Næringsutvikling og attraktivitet

Like dokumenter
Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Attraktivitetsbarometeret

Innlandet sett utenfra

Perspektiver for regional utvikling

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Attraktive kommuner. Innspill til samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen 20. februar Telemarksforsking

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Glåmdalsanalysen Telemarksforsking

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Utfordringer for Namdalen

Benchmarking og innovasjonsforskning. Næringskollegiets samling i Skien 8-9 januar Telemarksforsking

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Næringsanalyse Hallingdal

Attraktivitetbarometeret

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Attraktivitet og næringsutvikling i E39-regionen

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Bosetting. Utvikling

Hvordan går det egentlig med. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Akershus. Innovasjon, næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring Attraktiv for næring, ikke som bosted

Bosetting. Utvikling

Næringsanalyse for Gjøvikregionen

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Attraktivitet og næringsutvikling i et (små-) regionalt perspektiv

Næringsanalyse for Oppland

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Bosetting. Utvikling

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Bosted Bedrift Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Midt-Gudbrandsdal

Kultur som attraksjonskraft i stadutvikling og

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Glåmdal og Kongsvinger

Næringsanalyse for Glåmdal

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Vest-Telemarktinget Møte 2. februar Sakliste. 03/2012 Val av 1 person til å skrive under protokollen i lag med møteleiar

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Attraktive regioner hva skaper attraktivitet? Øyer 6. februar 2014 Knut Vareide

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Næringsanalyse for Telemark 2008

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Næringsanalyse for Drammensregionen

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Stedsutvikling og næringsutvikling hva vet vi om sammenhengene og hvordan få til de gode koblingene? Knut Vareide Telemarksforsking

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Vest-Telemark

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse for Midt- Telemark

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til ? Når?

Gjøvikregionen. Hvordan har utviklingen vært? Hva er drivkreftene? Hva kan gjøres for å bedre utviklingen?

Næringsanalyse for Vestfold 2009

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Næringsanalyse for Østfold

Næringsanalyse for Vestfold. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Akershus. Knut Vareide. Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet. 23. Januar 2013 Lørenskog

Næringsanalyse for Vest- Telemark

Næringsanalyse for Buskerud. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Næringsanalyse for Buskerud 2009

Næringsanalyse for kommunene Elverum, Stor-Elvdal, Våler og Åmot

Attraktivitetspyramiden

Næringsanalyse Buskerud

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Hvordan gjøre Glåmdalsregionen mer attraktiv. Kongsvinger 12. september Knut Vareide

Næringsanalyse Akershus

Næringsanalyse for Akershus. Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet

Næringsanalyse Follo

Næringsanalyse Drammensregionen

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Befolkningsutvikling. Attraktivitet for bosetting. Arbeidsplassutvikling. Telemarksforsking

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

En attraktiv Mjøsbyregion Trender og utvikling

Næringsanalyse for Midt-Telemark

Transkript:

Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1

Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 2

Gjøvikreg Midt-Gudbr Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd Netto innvandring 500 150 400 100 300 200 100 0-100 -200-300 305 235 64-107 -89-68 -70-75 -102 207 99-53 86 4-140 241 113 62 70-70 -108 231 162 167-129 -166-194 -44-91 -95 312 117-114 50 0-50 -100-150 9-33 -17 19 11 17-15 -16-14 -66-86 -35 41-113 -53 60-63 -32 109-106 -45 97 75 67-113 -142-139 -47-37 -46 91-73 -66-400 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007-200 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 3

Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 1500 Oppland: 1000 Netto utflytting etter 2000 Negativ fødselsbalanse etter lang tids utflytting Flytter også innvandrerne ut av fylket? 500 0-500 -1000 903 506 238-147 -201-260 -315-212 -137 476 344-120 672 611 252-246 -296-192 -242-76 -321 767 506 668-284 -228-145 -542-704 -745 1049-289 -146-1500 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 4

