BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING MARKEDSRAPPORT 2. HALVÅR 215 November 215 Rapporten inneholder en gjennomgang av utsiktene for norsk økonomi og de norske bygge- og anleggsmarkedene med prognoser for perioden 215-217. Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.
BNL - MARKEDSRAPPORT 1/214 Om BNLs markedsrapport Rapporten omhandler markedsutsikter og prognoser for bygge- og anleggsmarkedene for perioden 215-217. I tabellene og figurene opererer vi med faste priser, om ikke annet fremgår. Faste priser betyr at tallene er justert for prisvekst, og viser dermed utvikling i produksjonsvolumet. Prognosene for bygge- og anleggsmarkedene er basert på forventet utvikling i en rekke tilbuds- og etterspørselsfaktorer, herunder forholdene i norsk og internasjonal økonomi, utviklingen i markedsspesifikke drivere og ledende indikatorer, samt informasjon om planlagte prosjekter. Mangel på nøyaktige observasjoner av utviklingen i ROT-markedene over tid, gjør det vanskelig å gjennomføre kvantitative analyser i samme grad som for markedene for nybygg og anlegg. Prognosene og markedsstørrelsene for ROT-markedene er basert på spørreundersøkelser, beregninger på bygningsmassen og tall fra nasjonalregnskapet, og er beheftet med noe større usikkerhet. I tabellene i rapporten benytter vi piler for angi retning og styrke på vekstrater i følgende intervaller: > +5 % +2 til +5 % 2 til +2 % 2 til 5 % < 5 % BNLs markedsrapport med prognoser kommer ut to ganger i året (juni og november). Mellom de to hovedrapportene utgis det to konjunkturrapporter (august og februar). Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL.
Innhold Makroøkonomiske utsikter... 4 Global vekst nedjustert igjen... 4 Utfordringer for BRIC-landene... 4 Sekulær stagnasjon i Europa... 5 Den norske oljenedturen fortsetter... 6 Bygge- og anleggsmarkedet... 8 Konjunkturnedgang rammer skjevt... 8 Et bedre år for nyboligmarkedet... 1 Ny todeling i norsk næringsliv... 13 ROT-veksten holder seg oppe... 16 Anleggsvekst så lang øyet rekker... 19 Utenrikshandel med byggevarer... 22 Import av betong/stein/kunstig stein... 22 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall... 23 BNLs markedsindikator... 24 Konkurser i bygg og anlegg... 24 Definisjoner... 25 Regioninndeling... 25 November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 3
Makroøkonomiske utsikter Global vekst nedjustert igjen Nok en gang har IMF nedjustert sine anslag for veksten i verdensøkonomien. Den globale veksten ventes nå å bli på 3,1 % i år ned,2 prosentpoeng fra IMFs juli-oppdatering og,4 prosentpoeng ned fra anslaget fra vår-rapporten. OECD går enda lengre i sine nyeste prognoser og venter kun 2,9 % vekst i verdensøkonomien i år. Revisjonen skyldes blant annet svakere utsikter for Russland og Brasil, samt avtakende fart i kinesisk økonomi. Etter å hentet seg litt inn på vårparten etter det kraftige fallet høsten 214, falt oljeprisen på ny i sommer. Verdien av et fat nordsjøolje gikk ned med 2-25 % i dollar. Nedgangen skyldtes blant annet at markedet priset inn økt tilbud av olje fra Iran, som etter sigende har kommet til enighet med vestlige stormakter om en ny atomavtale, men signaler om lavere fart i kinesisk økonomi enn ventet hadde nok også betydning. råvarepriser på veksten i verdensøkonomien er vanskelig å tallfeste, men det får en omfordelingseffekt om konsumentene som får sin kjøpekraft økt har høyere konsumtilbøyelighet enn de som mister kjøpekraft, vil samlet global etterspørsel kunne få et lite løft. Utfordringer for BRIC-landene Lavere råvarepriser sørger for at store råvareeksportører som Brasil og Russland vil få det tyngre. India kan derimot få lettere tilgang på råvarer, og indisk BNP-vekst ventes nå å overgå den kinesiske frem mot 22. Størrelsen på den kinesiske økonomien tilsier likevel at bidraget til veksten i verdensøkonomien fra denne fortsatt vil være størst. Det er imidlertid ikke bare oljeprisen som har falt en rekke andre råvarer har også blitt betydelig billigere i løpet av det siste året. Blant annet er jernmalm- og kobberprisene i ferd med å returnere til «normale» prisnivåer (justert for inflasjon) etter et tiår hvor realprisene har vært langt over det langsiktige gjennomsnittet. Svakere etterspørselsvekst forklarer noe, men at mange år med sterk realprisvekst har utløst stadig høyere tilbud, er nok den viktigste årsaken til at prisene nå faller. Fallende råvarepriser svekker naturlig nok utsiktene for land med stor råvareeksport, men vil samtidig gi et positivt bidrag til global etterspørsel, f.eks. ved at husholdninger i de fleste land får økt sin kjøpekraft gjennom lavere priser på drivstoff/brensel. Nettoeffekten av lavere Men det er en del usikkerhet knyttet til utviklingen i Kina. I løpet av det siste halvåret har kinesiske børser stupt, og myndighetene har funnet det nødvendig å regulere aksjehandelen. De har også devaluert Yuanen i et forsøk på å styrke eksporten. Det er i og for seg ikke uventet at veksttakten avtar noe som vokser med 7 % i året vil tross alt doble seg hvert tiende år. Impulsen til verdensøkonomien fra en vekst på 5 % i dag tilsvarer sånn sett impulsen fra 1 % vekst for 1 år siden. Kinas vekstmodell har i lang tid vært altfor avhengig av ulønnsomme investeringer i fast realkapital, planlagt og finansiert av det offentlige, og en omstilling i retning av mer markedsstyring står nå på agendaen. Hvor langvarig og smertefull denne omstillingsperioden vil bli, er imidlertid uvisst. Tiden der Kinas billige eksport og umettelige etterspørsel etter råvarer bar veksten i verdensøkonomien, ser uansett ut til å være forbi. November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 4
Med unntak av økt fare for en såkalt hard landing i Kina og enda lavere oljepris, er bildet for de fremvoksende økonomiene i grove trekk uendret fra i vår. Fortsatt lave råvarepriser, dårligere tilgang på finansiering fra utlandet og geopolitisk uro vil legge en demper på veksten i de fremvoksende økonomiene. Sekulær stagnasjon i Europa Vekstratene i de avanserte økonomiene er derimot ventet å ta seg litt opp. Veksten vil neppe bli særlig høy, i alle fall ikke i Europa. Den trege utviklingen i deler av eurosonen blir omtalt som sekulær stagnasjon et fenomen der veksten forblir unormalt lav over en lengre periode, til tross for mye ledige ressurser. Selv med minimerte styringsrenter, kommer altså ikke investeringene opp. I en del avanserte økonomier er prisveksten fortsatt høyere enn kapasitetsutnyttelsen kanskje skulle tilsi, og fortsatt høy nok til at man får gitt gass med pengepolitikken. Og det er nettopp det sentralbankene gjør, både ved å holde lave styringsrenter og gjennom såkalte kvantitative lettelser, dvs. kjøp av statsobligasjoner (pengetrykking). Vekstpotensialet i de modne økonomiene har riktignok trolig blitt noe lavere grunnet aldrende befolkninger, avtakende avkastning av utdanning og tregere teknologisk fremgang, men et oppsving hindres først og fremst av manglende investeringslyst og konsolidering både i privat og offentlig sektor. Det kan også være at dagens vekstnæringer ikke trenger like store realinvesteringer som før. En slik situasjon kan være vanskelig å komme ut av, og spesielt dersom inflasjonen samtidig er lav eller negativ. Noen ganger trenger slike stagnerende økonomier negative realrenter (nominell rente fratrukket inflasjon) for å få fart på investeringene igjen. Det blir imidlertid vanskelig å få til om det ikke er inflasjon eller om det er deflasjon, ettersom utlånsrenter ikke kan være negative pengepolitikken kan med andre ord virke kontraktivt, selv om styringsrenta skulle være null. I USA er det imidlertid ikke mye lønnsvekst å spore ennå, selv med nær nøytral arbeidsledighetsrate og flere år med svært ekspansiv pengepolitikk. Utviklingen i amerikansk og britisk økonomi er likevel såpass god at de første rentehevingene antakeligvis ikke er langt unna, men det er stor usikkerhet knyttet til når de kommer. Økte renter i USA vil bidra til vanskeligere tilgang på ekstern finansiering for en del fremvoksende økonomier, noe som kan slå tilbake på de avanserte økonomiene senere. Finanspolitikken i de avanserte økonomiene har derimot gjennomgående vært kontraktiv de senere årene, og spesielt i eurosonen har flere medlemsland måtte legge frem November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 5
