...om læring og sånt... Om læring (Kap 8) Læringspsykologi Konstruktivisme (Kompendiet) Undervisningsformer Lærestyrt (Forelesninger) Elevstyrt (Problembasert læring) Prosjektarbeid Sammenheng mellom og god pedagogikk Noen mål for biologiundervisning Elevene bør kunne: Vurdere vitenskapelige utsagn, og uttrykke sine egne teorier og forklaringer Formulere, fortelle, forklare, argumentere, motivere Gjøre sine tanker synlige Vise, anskueliggjøre, illustrere Utvikle forståelse av naturvitenskap i samarbeid med medelever Samtale, diskutere, samarbeide Få grunnlag for livslang læring Reflektere, tilpasse, eksperimentere, skape Et hjertesukk...et historisk perspektiv... Spiss-kompetanse Naturfaglig forskning Fagdidaktisk forskning redde-kunnskap Vitenskapsteori Læringsteori Skolehverdag 1930- Empirisme ehaviourisme Learning by doing Positivisme 1960- Empirismekritikk Normativ vitenskapsteori Popper etc 1980- Sosiologiske historiske perspektiver (Kuhn, Lakatos, Fayerabend) Praktisk arbeid Miljøets betydning Kognitiv psykologi Læreplanreformer Piaget (stadieteori) : etc Prosesser etc Piaget (adaptasjon) Konstruktivisme Piagetkritikk Vekt på elevens forestillinger Individuell og sosial Naturvitenskap som kultur Nature of Science Læringspyramiden et (foreldet) empiristisk læringssyn......et historisk perspektiv... Vitenskapsteori Læringsteori Skolehverdag 1930- Empirisme ehaviourisme Praktisk arbeid Learning by doing Miljøets betydning Positivisme 1960- Empirismekritikk Normativ vitenskapsteori Popper etc 1980- Sosiologiske historiske perspektiver (Kuhn, Lakatos, Fayerabend) Kognitiv psykologi Piaget (stadieteori) etc Piaget (adaptasjon) Konstruktivisme Læreplanreformer : Prosesser etc Piagetkritikk Vekt på elevens forestillinger Individuell og sosial Naturvitenskap som kultur Nature of Science
...et historisk perspektiv... Vitenskapsteori Læringsteori Skolehverdag 1930- Empirisme ehaviourisme Praktisk arbeid Learning by doing Miljøets betydning Positivisme 1960- Empirismekritikk Normativ vitenskapsteori Popper etc 1980- Sosiologiske historiske perspektiver (Kuhn, Lakatos, Fayerabend) Kognitiv psykologi Piaget (stadieteori) etc Piaget (adaptasjon) Konstruktivisme Læreplanreformer : Prosesser etc Piagetkritikk Vekt på elevens forestillinger Individuell og sosial Naturvitenskap som kultur Nature of Science Konstruktivisme Sanseinntrykk taler aldri direkte til oss tolkes, gir oss forestillinger basis for vår virkelighetsforståelse basis for teorier Forestillinger prøves ut mot virkeligheten vekselvirkes gjennom språk og sosial omgang utvikler seg med tiden, tilpasses virkeligheten Piaget: daptasjon ssimilasjon kkomodasjon Konstruktivisme En isme med mangfold Felles for alle retninger: Kunnskap overføres ikke direkte fra omgivelsene eller andre personer, men må konstrueres av den som skal lære Noen navn på forskjellige retninger Personlig Radikal Sosial Sammenhengsavhengig Personlig ksepterer at det finnes lover og regler i naturen Mennesker har ikke direkte tilgang til denne informasjonen Vi må bruke egne konstruksjons - systemer for å se lovene og sammenhengene Radikal Kunnskap er en adaptiv prosess brukes til å organisere en persons erfaringsverden Ingen erfaringer eller kunnskap forteller oss noe sikkert og objektivt om naturen Kunnskapen eksisterer kun for den enkelte
Radikal behaviorisme utviklet av den amerikanske psykolog.f. Skinner (1904-90) fra 1945, anså det som et feilgrep å ekskludere bevissthet og andre ikke-observerbare forhold (kalt «private hendelser») fra vitenskapelig analyse. en rekke av de faktorer som påvirker observerbar atferd finnes i «private hendelser», dvs. stimuli eller atferd som ikke er direkte observerbare for andre enn aktøren. Mens Skinner på denne måte antok at ulike subjektive tilstander kan være av betydning i en vitenskapelig analyse, forkastet han likevel hypotetiske konstruksjoner av den typen metodologiske behaviorister formulerte. Metodologisk behaviorisme var en innflytelsesrik retning inntil 1960-årene. Radikal behaviorisme er, til tross for beskjeden utbredelse, fremdeles eksisterende, som en selvstendig posisjon. Sosial Eksistens av en drift etter enighet innen en gruppe Gruppen modifiserer begreper og forestillinger earbeiding i grupper av kollektiv kunnskap Modifisering av kollektiv/personlig kunnskap Kun kollektiv kunnskap er objektiv kunnskap Eksakt viten om naturen er utilgjengelig for mennesker Kunnskap formidles som representasjoner av naturen Objektivitet er avhengig av sosial sammenheng Sammenhengsavhengig Utvikling og organisering av ideer og forestillinger er avhengig av sosiale sammenhenger ulike kulturer/subkulturer Verdenssyn er et etnografisk begrep Pedagogisk rammeverk...for