Årsrapport 2012. Med regnskap 2012. gode ideer

Årsrapport 2012 Med regnskap 2012 gode ideer

Innhold 1 ÅRSBERETNING... 1 1.1 ELEVER/BRUKERE... 2 1.2 REGIONAL UTVIKLING... 4 1.3 INTERNE PROSESSER... 6 1.4 ØKONOMI... 8 1.5 MEDARBEIDERE LÆRING OG FORNYELSE... 23 1.6 ANALYSE AV REGNSKAPET... 28 1.7 STATLIGE STYRINGSSIGNALER... 33 1.8 HMS-RAPPORT... 34 2 POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER... 37 2.1 RESULTATER... 37 3 ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER... 39 3.1 RESULTATER... 39 4 OPPLÆRING... 43 4.1 RESULTATER... 44 4.2 UTFORDRINGER FRAMOVER... 54 5 TANNHELSETJENESTER... 55 5.1 RESULTATER... 55 5.2 RESULTATVURDERING... 61 5.3 UTFORDRINGER FRAMOVER... 61 6 REGIONAL UTVIKLING... 63 6.1 RESULTATER... 63 6.2 RESULTATVURDERING... 75 7 INVESTERINGER... 89 7.1 STATUS INVESTERINGSPROSJEKTER... 89 8 VEDLEGG... 99 8.1 BMS... 99 8.2 ØKONOMISKE OVERSIKTER... 101 9 REGNSKAP 2012 M/VEDLEGG... 115 Utrykt vedlegg: Styringskort med kommentarer for de enkelte enheter finnes i Corporater (BMS Virksomhetsstyring)

1 Årsberetning Innledning Fylkeskommunen bruker balansert målstyring (BMS) som sitt overordnede styringssystem. Systemet er bygd opp med Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon og verdigrunnlag som utgangspunkt. Videre er det valgt 5 styringsperspektiver med tilhørende strategiske mål for virksomheten. Til hvert av de strategiske målene er det knyttet kritiske suksessfaktorer med tilhørende måleindikatorer. Systemet er en sentral del i årshjulet med ulike tidspunkter for datainnhenting, rapportering og planlegging. For en mer utfyllende beskrivelse av BMS se vedlegg 8.1. Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende De fem styringsperspektivene er: Brukere Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere, læring og fornyelse Årsrapport 2012 1

1.1 Elever/Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket Opplæring Det er ikke store endringer i forhold til foregående år, verken på elevenes læringsresultater eller i svarene fra elevundersøkelsen. Arbeidet med bedre læringsutbytte og økt gjennomføring av opplæringa har fortsatt høy prioritet. Prosjektet NyGiv er nå kommet halvveis. Høsten 2012 ble alle skolene deltakere i denne satsingen. Målet er å øke gjennomføringen etter 5 år til 75 % nasjonalt og 78 % i STFK innen 2015. Det har totalt for året ikke vært en økning av antallet som blir formidlet til læreplass sammenliknet med forrige år. I 2012 ble det i løpet av året inngått 1320 lærekontrakter og 58 opplæringskontrakter for lærekandidater. I 2011 var tilsvarende tall 1372 lærekontrakter og 42 opplæringskontrakter for lærekandidater. Av de inngåtte lærekontraktene i 2012, er det om lag 33 % som er tegnet med kandidater som ikke innehar opplæringsrett. Denne fordelingen avviker ikke sammenliknet med tidligere år. Det betyr at det er formidlet ca. 900 læreplasser til lærlinger med ungdomsrett. Gjennomføringen av tiltak i Skolebruksplan 3 følger vedtatt framdriftsplan med unntak av justeringer på enkelte prosjekt som følge av omfattende reguleringsplanarbeid, tilleggsvedtak eller samordning med andre tiltak. Alle prosjektene er nå enten i planleggingsfase med entreprenør eller under gjennomføring. Elevløftet, der alle elever på vg1 får sin egen bærbare maskin, ble innført høsten 2010. Fra skolestart 2012 skal alle elever i videregående opplæring disponere sin egen bærbare PC. Fylkeskommunen har gjennom bevilgningene til OppsIKT-prosjektet investert 25 30 mill. kroner i infrastruktur, noe som gjør at skolene er godt rustet til å håndtere det store antallet PCer og den økte bruken av nettet Elevløftet medfører. Etter et grundig forarbeid og prosess har fylkeskommunen anskaffet ny læringsplattform for elevene. Valget falt på «It s Learning», og systemet var installert og klart for bruk fra skolestart 2012-2013. Fylkesrådmannen har tett dialog med rektorer/enhetsledere gjennom møter, ledersamtaler og skolebesøk. Det arbeides godt med de utfordringer skolene har. Tannhelse Brukerundersøkelsen ble gjennomført i januar 2012. Resultatene er gjennomgående svært gode. Det er ingen endring i hva som er viktigst for pasientene - dyktige fagfolk og trygghet i behandlingssituasjonen er det det legges størst vekt på. Det har vært et arbeid på gang med å få til en felles brukerundersøkelse for offentlig tannhelsetjeneste på landsbasis, uten at det har resultert i en felles mal for gjennomføring enda. Antallet barn og unge i alderen 3-18 år som har fått behandling er høyere ca. 2600 pasienter enn i 2011. For de øvrige prioriterte gruppene er antallet på samme nivå. Årsrapport 2012 2

