Studieplan Vår Katastrofe- og krisehåndtering - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap

Transkript

1 Side 1/6 Studieplan Vår forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI) HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf Fax postmottak@hibu.no 1

2 Side 2/6 Endringshistorikk Dato Sign Endring AGS Godkjent av dekan Heidi Kapstad v/avdeling for helsefag AGS Revidert læringsutbytte ihht. Kvalifikasjonsrammeverket + arbeidskrav AGS Godkjent av Fakultet for helsevitenskap Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Studieinnhold... 5 A. Overordnede perspektiver på katastrofer og kriser... 5 B. Sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske forutsetninger... 5 C. Juridiske rammefaktorer... 5 Litteratur... 6 Vurderinger... 6 A. Vurdering underveis - arbeidskrav... 6 B. Avsluttende vurdering - eksamen

3 Side 3/6 Innledning Studieplanen beskriver studiet - forutsetninger og overordnede perspektiver (KAKRI). Studiet gjennomføres som et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Videreutdanningen ligger på masternivå. Samfunnet står overfor nye utfordringer og et mer komplekst trusselbilde enn tidligere. Utviklingen både nasjonalt og internasjonalt preges i økende grad av menneskeinduserte, teknologiske og naturrelaterte krisesituasjoner. Parallelt med denne utviklingen har befolkningen større forventninger til samfunnets evne til å beskytte innbyggerne mot usikkerhet og dets evne til å håndtere slike situasjoner. Utviklingen stiller økte krav til samfunnet og fordrer høy fagkompetanse til å lede og håndtere kriser. Læringsutbytte Studiets hovedmål er å øke studentenes helhetlige forståelse for katastrofe- og, for gjennom dette å styrke den enkeltes forutsetninger for operativ innsats i slike situasjoner. Dette innebærer blant annet å gi studentene solid kunnskap om trusler og sårbarheter i et samfunn preget av økt kompleksitet, globalisering og store politiske og kulturelle forskjeller i ulike deler av verden, men også hvordan samfunnet gjennom både offisielle myndighetsorganer, frivillige organisasjoner og juridiske rammeverk forsøker å møte disse utfordringene. En slik helhetlig forståelse må ligge til grunn for at studentene etter endt studium skal kunne fungere mest mulig hensiktsmessig i arbeid med både forebygging, planlegging og innsats i ulike katastrofe og krisesituasjoner. Etter gjennomført studium skal studentene ha oppnådd følgende kompetanse: Kunnskaper: Studenten definerer og forklarer eget og andre profesjoners ansvarsområder ved kriser har solid kunnskap om og forståelse for hvordan ulike kultur, natur- og samfunnsforhold skaper forutsetninger for håndtering av katastrofer og kriser har innsikt i hvordan omgivelsene, psykososiale og fysiske forutsetninger har konsekvenser for lederes mestring av krevende situasjoner demonstrerer kunnskap og forståelse for hvordan både nasjonale rettsregler og internasjonale konvensjoner skaper føringer for håndtering av katastrofer og kriser kan analysere situasjoner ut fra en helhetlig forståelse for katastrofe- og utøver kildekritikk og analyserer ulike informasjonskilder for å kunne strukturere og formulere faglige resonnementer Ferdigheter: Studenten forholder seg til et mangfold av perspektiver på hvordan katastrofer og kriser både kan oppstå, arte seg og håndteres kan kritisk vurdere relevante problemstillinger av etisk karakter og egen praksis i lys av disse kan tilegne seg oppdatert kunnskap med sikte på å holde seg a jour med endringer og endringer i eget fagfelt kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer 3