stramme offentlige budsjetter i lys av konjunktursituasjonen, såkalt «austerity». Selv om det er bedring, er arbeidsledighetsraten i euroområdet sett under ett fortsatt tosifret og ungdomsledigheten på hele 22,5 %. Flere euroland har imidlertid nå fått bedre kontroll på økonomien, og offentlige budsjetter kan bli mindre stramme fremover. Verdensøkonomien vil vokse med 3,1 % i 215, ifølge IMF. Det er,4 prosentpoeng lavere enn ventet ved utgivelsen av forrige prognoserapport, og,7 prosentpoeng lavere enn prognosen fra i fjor sommer. Lave investeringer som følge av beskjeden etterspørselsvekst (grunnet aldrende befolkninger, institusjonelle problemer eller politisk uro) hemmer produktivitetsveksten og reduserer den potensielle veksten i verdensøkonomien. Fremvoksende økonomier vil fortsatt bidra mer til veksten enn de avanserte økonomiene, men utsiktene for de fremvoksende økonomiene er i sum litt forverret fra forrige gang, sammenliknet med prognosene for de avanserte økonomiene. Selv om vekstutsiktene for 215 nok en gang er tatt litt ned, anser vi risikoen for at det skal gå virkelig ille i internasjonal økonomi for å være lavere enn for noen år tilbake. Veksten i verdensøkonomien ventes å ta seg opp til 3,6 % neste år. Den norske oljenedturen fortsetter svært utfordrende å erstatte olje- og gassrelatert etterspørsel i fastlandsøkonomien på kort sikt. Nedgangskonjunkturen som begynte i andre halvdel av 214 ventes å fortsette også neste år. Fastlandsøkonomien ligger an til å vokse med kun 1,3 % i år. Selv om olje- og gassoperatørene på norsk sokkel rasjonaliserer og kutter kostnader, vil mange prosjekter som tidligere var lønnsomme bli skrinlagt med oljepriser nede på 45-5 $/fat. Petroleumsinvesteringene ventes å falle gjennom hele prognoseperioden nedgangen blir sterkest i år og neste år. Til tross for sviktende etterspørsel for oljeleverandørene, sørger noen store prosjekter innen tradisjonell industri for vekst i industriinvesteringene på fastlandet i år. Næringsinvesteringene i alt ventes å bli omtrent uendret fra i fjor, før de ventes å ta seg opp fra og med neste år. I alt vil bruttoinvesteringene på fastlandet likevel falle i år og stå stille neste år investeringsnivået er derimot helt på det jevne sammenliknet med landene rundt oss. Prosentpoeng 1,,8,6,4,2, Endring i gjennomsnittlig arbeidsledighetsrate fra 214 til hittil i 215 (jan-september), prosentpoeng -,2 -,4 -,6 Kilde:NAV, registrert ledighet Et nytt fall i oljeprisen betyr at utsiktene for olje- og gassvirksomheten har blitt enda dårligere. Det siste året har arbeidsledigheten steget betydelig, og kutt i styringsrenta ut over dagens rentebane (som tilsier ett kutt til på,25 prosentpoeng) blir mer og mer sannsynlig. Selv om rekordsvak krone bidrar til å lette omstillingene, vil det bli Fallet i petroleumsinvesteringene vil i første omgang få regionale konsekvenser, men ledigheten vil etter hvert også tikke oppover i regioner som har lite direkte eksponering mot olje og gass. Hittil har vestkysten hatt størst økning i arbeidsledighetsraten fra 214, mens ledigheten i fylker med mer tradisjonell industri har gått ned. SSBs prognoser fra september viser en gjennomsnittlig arbeidsledighetsrate for 215 på 4,4 % (AKU), før den når toppen på 4,6 % i 216, men den siste tids utvikling antyder at ledigheten vil bli noe høyere enn det. Sysselsettingsveksten nasjonalt er avtakende, men enn så lenge positiv. Økningen i arbeidsledighetsraten hittil skyldes altså at arbeidsstyrken har økt mer enn sysselsettingen, ikke at sysselsettingen har falt. November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 6
Et svakere arbeidsmarked ventes uansett å gi utslag i lavere lønnsvekst. Årslønnsveksten ventes å ligge i underkant av 3 % årlig i perioden 215-218, mot et snitt på 4,2 % det siste tiåret. Ettersom krona svekkes mot våre handelspartneres valutaer, vil imidlertid økte importpriser holde inflasjonen høy, slik at reallønnsveksten blir svak. Effekten på husholdningenes disponible inntekter motvirkes av at utlånsrentene stadig blir lavere, noe som stimulerer boligmarkedet. Stigende boligpriser beroliger husholdningene, som ikke er nevneverdig bekymret for egen økonomi selv om forventningene til landets økonomi er negative. Veksten i husholdningenes forbruk ventes å holde seg brukbart oppe. Lavere oljepriser påvirker også statens inntekter, men ettersom Statens pensjonsfond utland (SPU) har blitt så stort, begrenses ikke handlingsrommet i finanspolitikken nevneverdig på kort sikt. I statsbudsjettet for 216 legger regjeringen opp til et strukturelt, oljekorrigert underskudd på 194 mrd. kroner, som er 22,6 mrd. 216-kroner mer enn i 215 og utgjør 2,8 % av fondskapitalen i SPU. Myndighetene har dermed mye å gå på innenfor handlingsregelens rammer (4 %), og SSBs prognoser antyder at budsjettene forblir ekspansive de nærmeste årene. Selv om styringsrenta allerede er lav (,75 %), har også Norges Bank fortsatt handlingsrom i pengepolitikken. De kan senke styringsrenta til null om nødvendig, men vil sannsynligvis nødig bidra til å fyre ytterligere opp under boligprisveksten i byene, og vil nok prøve å porsjonere ut det resterende rentekruttet. Det virker uansett sannsynlig at styringsrenta vil settes ned minst én gang til, kanskje allerede i desember. Veksten i fastlandsøkonomien dempes av fallende petroleumsinvesteringer i år og neste år, og SSB venter en BNPvekst på beskjedne 1,3 % i 215 og 1,8 % i 216. Ekspansiv penge- og finanspolitikk bidrar til å dempe effektene av oljenedturen, samtidig som svakere krone og sterkere vekst hos Norges handelspartnere ventes å gi vekst i eksporten og etter hvert i næringsinvesteringene mot slutten av prognoseperioden, slik at veksten i fastlands-bnp tar seg opp til 2,9 % i 217. Dette er en ganske optimistisk prognose sett i forhold til prognoser fra andre makromiljøer. Uenigheten virker å ligge i hvor stor effekt kronesvekkelsen får på næringsinvesteringene og hvor sterk veksten i importetterspørselen hos våre handelspartnere blir. SSB mener at når bedriftene først begynner å tro på at kronesvekkelsen blir varig, kan fastlandsinvesteringene få et kraftig oppsving. Selv med en oljepris under 5 dollar fatet og høyere arbeidsledighet må norsk økonomi anses å være svært solid, men differansen mellom Norge og omverdenen vil gradvis bli mindre. BNP fastlands-norge. Endring å/å 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport Kilde: SSB November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 7
