LILLESAND KOMMUNE Handlingsplan for sanering avløp ytre områder

LILLESAND KOMMUNE Handlingsplan for sanering avløp ytre områder Aquapartner AS Hamar/Porsgrunn 061108 Oddvar Mythe/Geir Hansen

Innhold: 1.0 GRUNNLAG... 3 1.1 Målsetting... 3 1.2 Rammer... 3 1.21 Lokal forskrift... 3 1.22 Forurensningsforskriften... 3 1.23 Plan- og bygningsloven... 4 1.24 Hovedplan for avløp... 4 1.25 Lokalt kartgrunnlag og arealplaner... 4 1.3 er... 4 1.4 Områdeinndeling... 5 1.5 Vannområder... 5 2.0 HANDLINGSPLAN... 6 2.1 Generelt... 6 2.2 Kriterier for prioritering av tiltak... 6 2.21 Resipientforhold... 6 2.22 Kost/nytte... 6 2.23 Gjennomføring kommunal/privat regi... 6 2.3 Områdevurderinger... 7 2.3.1 Område 1: Dyvik indre og ytre områder... 7 2.3.2 Område 2: Flørenes... 8 2.3.3 Område 3: Justøya... 9 2.3.4 Område 4: Fjelldal... 11 2.3.5 Område 5: Østre Vallesverd... 12 2.3.6 Område 6: Trøe... 13 2.3.7 Område 7: Opseng... 15 2.3.8 Område 8: Åmland... 16 2.3.9 Område 9: Ågerøya... 17 2.3.10 Område 10: Nesseheia... 18 2.3.11 Område 11: Hesleviga/Ytre Årsnes... 19 2.3.12 Område 12: Ekornåsen, Ribe og Ytreviga... 21 2.3.13 Område 13: Gamle Hellesund... 22 2.3.14 Område 14: Okseviga/Ulvøya... 23 2.3.15 Område 15: Skottevig... 24 2.3.16 Område 16: Vesterhus/Kvåse... 25 2.3.17 Område 17: Isefjær... 26 2.4 Prioriteringer... 27 2.5 Henvisninger... 28 2

1.0 GRUNNLAG Lillesand kommune har engasjert Aquapartner AS for utarbeidelse av handlingsplan for sanering av avløpsanlegg i kommunens ytre områder. 1.1 Målsetting Handlingsplanen omhandler sanering av mindre avløpsanlegg i kommunens ytre områder som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsanlegg; herunder bedrifter, husholdninger og fritidsbebyggelse. Planen skal styrke kommunens beslutningsgrunnlag i forhold til framtidig opprydding i private avløpsforhold med tanke på å bringe disse i samsvar med kravene gitt i forurensningsforskriften og lokal forskrift for Lillesand kommune. 1.2 Rammer Rammene for handlingsplanen er gitt i: Lokal forskrift for Lillesand kommune Forurensningsforskriften Plan- og bygningsloven Hovedplan for avløp Lokalt kartgrunnlag og tidligere kommunalt planverk 1.21 Lokal forskrift Lokal forskrift for utslipp av avløpsvann i Lillesand kommune datert 020507 er utarbeidet av Multiconsult. Forut for forskriften har samme foretak utarbeidet et grunnlag for fastsetting av resipientsoner. Gjennom dette arbeidet er vannkvalitet, resipientforhold og brukerinteresser i vassdrag og fjordsystemer i Lillesand gjennomgått. Lokal forskrift med tilhørende undersøkelser og utfyllende bestemmelser ligger til grunn for denne handlingsplanen. De enkelte planområdene identifiseres i forhold til lokal forskrift hva gjelder resipientforhold inkl. vannkvalitet, brukerinteresser mv. I denne handlingsplanen foreslås etablert følgende utslippstyper jfr. lokal forskrift 5: - Tilknytning til offentlig avløpsnett - Minirenseanlegg med minst 90% reduksjon av fosfor og BOF 5 Innenfor enkelte områder finnes det muligheter til å benytte infiltrasjon i stedlige masser for enkelthus/hytter. Dette er imidlertid ikke utredet nærmere i denne planen. 1.22 Forurensningsforskriften Gjennom kapittel 11 og 12 i forurensningsforskriften stiller myndighetene krav til sanitært avløpsvann for å beskytte miljøet mot uheldige virkninger av utslipp. Forskriften deler Norges kyststrekning inn i områder med gradert følsomhet i forhold til utslipp av avløpsvann. Kystfarvannene i Lillesand er registrert som Følsomme områder. 3