Andel barn og unge under tilsyn er høyere enn i 2011, en økning fra 83,2 % til 86,7 %. Det er en svak nedgang i antall behandlede voksne i forhold til 2011. Utgiftene til behandling av rusmisbrukere øker stadig og utgiftene i 2012 er ca. 0,5 mill. kr høyere enn i 2011. Det er inngått avtale med alle kommuner bortsett fra Osen og Holtålen. På institusjonsnivå er det inngått avtaler med både sykehjem og helsestasjoner de aller fleste steder. Kollektivtransport Det har vært en betydelig passasjervekst i 2012 sammenlignet med 2011, både i Trondheim og i regionen for øvrig. Det er 2 297 410 flere reisende i Trondheim og Klæbu i 2012 sammenlignet med 2011 en vekst på 10,8 % og det er 370 247 flere reisende i Trondheimsregionen i 2012 sammenlignet med 2011 en vekst på ca. 18 % Det er gjennomført to markedsundersøkelser i 2012. Undersøkelsene viser at kundene er godt fornøyd med kollektivtilbudet. Kundetilfredsheten har økt på alle punkter fra april til november. Kundetilfredshetsundersøkelse Trondheim mai 2012: KTI 76 Kundetilfredshetsundersøkelse Trondheim november 2012: KTI 77 Årsrapport 2012 3

1.2 Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner Regional utvikling Fylkesplanstrategiens overordnede mål er at fylkeskommunen skal bidra til bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag. Dette handler om å bidra til en samfunnsmessig tilrettelegging på en rekke områder, herunder aktiv tilrettelegging for næringsutvikling. Regionalt utviklingsarbeid er å fremme helhetlig og ønsket samfunnsutvikling i hele fylket. De to største og mest ressurskrevende oppgavene er knyttet til videregående opplæring og samferdsel. I dette er kommunene våre nærmeste medspillere, i samarbeid med et bredt regionalt partnerskap. Samspillet med kommuner og regionråd ble styrket i 2012, bl.a. gjennom kompetansehevingstiltak innenfor planlegging og folkehelse. Kommunene er bl.a. representert i det regionale partnerskapet gjennom regionrådene. Næringslivet er naturlig nok også en viktig samarbeidsaktør, delvis gjennom sine organisasjoner, delvis direkte. Dette er overordnede føringer for fylkeskommunens regionale utviklingsarbeid som i tillegg til samferdsel/kollektivtrafikk og videregående opplæring omfatter aktiviteter og tjenester som tannhelse, arealplanlegging, kultur -og idrett, bibliotektjenester, folkehelse, mobil- og bredbåndsutvikling. Fylket sett under ett har god befolkningsutvikling og et differensiert næringsliv (fiskeri, havbruk, reindrift, skog -og landbruk, ulike typer industrivirksomheter, leverandørutvikling olje/gass, offentlige arbeidsplasser, reiseliv, kulturnæring, utdanningsinstitusjoner etc.) noe som reduserer sårbarhet og gir et variert arbeidsplasstilbud. Samtidig gir dette et variert og omfattende aktørbilde. Et overordnet fylkesperspektiv vil imidlertid i mange sammenhenger kamuflere vesentlige forskjeller og utviklingstrekk. Vårt regionale utviklingsarbeid har derfor hatt både en geografisk og temabasert tilnærming. Fokus på arbeidskraftmobilisering (finansiert bl.a. gjennom Bolyst-midler) og distriktenes boligutfordringer er etablert som fellesprosjekt i utviklingsprogrammene Kysten er Klar og BliLyst. I tillegg har 5 kystkommuner fokus på inkludering av arbeidsinnvandrere som prosjekt i Kysten er Klar. Innenfor samferdselsområdet har samspillet med Trondheim kommune om å løse samferdsels- og kollektivutfordringene i og rundt Trondheim gjennom miljøpakken hatt høy prioritet også i 2012. Trøndelagsfylkene avga felles høringsuttalelse til Nasjonal transportplan (NTP) i 2012. Fylkesplanstrategien ble vedtatt i april 2012 og peker på de prioriterte planoppgavene for fylkeskommunen i årene framover. Flere av planene og utredningene ble startet opp i løpet av året, bl.a. med vedtak om planprogram. Fylkeskommunale bidrag til utvikling av «blå» (marin) og «grønn» (landbruk) sektor skjer gjennom en rekke tiltak og aktiviteter. Byggingen av Skjetlein Grønt kompetansesenter startet i 2012 og ferdigstilles våren 2013. Nytt skolebygg, egen undervisningstillatelse for laks og ørret, nytt undervisningsfartøy og ikke minst en vellykket rekruttering av elever til sektoren, har bidratt sterkt til at stadig flere nasjonale kunnskaps- og kompetansemiljøer nå ser mot Årsrapport 2012 4