4 Side 4/6 Generell kompetanse; Studenten nærmer seg studiets temaer og problemstillinger ved hjelp av forskningsbasert viten, erfaringsbasert kunnskap og kritisk refleksjon viser respekt for livets ukrenkelighet og menneskets iboende verdighet er forberedt på innsats i reelle katastrofe- og krisesituasjoner, blant annet ved å stå bedre rustet for å håndtere de belastninger og dilemmaer den enkelte kan bli stilt overfor, og dermed opprettholde både moral og høy innsats i krevende og uoversiktlige krisesituasjoner har innsikt og forståelse for eget reaksjonsmønster i krisesituasjoner er i sitt fremtidige arbeid i stand til å bidra til å skape forståelse og aksept for mennesker fra andre kulturer Opptakskrav (KAKRI) retter seg primært mot tilsatte i offentlige og private virksomheter og personer i frivillige organisasjoner som ønsker å utvikle sin forståelse for håndtering av katastrofer og kriser i Norge så vel som internasjonalt. Opptakskrav er utdanning på bachelornivå eller tilsvarende 3-årig utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. I tillegg må søkerne dokumentere minst to års relevant praksis etter endt utdanning. Det gis også anledning til å søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Kvalifikasjoner Fullført utdanning gir ved bestått eksamen 15 studiepoeng. Studiet er godkjent ved Universitetet i Stavanger for innpassing i det erfaringsbaserte masterstudiet i Risikostyring og sikkerhetsledelse. Det kan også innpasses i det disiplinbaserte masterstudiet i Samfunnssikkerhet, etter søknad. Studiet gir ikke grunnlag for profesjonsspesifikk autorisasjon. Prinsipper for valg av læringsformer Studiet er organisert i form av tre studiesamlinger av en ukes varighet. Samlingene gjennomføres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) i Heggedal i Asker. Hovedområdene på studiet belyses gjennom en kombinasjon av følgende læringsaktiviteter: Forelesninger om overordnede problemstillinger og fagspesifikke tema, diskusjoner og gruppearbeid, øvelser, erfaringsutveksling og veiledning. Hovedområdene på studiet belyses med en kombinasjon av: Forelesninger om overordnede problemstillinger og fagspesifikke tema Diskusjoner og gruppearbeid Erfaringsdeling Forelesninger er den vanligste undervisningsformen. Det legges imidlertid også vekt på at studentene skal få benyttet og testet ut sine kunnskaper gjennom aktiv deltagelse i diskusjoner og gruppearbeid. Gruppeoppgavene vil være preget av casestudier som krever samarbeid, analyse og problemløsning. Gjennom gruppearbeidene søkes det å etablere grupper med faglig bredde hva gjelder studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn. Arbeidsformen bidrar til kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og kompetanse i samarbeid på tvers av profesjoner og sektorgrenser. Studentene er ansvarlige for egen læring. Det forutsettes derfor aktiv deltagelse i alle deler av studiet, og studentene må selv søke relevant tilleggslitteratur i form av artikler fra tidsskrifter og bøker. Under og mellom samlingene formidles både administrativ og faglig informasjon gjennom en nettbasert læringsportal (Fronter). Her kan studentene dessuten gjennomføre diskusjoner og gis veiledning. Det forutsettes derfor at studentene har tilgang til PC og har ferdigheter i normal utnyttelse av IKT. Forventet studieinnsats er 20 timer pr uke. 4

