Stakketoskjær naturreservat Tvedestrand kommune Konsekvenser ved utvidelse av småbåthavn Notat Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012
Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll i Stærk & Co. a.s., om å foreta en vurdering av en utvidelse av ei småbåthavn i forhold til et sjøfuglreservat på Skuggevik i Tvedestrand kommune. Konsulent Asbjørn Lie har foretatt en befaring i området sammen med utbygger, Leif Flemming Bakke, og har stått for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig zoologi ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Med vennlig hilsen Sigmund Spjelkavik Direktør Asbjørn Lie Konsulent 2
Sammendrag og konklusjoner En utvidelse av småbåthavna med flere flytebrygger vil ha liten direkte negativ effekt på hekkende sjøfugl på Stakketoskjæret. Holmen er forholdsvis liten, og neppe attraktiv for besøkende når det er hekking av makrellterne og fiskemåke på holmen. Det vil være vanskelig å bryte ilandstigningsforbudet når området er lett synlig fra det nye boligområdet. Det er avsatt en sone med opprinnelig vegetasjon langs største delen av strandsonen mot holmen, og det vil ikke bli opparbeidet badestrand i bukta innenfor naturreservatet. Det er ikke noen naturlig attraktive svaberg innenfor hekkeholmen, slik at området trolig vil forbli forholdsvis uforstyrret fra landsiden. Området blir derfor relativt godt beskyttet mot direkte forstyrrelser. Erfaringer fra andre båthavner på Sørlandet viser at en avstand på 50-100m er akseptabel og gir liten forstyrrelse av hekkende makrellterner og fiskemåker (egne erfaringer). Effekten av det utvidede bryggeanlegget bør dokumenteres ved observasjoner under hekketida av fuglenes reaksjoner på økt aktivitet. I reguleringsbestemmelsene er det gitt hjemmel for flytting av deler av anlegget dersom det utvidede bryggeanlegget viser seg å ha negativ innvirkning på naturreservatet. Bryggeanlegget er plassert slik at registrerte viktige naturtyper i sjø, som ålegrasenger og bløtbunnsområder i fjæresonen (se kart nedenfor), ikke blir berørt. Dersom miljøbelastningen fra land (kloakklekkasjer) og fra båthavna (utslipp av oljeprodukter, bunnstoff osv.) holdes på et akseptabelt nivå, vil den indirekte påvirkningen av naturtypene bli forholdsvis liten. Miljøbelastninger fra bryggeanlegget kan påvirke livet i de grunne områdene, og indirekte fugl knyttet til hekkeholmen. Bryggeanlegget kan påvirke overflatesirkulasjonen, og vannutskiftingen kan bli redusert med påfølgende sedimentasjon osv. Fjorden ved Skuggevik ligger godt beskyttet inne i en dyp fjord slik at utskiftinger av vannmassene er forholdsvis begrenset (Rinde m. fl. 2011). Kart 1 Flytebrygger A: under etablering, B: Alternativ, C: Potensiell badebukt. Dypområdene innenfor Furøya og Sagesund er sterkt forurenset (PAH og TBT og moderat PCB) jf. Kroglund, T. m. fl. (2003). Småbåthavna bør driftes slik at ekstra miljøbelastning holdes på et minimum. 3
Indirekte virkninger på hekkende sjøfugl på holmen fra småbåtanlegget vil være vanskelig å dokumentere, fordi mange ulike faktorer kan påvirke antall hekkende par. Forhold på overvintringsplasser, og næringstilgang i havet er andre, viktige faktorer som ikke er knyttet til endringer på hekkeholmen. Det er eksempler på sjøfuglreservat på Agder hvor det ikke lenger finnes hekkende sjøfugl, og hvor årsaken til dette åpenbart ikke er menneskelig forstyrrelse. Denne delen av fjorden er forholdsvis lite påvirket av utbygginger og bryggeanlegg, slik at den totale belastningen på området blir forholdsvis liten. 4
1 Innledning Småbåtanlegget og Stakketoskjær naturreservat ligger i tilknytning til et nytt utbyggingsområde for boliger og hytter i Skuggevik like sør for Tvedestrand by, se kart nedenfor. Kart 1 Skuggevik og naturreservatet ligger innerst i Tvedestrandsfjorden.. Kart 2 Reguleringsplanen for Skuggevik boligområde, Stakketoskjær naturreservat og småbåtanlegget sees i sjøen oppe til høyre i kartet. 5
