Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Hitra kommune November 2006

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hitra kommunes kontrollutvalg i perioden 03.05. 14.11. 2006. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, 14.11.2006 Anne Gråberg Ansvarlig forvaltningsrevisor Wenche Holt /s/ Prosjektmedarbeider 1

0 Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 17/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Utforming av problemstillinger har skjedd i dialog med kontrollutvalgets sekretariat. Problemstilling for undersøkelsen har vært følgende: Har Hitra kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? Vurderinger har vært gjort etter følgende kriterier: I. Hitra kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover og forskrifter. II. Kostnadene innen VAR-området i Hitra kommune måles mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005. III. Kostnadene innenfor VAR-området i Hitra kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden 2000-2005. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang og intervju med nøkkelpersoner. Til sammen er det foretatt intervju med 4 informanter. Konklusjon på delproblemstilling 1 er at VAR-tjenestene i Hitra kommune ikke oppfyller alle krav i lov og regelverk: Hitra kommune har per i dag ingen godkjente vannverk. I forhold til godkjenningen gjenstår noe arbeid med klausulering av nedslagsfelt for vannkildene og utarbeidelse av beredskapsplan. Hitra kommune tilfredsstiller derfor ikke kravene til beredskap. Det er også avdekket at Hitra ikke tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften når det gjelder kvaliteten på vannet med hensyn til farge og ph. Kommunen synes å tilfredsstille kravene til mengde, opplysningsplikt og leveringssikkerhet. For avløpssektoren tilfredsstiller Hitra kommune krav til drift og vedlikehold av avløpsanlegg og krav for avløpsnett. På området renovasjon tilfredsstiller Hitra kommune gjennom HAMOS Forvaltning IKS, krav til innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet legger til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. 2

Konklusjon på delproblemstilling 2 vedrørende kostnadsutvikling for VAR-tjenestene målt mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005 er ikke entydig: Hitra kommune har i årene 2002 2005 en høyere prosentvis økning i årsgebyr for vann enn konsumprisindeksen. Kommunen har imidlertid større utgifter enn inntekter på området, noe som kan indikere at gebyrregulativet for vann fortsatt er satt for lavt i perioden. Også for avløpssektoren har Hitra kommune en høyere prosentvis økning i årsgebyr sammenlignet med konsumprisindeksen. Med unntak av 2005 har utgiftene i kommunen vært høyere enn inntektene. Kommunen venter store investeringer fremover på avløpssektoren. Det synes derfor nødvendig med økning i gebyrene også i fremtiden. Den prosentvise økningen i gebyrene for renovasjon på Hitra er også jevnt over litt høyere enn konsumprisindeksen. På grunn av pålegg om oppbygging av fond, har Hitra kommune en større økning i gebyrene fra 2005 til 2006 enn de andre kommunen i HAMOS. HAMOS har de siste årene gjennomført årlige avsetninger til fond. Dette kan indikere at gebyret skulle vært holdt på et lavere nivå. Konklusjon på delproblemstilling 3 er heller ikke entydig for de tre tjenesteområdene: Revisors vurdering er at Hitra kommune har et gebyrnivå på vann som er vesentlig høyere enn de kommunene revisor har valgt å sammenligne Hitra med, og det er høyere enn kommunegruppen for øvrig. Hitra har lav befolkningstetthet i forhold til de andre kommunene og stort forbruk av vann per tilknyttet innbygger. I tillegg har kommunen hatt store investeringer på vannsektoren. Dette er forhold som kan være årsak til kommunens høye årsgebyr. Også for avløp er gebyrnivået vesentlig høyere enn sammenlignbare kommuner. Årsaken til dette kan også her være befolkningsstrukturen på Hitra og høye investeringsutgifter. I tillegg har Hitra kommune lav tilknytningsandel, lav tilknytningstetthet og lav tetthet av pumpestasjoner. Revisors vurdering er at Hitra kommune har et årsgebyr på renovasjon som er tilnærmet likt gjennomsnittet for de andre kommunene revisor har valgt å sammenligne kommunen med. Målt mot snittene ligger Hitra kommune noe over. Tjenesteinnholdet er på linje med de andre kommunene i sammenligningen, med når det gjelder differensierte gebyrsatser ligger Hitra sammen med de andre HAMOS-kommunene, høyt. Dette gir innbyggerne stor grad av valgfrihet i forhold til tjenesteinnholdet. Miljøresultatet som er lavt sammenlignet med HAMOS-kommunene og de andre, vil mulig endre seg i 2006 når Hitra er tatt opp som ordinært medlem i HAMOS. Hovedkonklusjonen er at Hitra kommune har en VAR-tjeneste som kun delvis tilfredsstiller krav til regelverk. Det kan stilles spørsmål ved om Hitra kommune tilfredsstiller krav til kostnadseffektivitet innen områdene vann og avløp. For området renovasjon er funnene ikke entydige og revisor kan ikke konkludere med at krav til kostnadseffektivitet er oppfylt. Revisor vil på bakgrunn av ovenstående konklusjoner anbefale Hitra kommune følgende: manglende arbeid i forhold til godkjenning av vannverk bør utføres årsakene til avvik på vannkvalitet utover grenseverdiene bør utbedres for å tilfredsstille krav til vannkvalitet på ph og farge Hitra kommune bør foreta en gjennomgang av kostnadseffektivitet på områdene vann, avløp og renovasjon, jfr. rapportens vurderinger og konklusjoner. 3

INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG...2 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...5 1.1 BAKGRUNN...5 1.2 ORGANISERING OG BESKRIVELSE AV OMRÅDE VANN, AVLØP OG RENOVASJON...6 2 REVISJONSKRITERIER OG PROBLEMSTILLING...10 2.1 PROBLEMSTILLING...10 2.2 AVGRENSNING...10 2.3 REVISJONSKRITERIER...11 3 GJENNOMFØRING OG METODE...12 4 ER VAR-TJENESTENE I TRÅD MED KRAVENE PÅ OMRÅDET?...12 4.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...12 4.2 REVISORS VURDERINGER...14 4.3 AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING...15 4.4 REVISORS VURDERINGER...16 4.5 RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING...16 4.6 REVISORS VURDERINGER...17 5 ER KOSTNADENE I SAMSVAR MED GENERELL KOSTNADSUTVIKLING?...17 5.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...17 5.2 REVISORS VURDERINGER...18 5.3 AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING...19 5.4 REVISORS VURDERINGER...20 5.5 RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING...20 5.6 REVISORS VURDERINGER...20 6 ER KOSTNADENE I SAMSVAR MED KOSTNADER I ANDRE KOMMUNER?...21 6.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...22 6.2 REVISORS VURDERINGER...23 6.3 AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING...24 6.4 REVISORS VURDERINGER...25 6.5 RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING...26 6.6 REVISORS VURDERINGER...27 7 HØRING...28 8 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...28 VEDLEGG I. Kilder II. Kommunedata III. Kommuneinndeling Kostra IV. Definisjoner KOSTRA V. Høringssvar 4

1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I Plan for forvaltningsrevisjon for 2006 for Hitra kommune er det beskrevet: VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Hitra kommune vedtok på møte den 28.04.2006 i KU-sak 17/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon (VAR). Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget viser til Plan for forvaltningsrevisjon for Hitra kommune for 2006 og vedtar oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innenfor sektor for vann, avløp og renovasjon. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av 03.05.2006 bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjektet fra kontrollutvalgets sekretariat. Tilsvarende prosjekt gjennomføres også i kommunene Meldal, Frøya, Orkdal, Selbu, Skaun og Tydal. Dette gir muligheter til gjenbruk og dermed også rasjonell gjennomføring av prosjektet. Tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter som er behandlet i kontrollutvalget i Hitra innen VAR-området er: Rapport vedrørende kommunale avgifter i Hitra kommune utarbeidet av VRD, 2001. Her var formålet med prosjektet å Påse at kommunen har et avgiftsnivå som er i henhold til forskrift om kommunale vann- og avløpsgebyr, samt vurdere kommunens rutiner for utfakturering og innfordring av kommunale tjenester. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 5

1.2 Organisering og beskrivelse av område vann, avløp og renovasjon 1.2.1 Organisering Hitra kommune Organisasjonskart administrasjon VAR-tjenesten Hitra kommune per 1.1.2006. Organisasjonskart Driftsavdelingen Hitra Kommune Ann Magritt Glørstad Saksbehandler Drift 80 % stilling Ole-Johan Haugen Driftssjef 100 % stilling Arnfinn Storø Saksbehandler Drift 60 % stilling Odd Johnsen FDV koordinat. Drift 100 % stilling Roald Nordsæther Prosjektstilling 50 % stilling NN Prosjekt/Byggeleder IKKE BESATT Kjell Arne Sætherbø Arbeidsleder Vannverk 100 % stilling Håvard Strøm Arbeidsleder Vaktmestere 100 % stilling Jan Egil Handberg Arbeidsleder Vei/kai/avløp 100 % stilling Ann Ragnhild Olsen Arbeidsleder Renhold 60 + 40% stilling Driftsavdelingen har ansvar for kommunale vannverk og avløpsanlegg, kommunale bygg, veier, kaier og anlegg. For en del år siden gikk man bort fra vaktmester på hvert enkelt bygg til et sentralt vaktmesterkorps. Vaktmesterkorpset disponeres i dag etter behov mellom bygg, vann og avløp. Vaktmesterkorpset fører arbeidsregnskap på hvor mye de jobber med blant annet vannverk. Dette er nytt fra 2006. Driftssjefen har planlagt en gjennomgang av fordeling av arbeidsoppgaver mellom de forskjellige arbeidsledere på driftsavdelingen. Område vann har pr. utgangen av 2005 2,7 årsverk, avløp 0,5 årsverk og slam 0,25 årsverk. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 6

