Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass



Like dokumenter
Biogass det faglige grunnlaget

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Biogass det faglige grunnlaget

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen Henrik Lystad - Avfall Norge

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Mandat for Transnova

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten Hanne Lerche Raadal

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Klimagasskutt med biogass

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Biogass i transportsektoren potensielt stort klimabidrag

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Seminar Klima, avfall og biogass

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport


Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Produksjon av biogass og biogjødselrealisering

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

Råstoffer - tilgjengelighet

Klimanytte og verdikjedeøkonomi

I høringsnotatet er det foreslått to alternative endringer i omsetningskravet:

VERDISKAPING, SYSSELSETTING OG MILJØKONSEKVENSER FRA BIOGASSPRODUKSJON PÅ ØSTLANDET

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin , Storfe , Sum

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Biologisk avfall. Hva kan gjøres med det? v/ fagansvarlig Oddvar Tornes, IVAR IKS. Avfallsforum Rogaland 17. Januar 2019 Atlantic hotell, Stavanger

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

BIOGASSPRODUKSJON PÅ GÅRD HVILKE MULIGHETER FINNES?

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Offentlig drahjelp i biovarmesektoren. Anders Alseth - Enova SF Olve Sæhlie - Innovasjon Norge

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Biogass i lavutslippssamfunnet. Workshop i biogassforumet, 10. oktober, 2017 Tonje Buø og Maria Kvalevåg, Miljødirektoratet

Biogass en ny mulighet?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Bærekraftig og Klimanøytral

Biogass Oslofjord -et biogassnettverk på Østlandet

Fornybar energi-satsing i landbruket i lys av klimautfordringane. Frå fossil til fornybar energi Agro Nordvest Loen

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Klimapolitikken og biogass

Gasskonferansen i Bergen april Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Forprosjekt energinettverk i VA-sektoren

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Potensial for ytterligere utslippskutt fra skip med LNG: Innblanding av biogass (LBG)

: : : : : : : : : : : : NGF REALISERING AV BIOGASSPOTENSIALET

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Fornybardirektivet et viktig redskap

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Norsk strategi for biogass og status anleggsplaner

Historisk bakgrunn for dagens avfallsordninger i Østfold

Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Biogass kva er kommunens oppgaver? Biogass realisering av nærings- miljø- og klimatiltak. v/adm. dir. Kjell Øyvind Pedersen

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Strategiplan september 2013

Svar på oppdrag om å vurdere virkemidler for å fremme økt utsortering av våtorganisk avfall og plastavfall

HVORDAN PÅVIRKER ELEKTRIFISERING AV VEITRANSPORT FORNYBARANDELEN? Anders Lund Eriksrud, Christoffer Noreng og Berit Tennbakk, THEMA Consulting Group

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Biodrivstoff fram mot potensialer og anvendelsesområder

Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Biomasse til flytende drivstoff

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Transkript:

Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass

Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel 2007: Rapport «Reduksjon av klimagasser i Norge - En tiltaksanalyse for 2020», så blant annet på biogass 2008: Utredning av energipotensialet i nedbrytbart avfall 2010: Klimakur - Utredet biogass produksjon basert på våtorganisk avfall og sambehandling våtorganisk avfall og husdyrgjødsel, og bruk av biogass til oppvarming av bygg, og til fyring i metallindustri. 2011: Verdikjederapporten - Produksjon av 920 GWh biogass basert på våtorganisk avfall og husdyrgjødsel, samt bruken av dette i 5 ulike verdikjeder 2012: Innspill til avfallsmeldingen «Økt utnyttelse av ressursene i vårorganisk avfall»

Oppdraget Miljøverndepartementet viser til klimameldingen hvor det blant annet ble konkludert med at det er behov for en nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi dersom vi skal utløse biogasspotensialet og dermed redusere klimagassutslippene i Norge. Miljøverndepartementet ber Klima- og forurensningsdirektoratet utarbeide et helhetlig underlagsmateriale som innspill til arbeidet med den tverrsektorielle strategien. Frist for oppdraget er 11. februar 2013.

Samarbeid Samarbeid med etater Transnova, Enova, Vegdirektoratet (VD), Statens Landbruksforvaltning (SLF), Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Flere interne hos Klif som jobber med relaterte temaer (gjødselsvareforskrift, klimagassregnskap etc.) Bioforsk bidrar Samarbeid med andre aktører Spørreundersøkelse sendt ut i desember Innspillmøte 11.januar

Videre arbeid etter vår leveranse i februar Strategien vil bli utarbeidet på interdepartementalt embetsnivå. MD er ansvarlig. Departementet vil legge til rette for at det kan gis innspill til strategiarbeidet Mål: Strategien legges fram før sommeren 2013