Frøya og Blått kompetansesenter og anerkjenner den sentrale posisjonen dette miljøet har som ressurs for hele havbruksnæringen. Stortingets vedtak om lokalisering av Norges enekampflybase til Ørland sommeren 2012, gir hele regionen nye muligheter. Fylkeskommunen bidrar overfor de mest berørte kommunene med planleggingsbistand, i tillegg til bidrag i flere prosesser for å utnytte de muligheter oppbyggingen av basen gir både for leverandørindustri og for framtidig bosetting. Beslutningen påvirker også direkte fylkeskommunale tjenester innenfor kollektivtrafikk og videregående opplæring. Ett av regionens viktige fortrinn er FoU-miljøene, og som ledd i å utnytte dette bedre vedtok Fylkestinget i 2012 en FoU strategi for Trøndelag. Fylkestinget vedtok i 2012 fortgang i igangsetting av en regional strategi for folkehelse for slik å forsterke fylkeskommunens arbeid på området, hvor samspillet med kommunene er en viktig innretning. De videregående skolene betyr mye for regional utvikling i hele fylket. I mange små kommuner er den videregående skolen en hjørnestein og en viktig kompetansearbeidsplass. Det er viktig at ungdommer kan bo hjemme lengst mulig, da det øker sannsynligheten for at ungdommene vender hjem etter endt utdanning og dermed kan bidra til å sikre små kommuner nødvendig kompetanse. Det registreres stadig en større interesse fra næringslivet for samhandling med de videregående skolene. Årsrapport 2012 5

1.3 Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd Sør-Trøndelag fylkeskommune er en organisasjon under stadig utvikling. Fylkestinget i Sør- Trøndelag vedtok i 2008 ny skolebruksplan for de videregående skolene i fylket, og i desember 2012 gjorde fylkestinget vedtak om oppstart av et nytt utredningsarbeid - Skolebruksplan 4. Det skal legges fram sak om den videre prosessen for Fylkestinget i juni 2013. For øvrig er det i løpet av 2012 jobbet med bl.a. følgende saker av betydning for våre interne prosesser: Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapport: Fylkesrådmannen har hatt fokus på oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten gjennom både interne tiltak og teknologi. Dette har resultert i økt journalføring, spesielt av eposter. Gjennom endringer i intern arbeidsfordeling mellom arkivet og regnskapstjenesten er kapasitet hos arkivet frigjort, noe som har gjort at arkivet har vært rimelig ajour med løpende journalføring og postdistribusjon. Tannhelse Fokus har også i 2012 vært endringer i datasystemet og etablering av raskere overføring av data gjennom større båndbredde. Ny læringsplattform for elever «It s Learning» ble tatt i bruk fra skoleåret 2012/2013. ERP (Enterprise resource planning) Ny ERP-løsning (Agresso) ble tatt i bruk fra 01.01.2010. Nye moduler tas i bruk etter hvert. I 2012 har det vært jobbet med ny budsjettmodul, prosjektmodul, inngående og utgående faktura og e-handel. Inngående faktura ble tatt i bruk i 2012, utgående i januar 2013. Budsjettmodul og prosjektmodul er i oppstartfasen. Agresso virksomhetsstyring/corporator er tatt i bruk for fullt i forbindelse med denne årsrapporteringen. IKT, kommunikasjon og arkiv Ny versjon av saks-og arkivsystemet(elark) og bedret arkivordning for skoleadministrative systemer. Ny oppgradert versjon av Elark ble tatt i bruk, noe som har gitt økt effektivitet i saksbehandlingen og gjort arkivering langt enklere. I tillegg er systemet Rett i Mappa (RIM) tatt i bruk noe gjør ca. 50 000 dokumenter nå arkiveres automatisk fra skoleadministrative systemer. Dette gjelder Extens og Vigo Inntak. Kommunikasjonsavdelingen styrket Avdelingen ble i 2012 styrket med en egen kommunikasjonssjef. Årsrapport 2012 6