1.2.2 Beskrivelse av område vann og avløp Hovedoppgaver for drift når det gjelder vann og avløp, er utbygging og drift av kommunale vannverk og avløpsanlegg, drift og administrasjon av slamtømming, samt legge grunnlag for og fakturering av kommunale avgifter. Vannforsyning i kommunen Hitra kommune har 3 kommunale vannverk, Fillan, Sandstad/Børøysund og Dolmøy. De kommunale vannverkene er per i dag ikke godkjent i henhold til lov og forskrift 1. Det gjenstår sluttføring av beredskapsplan og klausulering av vannkilder før anleggene kan godkjennes. Ca. 77 % av kommunens innbyggere får dekt sitt vannbehov fra kommunens vannverk. Vannverk: Fillan vannverk: Vannverket henter vann fra Larsskogvatnet og betjener ca. 678 abonnenter. Anlegget har mekanisk rensing (membranfiltrering og marmorfilter). Produksjonskapasiteten er på 100 m 3 pr time. Anlegget eies av kommunen. Sandstad/Børøysund vannverk: Vannverket henter vann fra Strandavatnet og betjener ca. 358 abonnenter. Anlegget har mekanisk rensing (membranfiltrering og marmorfilter). Produksjonskapasiteten er på 45 m 3 pr time. Anlegget eies av kommunen. Dolmøy vannverk: Vannverket henter vann fra Oløyvatnet og betjener ca. 322 abonnenter. Anlegget har mekanisk rensing (membranfiltrering og marmorfilter). Produksjonskapasiteten er på 35 m 3 pr time. Anlegget eies av kommunen. Hitra kommune leverer vann til 3 private anlegg; Lervåg vannverk (ca. 72 husstander), Ansnes midtre vassverk (ca. 25 husstander) og Svenes vannverk (ca. 23 husstander). Disse vannverkene er godkjenningspliktige. I tillegg finnes det 8 godkjenningspliktige private vannverk. Avløp Avløpsnett Avløpsnettet skal avlede kloakk og overvann (regnvann og smeltevann) raskt og effektivt slik at oversvømmelser og andre problemer unngås. Ledningsnettet består av kommunale hovedledninger og septiktanker som kommunen eier og vedlikeholder. Avløpsanlegg: Hitra kommune har 17 avløpsanlegg. Anleggene er godkjent av fylkesmannen. Rensing av anleggene består av septiktanker med 3 kammer. Tømming av tankene skjer fra 1 3 ganger pr. år. 1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 7

1.2.3 Organisering HAMOS Organisasjonskart administrasjon HAMOS Forvaltning IKS: Selskapsstruktur HAMOS: - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 8

HAMOS ble stiftet den 6.11.1995 med 5 eierkommuner; Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Skaun ble fullverdig medlem i 1997 og i 2000 sluttet Rindal seg til samarbeidet. Hitra og Frøya kom med som eierkommuner fra 1.1.2006. HAMOS har vært organisert som en bestiller - utfører modell siden 2004. Bestillerselskapet er HAMOS Forvaltning IKS, mens driftsselskapet er organisert i Retura HK AS; eid av HAMOS. I tillegg er et Salgs- og markedsselskap, Retura Sør-Trøndelag AS, opprettet. Årsaken til denne organiseringen av selskapet var å tilpasse selskapsstrukturen til nye rammebetingelser ved å skille kommersielle og ikkekommersielle aktiviteter. Representantskapet er selskapets øverste organ og velges for en periode på 4 år, som er i samsvar med den kommunale valgperioden. Styret velges av representantskapet og består av ett medlem fra hver av eierkommunene. Kontaktutvalg er et administrativt arbeidsutvalg, hvor representanter for kommunene møter HAMOS. Utvalget brukes som et forum for å drøfte aktuelle spørsmål på et forberedende stadium. Daglig drift ivaretas av daglig leder med driftsleder som stedfortreder. Daglig leder er i tillegg styreleder i Retura HK og Retura ST. HAMOS forvaltning har 6,4 stillinger, Retura HK har 19 stillinger og Retura ST har 3 stillinger. I 2006 er det totalt 15522 husholdninger tilknyttet HAMOS, av disse er 1697 tilknyttet Hitra kommune. Det er 5259 fritidsabonnementer tilknyttet HAMOS, av disse er 1668 i Hitra kommune. Kontaktflate Hitra kommune - HAMOS Saksbehandler drift er miljøansvarlig i kommunen og har spesielt ansvar for renovasjon. Kontaktutvalget, administrativt organ mellom HAMOS og eierkommunen, drøfter aktuelle saker på et forberedende stadium. Dette organet har møter fra to til seks ganger i året avhengig av aktuelle saker. Hitra kommune har ikke oppnevnt administrativ kommunekontakt som skal delta i kontaktutvalget. Frøya og Hitra kommuner stiftet Kystmiljø AS med like eierandeler i 1994. Selskapets formål var å ivareta lovpålagte oppgaver innen avfallssektoren. Fra 01.03.2002 ble det innledet et treårig driftsteknisk samarbeid med HAMOS, som også innbefattet daglig ledelse av selskapet. Fra 01.01.2006 har HAMOS overtatt samtlige aksjer i selskapet. Kommunene Frøya og Hitra er tatt opp som ordinære medlemmer i HAMOS Forvaltning IKS. Selskapets tidligere oppgaver ivaretas nå av HAMOS. Den formelle kontakten mellom Hitra kommune og HAMOS er via representantskapet i HAMOS. Kommunestyrene i eierkommunene utpeker medlemmene til representantskapet. Medlemmer i representantskapet stemmer etter antall innbyggere i eierkommunen. Fra 2006 har Hitra kommune 11 % eierandel i HAMOS. Renovasjon av fritidseiendommer Av eierkommunene i HAMOS er det Frøya, Hemne, Agdenes, Snillfjord og Hitra og som har ordning for innsamling av forbruksavfall fra fritidseiendommer. Det er 5259 hytte-/fritidsabonnementer tilknyttet HAMOS. Kommunene bestemmer selv hvilke geografiske områder ordningen skal gjelde for. HAMOS har en oppfatning av at det er behov for denne tjenesten. De mener å registrere at der det ikke er renovasjonsordning for fritidseiendommer, blir beholdere knytta til næringsliv/butikker/veivesenet raskt fylt opp av avfall fra hyttebeboere. Dette er spesielt et problem der beholderne er plassert i nærheten av større hyttefelt. Hitra kommune har i dag ca 1700 hytte-/fritidsabonnement. For fritidsboliger er det satt opp egne tømmebeholdere. Stasjonering av disse er beskrevet i en brosjyre som er utsendt brukerne. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 9

