STUDIEPLAN Studiemodul 3 SAMFUNNSSIKKERHET OG SIVILT-MILITÆRT SAMARBEID (5 studiepoeng)
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s. 3 2. Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s. 5 3. Studiets varighet, omfang, opptakskrav og målgruppe s. 7 4. Studiemodulens hovedmål s. 8 5. Studiemodulens oppbygging s. 9 6. Studie- og arbeidsformer s.10 7. Hovedområde 1 Kurs i Samfunnssikkerhet s.11 8. Hovedområde 2 Kurs i Sivilt-militært samarbeid s.12 9. Avsluttende vurdering s.13 10. Studielitteratur s.13 11. Praktisk gjennomføring s.13 2
1 Bakgrunn for studiemodulen Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå. NUSB har som oppgave å samarbeide med relevante fagmyndigheter, herunder med høgskoler og universiteter og Forsvarets utdanningsinstitusjoner, for å øke kompetansen i stabsledelse og krisehåndtering, med sikte på å redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon, og sikre befolkningens liv, helse og velferd risiko- og sårbarhetsanalyser og forebyggende tiltak, med sikte på å redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur spesielle fagområder av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap, med sikte på å understøtte både forebyggende og krisehåndterende tiltak Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risiki og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig, samt kompromittering av skjermingsverdig informasjon. Det internasjonale trussel- og risikobilde er bredere og mer diffust enn tidligere og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale og mellom fred, krise og krig. Norge kan i økende grad, direkte eller indirekte, bli trukket inn i konflikter i den lavere delen av krisespekteret. Den teknologiske, økonomiske og sosiale utviklingen har ført til en mer integrert verden, hvor nasjonale skillelinjer viskes ut og felles interesser på tvers av grensene blir stadig viktigere. Dette gjelder også innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Sentrale utfordringer i den globaliserte verden er kampen mot internasjonal terrorisme, forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid innenfor viktige samfunnssektorer, overvåkning, forebygging og bekjemping av smittsomme sykdommer, matvaresikkerhet og klimaendringer. Totalforsvarskonseptet må tilpasses en ny tid med de utfordringer dette innebærer for sivilt-militært samarbeid, der målet er å sikre maksimal gjensidig ressursutveksling i alle nivåer av krisespekteret. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap satser særlig på kompetanseformidling på dette komplekse fagfeltet i nært samarbeid med andre aktører. Studiemodulen i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid er utviklet med henblikk på de utfordringene som samfunnet står overfor i fremtiden og retter seg mot alle kategorier personell på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studiemodulen er sammensatt av to spesifikke kurs: Kurs i samfunnssikkerhet og kurs i sivil-militært samarbeid. 3
Utdanningssenteret har gjennom flere år erfart et økende behov for formalisert utdanning på fagområdet. Opplæringsvirksomheten ved NUSB gjenspeiler de trender man ser innenfor høgere utdanning, og kvalitetsreformen på utdanningssiden har medført endringer i studieporteføljen ved utdanningssenteret. For å sikre en fleksibel studie- og kursportefølje, har NUSB valgt en løsning med etter- og videreutdanningstilbud. Etterutdanning i form av enkeltkurs (uten formaluttelling) er samlet i studiemoduler med formaluttelling i form av studiepoeng. NUSB har her et samarbeid med Høgskolen i Buskerud, Institutt for helsefag, og studiemodulen i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid krediteres med 5 studiepoeng på bachelor-nivå ved høgskolen. Høgskolen i Buskerud besitter internasjonal kompetanse innenfor krise- og katastrofehåndtering og tilbyr i dag høgere grads studietilbud på dette fagfeltet. NUSB samarbeider også nært med Høgskolen i Stavanger (HiS). HiS tilbyr bl.a. mastergrad i samfunnssikkerhet og er et kraftsentrum nasjonalt og internasjonalt på dette området. NUSB utsteder kursbevis for de enkeltkurs som inngår i studiemodulen. Høgskolen i Buskerud utsteder karakterutskrift ved bestått eksamen for studiemodulen i sin helhet. 4