Lokal forskrift for Lillesand erstatter forurensningsforskriftens 12-7 t.o.m. 12-13. Forslag til er gitt i denne handlingsplanen er i samsvar med kravene gitt i forurensningsforskriften og lokal forskrift. 1.23 Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven slår fast at eiendom ikke skal fradeles eller bebygges før bortledning av avløpsvann i samsvar med forurensningslovens regler er sikret ( 66). Kommunens rett til å kreve tilknytning til offentlig avløpsnett gjelder så vel nye som eksisterende bygninger ( 92). For å få framdrift i avløpssaneringen, vil det være hensiktsmessig å sette frist i forhold til utslippstillatelser for fritidsbebyggelsen. Dette gjøres mest hensiktsmessig gjennom innføring av en egen bestemmelse i lokal forskrift. 1.24 Hovedplan for avløp Eksisterende avløpsplan for områder ikke tilknyttet offentlig nett er datert 230999. I arbeidet med denne handlingsplanen er eksisterende avløpsplans er i forhold til utslipp vurdert. Ny hovedplan for avløp planlegges vedtatt politisk i løpet av 2008. Denne handlingsplanen bør knyttes til hovedplanens tiltaksdel slik at den ligger til grunn ved årlige revisjoner og revideringer av hovedplanen. 1.25 Lokalt kartgrunnlag og arealplaner Arealbruken i Lillesand kommune er fastsatt gjennom kommuneplanens arealdel, kommunedelplaner og reguleringsplaner. I denne handlingsplanen foreslås ikke tiltak som er i strid med overordnet kommunalt planverk. Handlingsplanen består av dette dokument samt tilhørende plankart som er utarbeidet på grunnlag av kommuneplankart. 1.3 er Avløpser for hvert planområde er kostnadsberegnet. Følgende enhetskostnader er lagt til grunn: Grøft inkl. ledning Ø110: Kr 1250,- pr. lm Grøft inkl. ledning Ø160: Kr 1400,- pr. lm Sjøledning Ø110: Kr 650,- pr. lm + leggekostnader Sjøledning Ø160: Kr 950,- pr. lm + leggekostnader Pumpe i kum privat komplett: Kr 60 000,-/80 000,- pr stk avhengig av størrelse Pumpestasjon komplett, kommunal standard: Kr 1 000 000,- Minirenseanlegg komplett: Kr 18 000,- pr. hytte Utbedringskostnadene er totalt anslått til vel 67 mill. kr. 4

1.4 Områdeinndeling Ytre områder i Lillesand er i denne handlingsplanen inndelt som følger: Område 1: Dyvik indre og ytre områder Område 2: Flørenes Område 3: Justøya Område 4: Fjelldal Område 5: Østre Vallesverd Område 6: Trøe Område 7: Opseng Område 8: Åmland Område 9: Ågerøya Område 10: Nesseheia Område 11: Helseviga/Ytre Årsnes Område 12: Ekornåsen, Ribe og Ytreviga Område 13: Gamle Hellesund Område 14: Okseviga/Ulvøya Område 15: Skottevig Område 16: Vesterhus/Kvåse Område 17: Isefjær 1.5 Vannområder I lokal forskrift er resipientene i kommunen inndelt i seks vannområder med utgangspunkt i Fjordkatalogen. De seks områdene er som følger: 1: Kaldvellfjorden 2: Tingsakerfjorden 3: Skallefjorden/Sangereidkilen 4: Østre og Vestre Vallesverdfjorden 5: Røynevardsfjorden/Bliksfjorden 6: Kvåsefjorden I tillegg kommer ytre skjærgård. Deler av beskrivelser mv fra lokal forskrift relatert til vannområdene inntas i denne plan pkt 2.3. I lokal forskrift benyttes følgende relevante klassifiseringer: Resipientkapasitet: 1 til 5 (1: Dårlig 2: Mindre god 3: God 4: Meget god 5: Svært god) SFT s tilstandsklasser I til V (I: Meget god II: God III: Mindre god IV: Dårlig V: Meget dårlig) Brukerinteresse: Skala 1 til 5 med 1 som laveste verdi og 5 som høyeste (1: Svært liten 2: Liten 3: Moderat 4: Stor 5: Meget stor) For ytterligere detaljer vises til lokal forskrift med grunnlag. 5