Gjenbrukstorg Hitra kommune har gjenbrukstorg på Aurdal. Hitra kommune er i etableringsfasen om gjenbrukstorg i Lervågen Fillan. Aurdal avfallsplass legges ned i løpet av neste år. 2 Problemstilling og revisjonskriterier 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen har vært: Har Hitra kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: i. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? ii. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? iii. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? 2.2 Avgrensning Som nevnt i kapittel 1.1 har fokus for denne undersøkelsen vært på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Et overbyggende prinsipp i en slik problemstilling er en vurdering av om Hitra kommune oppfyller krav i regelverk på område vann, avløp og renovasjon. I saksutredning for bestilling av forvaltningsrevisjon pekes det på at det naturlige utgangspunktet for et forvaltningsrevisjonsprosjekt av kostnadseffektivitet i VAR-sektoren, er de kommunale avgiftene som belastes hver enkelt innbygger i Hitra kommune 2. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen, og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. I prosjektet har revisor valgt å se vann, avløp og renovasjon enkeltvis. Gebyrene for vann og avløp fastsettes i egen sak i kommunestyret, mens for renovasjon utføres tjenesten av det interkommunale selskapet Kystmiljø AS (HAMOS forvaltning IKS fom 1.01.2006). Kystmiljø AS, nå HAMOS forvaltning IKS, fastsetter renovasjonsavgiftene basert på selvkostberegninger og kommunestyret vedtar avgiftsnivået på dette området etter gjeldende regelverk. For å kunne si noe om kostnadseffektivitet har revisor kartlagt utviklingen i gebyrer over tid i Hitra kommune, for å se hvordan denne samsvarer med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi har i prosjektet valgt å ha et 5-års perspektiv på dette og har sett på perioden 2000-2005. For å kunne si noe om kostnadseffektiviteten for vannforsyningen og avløp i Hitra kommune har det vært naturlig å sammenligne ulike kommuner med hverandre. I likhet med for vann og avløp har det vært naturlig å avgrense undersøkelsene av renovasjonsutgiftene til husholdningenes bruk og betaling av tjenester. Dette gir det letteste sammenligningsgrunnlaget samtidig som fokuset på innbyggerne ivaretas. På tilsvarende måte som for vann og avløp, har revisor sammenlignet renovasjonsgebyret med andre kommuner med noenlunde lik renovasjonsordning. Årsgebyr for 2005 er lagt til grunn for sammenligningen både for vann, avløp og renovasjon. 2 Det bør presiseres at kostnadseffektivitet for kommunens innbyggere ikke nødvendigvis innebærer det samme for kommunen som forvaltningsorgan. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 10

Revisor har benyttet tall fra Statistisk Sentralbyrå s KOSTRA 3. KOSTRA er statistikk, basert på rapporterte data fra kommunene og andre kilder. Vi tar forbehold om at databasen kan inneholde feil, bl.a. som følge av feilrapportering. Revisor har i prosjektet ikke foretatt vurdering av selvkostprinsippet. Revisor presiserer også at prosjektet ikke omfatter selskapskontroll 4 av HAMOS. 2.3 Revisjonskriterier I. Hitra kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og i kommunens retningslinjer. Vann Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31.05.1974 nr 17. Drikkevannsforskriften: Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag, og for øvrig er helsemessig betryggende. Gebyrregulativ for byggesak, fradeling, oppmåling, reguleringssak, landbruk, vann, avløp, slam, feiing, brann, renovasjon i Hitra kommune 2005. Avløp LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften). Gebyrregulativ for byggesak, fradeling, oppmåling, reguleringssak, landbruk, vann, avløp, slam, feiing, brann, renovasjon i Hitra kommune 2005. Renovasjon LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hitra kommune, Sør-Trøndelag. II. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Forskriften beskriver tjenesten på et mer detaljert nivå. Kostnadene innen VAR-området i Hitra kommune måles mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005. III. Kostnadene innenfor VAR-området i Hitra kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden 2000-2005. Utdypende kriterier vil fremkomme i kapittel 4, 5 og 6. 3 KOmmuneSTatRApportering 4 Kontroll med forvaltningen av eierinteressene i kommunalt eide selskaper. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 11