Skisse til rapport Kapittel 1 Generelt om biogass En enkel innføring i biogass hvordan produseres og brukes biogass, hva er fordeler og ulemper etc. Kapittel 2 Status 2012 Anlegg per i dag (antall, størrelse, råstoff, anvendelse av gassen) Økonomien i biogass (produksjon + bruk) Regional fordeling av ressursene og anleggene Kapittel 3 Muligheter 2020 og 2030 Kapittel 4 Barrierer & virkemidler Muligheter 2020: Potensialet for biogassproduksjon og bruk; hvordan kan biogass bidra til å oppnå Norges fornybarmål i transportsektoren? Hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden? Muligheter 2030 Barrierer for å utløse 1 TWh med biogass Virkemidler og virkemiddel-pakker med pro/contra-lister Forskning og utvikling

Avgrensinger for beregningene i rapporten Anvendelse innen Oppvarming Veitransport Inn i gassnett Ferger CHP (kraft-varme) ++ Anvendelse som Gjødsel, uforedlet Gjødsel foredlet

Hovedutfordringer Mengden tilgjengelig informasjon Tverrsektorielt arbeid Faglig Oppdaterte kostnadstall og potensial Barrierer og virkemidler hva er det viktigste å få på plass?

Presentasjon av resultater og ønske om innspill Status biogassanlegg og regional fordeling av ressursene Økonomi Fornybardirektivet Potensialoppdateringer Barrierer og virkemidler

Status biogassanlegg og regional fordeling av biogassressurser Biogassanlegg Eksisterende Planlagte Husdyrgjødsel Avløpsslam Matavfall fra husholdninger Fosforinnhold i jorden

Biogassanlegg - eksisterende De fleste anleggene er knyttet til behandling av avløpsslam (med 2-3 betydelige unntak) Mange av anleggene benytter det meste av gassen internt (med 4-5 betydelige unntak) Få anlegg produserer drivstoff

Biogassanlegg - planlagte 2013-2015 Trend 1: Større anlegg basert matavfall og industriavfall Trend 2: Større andel levert biogass mindre intern bruk Trend 3: Flere retter seg mot produksjon av drivstoff

Husdyrgjødsel - ressursgrunnlag Teoretisk energiinnhold ved biogassproduksjon Storfe, svin og høns er inkludert Jæren, Hedmark/Oppland, Østfold, Vestfold og Trøndelag peker seg ut Totalt 2180 GWh/år

Avløpsslam - ressursgrunnlag Teoretisk energiinnhold ved biogassproduksjon Totalt 350 GWh/år

Våtorganisk avfall fra husholdningene - ressursgrunnlag Teoretisk energiinnhold ved biogassproduksjon Kommunefordelt statistikk Fordelingen følger befolkningen Dvs. størst konsentrasjon ved de store byene, og langs kysten Totalt 635 GWh/år

Fosforinnhold i landbruksareal Jord som har P-AL >12 har svært lite eller ingen behov for fosforgjødsel. Biorest kan transporteres fra for eksempel Jæren til Østlandet. Kilde: Bioforsk

Busser med bensin/diesel drift Basert på kommunefordelt statistikk (VD og SSB) Totalt 2410 GWh/år

Busser med gassdrift - eksisterende Totalt nærmere 500 busser Hovedsakelig bybusser Omtrent halvparten av disse går på biogass i dag Totalt 90 GWh/år

Økonomi Samfunnsøkonomiske betraktninger I stor grad basert på Verdikjederapporten (2011) Oppdaterte kostnadstall basert på mottatte innspill Output: NOK / kwh produsert NOK / tonn redusert CO2ekv NOK / %-fornybarandel (?) 3 case: bruk som drivstoff, til oppvarming og innmating i naturgassnett

Hvorfor biogass som drivstoff? Få andre substitusjonsmuligheter i transportsektoren Flere substitusjonsmuligheter for eksempel for oppvarmingsbehov (vedfyring/pelletsovn, varmepumper etc) og strømproduksjon Biodiesel og bioetanol mer konfliktfylte alternativer for transportsektoren enn biogass Jevn etterspørsel i transportsektoren hele året Utfordringer med årstidsvariasjoner i varmebehovet Positiv effekt på lokal luftkvalitet og støynivåene Målet for transportsektoren i Fornybardirektivet

EUs fornybardirektiv Del av EUs 20/20/20 pakke Dugnad der EUs fornybarandel skal økes fra 8,5% til 20% Norges mål Fornybarandel på 67,5 % for all energibruk Fornybarandel på 10 % i transportsektoren

Transport - fornybarbrøken 10 % = Fornybar energi brukt til transport (veitransport, bane og jernbane, transport på vannveier) Energi fra bensin, diesel, biodrivstoff og elektrisitet brukt på vei, vannveier og til jernbane Elektrisitet brukt i veigående kjøretøy telles 2,5 ganger Biodrivstoff som skal telles med må oppfylle bærekraftkriteriene Biodrivstoff produsert av avfall, rester, cellulose og ligno-cellulose teller dobbelt

Norges fornybarprosent i transportsektoren

Mange land i EU skal satse tungt på biodiesel Fornybarandelen i transportsektoren som beskrevet i National Action Plans for EU og utvalgte land i prosent Kategorien Annet inkluderer biogass, BTL og oljer, samt hydrogen. I Sverige er dette kun biogass. Elektrisitet inkluderer elbiler og elektrisitet brukt i jernbanen. * Romania mangler splitt på kategoriene, derfor adderer tallene ikke opp til 10%