2.0 HANDLINGSPLAN 2.1 Generelt I handlingsplanen beskrives avløpssituasjonen i kommunens ytre områder med utgangspunkt i lokal forskrift med grunnlag. Utslipp av mengde fosfor beregnes, og i planen foreslås utbedringstiltak som utredes i forhold til økonomi og kost/nytte. Avslutningsvis foreslås en prioritert tiltaksrekkefølge. 2.2 Kriterier for prioritering av tiltak Følgende kriterier legges til grunn for prioritering av tiltak: Resipientforholdene Kost/nytte-forholdet 2.21 Resipientforhold Vurdering av resipientforhold gjort i lokal forskrift med grunnlagsmateriale ligger til grunn for valg av tiltakser gjengitt i denne handlingsplanen. 2.22 Kost/nytte Fosfor (P) er i Norge det viktigste næringsstoffet knyttet til kommunalt avløpsvann. Parameteren måles i Tot-P. Med kost/nytte-forholdet menes forholdet mellom totale årskostnader for tiltaket og antall kilo fosfor i redusert utslipp som følge av gjennomføring av tiltaket. I det etterfølgende beskrives hvert planområde kort i forhold til type bebyggelse, utslipp, resipient og utslippskrav. Referanser til lokal forskrifts inndeling i vannområder er angitt, og beskrivelser av områdene gjort i lokal forskrift er i stor grad gjengitt i denne planen. Foreslåtte forbedringstiltak ledsages av et kostnadsestimat og en vurdering av kost/nytte. 2.23 Gjennomføring kommunal/privat regi I denne handlingsplanen legges følgende til grunn: - Områder med boligbebyggelse: Avløpsanlegg bygges i kommunal regi - Områder med hyttebebyggelse: Avløpsanlegg bygges i privat regi I områder hvor det finnes både bolig- og hyttebebyggelse benyttes skjønn, men ut fra det hovedprinsipp at der det er hovedvekt av boliger (> 50%) skal avløpsanlegg bygges i kommunal regi. 6

2.3 Områdevurderinger 2.3.1 Område 1: Dyvik indre og ytre områder Dyvik ligger i vannområde Kaldvellfjorden som grenser til ytre skjærgård. Det er et skjellanlegg i fjorden. Her finnes friområder samt flere gode badeplasser som er mye i bruk fra land. Bruken vil sannsynligvis øke når E18 legges om. Båtbruken er begrenset dels på grunn av adkomsten og dels på grunn av avstand til båthavn, bebyggelse og båtleia for øvrig. Brukerinteressene vurderes som store (4). Området har av en blanding av helårsbebyggelse og fritidsbebyggelse. De fleste hyttene har ikke innlagt vann. Helårsbebyggelsen har for det meste separate slamavskillere og infiltrasjon i grunnen. Elver/bekker: Forsuring tilstandsklasse I/II Fjordområdet: Næringssalter og hygiene tilstandsklasse I og II, oksygen i dypvann V Lokalt svært følsomt område. Resipientkapasiteten vurderes som mindre god (2). Effekten av forurensinger vil være stor. Område med nullutslipp. Område med nullutslipp. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett) eller b (infiltrasjon i stedlige masser). Helårsbebyggelse og hyttebebyggelse i Dyvik må pumpe kloakk via sjøledning til pumpestasjon på Helldal. pumpestasjon etableres i Dyvigbukta. Videre etableres en pumpestasjon i Langedal for pumping over heia og inn til Helldal. Høy prioritet i forhold til sanering av avløp helårsbebyggelse. 7

Tabell 1. Forslag til tiltak område 1 Dyvik - indre og ytre områder) Dyvik 15 30 Langedal 25 5 850.000 19.000 38 1.687 3.100.000 10.000 39 5.901 Kommunal 2.3.2 Område 2: Flørenes Flørenes ligger i vannområde Tingsakerfjorden som grenser til ytre skjærgård. Dette er et nærrekreasjonsområde for byen og hytteområder samt skjærgårdspark-, fri- og friluftsområde med bading, båtliv og fiske (Tingsakerstranda med tilrettelegging, camping). Området var tidligere resipient for kommunal kloakk. Brukerinteressene vurderes som meget store (5). Området består av en blanding av helårsbebyggelse og fritidsbebyggelse. De fleste hyttene har ikke innlagt vann. Helårsbebyggelsen har for det meste separate slamavskillere og infiltrasjon i grunnen. Elver/bekker: Næringssalter tilstandsklasse III, tarmbakterier II, ph III Fjordområdet: Badevann tilstandsklasse I/ II, oksygen i dypvann I/II Nasjonalt følsomt vannområde. Resipientkapasiteten vurderes som god (3), med noe forurensningseffekter. Resipientkapasitet kan komme i konflikt med brukerinteresser. Høygradig rensing: sekundærrensing og fosforfjerning. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett), b (infiltrasjon i stedlige masser) eller c (minirenseanlegg med min. 90% reduksjon av fosfor og BOF5). 8