Nesten alle taper på flyttestrømmene av folk mellom 18-28 Det er avgjørende i få tilstrekkelig med familier i retur Gjøvikreg Midt-Gudbr 3 4 2 2 Nettoflytting på alderstrinnet 1 0-1 -2 2007 2000 Nettoflytting på alderstrinnet 0-2 -4-6 -8 2007 2000-3 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49-10 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 Alderstrinn Alderstrinn telemarksforsking.no 5

Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 6

Regional utvikling Oppland 2005-2007 Befolkning 16 Flytting 12 Fødselsbalanse 18 Innvandring 14 Arbeidsplasser Stedlig attraktivitet Private Offentlige Nærings-NM Rangering blant i 19 fylkene Vekst Lønnsomhet Nyetableringer telemarksforsking.no

Næringsutvikling telemarksforsking.no 8

Regional utvikling Befolkning Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innpendling Flytting Utpendling Stedlig attraktivitet Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Kommunale arbeidsplasser gitt av befolkningsutviklingen Statlige arbeidsplasser er politisk bestemt Økt sysselsetting i privat sektor er derfor målet for regional utvikling Økt sysselsetting i privat sektor kan bare oppnås med indirekte virkemidler telemarksforsking.no 9

Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1.Lønnsomhet i næringslivet 2.Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4.Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 10

Resultater fra NæringsNM 2008 Regionene på Østlandet 65 64 66 73 70 57 69 62 63 39 34 49 22 33 30 42 28 16 25 27 18 31 20 21 14 29 6 7 12 2 Oslo Øvre Romerike Drammensregionen Akershus Vest Indre Østfold Sandefjord/Larvik Nedre Romerike Ringerike/Hole Hadeland Grenland Nedre Glomma Lillehammerregionen Hamar-regionen Mosseregionen Follo 9K Vestfold Kongsbergregionen Gjøvik-regionen Midt-Buskerud Valdres Hallingdal Sør Østerdal Halden og Aremark Vestmar Midt-Gudbrandsdal Glåmdal Nord-Gudbrandsdal Midt-Telemark Fjellregionen Vest-Telemark 2,9 6,5 6,5 6,4 6,3 6,0 5,9 5,8 5,8 5,8 5,7 5,6 5,4 5,4 5,3 5,2 5,2 5,1 4,9 4,7 4,7 4,6 4,3 4,0 3,9 3,9 3,7 3,5 3,4 7,4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 telemarksforsking.no 11

Innovasjonsgrad Justert for bransjeforskjeller Innovasjonsgrad påvirker vekst positivt både på mikronivå og på regionalt nivå Innovasjon er nye produkter, prosesser, organisasjon eller nye måter å markedsføre på Ikke alt krever forskning eller teknologi 80 73 72 68 65 5856 52 50 49 46 4439 34 33 29 28 2726 24 23 21 20 1816 14 11 8 7 6 Hallingdal Ringerike/Hole Lillehammerregionen Glåmdal Gjøvik-regionen Fjellregionen Vestmar Grenland Nedre Glomma Akershus Vest Mosseregionen Indre Østfold 9K Vestfold Oslo Sør Østerdal Hamar-regionen Drammensregionen Hadeland Midt-Telemark Vest-Telemark Kongsbergregionen Halden og Aremark Øvre Romerike Nedre Romerike Nord-Gudbrandsdal Sandefjord/Larvik Follo Midt-Buskerud Valdres Midt-Gudbrandsdal 33,7 1,0 2,6 3,6 5,3 6,8 8,0 9,5 10,5 12,6 14,9 22,9 23,9 10,0 8,2 8,0 7,0 6,9 6,4 5,9 5,1 4,9 3,0 2,6 2,0 0,4 0,2 24,1 24,0 22,1 50 30 10 10 30 telemarksforsking.no 12

