Planlegging for utvikling av byer og tettsteder hva er kunnskapsbehovet? Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 12-13 november 2012. Lillestrøm Marit Ekne Ruud NIBR
Tema Bakgrunn: Kunnskapsstatus for forskning på byutvikling 1. Utfordringer og endringer i byer og tettsteder 2. Hva har vi av kunnskap på feltet? 3. Hva er behovene? 4. Hva bør vi vite mer om?
1. Bakgrunn
Steder i dag - utfordringer Arealanvendelser til mer kommersielle formål Stedskonkurranse og markedsføring Er nå viktigere for byer og steder å markere / selge seg Større grad av mangfold Flytteaktivitet og migrasjon krever nye metoder Sentrumsområder er uten liv
Utfordringer forts. Planleggerrollen er endret Krav til utvikling som tar hensyn til ulike kulturer, være demokratisk Krav til åpenhet i beslutningsprosessene Samfunnet er mer transparent, kritikk mot lukkede prosesser Nye styringsformer governance, Trekker inn nye aktører og nettverk for å takle økende kompleksitet
2. Kunnskap på feltet
Hva er på agendaen nå? En bydel trenger byliv (Aftenposten 3.nov) Hvordan skape liv i byene? (Byggeindustrien 4.nov) Senter vs sentrum (Aftenposten 10. nov) Vi elsker kjøpesentre. Men vil gjerne beholde gatelivet Byene skal bedre gatelivet Norge er kanskje det siste landet i Europa som har forstått byens betydning (Aftenposten 6. nov) Frakobling vs tilkobling
Hva skal til Funksjonsblanding Tett samarbeid mellom ulike aktører Tilbud til alle deler av befolkningen Stedskvaliteter Levende by Trygg by Bærekraftig by Sunn by
Planleggingsstrategier Kulturplanlegging Revitalisering av industribygg, kunst, kulturaktiviteter Temporære byrom Midlertidig tilrettelegging og bruk Lyssetting Framheve objekter, gi trygghet, kunstuttrykk Hva med fortetting? I konflikt med attraktive byrom?
Helhetlige satsinger Satsinger styrt etter en overordnet og helhetlig planlegging Områdesatsinger, Miljøbyprogrammer, Tettstedsprogrammet, Framtidens byer Helhetlige satsinger bidrar til attraktive byrom men endres også stedenes karakter Den politiske og administrative forståelsen for å bedre forholdene i byene øker
3. Hva er behovene
Behov Samarbeide på tvers kommunalt og regionalt Bygge på hverandres kunnskap om god praksis Har gode erfaringer fra helhetlige satsinger og nettverk Trekke inn ekstern ekspertise på ulike felt for å sikre god by- og stedsutvikling Gjennomføre ulike typer stedsanalyser som vil avdekke lokale behov
Behov Involvere flere aktører i by og stedsutvikling Planlegging og strategisk arbeid berører sosiale grupper ulikt Noe mer enn lovpålagte medvirkningsprosesser Slike prosesser kan være sosialt mobiliserende Får ulike aktører i tale, bevisstgjøre aktørene, bidra til eierskapsfølelse, identitetsskapende
4. Hva bør vi vite mer om?
Bør vite mer om Mer kunnskap om befolkningens bruk og erfaringer med byrom Hva er behovet lokalt? Hvilke befolkningsgrupper bruker hvilke områder? Mer kunnskap om betydningen av natur og grøntområder i byen For attraktivitet, boligpreferanser og bosettingsmønstre
Bør vite mer om (forts.) Mer kunnskap om hvordan kulturmiljøer brukes av nye ulike befolkningsgrupper Også om betydningen av kulturmiljøer, og den rollen dette har i byutvikling Mer kunnskap om forholdet mellom sikkerhetstiltak og opplevd trygghet
Oppsummering Levende byområder: funksjonsblanding med boliger, arbeidsplasser og næringsliv og kulturtilbud. Ta i bruk nye strategiske virkemidler Tenke mer helhetlige satsinger og planer - må se funksjoner i sammenheng Ta med ulike aktører og befolkningsgrupper i prosessene - gir både innspill til by- og stedsutvikling og skaper stedstilhørighet
Til slutt Gradvis er der indsamlet en stor viden om sammenhæng mellem fysisk form og menneskelig adfærd. Der er nu en omfattende viden om, hva der kan og bør gøres. Samtidig er både byer og borgere blevet meget aktive med at efterspørge byplanlægning for mennesker. Inden for de senere år er mange byer i alle deler af verden for alvor gået i gang med at realisere drømmer om bedre byer for mennesker. (Gehl 2010:8).
Takk for oppmerksomheten!