Helårsbebyggelse og hyttebebyggelse må pumpe kloakk via sjøledning til pumpestasjon ved Tingsaker. Internt nett for oppsamling i Flørenes til Flørenes PS (ny) etableres. Ut fra kost/nytte vil det være mest fornuftig å etablere minirenseanlegg for hyttebebyggelse på Humløya og Bergsøya istedenfor pumping via sjøledning til Flørenes. Høy prioritet i forhold til sanering av avløp helårsbebyggelse. Tabell 2. Forslag til tiltak område 2 Flørenes Flørenes 20 70 Humløya/ Bergsøya 15 700.000 7.700 66 795 1.500.000 100.000 8 1.406, Alt. 1 15 Minirenseanl 400.000 26.000 8 3.750 Alt. 2 2.3.3 Område 3: Justøya Justøya ligger i vannområde Skallefjorden/Sangereidkilen samt østre Vallesfjerdfjorden. Området grenser til ytre skjærgård. Skallefjorden/Sangereidkilen er et lokalt rekreasjonsområde (bading, båtliv, fiske) med gjennomfartsåre for båttrafikken. Det finnes gode bade- og ankringsplasser i ytre del. Bassenget brukes også av kommersielle fiskebåter. Østre Vallesfjerdfjorden representerer den sentrale delen av Blindleia. Her finnes mange hytter, og dette er et viktig bade- og båtutfartsområde. Flere frilufts- og skjærgårdsparkområder her er mye brukt til bading og overnatting. Brukerinteressene er totalt sett meget store (5) for området. Området består av en blanding av helårsbebyggelse og fritidsbebyggelse. Felles avkloakkering av Dybviga-området vil være avhengig av videre utbygging til boligformål samt opprydding i Mebø-området. Dette området kan tilknyttes ny kommunal avløpsledning fra Fjellheim/ Skipperheia frem til kommunal pumpestasjon i Dybviga (må bygges større). 9

Alternativt kan Mebø tilknyttes pumpeledning fra Justøya bibelcamping. Ny kommunal pumpestasjon er bygd på Brekkestø. Avløp fra Justøya vest, Stutti og Ullerøya tilknyttes eller er tilknyttet denne stasjonen. I tillegg føres avløp fra Krakksøya inn til Brekkestø. Avløp fra Brekkestø pumpes i sjøledning til PS Dybviga. Standardheving for hyttebebyggelse i Osterøyaområdet vil kreve egen pumpeledning til kommunal pumpestasjon Sandsnes. Avløp fra Hammervoll og Skipperheia hyttefelt må føres til Brekkestø. Elver/bekker: Næringssalter tilstandsklasse III, tarmbakterier II, ph III Fjordområdet: Badevann tilstandsklasse I/ II, oksygen i dypvann I/II Fjordområdene er innelukkede med høy sommertemperatur i vannmassene og liten vannfornyelse. Lokalt følsomt område med merkbare forurensningseffekter. I Blindleia vurderes resipientforholdene som spesielt dårlige (5). Ytre skjærgård er et nasjonalt følsomt vannområde med middels resipientkapasitet og noe forurensningseffekter. Blindleia: område med nullutslipp Skallefjorden: område med utslippsbegrensinger utover høygradig rensing Ytre skjærgård: høygradig rensing: sekundærrensing og fosforfjerning. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett), b (infiltrasjon i stedlige masser) eller c (minirenseanlegg med min. 90% reduksjon av fosfor og BOF5). Avløpsledning fra Brekkestø mot Skipperheia forlenges slik at en får tilknyttet Skipperheia og Hammervoll hyttefelt. Pumpestasjon og sjøledning fra Osterøya til Sandsnes PS etableres. Områdene ved Fylkesvegen tilknyttes Dybviga PS. Mæbø tilknyttes ny avløpsledning fra Skipperheia (øst) som føres til Dybviga PS. PS Brekkestø tilknyttes mer avløp fra omkringliggende øyer. Kapasiteten på Dybviga PS økes. Skipperheia har høy prioritet. Tabell 3. Forslag til tiltak område 3 Justøya Osterøya 10 50 1.500.000 25.000 41 2.744 Alt. 1 Minirenseanl 1.000.000 17.000 41 1.829 Alt. 2 Fjellheim/ Kommunal 70 3.300.000 47.000 103 2.403 Mæbø Stutti 15 40 Brekkestø 15 40 Er tilknyttet Er tilknyttet 10