3 Gjennomføring og metode Denne forvaltningsrevisjonen har blitt gjennomført i henhold til NKRFs Standard for forvaltningsrevisjon, som er gjeldende standard for god kommunal revisjonskikk i forvaltningsrevisjon i kommunesektoren. En medarbeider har gjennomført undersøkelsen, og oppdragsansvarlig, samt en styringsgruppe har kvalitetssikret prosjektplan og prosjektrapporten. Datamaterialet som ligger grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang, intervju og analyse av statistisk materiale basert på KOSTRA-tall og konsumprisindeks fra Statistisk sentralbyrå. Dokumenter som er brukt er: Økonomiplan for Hitra kommune Årsmelding for Hitra kommune Årsberetninger for HAMOS Kommunale vedtak vedrørende gebyrfastsettelse Andre dokumenter som omhandler vann, avløp og renovasjon Det er gjennomført intervju med driftssjef, saksbehandler drift og FDV koordinator drift i Hitra kommune. Det er i tillegg gjennomført intervju med daglig leder i HAMOS Forvaltning IKS. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble sendt ut i forkant av intervjuet. Intervjuene ble gjennomført som besøksintervju. Referat er skrevet fra alle intervjuene. Alle intervjuene er verifisert. Revisor hadde også noen oppfølgings- og avklaringssamtaler med aktørene. 4 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? I dette kapitlet presenteres resultat fra dokumentgjennomgang og intervju knyttet til om vann-, avløpog renovasjonstjenestene er i tråd med krav på området. 4.1 Vann - resultat av datainnhenting Det er drikkevannsforskriften som er styrende for bestemmelser omkring drikkevann. Forskriften gjelder i prinsippet uavhengig av hvem og hvor mange det leveres drikkevann til. Noen begrensninger er det imidlertid, og det stilles krav om godkjenning for vannuttak til minst 50 personer eller minst 20 boliger/hytter. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Alle godkjente anlegg oppfyller krav til forskrift og lov. Oppfølging, kontroll og revidering av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. De tre anleggene som Hitra kommune eier, Fillan vannverk, Sandstad/Børøysund vannverk og Dolmøy vannverk, er pt ikke godkjente anlegg. Drikkevannsforskriften kap. 2 5. Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker Hitra kommunes vannverk er foreløpig ikke ferdig godkjente anlegg. I følge driftssjef og FDV koordinator gjenstår det sluttføring av beredskapsplan og klausulering av vannkilder. Sluttføring av klausulering av nedslagsfelt for Larskogvatnet, Strandavatnet og Oløyvatnet er igangsatt. I følge Mattilsynet jobber Hitra kommune med å få vannverkene godkjent, og det er kun sluttføring som gjenstår. Mattilsynet gjennomførte en revisjon av vannverkene i desember 2004. Forholdene som ble påpekt i rapporten er i hovedsak fulgt opp. Dette gjelder blant annet en total gjennomgang av kommunens interne kontrollsystem. Senest i juni 2006 ble det sendt tilbakemelding til Mattilsynet med hensyn til prosedyre for prøvetaking av råvann. I følge tilbakemeldingen vil prosedyren for prøvetaking bli gjennomgått og prøvetaking iverksatt av driftsoperatør. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 12

Hitra kommune har de siste årene foretatt store utbygginger på ledningsnettet, og i følge driftssjef er kvaliteten på vannet stort sett bra. Noe av ledningsnettet er fortsatt gammelt og tilfredsstiller ikke dagens krav til tetthet. Det påregnes derfor en del utskiftninger i de kommende år. Planlagte utbygginger er stort sett utbygging av nytt ledningsnett til nye områder. I samtale med Mattilsynet ble det sagt at selv om anleggene på Hitra ikke er endelig godkjente, er det ingen indikasjoner på at vannet ikke er trygt. Gjennomgangen av KOSTRA-data med hensyn til rensekrav for 2005 viser imidlertid at andel innbyggere forsynt fra vannverk med bruksmessig tilfredsstillende vann med hensyn til farge og ph, ikke utgjør 100 %. Andel tilfredsstillende vann med hensyn til farge og ph utgjør henholdsvis 74 % og 26 %. Samtale med Folkehelseinstituttet viser at det kun er tilstrekkelig med ett avvik per vannverk for at vannverket ikke har bruksmessig tilfredsstillende kvalitet. Dette medfører at Fillan og Sandstad vannverk ikke har bruksmessig tilfredsstillende vann med hensyn til ph og at Dolmøy ikke har bruksmessig tilfredsstillende vann med hensyn til farge. Folkehelseinstituttet har en grense på 95 %, det vil si at 95 % av prøvene må være innenfor grensene. Med krav om 12 prøver per år, vil det si at vannverkene i utgangspunktet ikke kan ha resultat utover grensene. Mattilsynet sier at de ikke ønsker å få resultat fra prøvetakingene, men at det skal gis beskjed dersom det er avvik i forhold til gitte grenser. Dette synes ikke å bli gjennomført. PreBIO foretar prøvetaking for Hitra kommune. Ved avvik på E.coli ringer prebio til kommunen. Dette blir ikke gjort ved avvik på ph og farge. Prøveresultatene sendes på mail til kommunen samme dag eventuelt senest dagen etter. Hitra kommune er i følge prebio, flinke til å ta oppfølgingsprøver. Kommunen har en uttaksplan og har ellers gode rutiner på prøvetaking, sier prebio. Det er kun delvis tatt oppfølgingsprøver på avvik avdekket i 2005. I følge arbeidsleder vannverk blir det nå i 2006 tatt oppfølgingsprøver på alle avvik. Årsaken til avvik er i følge driftsavdelingen ledningstrekk med stor dimensjon og lite forbruk. Resultatet blir lang oppholdstid for vannet i ledningsnettet, som igjen kan gå ut over vannkvaliteten. Samtlige prøver som er tatt ut fra renseanleggene ligger innenfor grenseverdiene i følge driftsavdelingen. I følge FDV koordinator er det gjort tiltak for å bedre kvaliteten på vann ved at en større del av rent vann går gjennom marmorfilter enn tidligere. I tillegg blir sand i filter luftet jevnlig for å bedre gjennomstrømmingen. Det er også investert i pluggmatingsutstyr for lettere å pluggkjøre (rengjøre) ledningsnettet. Drikkevannsforskriften Kap. 2 6. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. I følge driftssjef blir det gitt informasjon til brukerne gjennom annonsering i lokalavis og nærradio når det er problemer med vannforsyningen / vannkvaliteten. I henhold til internkontroll-systemet for Hitra kommune, er det en målsetting at det ved planlagte avbrudd i vannforsyningen på dagtid varsles i god tid på forhånd om dette. Det er også gitt målsettinger om avstenging av vannforsyning på syke- og aldershjem (maks 2 timer), samt ved avstengning av ledningstrekk ved brudd. Drikkevannsforskriften Kap. 4 11. Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.... også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Som sagt ovenfor er beredskapsplan for vann i Hitra kommune under utarbeidelse. Dette ble påpekt i rapporten fra Mattilsynet etter revisjon i 2004. I følge brev til Mattilsynet av 21. juni 2006 foreligger utkast til plan, og korrektur gjenstår. Planen ventes å bli ferdig i løpet av høsten. Vannsektoren har i følge driftssjef store utfordringer med hensyn til mengde vann på grunn av stor næringsvirksomhet (52 % av total vannleveranse går til næring). Det synes imidlertid i følge driftssjef, per i dag ikke å være problemer med kapasiteten på anleggene. Fillan renseanlegg ble i fjor utbygd med en ekstra renserigg. I år er det foretatt utskiftning av membraner på Dolmøy renseanlegg. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 13