2 Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB Det er foretatt en systematisering av kurs- og studieporteføljen ved NUSB i fire hovedgrupper, bl.a. for at det kan gis en generell anbefaling om progresjon. Det er kurs og studietilbud (samt seminarer, konferanser, øvelser m.m.) for (1) å informere om samfunnssikkerhet og beredskap. Det tilbys kurs i samfunnssikkerhet (et grunnkurs for alle som har interesse for samfunnssikkerhet) og kurs i sivilt-militært samarbeid. I tiden etter kommunevalg tilbys det kurs i kommunal beredskapsledelse for nye ordførere og ledende personell i kommunene. (2) å forebygge kriser i fred og å redusere sårbarheten i krig. Det tilbys kurs i risiko- og sårbarhetsanalyser, forebyggende sikkerhetstjeneste og objekt- og informasjonssikkerhet. Kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, og på oppdrag skreddersys kurs og seminarer i beredskapsplanlegging o.a. (3) å håndtere kriser i fred og å redusere skadevirkningene i krig. Det tilbys kurs i krisehåndtering, krisekommunikasjon og informasjonsberedskap. Disse kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, slik at kurset i krisehåndtering f.eks. en gang er tilrettelagt for kommunene og en annen gang for fylkesmannens stab. (4) å videreutvikle og vedlikeholde kompetansen om overordnet samordning og samarbeid og innen spesielle fagområder. Det arrangeres hvert år beredskapsseminar for departementene, konferanser/seminarer for fylkesmennene og opplæring innen atomberedskap, men ellers varierer tiltakene fra år til år. Hovedstrukturen for etter- og videreutdanning ved NUSB er tegnet ut, slik at det også framgår hvilke kurs som inngår i en bestemt studiemodul. For helhetens skyld har vi også tegnet inn studiene som NUSB gjennomfører i samarbeid med høgskolene i Stavanger og Buskerud. Det bør framgå at det er lagt opp til størst mulig fleksibilitet. De største pilene angir det som kan være en naturlig progresjon. De små pilene indikerer at det også er mulig å velge den rekkefølge som i øyeblikket passer den enkelte. 5
Hovedstruktur for etter- og videreutdanning Informere om samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid (Studiemodul 1) Samfunnssikkerhet Sivilt-militært samarbeid Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko, sårbarhet og sikkerhet (Studiemodul 2) Risiko- og sårbarhetsanalyser Forebygge kriser og katastrofer Forebyggende sikkerhetstjeneste Objekt- og informasjonssikkerhet Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Risiko og sårbarhet Strategisk kriseledelse (Studiemodul 3) Krisehåndtering i kommunene Håndtere kriser og katastrofer Krisekommunikasjon Informasjonsberedskap Studier i samarbeid med Høgskolen i Buskerud Høgskolestudium i Stabsledelse og krisehåndtering Videreutvikle og vedlikeholde kompetanse 6 Seminarer, konferanser og spesialkurs
3 Studiemodulens varighet, omfang, opptakskrav og målgrupper Studiemodulen i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid er en tverrfaglig utdanning med omfang tilsvarende 5 studiepoeng. Modulen er oppbygd i to hovedområder (to kurs), hver med omfang tilsvarende 2.5 studiepoeng (Kurs i samfunnssikkerhet og kurs i siviltmilitært samarbeid) samt avsluttende hjemmeeksamen. Studiemodulens opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert relevant realkompetanse. Det er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen at NUSB kan godkjenne studiedeltakelse med tilfredsstillende resultat. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, vil bli registrert som privatister ved Institutt for helsefag ved Høgskolen i Buskerud. Høgskolen oppnevner sensor. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, må opplyse om dette når de melder seg til det siste kurset i en studiemodul. Undervisningsaktivitetene gjennomføres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Studiemodulens målgrupper er personer som arbeider med, eller som har interesse for, samfunnssikkerhet, herunder sivilt og militært personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå som i sine funksjoner har samfunnssikkerhet og beredskap som del av sitt ansvarsområde. Videre vil personer fra offentlige nødetater og frivillige organisasjoner på hhv sentralt, regionalt og lokalt nivå kunne være aktuelle i lys av sin rolle i Totalforsvaret. 7