E-forvaltning IKT-tjenesten har gjennomført flere delprosjekt innen digitalisering mellom ulike fagsystem, der spesielt rett i mappen har vært vellykket. Utfordringer er endringer i porteføljen deriblant nytt LMS/fraværssystem, men dette vil utbedres i starten av 2013. Behovet for digitale tjenester mot næringsliv, organisasjoner og innbyggere er fortsatt økende, og det er derfor viktig å videreføre de påbegynte aktivitetene innen E-forvaltning. Nytt intranett. Nytt intranett (Jubel) er nå på plass og bruken er økende. Videre integrasjon med interne fagsystemer anses som viktig for å løfte bruken av Jubel ytterligere. Spesielt den interne organisasjonskulturen ved bruk av delingsløsninger bør utvikles videre. Samordnet kommunikasjon. På grunn av utrulling av nytt LMS og intranett er dette prosjektet utsatt til 2013. Dette har ingen praktiske følger da de enhetene som har hatt utfordringer har fått løpende bistand til å sette opp midlertidige løsninger. Fase 2 driftsløsning skole Noe utstyr er byttet ut, men det er et behov for en større oppgradering på trådløst, spesielt fra 2014. Identitetshåndtering. Leverandør har vært engasjert for å se på utfordringene og skisse til ny løsning. Selve gjennomføringen tas i 2013. Helpdeskløsning Ny løsning er anskaffet. Tilhørende kvalitetsprosjekt med fokus på forbedring av arbeidsprosesser er gjennomført i 2012. Tilgjengeliggjøring av oppnådd tjenestekvalitet er planlagt for første halvdel av 2013. Årsrapport 2012 7

1.4 Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier Positivt driftsresultat, fortsatt god budsjettdisiplin, høyt investeringsnivå, økt gjeldsbelastning og reduserte fond Regnskapet for 2012 viser at Sør-Trøndelag fylkeskommune endte opp med et mindreforbruk på 45,8 mill. kr (1,2 % av driftsinntektene). Netto driftsresultat endte på 100,6 mill. kr (2,6 % av driftsinntektene) og Sør-Trøndelag fylkeskommune ligger dermed tett oppunder det anbefalte nivået på 3 % for kommunesektoren. Økt skatteinngang i forhold til budsjett på 68,7 mill. kr er alene større enn mindreforbruket. Økningen i andre inntekter på 203 mill. kr i forhold til budsjett består i stor grad av økt mva.-kompensasjon, refusjoner fra NAV og diverse refusjoner fra stat og kommuner. Det er foretatt ekstraordinære avdrag på lån med 92,3 mill. kr. Samtidig er nedbetalingstiden for lån som tidligere hadde 40 års nedbetalingstid redusert til 30 år. Avdrag på lån er dermed 126,8 mill. kr høyere enn forrige år. I løpet av året er midler på disposisjonsfond redusert med 173,4 mill. kr til 204,7 mill. kr. Netto driftsresultat er redusert med om lag 203 mill. kr i forhold til 2011, men er økt med om lag 60 mill. kr i forhold til budsjett. Dette skyldes forhold nevnt ovenfor. Etter nødvendige og ønskelige avsetninger er udisponert overskudd 45,8 mill. kr. Samlet viser tjenesteområdene et merforbruk på ca. 29 mill. kr, men det er både pluss og minusposter. De største mindreforbrukene finner en innenfor administrasjon og administrasjonslokaler på vel 17 mill. kr. Dette skyldes hovedsakelig premieavvik på pensjoner. Opplæring har et mindreforbruk på vel 12 mill. kr. Her står de videregående skolene for14,7 mill. kr, hvorav 7,8 mill. kr er overført mindreforbruk fra 2011. Regional utvikling har et merforbruk på 57,4 mill. kr. Samferdselsområdet, med fylkesveger og kollektivtrafikk, står for 47,5 mill. kr av merforbruket. Dette fordeler seg med hhv 10,9 mill. kr på fylkesveger og 36,6 mill. kr på kollektivtrafikken. Merforbruket på fylkesveger skyldes i hovedsak økte kostnader for vintervedlikehold, mens det for kollektivtrafikken er et anordnet beløp fra 2011 på ca. 22,5 mill. kr og ikke budsjetterte utgifter til pensjon iht. FTvedtak. De andre tjenesteområdene går omtrent i balanse og har et samlet merforbruk på om lag 1,4 mill. kr. Investeringene viser et minimalt merforbruk på 0,7 mill. kr i forhold til revidert budsjett. De største avvikene er fordelt på hhv skolebygg som viser et mindreforbruk på 34 mill. kr, samt merforbruk på fylkesveger på vel 11 mill. kr og på kollektivtrafikk 22 mill. kr. Fylkestinget reduserte i desember, FT 110/12, investeringsbudsjettet med 116,2 mill. kr, dette for at budsjettet for 2012 bedre skulle samsvare med framdriften på prosjektene. Totalt budsjett for det enkelte prosjekt er ikke endret i denne forbindelse. Der hvor budsjettet er Årsrapport 2012 8