Drikkevannsforskriften Kap. 4 14. Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Det mangler fortsatt sluttføringer av klausulering av nedslagsfelt for Larskogvatnet, Strandavatnet og Oløyvatnet. Denne sluttføringen er igangsatt. Montering av bommer på alle veier til vannkilder og høydebasseng er imidlertid gjennomført, og skilt for å forhindre forurensing av vannkilder er på plass. Drikkevannsforskriften Kap. 4 15. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Hitra kommune bruker ikke kjemikalier i forbindelse med vannproduksjon. 4.2 Revisors vurderinger Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Hitra kommune har ikke godkjente vannverk. Det gjenstår fortsatt arbeid med klausulering av nedslagsfelt for vannkildene, samt utarbeidelse av beredskapsplan. Når det gjelder vannkvalitet ble det avdekket avvik i forhold til kravene i drikkevannsforskriften både når det gjelder ph og farge for 2005. Det synes ikke å bli gitt beskjed til Mattilsynet når det avdekkes avvik slik forskriften sier. Prøveresultatene viser avvik på ulike prøvetakingspunkter i kommunen. Det er kun i noen tilfeller tatt oppfølgingsprøver på avvikene. Rutinen for oppfølgingsprøver ved avvik er bedret i 2006, og oppfølgingsprøver på avvik er tatt i 2006. Driftssjefen peker på at årsaken til avvik er ledningsnett med stor dimensjon og lite forbruk. Dette er tilfelle på noen avvik, men ikke alle. I forhold til de abonnentene som er på ledningsnett med større dimensjon enn nødvendig, er det likevel viktig at kvaliteten på vannet er tilfredsstillende. Selv om avvik vedrørende ph og farge ikke er helseskadelig, er det viktig at kommunen følger opp de krav som er gitt i drikkevannsforskriften. Revisor mener derfor vannkvalitet er det område kommunen bør sette større fokus på både for å finne årsakene til avvikene, og samtidig søke å utbedre årsakene til at avvik oppstår. Pumpekapasiteten på renseanleggene synes å være tilfredsstillende. Vann synes å ha vært et prioritert område i Hitra kommune. Det vil fortsatt bli foretatt store investeringer på området. Det er imidlertid fortsatt en del gammelt ledningsnett som ikke tilfredsstiller dagens krav, og kommunen påregner fortsatt en del utskiftninger. Hitra kommune har et skriftlig IK-system med rutiner for flere viktige forhold. IK-systemet er oppdatert etter foretatt revisjon av Mattilsynet. Plan for prøvetaking er utarbeidet og oversendt Mattilsynet i mai 2005. Revisors vurdering er at Hitra kommune tilfredsstiller kravene til mengde og leveringssikkerhet, men ikke kvalitet. Vi vil også påpeke at det er viktig at kommunen får på plass utestående mangler i forhold til godkjenningen av anleggene. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Kommunen har praksis og rutiner vedrørende kunngjøringer. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene til opplysningsplikt til mottakere av vannet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 14

Leveringssikkerhet og beredskap. Dokumentgjennomgang og intervju viser at kommunen fortsatt mangler en fullstendig beredskapsplan på området. Renseanleggene synes imidlertid å ha tilfredsstillende kapasitet. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene vedrørende leveringssikkerhet, men foreløpig ikke krav til beredskap. Vannkilde og vannbehandling. Hitra kommune har fortsatt noe gjenstående arbeid i forhold til klausulering av vannkilder. Ellers er forhold rundt beskyttelse av vannkilder på plass. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene for vannkilde og vannbehandling. 4.3 Avløp - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap. 4 24. (drift og vedlikehold av avløpsanlegg). Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. Kommunene har egenkontroll på anleggene. Hitra kommune har i følge driftssjef mye gammelt og dårlig ledningsnett. Dette påregnes å bli renovert de nærmeste årene. I følge driftssjef har kommunen ingen beredskapsplan på avløp. Hitra kommune har teknisk vakt 24 timer i døgnet som tar i mot henvendelser dersom det oppstår problemer, og som håndterer de problemene som kommer. Teknisk vakt har også ansvar for å tilkalle ekstra hjelp ved behov. Forurensningsforskriften 12-7. Avløpsnett. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp I følge driftssjef er det planlagt to nye prosjekt innen avløpssektoren. Et prosjekt på Dolmøya (Kjerringvåg avløpsanlegg) på ca. 2,5 mill. kroner og ett på Fillan (Oldervika avløpsanlegg) på ca. 3,7 mill. kroner. Driftsavdelingen har i følge driftssjef hatt diskusjoner i forhold til hva som må gjøres av vedlikehold / renovasjon av avløpsanlegg, men det er per i dag ingen prioritert skriftlig plan på dette. Kjerringvåg avløpsanlegg (Dolmøy) vil bli totalrenovert så snart som mulig. Videre vil en utbygging av Vikan Øst som er under planlegging, medføre en utvidelse av eksisterende avløpsanlegg fra Fillan sentrum. Det har i de siste årene vært vann som har hatt prioritet på Hitra. Hitra kommune har ingen renseanlegg for avløp, kun septiktanker. Det er ingen krav til prøvetaking fra disse. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 15

