden fra 2002? 2002 er ikke tilfeldig valgt
1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011 2014 1000 tonn NOK/kg Global lakseproduksjon og inflasjonsjustert pris (2014=1) 2500 2000 1500 1000 500 Kvantum Pris 120 100 80 60 40 20 0 0
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015E 1000 tonn Lakseproduksjonen i andre land en Chile og Norge hadde en topp i 2003 2500 2000 1500 1000 500 Norge Chile Andre 0
Og 2002 er det første året vi har et estimat på global etterspørselsvekst 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0%
Forutsetninger 1. Andre land vil produsere like mye laks som de faktisk gjorde 2. Etterspørselsveksten er som observert I gjennomsnitt 12.9% 3. Inflasjonsjustert pris holder seg på 2002 nivå Kostnadene øker ikke 4. Miljøpåvirkningen av den økte produksjonen vil ikke påvirke kostnadene 5. Laksenæringen påvirker ikke makroøkonomiske variabler
I 2002 var produksjonen av atlantisk laks 990 tusen tonn, og gjennomsnittlig norsk eksportpris var 22.52 NOK/kg (27.36 justert for inflasjon) Med 12.9% årlig etterspørselsvekst, kunne 4.2 millioner tonn vært solgt til denne prisen i 2014
I 2014 var lakseproduksjonen 2.2 millioner tonn med en gjennomsnittlig eksportpris på NOK 41.06 NOK/kg Produksjonen i andre land i 2014 var 1.03 millioner tonn Norge kunne produsert 3.2 millioner tonn laks, mens vi faktisk produserte 1.2 millioner tonn
Begrensingene av den norske produksjonen er delvis tatt ut gjennom en høyere pris (41.06), og delvis ved at retten til å produsere laks har fått verdi Med en pris på ca. 27 NOK/kg, ville fremdeles gode lokaliteter ha betydelig verdi, mens konsesjonsverdien ville vært begrenset
1. Andre land ville produsert like mye laks som de faktisk gjorde Chile har gjennom hele perioden produsert så mye som biologien har tillatt. Med lavere priser ville de ha produsert mindre laks Andre land nådde en produksjonstopp i 2003 og nådde dette nivået igjen først i 2012 til tross for mange år med svært god lønnsomhet i Norge. Med lavere priser ville de ha produsert mindre laks i 2014 Om Norge hadde produsert mer laks enn vi gjorde i årene etter 2002 ville andre land ha produsert mindre laks enn de gjorde i 2014 og gitt rom for enda større norsk produksjonsvekst
2. Etterspørselsveksten var som observert Produktutvikling og etterspørselsvekst er mindre i perioder med høye priser Med en større produksjon i Norge ville etterspørselsveksten vært høyere enn det som vi faktisk har observert
3. Inflasjonsjustert pris holder seg på 2002 nivå - Kostnadene øker ikke Impliserer ingen produktivitetsvekst og innovasjon, men også ingen kostnadsøkninger p.g.a. lus eller fôr Teknologi og kunnskap er åpenbart blitt bedre, og økt skala har også bidratt til å redusere den mulige minimumskostnaden Det er vanskelig å se for seg at norske oppdrettere er dårligere i dag enn de var i 2002 Men kostnadene har faktisk økt
Økte kostnader er primært en konsekvens av god lønnsomhet Ifølge fiskeridirektoratets data har produksjonskostnaden per kg gått fra 19.88 (16.37) i 2002 til 16.08 (13.80) i 2005 til 23.94 i 2014 Ifølge en fersk NOFIMA rapport er størstedelen av kostnadsøkningen de siste årene relatert til fôr. Bare ca. 2 kroner kan relateres til lus. Hvis oppdretterne oppfører seg rasjonelt i forhold til økonomisk teori, vil de være villig til å øke kostnadene betydelig for å kunne produsere mer laks når det er lønnsomt Det er mer kostbart å holde jevn biomasse over året enn å følge den naturlige syklusen
Økte kostnader er primært en konsekvens av god lønnsomhet 2002 var ikke et godt år kostnadsmessig i forhold til 2005, som var når kostnadsutviklingen snudde 2005 er selvfølgelig ikke tilfeldig De 2 kronene som i dag tillegges lusekostnader og mer til dekkes av kostnadsreduksjonen fra 2002 til 2005 hvis oppdretterne ikke er blitt dårligere og har mistet kunnskap Med normale rammevilkår ville innovasjon og økt kunnskap gjort produksjonskostnadene lavere i 2014 enn de var i 2002, selv med dagens luseutfordringer
4. Miljøpåvirkningen av den økte produksjonen vil ikke påvirke kostnadene Dette er den vanskeligste forutsetningen å si mye mer om for en økonom Vår kunnskap er bedre enn noen gang for å håndtere miljøutfordringer, og med en større produksjon ville enda større ressurser kunne gjøres tilgjengelig Forvaltningen er blitt bedre. Det er supert at Mattilsynet reduserer utsett for enkeltoppdrettere og det er trist at næringen ikke omfavner soner Men det er en utfordring for næringen at deler av forvaltningen holder den til en høyere standard enn den holder andre næringer Sterke laksestammer har i dag få utfordringer. Svake har mange Det er likevel all grunn til å være forsiktig når en øker produksjonen
1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 Millioner tonn USD/kg En vellykket næring for å fø verden. Global kyllingproduksjon og inflasjonsjustert pris i USA 90 80 Quantity 70 Price 60 50 40 30 20 10 0 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0
All matproduksjon har miljøkonsekvenser Diskusjonen relatert til miljøkonsekvenser fra lakseoppdrett i Norge er svært snever og navlebeskuende og ser utelukkende på lokale konsekvenser Ethvert laksemåltid er imidlertid et annet måltid som ikke blir produsert. Laks er mye mer miljøvennlig matproduksjon enn rødt kjøtt Og laks er også mye bedre for folkehelsen Laksenæringen gir Norge en betydelig mulighet til å bidra positivt til verdens matproduksjon. Lokale bekymringer gjør at vi bare i begrenset grad utnytter den
Konkusjoner Markedsforholdene tilsier at Norge i 2015 kan produsere mer enn tre millioner tonn laks på en lønnsom måte Miljøhensyn gjør at vi bare produserer 1.2 millioner tonn, at lakseprisen mye høyere enn den burde være, og at det har betydelig verdi å få lov å produsere laks Dette er ikke et argument imot miljøhensynene og det er all grunn til å være forsiktig
Konklusjoner En kontrafaktuell analyse har selvfølgelig begrensinger, men med god tilgang på konsesjoner kunne Noge produsert mer enn 3 millioner tonn laks med lønnsomhet Med politikere som tillater et litt større økologisk fotavtrykk og en næring som aksepterer at en enda sterkere forvaltning er nødvendig kan en hente ut betydelig større verdiskapning langs den norske kyst Flere blomstrende kystsamfunn Mindre oljeavhengighet Et litt mer miljøvennlig globalt matproduksjonssystem Og en hadde gjort det svært vanskelig for AquaBountys GM-laks
Takk for oppmerksomheten!