redusert i 2012 pga. forsinket framdrift må budsjettene oppjusteres til opprinnelig nivå etter hvert som framdriften tilsier det. Når det gjelder nytt bussdepot på Ranheim er dette lagt inn igjen i Strategiplan 2013-2016 fra 2014. Disposisjonsfondet er i løpet av 2012 redusert med 173,4 mill. kr til 204,7 mill. kroner. Andelen frie midler er 21,7 mill. kr (inkl. 6,3 mill. kr avsatt merverdiavgiftskompensasjon), mens resten er knyttet opp i fond maritim sektor, rentebufferfond og diverse andre mindre avsetninger. I 2012 ble det avsatt 16,9 mill. kroner til rentebufferfondet, da dette er den maksimale avsetningen som kan foretas i henhold til den vedtatte begrensningen på 4% av lånegjelden. Rentebufferfondet er ved utløpet av 2012 på 128 mill. kroner. Når fylkeskommunens økonomiske stilling skal vurderes må det også tas hensyn til at ca. 85 % av mva.-kompensasjonen for investeringer er brukt til dekning av investeringer i 2012, og ikke 60 % som er minimumskravet i forskriftene. Selv om fylkeskommunen legger fram et mindreforbruk for regnskapsåret 2012, og den økonomiske situasjonen totalt sett synes å være under kontroll, er det tegn som tyder på fylkeskommunens økonomi ble noe svekket i 2012. Som nevnt ovenfor økte skatteinntektene mere enn mindreforbruket. Disposisjonsfondet ble vesentlig redusert i 2012 samtidig som lånegjelden økte med 406 mill. kr til 3,2 mrd. kr. Reduksjonen i disposisjonsfondet gjør at fylkeskommunen nå har mindre midler til egenfinansiering samtidig som vi er mer sårbar for uforutsette utgifter. Vedtatt strategiplan for 2013-2016 viser at vi står foran store utfordringer i kommende planperiode. Dette gjelder først og fremst de økonomiske konsekvensene av den omfattende satsingen på investeringer knyttet til skolebygg. Videre viser nye rapporter et udekket akkumulert vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet på om lag 2,4 mrd. kr. Beløpet inneholder også oppgradering av bruer og tuneller. I tillegg kommer også usikkerhet knyttet til nytt inntektssystem (kommer våren 2013) og mulige endringer som følge av et eventuelt regjeringsskifte høsten 2013. Regnskapet viser følgende hovedtall (i mill. kr): Regnskap 2011 Regnskap 2012 Budsjett 2012 Driftsinntekter 3 771,2 3 908,1 3 645,6 Driftsutgifter -3 441,8-3 673,6-3 449,5 Brutto driftsresultat 329,5 234,5 196,2 Motpostavskrivninger 125,2 146,6 146,6 Brutto driftsresultat eks motpostavskr 454,7 381,1 342,7 Eksternt finansresultat -150,8-280,6-302,3 Netto driftsresultat 303,9 100,6 40,4 Internt finansresultat -194,2-54,8-40,4 Udisponert overskudd 109,8 45,8 0,0 Årsrapport 2012 9