Bygge- og anleggsmarkedet Konjunkturnedgang rammer skjevt Bygge- og anleggsbedriftene leverer varer og tjenester til nær sagt alle deler av økonomien, men enkelte BA-segmenter får merke dårlige tider mer enn andre. I en konjunkturnedgang vil flere bedrifter enn normalt gå konkurs og sysselsettingsveksten bli lavere, slik at arealledigheten vil stige. Arbeidstakernes jobbsikkerhet svekkes, lønnsveksten faller og bedriftenes fremtidige inntekter blir mer usikre forhold som bidrar til å dempe investeringsviljen. Når bedriftene blir mer forsiktige og veksten i boligetterspørselen faller, øker risikoen for ikke å få leid ut eller solgt. I tillegg kan de aktørene som fortsatt etterspør byggearbeider få vansker med finansiering. Etterspørselen etter nybygg svinger normalt mye mer enn for andre bygge- og anleggsarbeider. Årsaken er at bygninger har lang (og fleksibel) levetid, og at en stor del av nybyggingen normalt går til å øke bygningsbestanden. En liten endring i samlet arealetterspørsel kan derfor få store konsekvenser for etterspørselen etter nybygg. Investeringer generelt svinger derfor med betydelig større utslag enn forbruk, selv om begge svinger med konjunkturene. Da finanskrisen rammet norsk økonomi i 28-9 falt boligbyggingen med nesten 4 % og igangsettingen av yrkesbygg gikk ned 25 %, mens volumet av privat initierte ROT-arbeider kun falt 2-3 %. Som følge av endringer i næringsstruktur, sentralisering, eller behov for å erstatte bygg som forlater bygningsmassen, vil det imidlertid alltid vil være en viss etterspørsel etter nybygg. Avgangen av bygg kan variere mye fra ett år til et annet, men over tid legger vi til grunn at i overkant av 1 mill. kvm med bygg for privat næringsliv og offentlig sektor forlater bygningsmassen hvert år (ca. 1/3 av nybyggingen). Bruttoavgangen av boliger er på et minimum lik det som blir revet og sanert (ca. 3 boliger i året). Legger man til netto fraflytting og sammenslåing, blir avgangen i størrelsesorden på 5 boliger i året (1/6 av nybyggingen). Investeringer i forbedringer av eksisterende bygg går normalt også noe ned i dårlige tider, mens bygningsvedlikeholdet påvirkes mindre. Ettersom renoverings- og vedlikeholdsarbeider generelt har kort planleggingstid, høy arbeidsandel og lavt importinnhold, bruker myndighetene til tider ROT-markedet, og spesielt vedlikeholdet av offentlige bygg, som en konjunkturregulator. Anleggsmarkedet er også mindre konjunktursensitivt enn nybyggmarkedet, blant annet fordi en så stor del av etterspørselen kommer fra offentlig sektor og norske statsfinanser er såpass solide. Svakere skatteinngang for kommunene og lavere byggeaktivitet kan imidlertid redusere investeringer i kommunaltekniske anlegg, mens energiprisene påvirker investeringene i kraft- og energianlegg. Anleggsinvesteringer som i stor grad finansieres av det offentlige, som vei- og bane, vil heller økes i dårligere som et motkonjunkturtiltak det samme gjelder vedlikehold av offentlige anlegg, der det på enkelte områder er store etterslep. I 214 var verdien av nybyggproduksjonen på 136,5 mrd. kroner og det ble renovert og vedlikeholdt bygg for nært 14 mrd. Anleggsmarkedet nådde 1 mrd. i fjor, og samlet verdi av bygge- og anleggsarbeider endte opp på om lag 376 mrd. kroner. ROT-markedene hadde god vekst i fjor, og sørget, sammen med sterke anleggstall, for vekst i totalmarkedet, til tross for en nedgang i igangsettingen av boliger på nær 1 %. Bygge- og anleggsmarkedet 376,3 mrd. kroner i 214 (ekskl. bygg for primærnæringene og ROT fritidsbygg) Anlegg 1, mrd ROT 139,8 mrd Nybygg 136,5 mrd BA-markedet. Volumendring å/å: 214 215 216 217 1,2 % 2,5 % 4,1 % 2,2 % November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 8
Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på sektor. Mrd. 214-kroner Nybygg ROT Anlegg 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Mrd. 214-kroner tillegg vil god vekst i både ROT-markedene og i anleggsmarkedet bidra til at veksten i BA-markedet i 215 kan bli på rundt 2,5 %, målt i faste priser. Vi venter deretter at BA-produksjonen vil vokse med 4,1 % i 216 og 2,2 % i 217. Inkludert prisvekst, kan veksten i aggregert BA-omsetning bli på 4-5 % i året. 4, % Bygge- og anleggsmarkedet i alt. Endring å/å 7,1 % 6,6 % 5,8 %6, %,9 % 1,2 % 2,5 % 4,1 % 2,2 % 8, % 6, % 4, % 2, % Selv om boligbyggingen tar seg opp igjen, vil lavere igangsetting av yrkesbygg bidra til at investeringer i nybygg blir nær uendret fra 214 til 215, målt i faste priser. Det er lavere etterspørsel fra privat næringsliv som demper utsiktene for nye yrkesbygg, men økt igangsetting av offentlige bygg og husholdningsbygg vil motvirke nedgangen. I -2,8 % -,1 % -,9 %, % -2, % -4, % Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner / Endring å/å Investeringer i nye boliger ROT bolig Investeringer i nye yrkesbygg ROT yrkesbygg Anleggsinvesteringer Anleggsvedlikehold BA-markedet i alt 25 66,8 7,4 % 54,7 2,4 % 59,5 4,6 % 56, -1,5 % 4,7 14,9 % 21,7-5,9 % 299,3 4, % 26 71,9 7,6 % 57,3 4,8 % 69,9 17,5 % 55,9 -,1 % 42,6 4,6 % 23, 6, % 32,4 7,1 % 27 72,2,4 % 59,8 4,4 % 83,3 19,2 % 59,6 6,7 % 41,8-1,8 % 24,8 8,1 % 341,5 6,6 % 28 5,3-3,3 % 61,2 2,3 % 9,9 9,1 % 59,9,4 % 44,5 6,5 % 25,2 1,4 % 332, -2,8 % 29 41,6-17,4 % 59,2-3,2 % 77,4-14,8 % 66,2 1,5 % 56,2 26,2 % 28,4 13, % 329, -,9 % 21 45,5 9,4 % 6,3 1,7 % 77,8,5 % 65,7 -,8 % 53,4-4,9 % 26,1-8,3 % 328,8 -,1 % 211 58,1 27,8 % 61,5 2, % 79, 1,5 % 67, 2, % 55,1 3,1 % 27,2 4,5 % 347,9 5,8 % 212 64, 1,1 % 64,6 5,1 % 78,2 -,9 % 71, 6, % 62,9 14,2 % 27,9 2,4 % 368,7 6, % 213 67,9 6,1 % 64,6,1 % 74, -5,5 % 69,6-2, % 68, 8,1 % 27,8 -,3 % 371,9,9 % 214 61,8-8,9 % 66,7 3,2 % 74,7 1, % 73,1 5, % 69,5 2,2 % 3,5 9,8 % 376,3 1,2 % 215 62,9 1,7 % 68,7 3, % 73,9-1, % 76, 4, % 72,6 4,5 % 31,6 3,6 % 385,8 2,5 % 216 65,3 3,8 % 69,7 1,5 % 72,6-1,7 % 77,9 2,5 % 83,4 14,9 % 32,6 3, % 41,6 4,1 % 217 65,9 1, % 71,5 2,5 % 73,1,6 % 8,2 3, % 85,8 2,9 % 33,7 3,4 % 41,2 2,2 % November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 9
Bygge- og anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner / Endring å/å Nye Nye Anleggsinvesterivedlikehomarkedet Anleggs- BA- boliger yrkesbygg ROT ROT bolig (investerin (investerin yrkesbygg ger d i alt ger) ger) 25 66,8 54,7 59,5 56, 4,7 21,7 299,3 26 71,9 57,3 69,9 55,9 42,6 23, 32,4 27 72,2 59,8 83,3 59,6 41,8 24,8 341,5 28 5,3 61,2 9,9 59,9 44,5 25,2 332, 29 41,6 59,2 77,4 66,2 56,2 28,4 329, 21 45,5 6,3 77,8 65,7 53,4 26,1 328,8 211 58,1 61,5 79, 67, 55,1 27,2 347,9 212 64, 64,6 78,2 71, 62,9 27,9 368,7 213 67,9 64,6 74, 69,6 68, 27,8 371,9 214 61,8 66,7 74,7 73,1 69,5 3,5 376,3 215 62,9 68,7 73,9 76, 72,6 31,6 385,8 216 65,3 69,7 72,6 77,9 83,4 32,6 41,6 217 65,9 71,5 73,1 8,2 85,8 33,7 41,2 215 1,7 % 3, % -1, % 4, % 4,5 % 3,6 % 2,5 % 216 3,8 % 1,5 % -1,7 % 2,5 % 14,9 % 3, % 4,1 % 217 1, % 2,5 %,6 % 3, % 2,9 % 3,4 % 2,2 % *Anleggsvedlikeholdet er ikke fordelt på regioner, og inngår kun i summen for Norge. Et bedre år for nyboligmarkedet Med nye boliger menes her kun nye helårsboliger. Helårsboliger deles så inn i eneboliger, småhus og leiligheter. Med småhus menes to- og firemannsboliger, rekke- og kjedehus samt terrassehus. Markedet for nye boliger kan måles i fysiske produksjonsenheter, dvs. antall, eller i verdi målt i kroner. Verdien er produksjonskostnadene ekskl. råtomt og ev. salgskostnader