4 Studiemodulens hovedmål Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de. a. har grunnleggende kunnskaper om samfunnssikkerhet b. har grunnleggende kunnskaper om sivilt-militært samarbeid i et moderne Totalforsvar 4.1 Nærmere beskrivelse av studiemodulens hovedmål a. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de har grunnleggende kunnskaper om samfunnssikkerhet, dvs. Erkjenner hvilke samfunnssikkerhetsutfordringer det norske samfunn står overfor Identifiserer ansvarsforhold mellom de ulike aktører og erkjenner betydningen av flerfaglig tilnærming Kritisk vurderer hvordan arbeidet er organisert Ser viktigheten av forebyggende tiltak og krisehåndtering b. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de har grunnleggende kunnskaper om sivilt-militært samarbeid i et moderne Totalforsvar, dvs. Identifiserer hvilke samarbeidsfora det er mellom sivil og militær side Har grunnleggende kjennskap til de sentrale planverk og øvrig hjemmelsgrunnlag som regulerer sivilt-militært samarbeid Erkjenner hvordan man utløser ressurser på henholdsvis sivil og militær side Identifiserer etiske og juridiske problemstillinger som berører sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt 8
5 Studiemodulens oppbygging Studiemodulen er oppbygd i 2 hovedområder og baseres på de frittstående kursene i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid. Innenfor studiemodulen må de to hovedområdene anses som overlappende, og elementer tilhørende ett område vil være av betydning for de øvrige. Studiemodulen er oppbygd slik at de to hovedområdene belyses med vekt på en helhetlig kontekst. Hovedområde 1 Samfunnssikkerhet (2.5 studiepoeng) Hovedområdet skal legge grunnlaget for flerfaglig forståelse av samfunnssikkerhet nasjonalt og internasjonalt. Denne delen skal gi et tidsriktig og fremtidsrettet bilde av de samfunnssikkerhetsutfordringer vi står overfor. Det legges særlig vekt på å skape forståelse for de grunnleggende prinsippene for samfunnssikkerhet og betydningen av aktivt samarbeid mellom de mange aktører som her må spille en rolle nasjonalt som internasjonalt. Hovedområde 2 Sivilt-militært samarbeid (2.5 studiepoeng) Hovedområdet belyser de utfordringer som det moderne samfunn står overfor med henblikk på hensiktsmessig utnyttelse av de totale beredskapsressurser i fred, krise og krig. Denne delen skal særlig skape forståelse for det moderne totalforsvarskonseptet og de mange administrative, praktiske, juridiske og etiske problemstillinger som følger. Tverrfaglig tilnærming og evne til kritisk refleksjon vil stå sentralt. 9
6 Studie- og arbeidsformer Studie- og arbeidsformene preges av det grunnleggende syn på læring at studentene selv er ansvarlige for egen læring. Det forutsettes derfor aktiv deltakelse fra studentene i alle deler av studiet. Dette innebærer også at studentene selv må søke relevant faglitteratur med utgangspunkt i egen realkompetanse, studiemodulens målsetting og innhold. Studiemodulens innhold belyses gjennom forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og selvstudium. I arbeidet søkes det å etablere grupper med faglig bredde i yrkesbakgrunn og erfaringsgrunnlag. Det legges til grunn at arbeidsformene også er viktige bidrag for å nå studiets målsetting om å bidra til flerfaglig forståelse. I arbeidet med studielitteratur legges det opp til aktive litteratursøk under veiledning, med individuell utarbeidelse av annotert bibliografi. Hovedområde 1 Samfunnssikkerhet gjennomføres med en ukelang studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. Hovedområde 2 Sivilt-militært samarbeid gjennomføres med 3 dagers studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. 10
