Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1
Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2
Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 4
ny region Indre Troms Navn Dyrøy Gratangen Regioninndelingen: Midt-Troms Nord-Troms Sør-Troms Tromsøregionen Lavangen Bardu Salangen Målselv Tranøy Torsken Berg Sørreisa Lenvik Kåfjord Skjervøy Storfjord Lyngen Kvænangen Nordreisa Harstad Ibestad Bjarkøy Skånland Kvæfjord Karlsøy Balsfjord Tromsø telemarksforsking.no 5
112 110 Situasjonen i Troms: Sentrum vokser Periferien synker 108 106 104 Tromsøregionen Sør-Troms 102 100 98 Nord-Troms Midt-Troms 96 Indre Troms 94 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Befolkningsutviklingen i regionene i Troms telemarksforsking.no 6
Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 300 Midt-Troms Det er netto utflytting fra regionen. Innvandring minsker befolkningsnedgangen Positiv fødselsbalanse 200 100 0-100 -200-300 100 187 166 50 57 80 88 103 84 65 69 101 81 86 50 85 43 66 24 30 34 61 51 10-114 -206-205 -212-207 -162-304 -271-288 -347-344 -391-400 -500 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 Befolkningsutviklingen fra 1997 til 1. januar 2009, dekomponert. telemarksforsking.no 7
105 Bardu Det er sentrum og periferi i Midt- Troms også, men sentrum vokser ikke nok til å dra opp regionen. 100 95 90 85 Lenvik Sørreisa Målselv Tranøy Dyrøy 80 Berg 75 Torsken 70 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 Befolkningsutvikling i kommunene i Midt-Troms telemarksforsking.no 8
Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 250 Lenvik har også netto utflytting til andre kommuner i landet. 200 150 100 50 0-50 -100 38 23-59 78 48 40 53 44 48 51 50-39 -37-134 -168 66 27-127 52 43-36 66 67 52 24 35 34-83 -150-127 141 113 49 52-64 -115-150 -200 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Befolkningsendringer i Lenvik - dekomponert telemarksforsking.no 9
6 4 2008 2007 Unge voksne i 20-årene flytter ut. Utfordringen er å få tilstrekkelig innflytting av familier, dvs folk i 30-årene med barn. 2 0-2 -4-6 -8-10 -12 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Nettoflytting på ulike alderstrinn Lenvik telemarksforsking.no 10
Arbeidsplasser telemarksforsking.no 11
Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale telemarksforsking.no
Norge 110 Tromsøregionen Tromsø har vekst i arbeidsplasser som landsgjennomsnittet. Midt- og Indre Troms har svak vekst. (nedgang i off. arbeidsplasser). 105 100 Nord-Troms Sør-Troms Midt-Troms Indre Troms 95 90 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Arbeidsplassutvikling, indeksert slik at 2000 = 100. telemarksforsking.no 13
Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 14
Regional utvikling Befolkning Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Vekst Private Kommunale Økt verdiskaping Nærings-NM Lønnsomhet Nyetableringer Ikke alltid samsvar mellom næringsutvikling og antall arbeidsplasser i næringslivet på kort sikt! telemarksforsking.no
1 NæringsNM 11 Lønnsomhet Vekst Midt-Troms skårer forholdsvis svakt i NæringsNM. Det gjør også de fleste andre regionene i Nord-Norge. Skårer best på nyetableringer. 21 31 41 51 47 52 53 Størrelse Nyetablering 56 56 58 61 71 66 69 81 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Midt-Troms, rangering blant de 83 regionene i landet mht næringsindikatorer i Nærings-NM telemarksforsking.no 16
Tromsø har god næringsutvikling. Lenvik og Harstad blant de nest beste. Mange kommuner i Troms blant de dårligste. 413 410 416 427379 373 393 387370 382 389321291 353 286270354 194 107 98 36 Kommunene i Troms, rangering blant de 430 kommunene i NæringsNM i 2005-2007. Bjarkøy 424 telemarksforsking.no 17 * * * * * * * * * * * * * * * * * Tromsø Lenvik Harstad Målselv Berg Bardu Lyngen Gratangen Balsfjord Kvæfjord Kåfjord Karlsøy Storfjord Torsken Salangen Skånland Dyrøy Tranøy Ibestad Lavangen 55 104 137 206 258 283 302 311 320 372 373 382 387 389 396 400 410 411 413 423 0 100 200 300 400 500
Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) Regionen (utenom Førde) har et visst handikapp i næringsutvikling som følge av liten og spredt befolkning og svak befolkningsvekst. telemarksforsking.no 18
Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 19
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 20
Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk (Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder) telemarksforsking.no 21
6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting 2 0-2 -4-6 -8 y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 22
6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 23
5 4 Attraktivitetsbarometeret 2009: Alle regionene i fylket har lavere vekst i antall arbeidsplasser enn middels av regionene i Norge. Tromsøregionen har mindre utflytting enn forventet synes dermed attraktiv. De andre regionene har høyere utflytting enn normalt ut fra arbeidsplassveksten. Netto innenlands flytting 3 2 1 0-1 -2-3 -4 Tromsøregionenl Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Indre Troms -5 y = 0,3066x - 1,0409 R 2 = 0,3771-6 -10-5 0 5 10 15 Endring arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden 2006-2008. telemarksforsking.no 24
De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nærhet til storby! Attraktivitet 2005-2007 telemarksforsking.no 25
På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. Attraktivitet 2005-2007 telemarksforsking.no 26
8 Alle 6 Troms Lineær (Alle) Alle kommunene i Troms har netto innenlands flytting. 4 2 De fleste har også mindre enn middels arbeidsplassvekst. 0 Sørreisa Tromsø Noen kommuner er attraktive. -2 Lavangen Lenvik Bardu -4 Dyrøy Berg? -6 Torsken -8 Salangen y = 0,1809x - 1,3632 R 2 = 0,1892-10 -25-15 -5 5 15 25 35 Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for kommunene i Norge i perioden 2006-2008. telemarksforsking.no 27
Attraktivitetsbarometeret 2009 for kommuner. Noen av kommunene har stor utflytting av innvandrere, Salangen, Kvæfjord, Bardu, Lenvik. 427426425422411399383358349332314311288267266254238234221215167160121 80 47 Lavangen Sørreisa Tromsø Lyngen Balsfjord Dyrøy Nordreisa Skånland Tranøy Karlsøy Bjarkøy Harstad Målselv Gáivuotna Kåfjord Lenvik Kvænangen Bardu Kvæfjord Storfjord Skjervøy Torsken Ibestad Gratangen Berg Salangen -7,1-6,7-5,2-5,5-0,1-0,2-0,3-0,5-0,7-0,7-1,0-1,3-1,4-1,7-1,9-2,0-2,6-3,4-3,9 2,7 2,0 1,2 0,7 0,6 0,0-8 -6-4 -2 0 2 4 Attraktivitetsbarometeret 2009 for kommunene i Troms. Rangering helt til venstre. telemarksforsking.no 28
Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner til andre arbeidsmarkeder Vekst i nabokommuner og naboregioner tenkt regionalt i næringsutviklingen! Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 29
Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning
Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 31
0 Tromsø hadde den samlet sett beste utviklingen i Troms i perioden 2005-2007. Sørreisa, Målselv og Harstad hadde også over middels næringsutvikling og attraktivitet. Lenvik nesten med i den gyldne kvadranten. Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Sørreisa Målselv Harstad Lenvik Tromsø 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm Rangering på Attraktivitetsbarometeret og Nærings- NM blant de 430 kommunene i landet, for perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 32
Etter finanskrisa er det sannsynlig med en reduksjon i antall ansatte i bygg og anlegg, industri og primærnæringene, kanskje på 10 % Offentlig sektor vil antakelig vokse mest de neste årene, kanskje med 3 prosent. Dersom handel og tjenesteyting vokser med 2 prosent vil sysselsettingen være stabil. Dette vil få regionale konsekvenser: Regionene på Vestlandet blir tapere. Regioner sentralt på Østlandet og Nord-Norge blir vinnere. telemarksforsking.no 33
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 34