som kommer på toppen av en totalentreprise. Markedet for nye boliger 61,8 mrd. kroner i 214 27 25 boliger (igangsettingstillatelser) Småhus 6 64 Enebolig 8 51 Leilighet 12 595 Nyboliginvesteringer. Volumendring å/å: 214 215 216 217-8,9 % 1,7 % 3,8 % 1, % Hittil i år, til og med 3. kvartal, har det blitt gitt igangsettingstillatelser til rundt 22 2 boliger. Dette er en økning på 12 % i forhold til samme periode i 214. I 3. kvartal alene ble det gitt tillatelser til i nær 7 2 boliger, en vekst på 16 % fra samme kvartal i fjor. Alle indikatorer tyder på at 215 blir et mye bedre år for nyboligmarkedet enn 214 var. Til og med oktober måned ligger faktisk igangsetting for landet sett under ett 2 % over fjoråret, mens nyboligsalget har økt med 22 % (tall fra Boligprodusentene). Det er salget av leiligheter som trekker opp akkumulert ligger leilighetssalget 44 % over samme periode i fjor. De fleste fylkene viser god vekst i nyboligsalget målt mot fjoråret. Sterkest salgsøkning har Akershus (+66 %), mens Rogaland har hatt størst nedgang i salget (-18 %) hittil i år. I Akershus har faktisk igangsetting mer enn doblet seg fra jan.-okt. i fjor, mens Oslo har hatt en vekst på 4 %. Rogaland har derimot hatt nedgang i igangsettingen på 2 %. Troms har også hatt lavere igangsetting i år enn i fjor, men der er utviklingen i salget positiv. I Akershus ligger igangsettingen nå over det som må bygges for at folk ikke skal måtte bo trangere, gitt SSBs befolkningsprognoser. Dette kan muligens avlaste presset i boligmarkedet i Oslo noe. Den sterke veksten i igangsettingen totalt, målt mot fjoråret, bør imidlertid tolkes med varsomhet. Først og fremst fordi starten på fjoråret var uvanlig svak, men også November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 1
fordi det har blitt registrert igangsettingstillatelser til 1 235 nye studentboliger hittil i år, som er 15 % flere enn i samme periode i 214. Tilsagn om tilskudd til bygging av studentboliger i 215 var rekordhøyt allerede før regjeringen valgte å øke tilskuddet tilsvarende 2 enheter, til 2 2 boliger, i revidert statsbudsjett. Det betyr at vi trolig kan vente en sterk økning i igangsettingstillatelser til studentboliger i årets siste kvartal. Det er uansett tydelig at boligbyggingen utenom studentboliger også er økende registrerte igangsettingstillatelser hittil i år ligger fortsatt 11 % over fjoråret om vi ser vekk fra studentboliger. Antall igangsatte boliger fordelt på type 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Forrige prognose Leilighet Enebolig Småhus Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport Selv om arbeidsledigheten stiger og folk flest har fått med seg at vekstutsiktene for norsk økonomi er forverret, har både prisveksten og omsetningstakten i boligmarkedet vært høy. Selv etter prisfallet i oktober har de norske boligprisene i snitt steget 5,6 % det siste året, og uendrede priser ut året gir en årsvekst på litt over 7 %. Det er relativt store regionale forskjeller, men stort sett er boligetterspørselen sterk i byene og tilstøtende områder. Til tross for at økonomien går usikre tider i møte, venter vi at etterspørselen etter nye boliger blir tilstrekkelig til at boligbyggingen vil stige marginalt også neste år. Både antall husholdninger og deres disponible inntekter vil fortsette å øke, om enn noe saktere enn før, og det er netto tilflytting til sentrale områder. I tillegg vil stadig lavere renter stimulere boligetterspørselen, samtidig som bankene er solide og fortsatt rimelig utlånsvillige. - Antall Kredittilgangen er likevel et usikkerhetsmoment for nyboligmarkedet. I Norges Banks utlånsundersøkelse for 3. kvartal, rapporterte bankene om noe strammere kredittpraksis overfor husholdningene. I tillegg har myndighetene forskriftsfestet krav til bankenes utlånspraksis, for å dempe veksten i husholdningenes bruttogjeld. Bankene skal nå kreve avdragsbetaling for lån som overstiger 7 % av boligens verdi. Kravene til egenkapital og betjeningsevne er uendret, men bankene kan fra nå kun avvike fra vilkårene for inntil 1 % av verdien av innvilgede lån i et kvartal. Hvor stor effekt en slik innstramming vil ha, er usikkert. Det kan i teorien bidra til en ny runde med fallende boligpriser og lavere boligbygging, avløst av sterk boligprisvekst igjen når tiltakene en gang reverseres, som i 213/14, men det virker lite sannsynlig at disse tiltakene alene vil være nok til å utløse et boligprisfall. På lang sikt vil bruktboligprisene tilpasse seg kostnadene ved å produsere nye. På kort og mellomlang sikt kan imidlertid forskjellen bli for stor og hindre tilstrekkelig nybygging, selv i de mest attraktive boområdene. I de senere årene har nye tekniske krav og knapphet på byggeklare tomter der folk vil bo, gjort nye boliger dyrere, samtidig som regulatoriske flaskehalser har økt risikoen for utbyggere. Inntil nylig sørget i tillegg oljeboomen for tøff konkurranse om ingeniørene, slik at prosjektering og byggesaksbehandling har gått tregt. En OECD-rapport (The Price Responsiveness of Housing Supply in OECD Countries) fra 213 viser at Norge er verst blant OECD-landene når det gjelder antall dager det tar å få gjennom en byggesøknad. Ifølge studien tar det i gjennomsnitt rundt 22 dager å få gjennom en byggesøknad i Norge, mens det i Sverige tar 2 dager og i USA bare en uke. Det fremgår også av rapporten at boligbyggingens prisrespons (dvs. hvor mye boligbyggingen øker når boligprisene øker) i Norge ikke er i nærheten av den i Sverige, Danmark og Finland. Til tross for svakere impulser fra både økonomiske og demografiske drivere, peker aktivitetsindikatorene i sum mot en boligbygging på rundt 3 boliger årlig fremover. Nedbemanning i petroleumssektoren frigjør ingeniører til bygge- og anleggsbedriftene, og stadig færre byggebedrifter rapporterer at tilgangen på arbeidskraft er en begrensende faktor. Flaskehalser vil fortsatt begrense boligbyggingen i pressområdene, men det er tegn til at politikere og byråkrater har begynt å ta inn over seg konsekvensen av treg og svak tilbudsrespons, i kombinasjon med en lang periode med sterk vekst og sentralisering nemlig kraftig vekst i boligpriser og gjeld. November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 11
Prognosen vår fra september for igangsettingen av boliger i Oslo neste år, kan foreløpig se ut til å bli noe for høy, basert på informasjon om planlagte prosjekter per i dag. Utenom det, ser fortsatt prognosene for de andre fylkene greie ut. Vi venter fortsatt at det vil bli igangsatt 29 5 boliger i 215, 3 5 i 216 og 3 i 217. Selv om registrerte igangsettingstillatelser etter årets tre første kvartaler peker i retning av en årsigangsetting på over 3, venter vi et noe mer rolig 4. kvartal. En utvikling man finner igjen i omsetningstakten i boligmarkedet. Det er først og fremst en rask opphenting i leilighetsmarkedet etter nedgangen i 214 som sørger for veksten i prognoseperioden, men igangsettingen av småhus ligger an til å bli noe høyere enn ventet i år. Investeringene i nye boliger ventes å bli på 62,9 mrd. kroner i år, som er 1,7 % høyere enn i 214, målt i faste priser. Investeringene fortsetter å øke i 216 og 217 med hhv. 3,8 og 1 %. 