7 Hovedområde 1 Samfunnssikkerhet (2.5 studiepoeng) Hovedområde 1 utgjøres av kurs i samfunnssikkerhet. 7.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter gjennomført studium ser samfunnssikkerhet i en flerfaglig kontekst, der samarbeid og forankring er av særlig betydning. Hovedområdet skal bidra til at studentene tilegner seg kunnskap om hovedutfordringene innen sikkerhet og beredskap i fred, krise og krig. 7.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil være sentrale: Sikkerhetspolitiske kriser Store ulykker og katastrofer i fred Sårbarhet i tele- og kraftsektoren Risiko innen vegtransport, jernbane, sjøfart og lufttransport Sårbarhet og risiko i olje- og gassvirksomhet Sårbarhet i vannforsyning, matvaretrygghet og forsyningsberedskap Atomtrusselen og trusselen fra kjemiske og biologiske stridsmidler Organisert kriminalitet, terror og sabotasje Trussel mot helse og sosial velferd Ansvarsforhold og organisering på sentralt, regionalt og lokalt nivå, herunder om brann- og redningstjeneste, politiet, Sivilforsvaret, Forsvaret (som bistandsyter til det sivile samfunn), Redningstjenesten i Norge og de frivillige organisasjoner Forebyggende tiltak for å redusere samfunnets sårbarhet; risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) og beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (BIS) Introduksjon til håndtering av fredstidskriser, herunder om informasjonsberedskap 7.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 11
8 Hovedområde 2 Sivilt-militært samarbeid (2.5 studiepoeng) Hovedområde 2 utgjøres av kurs i sivilt-militært samarbeid. 8.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter endt studium har innsikt i Totalforsvarskonseptet og de utfordringer som Forsvaret og det sivile samfunn står overfor ved uønskede hendelser i fred, krise og krig. Hovedområdet skal også bidra til at studentene opparbeider innsikt i de juridiske og etiske problemstillinger som kan knyttes til for eksempel bruk av militære ressurser i fred. Gjennom flerfaglig tilnærming er det et mål at studentene skal erkjenne nødvendigheten av kritisk refleksjon over slike problemstillinger. Det er likeledes et mål at studentene skal tilegne seg kunnskaper om praktiske ufordringer for sivilt-militært samarbeid nasjonalt og internasjonalt. 8.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil stå sentralt: Totalforsvarskonseptet Det sårbare samfunn Organisering av samfunnssikkerhet på sivil side Forsvarets organisasjon Sentrale planverk Frivillige organisasjoner Private aktører og medspillere Erfaringer fra sivilt-militært samarbeid i internasjonale konflikter Utviklingstrekk på sivil og militær side 8.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 12
9 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering skjer gjennom en individuell skriftlig hjemmeoppgave med oppgitt emne. Arbeidet strekker seg over 1 uke. Oppgaven skal i omfang ikke overstige 3000 ord. Det settes gradert karakter. Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Buskerud skal følges (se Studiehåndbok for Høgskolen i Buskerud). Sensor oppnevnes av Høgskolen i Buskerud. Avsluttende vurdering administreres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. 10 Studielitteratur Det oppgis kun relevant og anbefalt studielitteratur. Studielitteratur settes opp i egen liste som kontinuerlig vil oppdateres i samsvar med ordinær praksis ved Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Oversikt over aktuell studielitteratur vil ble utsendt ved studiestart. 11 Praktisk gjennomføring Studiemodulen i samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid administreres fra Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. Kostnadene bæres i sin helhet av NUSB. Studiesamlingene gjennomføres ved NUSB og studentene innkvarteres i utdanningssenterets internat. Kursavgift vil fremgå av den til enhver tid gjeldende kurskatalog ved NUSB. Studentene betaler semesterpenger og eksamensavgift til Høgskolen i Buskerud og registreres der som privatister. Avsluttende eksamen administreres ved NUSB, men høgskolen forestår sensur. I tråd med kvalitetsreformen for høgere utdanning ønsker NUSB og Høgskolen i Buskerud på denne måten å gjensidig utnytte kompetanse og ressurser til beste for studenter, praksisfelt og øvrige samarbeidspartnere. 13