5 Side 5/6 Studieinnhold Studiet består av tre hovedområder: A. Overordnede perspektiver på katastrofer og kriser. B. Sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske forutsetninger. C. Juridiske rammefaktorer. Disse hovedområdene skal til sammen oppfylle studiets hovedmål om å gi studentene økt helhetlig forståelse for de overordnede perspektiver og forutsetninger som ligger til grunn for håndtering av katastrofer og kriser. A. Overordnede perspektiver på katastrofer og kriser Dette hovedområdet skal gi studentene en oversikt over de tema, begreper og perspektiver som er sentrale for en overordnet forståelse av katastrofer og kriser. Dette inkluderer også sentrale etiske problemstillinger som berører fagområdet. Temaer som vil bli berørt: Samfunnssikkerhet Menneskeskapte og naturskapte katastrofer Globalisering og ansvar Internasjonalt samarbeid og konflikt Politisering og konkurranse i humanitær bistand Forholdet mellom sivil og militær humanitær innsats Klimaendringer, konsekvenser og tilpasning B. Sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske forutsetninger Dette hovedområdet skal gi studentene kunnskap om vår egen og andres kultur, samt hvordan kriser og katastrofer innvirker på sosiale og kulturelle strukturer og sammenhenger. Forståelse av egen og andres rolle under håndtering av katastrofer og kriser står sentralt. I tillegg legges det vekt på å gi en innføring i sentrale politiske og andre sosialt konstruerte forhold av betydning for innsats i katastrofer og kriser. Temaer som vil bli berørt: Politisk-økonomiske forutsetninger Kulturforståelse Media, informasjon og kildekritikk Trusselbildet, nasjonalt og internasjonalt Væpnet konflikt Migrasjon Kvinners rolle i katastrofer og krig C. Juridiske rammefaktorer Dette hovedområdet skal gi en innføring i nasjonalt lovverk, samt internasjonale avtaler og konvensjoner som legger føringer på innsats i katastrofer og kriser. Temaer som vil bli berørt: Nasjonale rettsregler av betydning for beredskap og innsats ifm. katastrofer og kriser Menneskerettighetene Internasjonal humanitær rett Internasjonalt samarbeid gjennom FN, EU og NATO Hensikten med hovedområdene A, B og C er at studentene skal utvikle en helhetlig forståelse for hvordan ulike situasjoner og samfunnsforhold både kan påvirke og påvirkes av katastrofer og kriser. Videre skal studiets hovedområder bidra til at studentene i sitt fremtidige arbeid viser den nødvendige respekt for livets ukrenkelighet og menneskets iboende verdighet, og selv bidrar til å skape forståelse og aksept av mennesker fra andre kulturer. 5

6 Side 6/6 Litteratur Det samlede pensum skal utgjøre minst 1500 sider hvorav 60 % er obligatorisk og 40 % er selvvalgt. Se egen pensumliste. Det er i tillegg utarbeidet en oversikt over anbefalt støttelitteratur for studiet. Den selvvalgte litteraturen skal ha relevans til studiets mål og innhold samt reflektere studentens egne interesser innenfor disse rammene. Vurderinger Studiets vurderingsformer består av et arbeidskrav og en skriftlig eksamen. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det er dessuten et krav om at studentene skal ha vært tilstede på minimum 80 % av den tilbudte undervisningen. A. Vurdering underveis - arbeidskrav Studentene skal delta i et felles arbeid med å utarbeide og presentere resymé av all obligatorisk faglitteratur. Studentene skal individuelt levere en bibliografi over den selvvalgte delen av pensum, etter at eksamensoppgavene er bekjentgjort og før den siste studiesamlingen. Bibliografien skal utformes i henhold til gitte retningslinjer, og den skal også presenteres muntlig for studieleder for endelig vurdering i løpet av samling 3. Dersom innlevert bibliografi underkjennes, kan nødvendige korrigeringer gjøres før studiesamlingene er avsluttet. B. Avsluttende vurdering - eksamen Studentene skal, innen en gitt frist, levere en individuell fagartikkel. Den skal ha utgangspunkt i ett eller flere gitte tema som har relevans til pensum og innholdet i studieplanen. Vurderingsuttrykk Fagartikkelen vurderes med gradert karakter A- F etter følgende kriterier: Formelle kriterier: Fagartikkelens lengde skal være tilnærmet, men ikke overskredet 3500 ord. Formelle og allment aksepterte retningslinjer for artikkelskriving skal være fulgt. Faglige kriterier: Valgte problemstilling skal være relevant i forhold til ett av de gitte eksamenstemaene samt innholdet i denne studieplanen. Det skal være foretatt en hensiktsmessig tolkning og avgrensning av den valgte eksamensoppgaven i besvarelsen. Valgte problemstilling skal drøftes i lys av relevant teori og empiri/erfaring, aller helst med bidrag fra studiets obligatoriske pensum. Det bør demonstreres evne til analyse, selvstendig tenkning og flerfaglige vurderinger. Fremstillingen bør være systematisk og ryddig, og på en konsistent måte vise hvordan problemstillingen angripes og hvordan en kommer fram til gode konklusjoner. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler er tillatt. 6