Regional utvikling Oppland 2005-2007 Befolkning 16 Flytting 12 Fødselsbalanse 18 Innvandring 14 Arbeidsplasser 16 Stedlig attraktivitet Private 14 Offentlige 19 Nærings-NM 10 Vekst 6 Lønnsomhet 6 Nyetableringer 18 telemarksforsking.no

Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 14

Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no

Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 16

Attraktivitet 6 4 Dersom vi måler vekst i antall arbeidsplasser i regionene de siste årene, og ser dette i sammenheng med nettoflytting, ser vi at det er en sammenheng. Vekst i arbeidsplasser i en region har positiv virkning på innflyttingen. Samtidig vil høy innflytting gi vekst i befolkningen og flere arbeidsplasser i skjermet sektor. Netto innelands flytting 2005-2007 2 0-2 -4-6 -8-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser 2005-2007 telemarksforsking.no 17

Vi kan på bakgrunn av disse data konstruere en forventningslinje. Forventningslinjen forteller hvilken netto innflytting vi kan forvente, gitt endringene i antall arbeidsplasser. Noen regioner skiller seg ut gjennom å ligge langt fra denne forventningslinjen. Netto innelands flytting 2005-2007 6 4 2 0-2 -4-6 y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0,3976-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser 2005-2007 telemarksforsking.no 18

Regioner som Øvre Romerike, Ringerike/Hole og Glåmdal ligger høyt over forventningslinjen. 6 4 Øvre Romerike Disse regionene viser dermed en evne til å tiltrekke seg nye innbyggere fra andre deler av landet, utover det som kan forklares av arbeidsmarkedet. Slike regioner har en høy attraksjonskraft. Netto innelands flytting 2 0-2 -4-6 -8 Glåmdal Ringerike/Hole Ytre Helgeland Midt-Finnmark Søre Sunnmøre y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0,3976-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 19

6 Attraktivitet 4 5 av 6 regioner har utflytting 5 av 6 regioner har lavere arbeidsplassvekst enn medianen 4 av 6 er attraktive Netto innelands flytting 2 0-2 Nord-Gud. Hadeland Midt-Gud Lillehammerreg Gjøvikreg Valdres -4-6 -8 y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0,3976-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 20

De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo! telemarksforsking.no 21

10 Attraktivitet Kommunene i Oppland Netto innenlands flytting, % av folketall 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8 alle Oppland Lineær (alle) -10 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-12 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Vekst i antall arbeidsplasser, %,avstand til median telemarksforsking.no 22

Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos*** Pos** Pos *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) (neg) Pos*** (neg) Neg*** Pos*** Bedre kommunikasjoner som letter pendling Arbeidsplassvekst i regionen og naboregioner Stimulere til boligbygging Sosiale møteplasser og kultur telemarksforsking.no 23

Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Regional utvikling Utpendling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning

Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 25

0 Glåmdal Attraktivitet og næringsutvikling Sør-Østerdal Hamarreg. Hadeland Regioner med bysentra har en fordel Eller regioner nær storbyer Rang attraktivitetsbarometeret 42 Nord-Gudbr Fjelllregionen Midt-Gudbr Valdres Gjøvikreg Lillehammerreg. Perioden 2005-2007 42 Rang nærings-nm 0 telemarksforsking.no 26

Alle Oppland 0 Øystre Slidre Lillehammer Gjøvik Gran Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Søndre Land Østre Toten Vestre Toten Nord-Aurdal Nordre Land 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm telemarksforsking.no 27

Regional utvikling Oppland 2005-2007 Befolkning 16 Flytting 12 Fødselsbalanse 18 Innvandring 14 Arbeidsplasser 16 Stedlig attraktivitet 8 Private 14 Offentlige 19 Nærings-NM 10 Vekst 6 Lønnsomhet 6 Nyetableringer 18 telemarksforsking.no

Høy attraktivitet? Oppland Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Lav attraktivitet telemarksforsking.no 29

Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 30