7,4 %7,6 % Investeringer i nye boliger i alt. Endring å/å,4 % -3,3 % -17,4 % 9,4 % 27,8 % 1,1 % 6,1 % -8,9 % 1,7 % 3,8 % 1, % 4, % 3, % 2, % 1, %, % -1, % -2, % -3, % -4, % Antall igangsatte boliger fordelt på boligtype. Antall / Endring å/å Leilighet Enebolig Småhus Boliger i alt 25 14 993-4,5 % 8 623 9,4 % 7 992 24,5 % 31 68 5,4 % 26 17 16 14,1 % 7 988-7,4 % 8 22 2,9 % 33 314 5,4 % 27 16 782-1,9 % 8 339 4,4 % 7 399-1, % 32 52-2,4 % 28 7-58,3 % 7 928-4,9 % 5 72-31,5 % 2-38,5 % 29 5 826-16,8 % 8 969 13,1 % 4 953-2,3 % 19 748-1,3 % 21 8 218 41,1 % 7 485-16,5 % 5 442 9,9 % 21 145 7,1 % 211 13 12 58,3 % 8 29 9,7 % 6 514 19,7 % 27 735 31,2 % 212 14 832 14, % 8 316 1,3 % 7 41 8,1 % 3 189 8,8 % 213 14 955,8 % 8 399 1, % 7 96,8 % 3 45,9 % 214 12 595-15,8 % 8 51-4,1 % 6 64-6,9 % 27 25-1,5 % 215 14 5 15,1 % 8 -,6 % 7 6, % 29 5 8,3 % 216 15 3,4 % 8 25 3,1 % 7 25 3,6 % 3 5 3,4 % 217 14 65-2,3 % 8 25, % 7 1-2,1 % 3-1,6 % Antall igangsatte boliger fordelt på region Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 25 12 46 1 988 2 92 8 27 4 145 2 32 31 68 26 13 12 1 864 2 952 8 493 4 583 2 41 33 314 27 13 116 2 23 2 627 8 648 3 548 2 378 32 52 28 7 98 1 39 2 5 229 2 372 1 452 2 29 6 42 1 42 2 46 6 11 2 454 1 325 19 748 21 6 459 1 9 2 178 7 58 2 951 1 49 21 145 211 11 793 1 372 2 693 6 971 3 336 1 57 27 735 212 11 298 1 367 2 7 7 823 5 133 1 868 3 189 213 11 778 1 597 2 892 7 49 4 898 1 876 3 45 214 9 386 1 553 2 337 6 647 4 873 2 454 27 25 215 11 45 1 7 2 7 6 2 5 1 2 35 29 5 216 12 51 1 65 2 76 6 49 4 78 2 31 3 5 217 12 24 1 6 2 72 6 52 4 63 2 29 3 November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 12
1 kvm BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15 Ny todeling i norsk næringsliv Med yrkesbygg menes alle andre bygg enn helårsboliger (bygg for primærnæringene inngår heller ikke). Yrkesbygg deles inn etter tiltakshaver i private næringsbygg, offentlige bygg og husholdningsbygg (hytter og boliggarasjer). Private næringsbygg og bygg for husholdningene svinger normalt med konjunkturene, mens igangsettingen av offentlige bygg avhenger mer av demografisk bestemt behov, offentlige finanser og politiske prioriteringer. Markedet for nye yrkesbygg 74,4 mrd. kroner i 214 4,7 mill. kvm (igangsettingstillatelser) Husholdningsbygg 1 358' kvm Offentlige bygg 92' kvm Private næringsbygg 2 414' kvm Investeringer i nye yrkesbygg. Endring å/å: 214 215 216 217,4 % -2,2 % -1,4 % 1,7 % Etter en nedgang på 4,6 % i 213, steg gitte igangsettingstillatelser til yrkesbygg med marginale,4 % i fjor, til 4,7 mill. kvm. Investeringene i nye yrkesbygg var på 74,4 mrd. kroner i fjor opp 1,3 % fra året før. Igangsettingen av offentlige bygg og private næringsbygg økte med hhv. 9,3 og 2 % fra året før, mens igangsettingen av bygg for husholdningene falt med 7 % en nedgang som må ses i sammenheng med et fall på 1 % i antall igangsatte boliger. Den marginale økningen som ble registrert i fjor, ser imidlertid ut til å bli kortvarig. Vi venter nå at igangsatt areal til yrkesbygg vil falle i år og neste år, før vi får svak volumvekst igjen i 217. Fortegnet for 217-anslaget avhenger imidlertid av at det nye sentralsykehuset i Buskerud kommer i gang som planlagt om det blir forskjøvet, vil aktiviteten kunne falle også i 217. Selv om det ikke er ventet noen dyp og langvarig nedgangskonjunktur i norsk økonomi, vil etterspørselen etter nye private næringsbygg falle betydelig, og spesielt i de regionene som er hardest rammet av lavere aktivitet i oljerelatert næringsliv. F.eks. øker nå tilbudet i kontorleiemarkedet kraftig flere steder, som følge av økt omfang av fremleie fra oljeoperatører og - leverandører som nedbemanner. Når sysselsettingsveksten samtidig avtar og bedriftene blir mer forsiktige, faller arealabsorpsjonen og arealledigheten stiger ytterligere. Dette legger press på leieprisene, og demper investeringslysten og etterspørselen etter nye kontorbygg, selv med rekordlave renter. Mer beskjeden vekst i privat konsum, i kombinasjon med økende netthandel, tilsier at etterspørselen etter forretningsbygg heller ikke vil øke noe særlig fremover. I tillegg har igangsettingen av bygg til blant annet kontor og administrasjon og forretning vært høy de senere årene, og vi la til grunn nedgang allerede før oljeprisfallet i fjor høst. Utsiktene for industribygg er fortsatt todelt bare motsatt fra tidligere. Oljeleverandørindustrien vil opplagt få færre oppdrag fremover. Samtidig har norsk industri generelt fått styrket konkurranseevne som følge av svakere krone, og SSBs investeringstelling viser overraskende sterke anslag for industriinvesteringene i 216. Anslagene er riktignok beheftet med en del usikkerhet, og industriinvesteringene vil uansett ligge langt under nivåene fra årene før finanskrisen. Bedriftenes investeringsplaner indikerer uansett at kapasitetsutnyttelsen i deler av industrien er på vei opp. Blant annet kan kjemisk og farmasøytisk industri, samt næringsmiddel- og metallindustri tenkes å etterspørre mer areal. Igangsatt yrkesbyggareal etter tiltakshaver. 1 kvm 3 5, Forrige prognose Private næringsbygg 3, 2 5, 2, 1 5, 1, 5,, Offentlige bygg Husholdningsbygg Grå, stiplet linje viser prognose i forrige rapport November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 13
Vi venter at igangsettingen av private næringsbygg vil gå ned med 9,3 % i år, og at nedgangen vil å fortsette i 216, med -6,4 %. I sum ser 215-prognosen foreløpig ut til å gå inn, men det har blitt igangsatt flere industribygg enn ventet og noe mindre areal til kontor og forretning. På bakgrunn av informasjon om planlagte prosjekter venter vi derimot god vekst i igangsettingen av offentlige bygg i 215. Blant annet bidrar flere store kulturbyggprosjekter i Oslo bidrar til økt aktivitet i år, og nivået ventes å forbli høyt også i 216 og 217. Det er spesielt igangsettingen av helse- og sosialbygg som ventes å øke. Noe den på sikt er nødt til, for å møte et økende behov for blant annet helsetjenester fra en stadig økende og aldrende befolking. Statsfinansene er solide, og vi legger til grunn at offentlig sektor vil øke sin etterspørsel etter byggearbeider ytterligere om det skulle bli nødvendig. Vi venter at igangsettingen av offentlige bygg vil øke med 8,2 % i år, etter sterk vekst også i fjor. Igangsettingen ligger hele 23 % over fjoråret etter året tre første kvartaler, men ettersom registrert igangsetting i 4. kvartal i fjor var såpass høy, vil årsveksten bli lavere. Vi venter at nivået forblir høyt fremover, men 217-prognosen avhenger av hvorvidt det nye sentralsykehuset i Buskerud kommer i gang som planlagt. Igangsettingen av boliggarasjer ventes å ta seg opp i takt med boligbyggingen, mens vi venter kun små endringer i igangsettingen av fritidsbygg. Svakere utvikling i arbeidsmarkedet vil dempe etterspørselen etter fritidsboliger, mens lavere renter og svakere krone, som øker prisen på ferieboliger i utlandet, vil virke i motsatt retning. Vi venter at igangsettingen av fritidsbygg vil bli liggende ved rundt,5 mill. kvm i året, eller rundt 6 enheter. Bygg for husholdningene i alt ventes å øke med 3,5 % i år og med 1,8 % neste år. Samlet sett venter vi en igangsetting av yrkesbygg på 4,59 mill. kvm i 215, ned 2,2 % fra året før. Nedgangen fortsetter i 216, før vi kan få en marginal økning igjen i 217. Investeringer i nye yrkesbygg i alt. Endring å/å 1,8 % 11,2 % 2,2 % 1,9 % -19,7 % 13,5 % -1,2 %-1, % -4,6 %,4 % -2,2 % -1,4 % 1,7 % 25% 2% 15% 1% 5% % -5% -1% -15% -2% -25% Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på tiltakshaver. 1 kvm / Endring å/å Private næringsbygg Offentlige bygg Husholdningsbygg Yrkesbygg i alt 25 1 932 27,1 % 81-8,4 % 1 32 4,4 % 4 36 1,8 % 26 2 251 16,5 % 877 9,5 % 1 359 4,3 % 4 487 11,2 % 27 3 88 37,1 % 867-1,1 % 1 436 5,7 % 5 391 2,2 % 28 3 169 2,6 % 942 8,6 % 1 384-3,6 % 5 495 1,9 % 29 2 377-25, % 759-19,4 % 1 278-7,7 % 4 414-19,7 % 21 2 684 12,9 % 874 15,1 % 1 452 13,6 % 5 1 13,5 % 211 2 717 1,3 % 748-14,5 % 1 485 2,2 % 4 95-1,2 % 212 2 578-5,1 % 839 12,2 % 1 482 -,2 % 4 899-1, % 213 2 366-8,2 % 842,3 % 1 465-1,1 % 4 673-4,6 % 214 2 414 2, % 92 9,3 % 1 358-7,3 % 4 691,4 % 215 2 19-9,3 % 995 8,2 % 1 45 3,5 % 4 59-2,2 % 216 2 5-6,4 % 1 45 5, % 1 43 1,8 % 4 525-1,4 % 217 2 15 2,7 % 1 65 1,9 % 1 43, % 4 6 1,7 % November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 14