Eksterne finansutgifter/-inntekter Eksterne finansutgifter/-inntekter viser et samlet mindreforbruk på 21,7 mill. kr, fordelt med 3,2 mill. kr høyere renteinntekter (inkl. byggelånsrenter) enn budsjettert, 43,9 mill. kr lavere renteutgifter enn budsjettert og 25,4 mill. kr høyere avdragsutgifter enn budsjettert. Dette skyldes hovedsakelig lavt rentenivå, effekten av lavere låneopptak i 2011 samt i motsatt retning en for lavt anslått virkning av endringen av løpetid på lån fra 40 til 30 år. Differansen mellom reelle renteutgifter og den budsjetterte renten på 5 % er vedtatt satt på rentebufferfond og inngår i internt finansresultat. I 2012 ble ikke hele differansen ført til fond, men kun 16,9 mill. kr da dette er den maksimale avsetningen som kunne foretas i henhold til den vedtatte begrensningen av fondet på 4 % av lånegjelden (FT-sak 145/2011). Vedlikehold Fylkesvegene, både gamle og nye, har et betydelig vedlikeholdsetterslep. Statens vegvesen la nylig fram rapporten «Hva vil det koste å fjerne forfallet på fylkesvegnettet?». I følge rapporten er det registrert et samlet behov på om lag 2,4 mrd. kroner for å fjerne forfallet og gjøre tilhørende oppgraderinger på fylkesvegnettet i Sør-Trøndelag. I løpet av 2011 ble det i regi av Fylkesrådmannen fortatt en gjennomgang av den fylkeskommunale bygningsmassen som ikke omfattes av tiltak i Skolebruksplan 3, for å kartlegge slitasje og forskriftsbrudd. Verdibevarende vedlikehold har økende fokus, ikke minst for å ivareta standarden på en betydelig oppgradert bygningsmasse gjennom nyinvesteringer. Fylkesrådmann har startet en gradvis økning av budsjettet for vedlikehold, slik at det tilsvarer årlig slitasje av bygningene. Gjeldssituasjonen Samlet lånegjeld ved slutten av året var på 3 210 mill. kr. Dette er 406 mill. kr mer enn ved forrige årsslutt, en økning på 14,5 %. De planlagte investeringene i perioden 2013 2015 vil øke gjeldsnivået ytterligere. Av den totale lånegjelden er 200,7 mill. kr. selvfinansierende lån og 567,3 mill. kr lån med rentekompensasjon, hvorav 213,3 mill. kr gjelder skolebygg og 354 mill. kr gjelder fylkesvei. Merverdiavgiftskompensasjon Merverdiavgiftskompensasjonsordningen ble i sin tid laget for å likestille egen produksjon med eksternt kjøp med hensyn til merverdiavgift. Ordningen er laget slik at kommuner og fylkeskommuner får tilbakebetalt merverdiavgift på kjøp av varer og tjenester, men ordningen er i sin helhet finansiert av kommunene selv. Selvfinansieringen er løst ved et trekk i rammetilskudd lik beregnet merverdiavgiftskompensasjon. Tilbakebetalt merverdiavgift kan derfor føres som inntekt i driftsbudsjettet for å motsvare trekket, enten det har vært merverdiavgifts-kompensasjon på drifts- eller investeringsutgifter. Årlig kan det bli avvik for den enkelte kommune, enten pluss eller minus. Det er senere fastsatt endringer i regnskapsforskriften for kommuner og fylkeskommuner angående dette. Endringen medfører at mva.-kompensasjon fra investeringer skal overføres til investeringsregnskapet f.o.m. 2010. Det er gitt overgangsbestemmelser som innebærer en trinnvis overføring av kompensert merverdiavgift vedrørende investeringer fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet fra 2010 til 2014 med minimum 20 % pr år. Minimum andel av kompensert mva. som skal overføres i 2012 er på 60 %. Fra og med 2014 må mva. i sin helhet tas til inntekt i investeringsregnskapet. Årsrapport 2012 10