4.4 Revisors vurderinger Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. Hitra kommune har egenkontroll på anlegg og vakttjeneste i tilknytning til uforutsette hendelser. Revisors vurdering er at Hitra kommune synes å tilfredsstille kravene til drift og vedlikehold av avløpsanleggene. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Kommunen har utfordringer på området i forhold til mye gammelt og dårlig ledningsnett. Kommunen har utført mye arbeid på området, men har fortsatt store investeringer foran seg. For kommende år er det per i dag kun budsjettert med midler til utbyggingen på Kjerringvåg. Hitra er en kystkommune og har derfor få krav nå det gjelder rensing av avløpsvann. Kommunen har kun septiktanker. Det er ikke krav til prøvetaking på disse. Revisors vurdering er at Hitra kommune tilfredsstiller kravene for avløpsnett. 4.5 Renovasjon - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap. 5 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås 31. (håndtering av spesialavfall) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. 33. (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. 34. (avfallsgebyr) Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. HAMOS innhenter husholdningsavfall for Hitra kommune. Det plasseres ut to beholdere til hver abonnent for papir og restavfall. Restavfallet innhentes hver 14. dag og papir innhentes hver 4. uke. Hitra kommune hadde utplassering av tre beholdere i 2005, men dette ble redusert til to fra og med overgangen til HAMOS i 2006. Kommunen har flere returpunkt hvor glass/metall og tekstiler kan leveres. Det er plassert ett gjenbrukstorg på Aurdalen som driftes av HAMOS og tar imot alle typer avfall. Anlegget har åpningstid tirsdag, onsdag og fredag fra 9-15 og torsdag fra 11 18. Fylkesmannen har gitt tillatelse til å drive kommunal ordning for farlig avfall på anlegget. Det er lagt opp til en differensiering av prisen i HAMOS. Dette gjør at abonnent kan dele dunk med nabo, ha større eller mindre beholder og legge til rette for kompostering av matavfall. Abonnenten kan avtale henting av beholder frem til vei utover 5 meter mot et tillegg i avgiften. Disse tiltakene gjøres for å legge til rette for avfallsreduksjon og tilpasse avfallsinnhenting til abonnentens behov. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 16

Alle abonnenter innenfor HAMOS betaler lik pris. Noen kommuner har valgt å legge til et tillegg i prisen for kostnader med kommunens egen administrasjon av denne tjenesten. Hitra kommune har tillegg i pris på grunn av fondsoppbygging for å avslutte sine deponi. Siden oppstarten av HAMOS har de blitt pålagt en sluttbehandlingsavgift på ca. kr 150 fra staten for hvert abonnement. HAMOS har utfordringer i behandling av våtorganisk / septik slam fremover. Dette må behandles på en annen måte enn i dag. Her avventes et EU direktiv på området som vil være retningsgivende for hvordan avfallet skal behandles. HAMOS ser at det å øke foredlingen av innsamlet avfall til et gjenbruksråstoff gir god økonomi. Reduksjon av veksten i mengden avfall blir viktig fremover. Det vurderes en utsortering av plast fra restavfallet og samle dette inn. Norsk Renholdsverks-Forening har system for behchmarking av tjenester innenfor renovasjon. HAMOS er i dag ikke tilknyttet dette arbeidet, men en vurdering om å tilknytte seg nettverket gjøres for at HAMOS skal kunne sammenligne seg med andre. KOSTRA har i dag sammenligningstall som kan brukes innenfor tjenester til renovasjon, men det er viktig å ha et forhold til at man sammenligner de som har ca lik tjeneste innenfor renovasjon til innbyggerne, innsamling, bosettingsmønster etc. 4.6 Revisors vurderinger HAMOS har på vegne av eierkommunene etablert et system for innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall (tidligere spesialavfall). Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. HAMOS har utfordringer i forhold til ytterligere utbygging av sorteringssystemet. Utsortering av plast og behandling av våtorganisk/septisk slam er eksempel på dette. En utvidelse av tjenestetilbudet vil blant annet måtte veies mot økte gebyrer og oppnådd miljøresultat. Revisors vurdering er at Hitra kommune, via HAMOS, oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester. 5 Er kostnadene i samsvar med generell kostnadsutvikling? Kostnadene innen VAR-området i Hitra kommune måles mot konsumprisindeksen i perioden 2000-2005. Revisor har valgt å bruke tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, Tabell 255 Månedlig konsumprisindeks endringer i prosent fra året før, for å belyse denne problemstillingen. 5.1 Vann - resultat av datainnhenting Tabell 1. Gebyrregulativ for Hitra kommune i perioden 2000 2005. Vann År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr 3 172 3 340 3 460 3 590 3 590 3 796 3 910 Økning i % 5,3 % 3,6 % 3,8 % 0,0 % 5,7 % 3,0 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 17