mrd. 214-kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15 Igangsatt yrkesbyggareal fordelt på region. 1 kvm Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 25 1 271 386 51 1 13 622 233 4 36 26 1 487 427 63 1 56 642 273 4 487 27 1 849 492 721 1 267 675 388 5 391 28 1 753 471 723 1 415 736 397 5 495 29 1 239 418 572 1 145 69 35 4 414 21 1 458 389 679 1 348 78 429 5 1 211 1 612 421 66 1 15 686 466 4 95 212 1 653 441 545 1 132 731 398 4 899 213 1 715 425 465 922 762 384 4 673 214 1 398 397 41 1 29 822 454 4 691 215 1 65 385 465 1 11 625 4 4 59 216 1 64 395 525 895 655 415 4 525 217 1 565 415 545 91 715 45 4 6 ROT-veksten holder seg oppe Markedet for ROT-arbeider 139,8 mrd. kroner i 214 ROT yrkesbygg 73,1 mrd ROT bolig 66,7 mrd ROT-arbeider i alt. Volumendring å/å: 214 215 216 217 4,1 % 3,5 % 2, % 2,8 % Etterspørselen etter ROT-arbeider (renovering, ombygging og tilbygg) avhenger av konjunkturutviklingen, endringer i preferanser, næringsstruktur/bosettingsmønster eller politiske prioriteringer, og ikke minst, som vi har erfart de siste årene, naturskader. Siden omfanget synes å være økende og svært varierende, sørger reparasjoner etter naturskader for både høyere vekst og større variasjon i samlet ROT-etterspørsel enn tidligere. Det skaper imidlertid også større usikkerhet i prognosene, ettersom det er vanskelig å spå naturskader frem i tid. I ROT-boligmarkedet bidrar større, lystbetonte renoveringsarbeider, som renovering av bad eller kjøkken, også til svingninger i etterspørselen de øker i gode tider og faller i dårlige. Selv om norsk økonomi ventes å vokse saktere, er det ikke ventet noen dyp lavkonjunktur. Lavere renter motvirket nedgangen i ROT-boligetterspørselen fra lavere reallønnsvekst og økende arbeidsledighet. Den høye omsetningstakten i boligmarkedet indikerer i tillegg økt ROT-aktivitet fra oppussing i forbindelse med bytte av bolig. Boligprisene og flytteaktiviteten vil imidlertid kunne falle relativt mye hvis ledigheten skulle stige mer enn ventet, men de fleste norske husholdninger er enn så lenge optimistiske på vegne av egen økonomi. ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner ROT bolig ROT yrkesbygg Med unntak av reparasjonsarbeider i forbindelse med naturskader, er etterspørselen etter ROT-arbeider tilknyttet yrkesbyggmassen for tiden i relativt stabil vekst. Utsikter til lavere vekst i privat konsum og nær nullvekst i sysselsettingen, kombinert med mange nybygg til kontorog forretning i enkelte regioner de senere årene, tilsier at 9 8 7 6 5 4 3 2 1 November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 15
arealledigheten vil stige fremover. Svakere leieprisutvikling kan legge en demper på etterspørselen etter ROT-yrkesbyggarbeider, men på den andre siden kan økt konkurranse om leietakerne ha positiv effekt. Det samme gjelder endringer i næringsstruktur. Bedringen i norske bedrifters konkurranseevne kan føre til økt kapasitetsutnyttelse innen eksportrettet industri, og etter hvert gi et bidrag til ROT-etterspørselen fra industrien. Til forskjell fra konjunkturmessige forhold, er veksten i bygningsmassen en relativt stabil vekstfaktor i ROT-markedene. For eksempel blir boligbestanden tilført mellom 2 og 3 boliger netto årlig. Det er en vekst på rundt 1 til 1,5 % per år, som over tid kan antas å føre til en tilsvarende vekst i vedlikeholdsbehovet. Yrkesbyggmassen har antakelig hatt noe svakere vekst enn boligmassen de senere årene, men også her bidrar veksten til økt ROT-etterspørsel. Veksten i ROT-arbeider tilknyttet offentlige bygg kan bli noe sterkere enn for private næringsbygg vedlikeholdsetterslepet i den kommunale bygningsmassen er fortsatt betydelig, selv om det har krympet noe de senere årene. ROT-arbeider tilknyttet energieffektivisering er et marked i vekst. Myndighetenes ambisjon er å redusere energibruken i bygg med 1 TWh mellom 21 og 22, og hoveddelen av dette må hentes i eksisterende bygningsmasse. Dette resulterer i blant annet større fokus på utbedring av eksisterende boliger (kontra oppføring av nye boliger) i tildelingskriteriet for Husbankens grunnlån i år, samtidig som regjeringen har varslet at det skal innføres skattefradrag for enøk-investeringer i husholdninger. I tillegg støtter Enova nå i større grad enn tidligere energieffektiviseringstiltak i eksisterende næringsbygg. Det ser ut til at naturødeleggelser har påvirket ROT-markedene også i år. Ifølge data fra Norsk Naturskadepool er samlet erstatningsbeløp etter naturskader på bygg og løsøre hittil i år (til og med 3. kvartal) dobbelt så stort som for hele 214. Så langt i år er det i hovedsak stormer som har forårsaket mesteparten av skadene, men også sensommerens flommer førte til skader for betydelige beløp i 3. kvartal. Når vi oppsummerer siste halvårs utvikling i alle de viktigste driverne for ROT-markedet, ender vi opp med tilnærmet uendrede prognoser. Litt høyere enn ventet utbetalt erstatningsbeløp etter naturskader i 3. kvartal vil kunne gi marginalt sterkere vekst i ROT-boligmarkedet i år, men her er det snakk om kanskje 3,1 % vekst i stedet for 3 % som var vårprognosen. Dette er ikke endringer av betydning, og vi venter derfor fortsatt at ROT-markedet (totalt) vil vokse med rundt 3,5 % i år, målt i faste priser. Samlet ROT-marked i 215 ventes å bli ca. 145 mrd. kroner. Prognosene for de neste to årene er også holdt uendret fra forrige markedsrapport, i 216 og 217 venter vi en vekst på hhv. 2,3 og 2,8 %, målt i faste priser. Om prisveksten på ROT-relaterte varer og tjenester blir på et par prosent, vil veksten i samlet omsetning i ROT-markedene kunne bli på 5-6 % i året mellom 215 og 217. Veksten i ROT-yrkesbyggmarkedet er ventet å bli marginalt høyere enn for ROT-bolig. ROT-markedets fordeling og prognoser på fylke- og byggtypenivå er blant annet basert på bygningsmassens størrelse, sammensetning og alder. Grunnet mange år med sterk vekst i bygningsmassen, venter vi sterkest vekst i ROT-arbeider på Vestlandet i prognoseperioden, selv om utviklingen i økonomiske etterspørselsdrivere isolert sett peker mot lavere aktivitet i regionen. ROT-boligmarkedet vil fortsatt være klart størst i absoluttverdi i regionen Stor-Oslo, som står for ca. en tredel av totalmarkedet. 2,3 % 5,5 % 1,4 % ROT-markedet i alt. Endring å/å 3,6 %,4 % 2, % 5,6 % -1, % 4,1 % 3,5 % 2,8 % 2, % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % -1% -2% mrd. 214-kroner Markedet for ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg (fritidsbygg og boliggarasjer) er ikke inkludert i denne fremstillingen av ROT-markedet. De siste årene har verdien av ROT-arbeider tilknyttet husholdningsbygg vært i størrelsesorden 1 mrd. kroner per år, der mesteparten er ROT tilknyttet fritidsbygg. November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 16