Sør-Trøndelag fylkeskommune har i 2012 ført 84,3 % av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer over til investeringsregnskapet. For 2012 ble det budsjettert med en kompensasjon på 161,4 mill. kr. Faktisk mva.- kompensasjon ble på 194,6 mill. kr. Av dette gjelder 111,6 mill. kr investeringer, hvorav 94,1 mill. kr er overført til investeringsregnskapet. Differansen mellom budsjettert og faktisk mva.- kompensasjon gjelder stort sett drift. Dette skyldes at en del enheter her ikke budsjetterer mva. og mva.-kompensasjon, men kun nettobeløpet på den enkelte utgiftsart. Pensjonsutgifter Pensjonspremien anslås av forsikringsselskapene (SPK/KLP) i budsjettfasen og budsjetteres på det enkelte ansvarsområde. I løpet av året kommer det i tillegg krav om innbetaling av reguleringspremie. Pensjonspremien og reguleringspremien påvirkes både av lønnsutvikling og G-regulering og av selskapenes avkastning på pensjonskapitalen, og kan dermed svinge mye fra år til år. For å sikre utjevning over tid som følge av svingninger i pensjonsutgiftene er det innført et begrep som kalles pensjonskostnad. Dette er det beløpet som må settes av for å dekke opparbeidede og forventede pensjonsforpliktelser. Differansen mellom betalt pensjonspremie og pensjonskostnaden kalles premieavvik. Et positivt premieavvik føres som en inntekt og settes i balansen som en fordring som skal nedbetales over 10 år. Hvis avviket er negativt føres det som en utgift og som gjeld i balansen som fordeles over 10 år. Dermed oppnås en utjevning av svingningene i pensjonsutgiftene mellom årene. For 2012 er det i løpet av året betalt inn mer i premie enn pensjonskostnaden. Premieavviket er på 54,5 mill. kr (eks arbeidsgiveravgift) mot 17,4 mill. kr i 2011. Pensjonspremien budsjetteres på den enkelte enhet/ansvar ut fra en beregnet prosentsats av brutto lønn. Pga. økning de senere år i pensjonsselskapenes reguleringspremie, for 2012 på 36 mill. kr, er den totale budsjetterte og fordelte pensjonspremie for lav. Manglende pensjonspremie fordeles i forbindelse med årsoppgjøret på de aktuelle KOSTRA-funksjoner, men ikke på de ansvar/enheter de faktisk hører til. Regnskapet på enhets/ansvarsnivå viser dermed ikke de faktiske årlige pensjons- og totalutgifter. Fordelingssatsen bør økes slik at rapporteringen for enhets-/ansvarsområdene også stemmer i forhold til tjenesteområdene, og dermed bli mest mulig i tråd med realitetene. Dette bør vurderes gjennomført ved en budsjettendring i 2013. Årsrapport 2012 11

Økonomi hovedoversikt Regnskapsskjema 1A - driftsregnskapet Regnskap Revidert Opprinnelig Regnskap 2012 budsjett 2012 budsjett 2012 2011 LN01 Skatt på inntekt og formue 870-1 416 891 894-1 348 183 000-1 344 268 000-1 300 132 906 LN02 Ordinært rammetilskudd 800-1 544 820 946-1 554 143 000-1 539 420 000-1 527 282 174 LN03 Skatt på eiendom 874 - - - - LN04 Andre direkte eller indirekte skatter 877 - - - LN05 Andre generelle statstilskudd 810-200 866 702-210 857 705-335 820 000-199 106 457 LN06 Sum frie disponible inntekter Sum(L1:L5) -3 162 579 542-3 113 183 705-3 219 508 000-3 026 521 537 LN07 Renteinntekter og utbytte 900:905-19 181 127-20 000 000-20 000 000-19 725 875 LN23 Gevinst finansielle instrumenter 909 - - - LN08 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 500 60 325 089 100 000 000 129 000 000 61 591 141 LN24 Tap finansielle instrumenter 509 - - - LN09 Avdrag på lån 510 228 172 556 204 000 000 204 000 000 106 324 386 LN10 Netto finansinntekter/-utgifter Sum(L7:L9) 269 316 518 284 000 000 313 000 000 148 189 652 LN11 Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 530 - - - - LN12 Til ubundne avsetninger 540,548,560 73 386 716 84 540 282 3 500 000 143 210 096 LN13 Til bundne avsetninger 550 37 753 - - 45 431 LN14 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 930-109 769 230-109 769 230 - -47 574 178 LN15 Bruk av ubundne avsetninger 940+960-188 190 000-188 190 000-135 049 000-88 235 933 LN16 Bruk av bundne avsetninger 950 - - - - LN17 Netto avsetninger Sum(L11:L16) -224 534 762-213 418 948-131 549 000 7 445 416 LN18 Overført til investering *) 570 250 518 948 250 518 948 207 150 000 160 090 544 Motpost avskrivinger 990-146 587 990-147 802 786 - -125 246 834 LN19 Til fordeling drift (L6+L10-L17-L18- L19) -3 013 866 828-2 939 886 491-2 830 907 000-2 836 042 759 LN20 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) sum(010:490;520; 590;600:790;830:8 60; 880:890;920;990 2 968 097 843 2 939 886 491 2 830 907 000 2 726 273 529 LN21 Merforbruk/mindreforbruk = 0 (L20-L19) -45 768 985-0 -0-109 769 230 * Herav ikke strykbare i regnskap 2012 150 769 Regnskapsskjema 1B - Driftsregnskapet Tjenester - alle tall i mill. kroner Regnskap 2012 Revidert budsjett 2012 Opprinnelig budsjett 2012 40-41 Politisk styring og kontrollorganer 26,999 27,123 25,772 42-48 Administrasjon, adm.lokaler 109,452 126,605 97,210 50-59 Opplæring 1 492,686 1 504,944 1 466,952 66 Tannhelse 112,065 110,507 104,485 70-71 Næringsutvikling, regional utv. (minus;7101,7102,7103) 108,045 107,556 113,804 7101 Utleie av lokaler og tomteområder 2,566 0,869-8,476 7102 Konsesjonskraft -9,213-12,000-12,000 7103 Kjøp/salg av aksjer og andeler - - - 72 Fylkesveger 337,875 326,980 314,510 73 Kollektivtransport 676,909 640,285 634,265 74-79 Kulturaktivitet 109,620 107,018 94,385 8702 Lån (innlån, avdrag, bruk, omkostninger) 1,093 Sum 2 968,098 2 939,886 2 830,907 Årsrapport 2012 12