Typiske CO2-utslipp fra ulike biodrivstoff 35 % reduksjon 50 % reduksjon OBS: dette er standardverdier fra Fornybardirektivet. Reelle verdier kan variere avhengig av produksjonsmetode

Kostnadseffektivitet biogass NOK / tonn redusert CO2ekv NOK / %-fornybarandel i transport Dobbeltelling av biogass

Presentasjon av resultater og ønske om innspill Status biogassanlegg og regional fordeling av ressursene Økonomi Fornybardirektivet Potensialoppdateringer Barrierer og virkemidler

Potensialtyper Teoretisk potensialet Teknisk potensialet Bedriftsøkonomisk potensialet Utnyttet del av potensialet «Vårt» potensialet 2020

«Vårt» potensial Teknisk potensial «det som heller bør utnyttes til noe annet» «Realistisk, men ambisiøst»

«Vårt» potensial 2020 - avgrensninger Inkludert: Våtorganisk avfall (husholdninger, storhusholdninger, handel, næring) Husdyrgjødsel Halm Selvdød fisk Avløpsslam Deponigass Ikke inkludert: Energivekster Alger Skog Park- og hageavfall

Barrierer og virkemidler Rammen for diskusjonen Tilbakemeldinger fra spørreundersøkelsen

Verdikjede biogass Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? Utlandet IKKE UTTØMMENDE

Verdikjede biogass Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? Utlandet IKKE UTTØMMENDE

Verdikjede biogass Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? Utlandet IKKE UTTØMMENDE

Verdikjede biogass Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? Utlandet IKKE UTTØMMENDE

Verdikjede biogass Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? Utlandet IKKE UTTØMMENDE

Avløpsslam SLF - leveringsstøtte Innovasjon Norge - investeringsstøtte Småskala biogassanlegg Storskala biogassanlegg Elsertifikater Biogass Fritak for veibruksavgift Biorest Transnova - investeringsstøtte Fakling CHP Gassnett Oppvarming Gjødsel Husdyrgjødsel Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Forbrenning? Deponeringsforbud Enova - investeringsstøtte IKKE UTTØMMENDE

Spørreundersøkelsen 34 svar Det var flest selskaper innen produksjon og distribusjon som besvarte skjemaet, og færrest rene brukere av biogass som besvarte skjemaet. 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Besvarte spørreskjema fordelt på bransjer

Barrierer

Tilgang på råstoff Produksjon Anvendelse Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? IKKE UTTØMMENDE

Tilgang på råstoff Produksjon Anvendelse Økonomiske virkemidler Juridiske virkemidler Kunnskap

Barrierer økt råstofftilgang, produksjon og bruk Generelt er det mange som påpeker at en viktig barriere er manglende langsiktighet og forutsigbarhet som gjør at potensialet for produksjon og bruk av biogass ikke utløses.

Barrierer flere innspill dårlig politisk forankring av arbeidet med biogass vanskelig å finne ut av nødvendige tillatelser, regelverk og prosedyrer for søknader behov for regulering av innhold og bruk av bioresten, for å utvikle produktspesifikasjoner som ikke diskriminerer hvordan den er fremkommet dårlig samordning mellom etater manglende markeder og avsetning for biogassen høye kostnader

Virkemidler

Virkemidler økt råstofftilgang For å øke ressursgrunnlaget for biogass, pekes det på både økonomiske, juridiske og informative virkemidler. Forbud mot brenning av våtorganisk avfall Krav om utsortering av våtorganisk fraksjon for næringsavfall og husholdningsavfall Økt tilskudd for utråtning av gjødsel og andre råvarer

Virkemidler økt produksjon Det ble i hovedsak pekt på virkemidler for kunnskapsoppbygging (FOU) for å øke effektiviteten i produksjonen, samt økonomiske virkemidler (investeringsstøtte, driftsstøtte og gunstige låneordninger) for å bidra til økt investering. Støtte til produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er nevnt spesifikt av mange. Men det trekkes også frem behovet for forenklede administrative prosedyrer.

Virkemidler økt bruk For bruksfasen så er de økonomiske virkemidlene i flertall økt økonomiske incentiver avgiftsfritak Endring av engangsavgiften så den ikke slår uheldig ut for "tunge biogassbiler" "Grønne sertifikater" for biogass Flere peker på at det offentlige må inn og finansiere oppbygging av infrastruktur for å redusere risiko og legge til rette for videre utbygging. Men også juridiske virkemidler er foreslått krav til kommuner og kollektivtransport om å bruke biogass Bransjeavtaler og bedre samarbeid mellom ulike aktører på tvers i kjeden foreslås.

Virkemidler oppsummert

Verdikjede biogass Fakling Husdyrgjødsel Småskala biogassanlegg Biogass CHP Gassnett Avløpsslam Transportsektoren Forbehandlings-anlegg Storskala biogassanlegg Biorest Oppvarming Husholdnings-avfall Næringsavfall Oppgradering Gjødsel Forbrenning? Utlandet IKKE UTTØMMENDE

Takk for oppmerksomheten!