ROT-markedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner / Endring å/å ROT-arbeider ROT bolig ROT yrkesbygg i alt 26 57,3 4,8 % 55,9 -,1 % 113,2 2,3 % 27 59,8 4,4 % 59,6 6,7 % 119,5 5,5 % 28 61,2 2,3 % 59,9,4 % 121,1 1,4 % 29 59,2-3,2 % 66,2 1,5 % 125,5 3,6 % 21 6,3 1,7 % 65,7 -,8 % 126,,4 % 211 61,5 2, % 67, 2, % 128,5 2, % 212 64,6 5,1 % 71, 6, % 135,7 5,6 % 213 64,6,1 % 69,6-2, % 134,3-1, % 214 66,7 3,2 % 73,1 5, % 139,8 4,1 % 215 68,7 3, % 76, 4, % 144,7 3,5 % 216 69,7 1,5 % 77,9 2,5 % 147,7 2, % 217 71,5 2,5 % 8,2 3, % 151,7 2,8 % ROT-markedet fordelt på region. Mrd. 214-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 25 42,9 8,7 1,3 22,8 15,3 1,6 11,6 26 43,8 8,9 1,5 23,2 15,7 11, 113,2 27 46,5 9,4 11,1 24,6 16,5 11,4 119,5 28 47,1 9,6 11,2 24,9 16,7 11,6 121,1 29 48,9 9,8 11,6 25,9 17,3 12, 125,5 21 49,1 9,8 11,6 26, 17,4 12, 126, 211 5, 1,2 11,8 26,5 17,7 12,2 128,5 212 52,6 1,5 12,4 28,1 19,2 13, 135,7 213 52,3 1,7 12,3 27,8 18,5 12,7 134,3 214 54,3 1,8 12,8 29,1 19,4 13,3 139,8 215 56,1 11,2 13,3 3,5 19,9 13,8 144,7 216 57,5 11,4 13,6 3,8 2,4 14, 147,7 217 59, 11,7 14, 31,7 21, 14,4 151,7 November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 17
Anleggsvekst så lang øyet rekker Anleggsmarkedet omfatter i hovedsak investeringer og vedlikehold av samferdselsanlegg, energianlegg, vann- og avløpsanlegg, landbaserte oljeanlegg, forsvarsanlegg og anlegg for primærnæringene. I denne rapporten er investeringene fordelt på vei, jernbane, øvrige anlegg for det offentlige, energi, landbaserte oljeanlegg og «andre anlegg». Vedlikeholdsmarkedet domineres av veivedlikeholdet, som utgjør vel 7 % av anleggsvedlikeholdet. Anleggsmarkedet 1 mrd. kroner i 214 Vedlikehold 31 mrd Investeringer 69 mrd Anleggsmarkedet i alt. Volumendring å/å: 214 215 216 217 4,4 % 4,2 % 11,3 % 3, % Verdien av anleggsmarkedet, investeringer pluss vedlikehold, er beregnet til 1 mrd. kr i 214 ekskl. avgifter. Av dette er investeringene anslått til 71 mrd. kr og vedlikeholdet til 31 mrd. kr. Fra 213 til 214 vokste markedet med ca. 4,4 %. Investeringene økte med 2,2 % og vedlikeholdet med 9,8 %. Tallene er ikke endelige og kan bli revidert. Produksjonsutviklingen i anleggssektoren bestemmes i hovedsak av den offentlige etterspørselen, som gjerne står for 7-8 % av anleggsarbeidene. Anleggsmarkedet blir dermed mindre konjunkturfølsomt enn byggemarkedet, siden etterspørselen fra det offentlige normalt svinger mindre enn etterspørselen fra det private næringslivet. I dårlige tider hender det til og med at det offentlige bruker ekstra mye penger på anlegg for å opprettholde aktiviteten i økonomien. Prognosene for investeringer i samferdselsanlegg, og spesielt investeringer innen vei og jernbane, er basert på prosjektopplysninger, og statsbudsjettet for 216. For 217 er Nasjonal Transportplan (NTP 214-223) en del av grunnlaget, sammen med konkrete prosjektopplysninger. Olje og gassanlegg på land 1,2 mrd. Investeringer i anlegg fordelt på type, 214 Anlegg for offentlig forvaltning 13,3 mrd. Kraft- og energianlegg 4,8 mrd. Andre anlegg 11,9 mrd. Jernbane- og sporveisanlegg 8,1 mrd. Vei (inkl. bro og tunnel) 3,1 mrd. Prognosene for energiinvesteringer er i hovedsak basert på prosjektopplysninger, sammen med anslag på investeringer i småkraftverk. Anslagene for olje- og gassanlegg på land er dels basert på skjønn, og dels prosjekter. Anleggsinvesteringer ellers bygger på prosjektopplysninger, men også skjønn, siden mange prosjekter innen offentlige anlegg og sekkeposten øvrige anlegg er mindre prosjekter som er vanskelig å identifisere. Konkret prosjektinformasjon innhentes fra byggherrenes hjemmesider, kontakt med byggherre, mediaovervåking eller fra Norge Bygges. Anleggsmarkedet fordelt på segment. Mrd. 214-kroner Investeringer Vedlikehold 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Det ligger an til sterk vekst i anleggsaktiviteten i 216, ca. 11,3 % ekskl. eventuell prisstigning. Det er investeringene i vei- og energianlegg som bidrar mest, men investeringene i kommunaltekniske anlegg ser også ut til å gjøre det bra. De senere årene har også investeringene i jernbane- og sporveisanlegg bidratt til anleggsveksten, men nå ligger det an til et par år med nedgang. Nedgangen blir Mrd. 214-kroner November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 18
moderat i 216, men i 217 kan det bli et fall på hele 27 %. Denne nedgangen bidrar sterkt til at veksten i anleggsaktiviteten kan falle til 3 % i 217. Veksten i jernbane- og sporveisinvesteringene vil for øvrig komme tilbake straks en kommer i gang med Ringeriks- og Fornebubanen. De samlede anleggsinvesteringene ventes å vokse med hele 5 % i faste priser i 216. Veksten går ned til 3 % i 217 pga. nedgangen i jernbaneinvesteringene. Veksten i anleggsvedlikeholdet ventes å ligge på 3-4 % pr år. De samlede veiinvesteringene er beregnet til 3,1 mrd. kr i 214. I 215 venter vi en moderat økning på 6 %, og deretter hele 23 % i 216, før det roer seg litt ned i 217 med en vekst på 5 %. Nivået i 216 er noe høyere enn det en kan lese ut av statsbudsjettet og når en legger til grunn bare moderat vekst i fylkenes egenfinansiering av veiinvesteringer. Vi har imidlertid valgt å legge mest vekt på prosjektopplysningene. Differansen kan trolig forklares med underbudsjettering av bompengefinansierte investeringer og eventuell tidsforskjell mellom produksjon og statlige bevilgninger. Investeringer i jernbaneanlegg finansieres over statsbudsjettet. Bevilgningene har økt mye de siste årene, og var i 215 kommet opp i ca. 11 mrd. kr, inkludert bevilgninger til dobbeltsporet Oslo-Ski. Investeringsbudsjettet inneholder også investeringer i materiell og tekniske anlegg, som vi tar bort for å komme fram til anleggsdelen av investeringene. Det nåværende høye nivået på anleggsinvesteringene kommer i hovedsak fra arbeider på prosjekter som allerede er i gang. Det er forholdsvis få nye, store prosjekter som kommer i gang i 215, 216 og 217. Nedgangen i investeringene etter 214 skyldes bl.a. at arbeidene på strekningen Rådal-Flesland på Bybanen i Bergen og strekningen Langset-Strandlykke på Trondheimsbanen ventes å bli avsluttet i 215. Den offentlige forvaltningens investeringer, utenom vei og jernbane, ventes å øke fremover. Vi venter økt boligbygging i 215-217, og dette bidrar til økte investeringer i kommunaltekniske arbeider. Dessuten har utskifting av gamle vann- og avløpsrør etter hvert fått høyere prioritet. Landbaserte olje- og gassanlegg er anlegg som tar imot olje, gass og ev. kondensat fra Nordsjøen og Norskehavet. Investeringene i ilandføringsanlegg for olje og gass kan variere svært mye. Landanleggene til Snøhvit og Ormen Lange sørget for høye nivåer fram til 26, men nå består markedet hovedsakelig av reinvesteringene på eldre anlegg. Det er først når utbyggingen av de nye feltene i Nordsjøen og ev. Barentshavet kommer i gang at det igjen kan bli et løft i nivået på investeringene i landanlegg for olje og gass. Den opprinnelige planen var at oljen fra Johan Castbergfeltet i Barentshavet skal føres i land på Veidnes utenfor Honningsvåg med produksjonsstart i 218, men lav oljepris har uansett satt dette prosjektet på vent. Om utbyggingen av storfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen medfører anleggsinvesteringer på land er for tidlig å si. 5, % 1,7 % 4,6 % Anleggsmarkedet i alt. Endring å/å 21,4 % 3,5 % -6, % 1,3 % 5,5 % 4,4 %4,2 % 11,3 % 3, % 25% 2% 15% 1% -1% Det ligger faktisk an til nesten en fordobling av investeringene i energianlegg i prognoseperioden. Det er sterk vekst både i investeringer i produksjonsanlegg og i linjenettet. Andre anlegg omfatter bl.a. flyplassanlegg, anlegg for industri, anlegg for jordbruk, skogbruk og fiske inkl. oppdrett, anlegg for Forsvaret, private idrettsanlegg, taubaner, private avfallsdeponier, riving av bygninger, opprydding i forurenset grunn, havner og fjordbassenger for næringslivet etc. Dette er den tredje største anleggssektoren etter veier og offentlige anlegg. Vi venter svakt økende nivå på disse investeringene de neste par årene, hovedsakelig pga. økte investeringer i flyplassanlegg og havneanlegg. Det ligger an til en vekst i anleggsvedlikeholdet på rundt 3-4 % per år i 215-217. Dette kan imidlertid vise seg å være for snaut dersom regjeringen velger å prioritere vedlikehold av veier og jernbanelinjen de neste par årene, 5% % -5% mrd. 214-kroner November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 19
men vi velger foreløpig ikke å ta høyde for dette scenariet. For øvrig er over halvparten av anleggsvedlikeholdet veivedlikehold. Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Mrd. 214-kroner Jernbane- og Anlegg for Olje og Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg forvaltning offentlig gassanlegg på og tunnel) energianlegg land Anleggsarbeider i alt 25 17,7 2,2 3,6 6,9 2,9 7,4 21,7 62,4 26 16,7 2,8 3,9 8,1 1,5 9,5 23, 65,5 27 17,9 3,3 4,3 8,6,8 6,9 24,8 66,6 28 19,7 3,7 4,2 9,9,2 6,7 25,2 69,7 29 26, 5, 4,4 11,1,5 9,1 28,4 84,6 21 24,6 5,3 3,6 1,9,8 8,3 26,1 79,5 211 23,9 4,4 4,5 11,9,8 9,4 27,2 82,3 212 3, 5, 4,4 12,5,7 1,2 27,9 9,8 213 31,7 6,9 4,8 12,9,8 1,9 27,8 95,8 214 3,1 8,1 4,8 13,3 1,2 11,9 3,5 1, 215 31,9 7,4 5,7 14,2 1, 12,4 31,6 14,2 216 39,2 7,2 8,3 15,1,7 12,9 32,6 116, 217 41,1 5,3 9,8 15,6,8 13,3 33,7 119,5 Olje og gassanlegg på land Andre anlegg Vedlikehold av anlegg Anleggsmarkedet fordelt på anleggstype og segment. Endring å/å Jernbane- og Anlegg for Vei (inkl. bro Kraft- og sporveisanlegg offentlig og tunnel) energianlegg forvaltning Anleggsarbeider i alt 26-5,3 % 26,8 % 9,4 % 17,6 % -48,2 % 27,9 % 6, % 5, % 27 7,3 % 18,3 % 8,7 % 5,6 % -47,2 % -27,3 % 8,1 % 1,7 % 28 9,7 % 11,9 % -1,2 % 15,8 % -69,2 % -2,1 % 1,4 % 4,6 % 29 32,3 % 34,8 % 5,2 % 11,6 % 17,6 % 35,2 % 13, % 21,4 % 21-5,5 % 4,6 % -19,3 % -2, % 59, % -8,5 % -8,3 % -6, % 211-2,7 % -15,7 % 26,3 % 1, % 3,1 % 12,8 % 4,5 % 3,5 % 212 25,5 % 12,4 % -1,6 % 5, % -17,6 % 8,4 % 2,4 % 1,3 % 213 5,4 % 38,6 % 8,6 % 3, % 1,6 % 7,2 % -,3 % 5,5 % 214-4,9 % 17,8 %,2 % 3, % 5,1 % 9,1 % 9,8 % 4,4 % 215 5,9 % -9,3 % 18,6 % 6,7 % -15,1 % 4,1 % 3,6 % 4,2 % 216 22,7 % -2, % 45,1 % 6,3 % -28,4 % 3,8 % 3, % 11,3 % 217 4,9 % -27,1 % 17,3 % 3,3 % 14,3 % 3, % 3,4 % 3, % Investeringer i anlegg fordelt på region. Mrd. 214-kroner Stor-Oslo Innlandet Sørlandet Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Norge 25 13,8 2,32 3,66 7,96 7,81 5,16 4,7 26 14,71 2,3 4,63 9,7 7,6 4,52 42,55 27 15,54 1,91 4,43 1,72 5,67 3,52 41,79 28 16,75 2,36 4,28 1,71 5,94 4,49 44,53 29 2,1 3,15 5,44 13,42 8,18 5,99 56,18 21 19,5 2,98 4,61 13,21 7,72 5,42 53,44 211 17,5 2,99 5,1 14,43 9,7 6,7 55,7 212 19,47 4,67 5,13 16,11 1,88 6,64 62,89 213 22,4 6,21 4,77 16,16 1,93 7,61 68,7 214 23,89 7,14 4,49 14,96 1,64 8,41 69,53 215 24,7 6,7 5,16 16,5 1,1 1,4 72,65 216 25,7 8,22 7,36 17,33 12,9 12,75 83,44 217 26,28 7,22 8,18 19,22 11,53 13,38 85,81 November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 2
Tonn Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15 Utenrikshandel med byggevarer Utenrikshandel, byggevarer. Mrd. NOK 35 Handelsbalanse, byggevarer (import/eksport) 12 Eksport Import 3 25 2 15 1 Mrd. NOK 1 8 6 4 Import/eksport 5 2 1988 Tonn 199 Mill. kroner 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 212 214 Kilde: SSB Danmark Finland Kina Polen Sverige Tyskland 214 215 t.o.m. sept. Kilde: SSB Import av betong/stein/kunstig stein 12-mnd. glidende gjennomsnitt av utviklingen i import av et utvalg byggevarer per måned målt i mill. kr./tonn. 4 5 4 3 5 3 2 5 Varer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein 25 2 15 Prefab. tak/dekke i sement/betong/kunstig stein 9 8 Verdi (MNOK) [høyre akse] 7 Mengde (tonn) 6 5 14 12 1 8 2 1 5 1 5 Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 1 5 4 3 2 1 6 4 2 Kilde: SSB Kilde: SSB 12 Elementer unnt. vegg/dekke/tak/bjelker og søyler i sement/betong/kunstig stein 3 7 Prefab. yttervegger i sement/betong/kunstig stein 18 Tonn 1 8 6 4 2 Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 25 2 15 1 5 Mill. kroner Tonn 6 5 4 3 2 1 Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 16 14 12 1 8 6 4 2 Mill. kroner Kilde: SSB Kilde: SSB November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 21
Tonn Mill. kroner Tonn Mill. kroner BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15 Import av elementer, moduler og prefab. bygninger av tre og metall 6 Byggelementer i tre 8 1 2 Prefabrikerte bygninger av jern eller stål 35 Tonn 5 4 3 2 1 Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 7 6 5 4 3 2 1 Mill. kroner Tonn 1 8 6 4 2 Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 3 25 2 15 1 5 Mill. kroner Kilde: SSB Kilde: SSB 8 7 6 5 4 3 2 1 Prefabrikerte bolighus av tre Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 14 12 1 8 6 4 2 2 5 2 1 5 1 5 Våtromsmoduler Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 6 5 4 3 2 1 Kilde: SSB Kilde: SSB 6 Prefabrikkerte hytter, brakker og koier av tre 9 5 8 7 Tonn 4 3 2 1 Verdi (MNOK) [høyre akse] Mengde (tonn) 6 5 4 3 2 1 Mill. kroner Kilde: SSB November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 22
Antall konkurser BNL - MARKEDSRAPPORT 2/15 BNLs markedsindikator NHOs økonomibarometer måler BNLs medlemsbedrifter sin opplevelse av og forventninger til markedsutviklingen. I tillegg spørres medlemsbedriftene om forventninger til salgspriser og driftsresultat, samt investerings- og ansettelsesplaner. I figurene presenteres nettotall for BNLs medlemmer samlet sett og markedsutsikter neste 6-12 mnd. per bransjeforening. Nettotallet er andelen positive svar fratrukket andelen negative svar, og vil ligge i intervallet -1 til 1. BNL - opplevelse av/forventninger. Nettotall 3 2 2.kv 215 3.kv 215 1-1 -2-3 Nettotall Kilde: NHOs Økonomibarometer Konkurser i bygg og anlegg Konkurser i bygg og anlegg per uke. 5-ukers sentrert glidende gjennomsnitt 5 211 212 213 214 215 5 1 15 2 25 3 35 4 45 5 Uke Kilde: Brønnøysundregistrene 5 45 4 35 3 25 2 15 1 November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 23
Definisjoner Boliger: Helårsboliger Eneboliger Småhus Leiligheter - Frittliggende boliger (ekskl. fritidsboliger) - Kjedehus - Rekkehus - Fire- og tomannsboliger - Andre boliger enn småhus og eneboliger (f.eks. blokkleiligheter, hybler mv.) Yrkesbygg: Regioninndeling Oslo-regionen: Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold Innlandet: Hedmark og Oppland Sørlandet: Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder Vestlandet: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Midt-Norge: Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Nord-Norge: Nordland, Troms, Finnmark November 215 Prognosene er utarbeidet av Prognosesenteret AS på oppdrag fra BNL Side 24