Nedenfor vises utviklingen i netto driftsresultat fra 2005 til 2012. De tjenesteproduserende områdene Opplæringsområdet Skoledrift inkl. gjesteelever Mindreforbruket på 29,2 mill. kr fordeler r seg slik (mer-/mindre-forbruk): Skoledrift inkl. gjesteelever - fordelt Midler innspart vedr. skolebruksplan 3 FDV kostnader Videregående opplæring(skolene) Gjesteelever Gårdsdrift (Skjetlein) Fengselsundervisning (Charlottenlund) Fagskoler Kantiner/internat Ressurssenter/prosjekt Oppsamlet resultat pr 31.12.20122 7 14-4 -5 10 000 716 895 237 247 393 480 238 Herav fra 2011 0 7 863-7 369 31-154 3 121-3 872 10 116 Årsrapport 2012 13

Avsatt til tilbud/økt elevtall 4 796 6 045 Skjønnsmidler 2 000 2 000 Resultat 29 252 17 781 Som nevnt i virksomhetsrapporten for 1. halvår 2012 er det avsatt 7 mill. kr i 2012 som følge av besparelser av FDV kostnader vedrørende skolebruksplan 3. Videregående skoler (skolene) har i 2012 økt oppsamlet mindre-forbruk med 6,8 mill. kr til 14,7 mill. kr. 7 av skolene har pr 31.12 et oppsamlet merforbruk fra 0,6 mill. kr til 4,5 mill. kr. Tannhelse Alle tall i 1000 kr Tjenester 2011 2012 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 660 Tannhelse - fellesfunksjoner 34 165 32 206 34 093 1 887 665 Tannhelsetjeneste - pasientbeh. 67 635 71 080 76 414 5 334 66 Avvik reguleringspremie KLP 326 8 780-8 780 Resultat 102 126 112 065 110 507-1 558 Tannhelse har et merforbruk på 1,6 mill. kr. Korrigeres det for ubudsjetterte utgifter til pensjon (reguleringspremie), viser tannhelse et mindreforbruk på 7,2 mill. kr. Se også avsnitt om pensjonsutgifter foran. Kollektivtransport Alle tall i 1000 kr Tjenester 2011 2012 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 730 Bilruter 396 786 566 436 508 798-57 638 731 Fylkesveiferjer 67 110 32 636 45 647 13 011 732 Båtruter 42 771 49 648 52 151 2 504 733 Transport funksjonshemmede 17 748 18 866 19 689 823 734 Sporveier og forstadsbaner 16 371 9 323 13 999 4 676 Resultat 540 787 676 909 640 285-36 625 Merforbruket på bilruter skyldes i stor grad overføring av merforbruk fra 2011 og økt ruteproduksjon og økte kostnader i regiontrafikken. Videre ble ikke kostnader til pensjonsforpliktelser budsjettert, noe som alene utgjør 12 mill. kr. Dette gjelder videreføring av pensjonsordning for ansatte i Nettbuss Trondheim AS. Det disponeres vel 82 mill. kr fra belønningsmidler til dekning av økt aktivitet og reduserte takster. For fylkesveiferjer ligger det et uoppgjort tilskudd til Fjord1 pga. redusert trafikk ved innføring av bompenger. Fylkesvei Alle tall i 1000 kr Tjenester 2011 2012 Regnskap Regnskap Budsjett Avvik 72 Fylkesveier 338 639 337 875 326 980-10 895 Resultat 338 639 337 875 326 980-10 895 Årsrapport 2012 14