Skipperheia 50 1.200.000 24.000 26 3.422 hyttefelt Hammervoll 30 1.200.000 40.000 16 5.696 hyttefelt Justøya Er tilknyttet 3 30 bibelcamp Ullerøya/ Delvis tilkn. 30 470.000 15.000 16 2.231 Hellersøya Kraksøya 25 Er tilknyttet Jonsøya 30 620.000 21.000 16 2.943 Fjelldalsøya 30 1.100.000 36.000 16 5.222 2.3.4 Område 4: Fjelldal Fjelldal ligger i vannområde Østre Vallesverdfjorden med Fjelldalselva. Av elvene i dette vannområdet peker Fjelldalselva seg ut som det beste sjøørretvassdraget. Vassdraget som renner gjennom kulturlandskap nede og gjennom skog lenger oppe er forsuret og kalkes med skjellsand. Vassdraget benyttes i noen grad til drikkevannskilde, og det er et visst behov for jordbruksvann. Vassdraget er ikke vernet, og her er ingen stor interesse for bading. Brukerinteressene vurderes som moderate (3). Området består for det meste av helårsbebyggelse ved Stranda, Østerhaven, Ørnebakken og langs Fjelldalselva. Hovedsakelig separat utslipp (slamavskiller og infiltrasjon). Fjelldalselva: Næringssalter tilstandsklasse II, tarmbakterier III, ph I Fjordområdet: Overgjødsling, dårlige O 2 forhold, god badevannskvalitet i overflatelaget Lokalt svært følsomt område med stor effekt av forurensinger. Resipientkapasiteten vurderes som dårlig (1). 11

Område med nullutslipp. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett) eller b (infiltrasjon i stedlige masser). Det legges sjøledning fra Fjelldal til PS Dybviga. Dette må ses i sammenheng med avkloakkering fra Østre Vallesverd, da det vil være fornuftig å legge felles ledning fra Fjelldal og Østre Vallesverd til PS Dybviga. Dette vil redusere kostnadene for Fjelldal til 3,5 mill. kr. Høy prioritet i forhold til sanering av avløp helårsbebyggelse. Tabell 4. Forslag til tiltak område 4 Fjelldal Fjelldal 30 20 6.500.000 130.000 55 8.912 Kommunal 2.3.5 Område 5: Østre Vallesverd Østre Vallesverd ligger i vannområde Østre Vallesverdfjorden med Vallesverdelva. Østre Vallesverdfjorden representerer den sentrale delen av Blindleia. Her finnes mange hytter, og dette er et viktig bade- og båtutfartsområde. Flere frilufts- og skjærgårdsparkområder her er mye brukt til bading og overnatting. Brukerinteressene er meget store (5) for dette området. Vallesverdelva har potensiale som sjøørretvassdrag dersom tiltak gjennomføres. Elva preges av forurensning og kalkes derfor med skjellsand. Vassdraget benyttes i noen grad til drikkevannskilde, og det er et visst behov for jordbruksvann. Vassdraget er ikke vernet, og her er ingen stor interesse for bading. Brukerinteressen vurderes som liten (2). 12

Området består av helårsbebyggelse og noe hyttebebyggelse ved Kolverhaugen, Moi og Høydalen. Helårsbebyggelsen har for det meste separate slamavskillere og infiltrasjon i grunnen. Vallesverdelva: Forurensning kan forekomme, brakkvannspåvirkning nedre del Fjordområdet: Overgjødsling, dårlige O 2 forhold, god badevannskvalitet i overflatelaget Lokalt svært følsomt område med stor effekt av forurensinger. Fjordområdene er innelukkede med høy sommertemperatur i vannmassene og liten vannfornyelse. Resipientkapasiteten vurderes totalt sett som dårlig (1). Område med nullutslipp. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett) eller b (infiltrasjon i stedlige masser). Avløp fra helårsbebyggelse og hyttebebyggelse kan løses ved felles privat renseanlegg, eller ved etablering av sjøledning i Vallesverdfjorden med pumping til Fjelldal PS (ny) og videre til Dybvig PS sammen med avløpet fra Fjelldal (jfr. pkt 2.4). Høy prioritet i forhold til sanering av avløp fra helårsbebyggelse. Tabell 5. Forslag til tiltak område 5 Østre Vallesverd Østre Kommunal 30 30 3.900.000 65.000 60 apr.30 Vallesverd 2.3.6 Område 6: Trøe Trøe ligger i vannområde Vestre Vallesverdfjorden. Vestre Vallesverdfjorden er en del benyttet til båtutfart og bading. Her er gode liggeplasser for småbåter; spesielt ved mye vind og i høysesongen når de mer attraktive plassene er fylt opp. Blindleia fungerer som transportåre. Lokal bading forekommer, men her er få ankringsog badeplasser for allmennheten. Brukerinteressene vurderes som meget store (5) for dette området. 13