god undervisning?... Velge aktuelle temaer i forhold til pensum og lokale forhold som elevene finner meningsfulle ruker modeller og teorier som bygger på elevenes eksisterende ideer Gjør elevenes tanker synlige vha. forskjellige typer visualiseringer verktøy som viser tanker og argumentasjonsrekker En (personlig konstruert) oppsummering Gi støtte til å lære i en sosial sammenheng. Fostre livslang læring, ved bla å lære å kritisk vurdere vitenskapelige utsagn oppøve evnen til å debattere, argumentere og forsvare standpunkt Virkeligheten Verden Subjektive representasjoner av virkeligheten Elev Sosialt konstruert kunnskap Objektive representasjoner av virkeligheten (Vitenskapsfaget) Konstruert av et samfunn ehaviourisme pugg forelesninger Positivisme Konstruert kunnskap satt sammen av den enkelte Samfunnet/ universiteter etc. Objektive representasjoner av Virkeligheten (studiefaget) Skolen Presentasjon/tilretteleggelse av kunnskap Gjennomgang av elementære/vanskelige temaer Kunnskapsgrunnlag Grupper Kunnskapskilder
...teori og lære... Hvordan skal læreren kjenne til elevenes konstruksjoner? legge til rette for (30) ulike konstruksjoner? Når er god pedagogikk utøvelse av i praksis? Må eleven vite hvordan han/hun lærer? (metakognisjon)? Elevers læringsstrategier Overflatetilnærming Fokusering på detaljer Redusering av statusen av det som skal læres til usammenhengende fakta Læring for å kunne reprodusere deler av faget Læring for å kunne memorere fakta, nok til å stå til eksamen Dybdetilnærming Fokusering på en helhet Overføring av idéertil å konstruere en egen mening Forsøk på å forstå det som læres Integrering mellom komponenter og oppgaver Utfylling av skjema 1 2 3 Faktorer som fremmer overflatetilnærming 4 4 SUM 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Er veldig vanlig Er katastrofal Skyldes ofte Stor arbeidsbyrde Mange timer i klasserommet Overdrevet mye kursmateriale Mangel på mulighet til å følge opp fagene i dybden Mangler på valg av emner eller studiemetoder ekymring for karaktersystemet Et karaktersystem som gir rom for oppgulp Faktorer som fremmer dybdetilnærming Motsatte faktorer av de som fremmer overflatetilnærming Faget satt i en motiverende sammenheng Forståelse av behovet for å lære En viss grad av utvelgelse og planlegging av faget Elevaktivitet Interaksjon med andre Diskusjoner Samarbeid Kollokviegrupper Fast struktur i fagoppbyggingen Hva betyr summene i, og? -Strategisk orientering Konkurranselyst Velorganiserte studiemetoder Gjør det godt -Overflatetilnærming Stor grad av reproduksjon Memorerer for å stå til eksamen Uinteressert, gjør det dårlig -Dybdetilnærming Stor grad av forståelse forståelse utover pensum Gjør det godt
Fint fag Fælt fag + + + - - - #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! #DIV/0! 1 0,9 0,8 0,7 Lærerstyrt/elevsentrert undervisning 0,6 0,5 Fint fag 0,4 0,3 0,2 Fælt fag Pensum Informasjon Forskning Lærer Forskning ndre studenter Oppgave Student Lærer Pensum 0,1 Student Informasjon 0 Problembasert læring Elev/Studentsentrert undervisning Økt aktivisering av Elever/studenter Elever/studenter får ansvar for egen læringsprosess Elevene/Studentene definerer læringsmålene Læring gjennom gruppearbeid Fagintegrasjon En oppgave gies til elevene/studentene Oppgaven involverer flere fag/fagfelt Læreren er en katalysator Katedrale forelesninger Problembasert læring Gi en mann en fisk, og han har mat resten av dagen. Gi en mann et fiskesnøre, og han har mat resten av livet!
1000 800 600 400 200 Læring i klasserommet Det tradisjonelle klasserom Kunnskapsoverføring fra lærer til elev Det konstruktivistiske klasserom etydning av elevens egne aktiviteter og konstruksjon av kunnskap Eleven selv, i samspill med andre, som aktivt må relatere ny kunnskap til hva de kan fra før Klasserommet som læringsfelleskap Elevene produserer kunnskap som de deler med hverandre Kunnskapen forankrer elevene i det samfunn de lever i Klasserommet som læringsfelleskap Valg av problemområde og problem Valg av info-kilde og søkemetode Informasjonssøking Valg av informasjon earbeiding av informasjon Konstruksjon av kunnskap Presentasjon av informasjon Oppsummering Eleven skal kunne: Formulere, fortelle, forklare, argumentere, motivere (verbal funksjon) Vise, anskueliggjøre, illustrere (visuell/auditiv funksjon) Samtale, diskutere, samarbeide (sosial funksjon) Tilpasse, eksperimentere, skape (praktisk/konstruktiv funksjon) God pedagogikk kontra Likhetstegn mellom og elevsentrert læring? Nei Konstruktivisme er mer en pedagogikk Epistemologi, kognitiv teori, syn på læringsprosess Viktig for lærere å kunne læringspsykologi? Ja!!! Viktig å vite hvordan elevene lærer kunne tolke elevenes konstruksjoner