Vi ser fra tabell 1: Det har vært en rimelig jevn økning i gebyrer i hele perioden med unntak av fra 2003 til 2004 hvor gebyret stod i ro. Den prosentvise økningen fra år til år varierer mellom 0 % fra 2003 til 2004, til 5,7 % økning fra 2004 til 2005. Den prosentvise økningen i gebyr i Hitra kommune ligger godt over økningen i konsumprisindeksen med unntak av fra 2003 til 2004 hvor det ikke var endring i kommunens gebyr. For Hitra kommune er gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 3,57 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeks er 2,08 %. Total prosentvis økning i vanngebyrene i perioden 2000 2006 har vært på 23,2 %. Intervju driftssjef: Avgiftsutviklingen har de siste årene ligget 2-3 % over prisstigningen. Dette er en utvikling som også ventes i tiden fremover. Hitra har fortsatt foran seg store investeringsutgifter som igjen vil medføre høye gebyrer. Tabell 2. Selvkostfond Hitra kommune 2002-2005. Vann. 5 År 2002 2003 2004 2005 Brukerbetaling / salgsinntekt 6 399 776 6 307 066 6 497 748 7 432 850 Direkte kostnader 2 581 615 2 299 007 2 391 146 2 995 794 Indirekte kostnader / andel fellesutgifter 6 527 624 1 244 693 1 560 794 1 264 232 Netto kapitalkostnader 3 641 320 3 188 224 3 896 500 4 488 386 Overskudd Underskudd 513 778 424 858 1 350 692 1 315 562 Vi ser fra tabell 2: Det har vært en stor økning i inntektene fra 2004 til 2005. I perioden 2002 2004 var det ingen vesentlige endringer i inntektene. Når det gjelder de direkte kostnadene, hadde disse en nedgang fra 2002 til 2003. Fra 2004 til 2005 var det en ganske stor økning. Andel felleskostnader / indirekte kostnader hadde en kraftig økning fra 2002 til 2003. Fra 2003 til 2004 var det en mindre økning og fra 2004 til 2005 var det en nedgang. Netto kapitalkostnader hadde en nedgang fra 2002 til 2003. I perioden 2003-2005 var det en ganske stor økning. Område vann ble drevet med underskudd i hele perioden 2002 2005. 5.2 Revisors vurderinger I forhold til konsumprisindeksen har Hitra kommune hatt større prosentvis økning i gebyrene i perioden 2000 2006. Fra 2003 til 2004 var det imidlertid ingen endring i gebyret. Økning i gebyret forventes også i fremtiden på grunn av fortsatt store investeringer på området. Når vi ser på selvkost, har Hitra i hele perioden hatt underskudd. Dette indikerer at gebyrregulativet for vann fortsatt er satt for lavt i perioden. 5 Tallene i tabellen er hentet fra Hitra kommunes selvkostberegninger og finnes som noteopplysninger til regnskapet. 6 Andel fellesutgifter er benyttet for årene 2002 og 2003. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 18

5.3 Avløp - resultat av datainnhenting Tabell 3. Gebyrregulativ for Hitra kommune i perioden 2000 2006. Avløp. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr 2 199 2 316 2 399 2 489 2 570 2 730 2 866 Økning i % 5,3 % 3,6 % 3,8 % 3,3 % 6,2 % 5,0 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 3: Det har vært en forholdsvis jevn økning i gebyrene for perioden. Generell økning har vært på kr 667. Den prosentvise økningen fra år til år varierer fra 3,3 % fra 2003 til 2004, til 6,2 % økning fra 2004 til 2005. Den prosentvise økningen i gebyrer i Hitra kommune er generelt sett høyere enn konsumprisindeksen for landet som helhet. Gebyrene ligger mellom 0,6 % og 5,7 % høyere enn konsumprisindeksen. For Hitra kommune er gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 4,53 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeksen er på 2,08 %. Total prosentvis økning i avløpsgebyrene i perioden 2000 2006 har vært på 30,3 %. Intervju driftssjef: På avløp forventes større økninger i periodene fremover. Store investeringer er planlagt. Dette vil medføre høyere gebyrer. Tabell 4. Selvkostfond Hitra kommune 2002-2005. Avløp 7. ÅR 2002 2003 2004 2005 Regnskapet Brukerbetaling / salgsinntekt 1 191 172 1 163 868 1 375 913 1 414 622 Direkte kostnader 59 033 119 972 309 135 71 642 Indirekte kostnader / andel fellesutgifter 8 314 790 428 608 457 563 389 692 Netto kapitalkostnader 766 942 752 873 687 700 803 182 Overskudd 150 106 Underskudd 177 686 137 585 78 485 Vi ser fra tabell 4: Inntektene knyttet til avløpssektoren har hatt en økning på ca. 20 % i perioden 2002 2005. Når det gjelder direkte kostnader har det vært en betydelig økning i perioden 2002 2004. Fra 2004 til 2005 var det en kraftig nedgang. Indirekte kostnader / andel fellesutgifter hadde en stor økning fra 2002 til 2003. Fra 2004 til 2005 var det en nedgang til under 2003-nivå. Netto kapitalkostnader hadde en nedgang i perioden 2002 2004, før kostnadene økte igjen i 2005. I perioden 2002 2004 hadde avløpsfondet underskudd. I 2005 ble dette snudd til et overskudd. 7 Tallene i tabellen er hentet fra Hitra kommunes selvkostberegninger og finnes som noteopplysninger til regnskapet. 8 Andel fellesutgifter er benyttet for årene 2002 og 2003. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON 19