Området består av helårsbebyggelse og noe hyttebebyggelse ved Trøe og Steindal. Helårsbebyggelsen har for det meste separate slamavskillere og infiltrasjon i grunnen. Fjordområdet: Overgjødsling, dårlige O 2 forhold, god badevannskvalitet i overflatelaget Lokalt svært følsomt område med stor effekt av forurensinger. Fjordområdene er innelukkede med høy sommertemperatur i vannmassene og liten vannfornyelse. Resipientkapasiteten vurderes som dårlig (1). Område med nullutslipp. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett) eller b (infiltrasjon i stedlige masser). Avkloakkering for helårsbebyggelse og hyttebebyggelse kan løses ved felles pumpestasjon med overpumping (sjøledning) til Vestre Vallesverd RA. Høy prioritet i forhold til sanering av avløp helårsbebyggelse. Tabell 6. Forslag til tiltak område 6 Trøe Trøe 40 5 3.200.000 71.000 62 3.902 Kommunal 14

2.3.7 Område 7: Opseng Opseng ligger i vannområde Bliksfjorden og Røynevardfjorden med Isefjærfjorden/ Isefjærvassdraget. Brukerinteresse: Isefjærvassdraget har potensiale som sjøørrettbekk. Vassdraget er ikke vernet, og her er ingen stor interesse for bading. Brukerinteressen vurderes som liten (2). I Isefjærfjorden er brukerinteressene knyttet til bading, båtliv og i noen grad fritidsfiske. Her finnes en god del hytter. Brukerinteressen vurderes samlet sett som moderat (3). Området består av hovedsakelig eldre helårsbebyggelse. Det er etablert en pumpestasjon for Opseng for transport over til Høvåg RA. Olabyen og spredte hus har for det meste separate slamavskillere og infiltrasjon i grunnen. Isefjærvassdraget: Overgjødsling tilstandsklasse I, hygiene I, ph I Fjordområdet: Overgjødsling tilstandsklasse II-III, O 2 V Lokalt svært følsomt område med stor effekt av forurensinger. Resipientkapasiteten vurderes som mindre god (2) for vassdraget og dårlig (1) for Isefjærfjorden. Område med nullutslipp Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett) eller b (infiltrasjon i stedlige masser). Etablering av pumpestasjon og pumpeledning (i terreng) ved Olabyen med overføring til kommunal PS Indre Årsnes. Høy prioritet i forhold til sanering av avløp helårsbebyggelse. 15

Tabell 7. Forslag til tiltak område 7 Opseng Olabyen 10 5 2.000.000 133.000 17 8.671 Kommunal 2.3.8 Område 8: Åmland Åmland ligger i vannområde Bliksfjorden og Røynevardfjorden med Isefjærfjorden/ Isefjærvassdraget. Brukerinteresse: Isefjærvassdraget har potensiale som sjøørrettbekk. Vassdraget er ikke vernet, og her er ingen stor interesse for bading. Brukerinteressen vurderes som liten (2). I Isefjærfjorden er brukerinteressene knyttet til bading, båtliv og i noen grad fritidsfiske. Her finnes en god del hytter. Brukerinteressen vurderes samlet sett som moderat (3). Området består av helårsbebyggelse fra Høvåg skole og østover til Åmlandsnes inkludert Høvågruta m/ sandfilteranlegg. Helårsbebyggelsen har for det meste separate slamavskillere og infiltrasjon i grunnen. Avløp drenerer mot Åmlandskilen. Isefjærvassdraget: Overgjødsling tilstandsklasse I, hygiene I, ph I Fjordområdet: Overgjødsling tilstandsklasse II-III, O 2 V Lokalt svært følsomt område med stor effekt av forurensinger. Resipientkapasiteten vurderes som mindre god (2) for vassdraget og dårlig (1) for Isefjærfjorden. Åmlandskilen anses som uegnet som resipient på grunn av dårlig vannutskifting. Område med nullutslipp. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett) eller b (infiltrasjon i stedlige masser). 16

Etablering av pumpestasjoner og pumpeledning langs veien til Hesthagen PS hvor avløpsvannet pumpes videre til høvåg RA. Høy prioritet i forhold til sanering av avløp helårsbebyggelse. Tabell 8. Forslag til tiltak område 8 Åmland Åmland 25 30 2.300.000 42.000 53 3.279 2.3.9 Område 9: Ågerøya Ågerøya ligger mot ytre skjærgård i vannområde Vallesverdfjorden øst og vest. Blindleia innenfor Ågerøya brukes som båtutfart/transportåre. Lokal bading forekommer, men her er få ankrings- og badeplasser for allmennheten. Brukerinteressene vurderes som meget store (5) for dette området. Området består av en blanding av helårsbebyggelse og fritidsbebyggelse. Hyttene utgjør hoveddelen. De fleste hyttene har innlagt vann. Hyttene har tette tanker, minirenseanlegg og slamavskillere som rense. Tilstanden til resipienten i området er lite kjent, men det antas at resipientforholdene utenfor Ågerøyhavn mot småholmene egner seg for kloakkutslipp. Fjordområdet: Overgjødsling, dårlige O 2 forhold, badevannskvalitet god i overflatelaget. Lokalt svært følsomt område med stor effekt av forurensinger. Fjordområdene er innelukkede med høy sommertemperatur i vannmassene og liten vannutskifting. Resipientkapasiteten vurderes totalt sett som dårlig (1). Forholdene utover mot Ågerøya bedrer seg noe ettersom en kommer nærmere åpent hav med god utskifting, men i Blindleia er resipientforholdene spesielt dårlige. 17

Blindleia: Område med nullutslipp. Ytre skjærgård: Høygradig rensing: sekundærrensing og fosforfjerning. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett), b (infiltrasjon i stedlige masser) eller c (minirenseanlegg med min. 90% reduksjon av fosfor og BOF5). Etablering av pumpestasjon i Stranda med pumping over øya til PS Ågerøya (kommunal pumpestasjon) og videre til Kjøbmannsvig RA. Alternativt kan et minirenseanlegg med utslipp til ytre skjærgård/kyst etableres. Øvre Søversvig tilknyttes Stranda med pumping/ sjøledning. Middels prioritet. Tabell 9. Forslag til tiltak område 9 Ågerøya Ågerøya 25 80 1.500.000 15.000 79 1.428 2.3.10 Område 10: Nesseheia Nesseheia ligger i vannområde Bliksfjorden og Røynevardsfjorden. Bliksfjorden er mye brukt som båtutfartsområde. Her er mange hytter, og det foregår fritidsfiske og bading. Brukerinteressen vurderes som meget stor (5). Området består av 7 helårsboliger og noen hytter. Mekanisk rensing via slamavskillere til dypvann i Bliksfjorden. Bliksfjordområdet: Overgjødsling tilstandsklasse II- III, O 2 V, Hygiene I. 18

Lokalt følsomt område med merkbare forurensningseffekter. Resipientkapasiteten vurderes som dårlig (1). Område med utslippsbegrensing utover høygradig rensing. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett), b (infiltrasjon i stedlige masser) eller c (minirenseanlegg med minst 90% reduksjon av fosfor og BOF5). Etablering av pumpestasjon og sjøledning i Bliksfjorden med pumping til Frillestad PS (ny) og videre via Hesthagen PS til Høvåg RA. Etablering av private pumpestasjoner på Helløya og Hellenes for pumping til felles PS i Nesseheia. Felles kostnader for ledning fra Frillestad til Hesthagen PS. Middels prioritet. Tabell 10. Forslag til tiltak område 10 Nesseheia Nesseheia 10 15 Frillestad 10 20 850.000 34.000 23 2.821 1.300.000 43.000 25 3.869 2.3.11 Område 11: Hesleviga/Ytre Årsnes Hesleviga ligger i vannområde Kvåsefjorden. Bading er lokalt viktig for en del hus og hytter i dette området, men det er lite omfang av tilrettelagte badeplasser. Fjordområdene brukes en del til fritidsfiske. Brukerinteressen vurderes som moderat (3). 19

Området omfatter Hestadsvingen, Hesleviga og Dybedal og består hovedsakelig av helårsbebyggelse og noe hyttebebyggelse. Kommunal slamavskiller i Hesleviga. I tillegg separate slamavskillere, infiltrasjonsanlegg og sandfilteranlegg. Fjordområdet: Overgjødsling tilstandsklasse II-III, O 2 I-II, Hygiene I Kvåsefjorden er nasjonalt følsomt område med noe forurensingseffekter. Resipientkapasiteten vurderes som dårlig (1) i Vesterhusfjorden og Ånavassdraget, men forholdsvis god (4) i partiene utenfor. Høygradig rensing: sekundærrensing og fosforfjerning. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett), b (infiltrasjon i stedlige masser) eller c (minirenseanlegg med minst 90% reduksjon av fosfor og BOF5). Etablering av pumpestasjon i Hesleviga og pumpeledning over Hestadsletta til Hesthagen PS (tilknyttet kommunalt nett) og videre til Høvåg RA. Ytre Årsnes tilknyttes Hesleviga PS. Middels prioritet. Tabell 11. Forslag til tiltak område 11 Hesleviga Hesleviga 20 5 Ytre Årsnes 20 4.600.000 184.000 32 10.748 2.400.000 120.000 29 6.122 Kommunal Kommunal 20

2.3.12 Område 12: Ekornåsen, Ribe og Ytreviga Ekornåsen ligger i vannområde Kvåsefjorden. Bading er lokalt viktig for en del hus og hytter i dette området, men det er lite omfang av tilrettelagte badeplasser. Fjordområdene brukes en del til fritidsfiske. Brukerinteressen vurderes som moderat (3). Området omfatter Longnes, Ribe, Ekornåsen, Ytreviga og Indresund. Området består hovedsakelig av helårsbebyggelse samt noen hytter. Det finnes separate anlegg (slamavskillere, infiltrasjon). Ekornåsen har slamavskiller med utslipp til Kvåsefjorden. Fjordområdet: Overgjødsling tilstandsklasse II-III, O 2 I-II, Hygiene I Kvåsefjorden er nasjonalt følsomt område med noe forurensingseffekter. Resipientkapasiteten vurderes som dårlig (1) i Vesterhusfjorden og Ånavassdraget, men forholdsvis god (4) i partiene utenfor. Høygradig rensing: sekundærrensing og fosforfjerning. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett), b (infiltrasjon i stedlige masser) eller c (minirenseanlegg med minst 90% reduksjon av fosfor og BOF5). Helårsbebyggelse og hyttebebyggelse tilkobles ny pumpestasjon i Ytrevika med videre pumping til Hesleviga PS og videre til Høvåg RA. Høy prioritet i forhold til sanering av avløp helårsbebyggelse. Tabell 12. Forslag til tiltak område 12 Ekornåsen, Ribe og Ytreviga Ribe/ Longnes Kommunal 65 25 4.200.000 47.000 1096 2.895 Ytreviga/ Indresund 21

2.3.13 Område 13: Gamle Hellesund Gamle Hellesund ligger i vannområde Bliksfjorden og Røynevardfjorden. Området er mye brukt til båtliv, bading og fritidsfiske. Her er en god del hytter. Brukerinteressen vurderes som meget stor (5). Området består av flere øyer med kun hytter. Drenering til Bliksfjorden. Separate anlegg (slamavskillere, tett tank, direkte utslipp m.m.) Bliksfjorden: Overgjødsling tilstandsklasse II-III, O 2 V, Hygiene I Gamle Hellesund og ut: Overgjødsling tilstandsklasse I, O 2 I-II, Hygiene I Resipientkapasiteten i Bliksfjorden vurderes som dårlig (1), men fra Gamle Hellesund og ut vurderes resipientkapasiteten som meget god (4). Område med utslippsbegrensing utover høygradig rensing. Rensetekniske er må være i samsvar med lokal forskrift 5 pkt. a (tilknytning til offentlig nett), b (infiltrasjon i stedlige masser) eller c (minirenseanlegg med minst 90% reduksjon av fosfor og BOF5). Overføring av avløp fra Hellenes, Bjørnholmen og Helløya ved etablering av pumpestasjon med pumpeledning (sjø) til Nesseheia PS. Lav prioritet. Tabell 13. Forslag til tiltak område 13 Gamle Hellesund Hellenes 40 25 Bjørnholmen 13 Helløya 23 1.800.000 28.000 72 1.875 1.500.000 115.000 7 16.544 1.100.000 48.000 12 6.818 Kommunal 22