Reguleringsbestemmelsene og sjøfuglreservatet I vedtatte reguleringsbestemmelser (revidert 20.6. 2006) kan det etableres 20 båtplasser, med utvidelse på 20 plasser for hvert femte år til maks 60 båtplasser. Det må dokumenteres at småbåtanlegget ikke vil være til skade for fuglereservatet på Stakketoskjær. (FS1a). Det er lagd en erstatningsplass for inntil 20 båtplasser. Denne kan bare etableres hvis småbåtanlegget ikke kan realiseres, eller fordi det kan dokumenteres at anlegget er til skade for fuglereservatet. Sjøfuglreservatet og situasjonen for sjøfuglene Stakketoskjær naturreservat ble vernet som et sjøfuglreservat 28.3. 1980. Det er ilandstigningsforbud i hekketida, dvs. fra og med 15. april til og med 15. juli. Dette gjelder også i en sone på 50 m i sjø rundt reservatet. Det er registrert makrellterne, fiskemåke, gråmåke og tjeld som hekkefugler i reservatet. Makrellterne og fiskemåke er med på lista over sjeldne og truete arter i Norge. Makrellterne er klassifisert som sårbar (VU 0 ) i Norge, men arten har vist en positiv tendens i Sverige og Storbritannia. I Aust-Agder har bestanden gått jevnt nedover siden tellingene startet i 1975. Det har vært størst nedgang i den ytre skjærgården. I Tvedestrand kommune er den helt borte som hekkefugl i den ytre skjærgården. Bestanden i den indre skjærgården er mer stabil (Kjøstvedt & Steel 2008). Hovedårsaken til tilgangen er reduserte bestander av viktige byttedyr (småfisk). Det antyder at forholdene for viktige fiskearter er bedre inne i fjorden. Menneskelig forstyrrelse har liten påvirkning på tilbakegangen, jf. Artsdatabankens faktaark. Fiskemåke er klassifisert som nær truet (NT) i Norge. Bestanden har hatt en nedgang på 60 % i Norge siden 1980. Heller ikke for denne arten regnes menneskelig forstyrrelse som noen viktig årsak til tilbakegangen. Fiskemåka er mer allsidig i matveien enn makrellterna, og kan også nyte godt av avfall som menneskene legger fra seg. Den kan hekke inne i byer og tett inn på mennesket. Predasjon av mink og matmangel framheves som sannsynlige årsaker til tilbakegangen av begge artene av Kjøstvedt & Steel (2008). 2. Materiale og metode Området ble befart i felt 23. januar 2012 sammen med utbygger Leif Flemming Bakke. Dette bidrar til områdebeskrivelsen, og til vurderingen av konsekvenser for sjøfuglreservatet. Status for biologisk mangfold i området er hentet gjennom Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase, og Artsdatabankens artskart. Konsekvenser i forbindelse med småbåtutbyggingen er vurdert med støtte i litteratur. 6
3. Resultater 3.1 Status 3.1.1 Naturtyper og vegetasjon Biologisk mangfold og verdisetting av områder baserer seg på ei håndbok utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN håndbok 13), som beskriver og gir kriterier for hva som skal registreres av naturområder, og hvordan disse skal verdisettes. Kart 3 Området markert med rødt er sjøfuglreservatet Stakketoskjæret. De små grønne områdene er naturtypene ålegrassamfunn (i tilknytning til sjøfuglreservatet, og noen mindre områder like utenfor Furøya, disse er verdisatt som viktig), og bløtbunnsområder i fjæresonen (grønne områdene langs land, registrert som viktige). Områdene på Furøya er registrert som viktig kulturlandskap og rik edelløvskog. Artsobservasjoner I Artskart ligger det inne opplysninger om hekking av fiskemåke, makrellterne, tjeld og gråmåke på Stakketoskjæret fra perioden 1975-1986. Det ligger et nytt sjøfuglreservat noen hundre meter lenger sør, hvor det hovedsakelig er registrert fiskemåke som hekkefugl fra samme tidsperiode. Det har vært foretatt totaltellinger av sjøfugl i Aust-Agder i 2003 og 2007 i regi av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Aust-Agder (Steel 2003 og Kjøstvedt & Steel 2003). Rapportene angir ikke antall par knyttet til de enkelte koloniene, men angir trender i bestandene av sjøfugl i de forskjellige kommunene i Aust-Agder. 4. Konsekvenser ved en utvidelse av småbåthavn Menneskelig forstyrrelse, predasjon (fra svartbak/gråmåke og mink), og forhold som påvirker de lokale fiskebestandene vil kunne påvirke sjøfuglkolonien. 7
Bilde 1 og 2 Området like innenfor sjøfuglreservatet er regulert til boligområde, som er under utbygging. Bilde 3 og 4 Eksisterende flytebrygge. Denne skal utvides med en vinkel mot høyre for å holde avstand til hekkeholmen. Avstanden mellom flytebrygga og holmen er rundt 100m. Det er en sone på 50m rundt sjøfuglreservatet med ferdselsforbud i hekketida. Bilde 5 og 6 Hekkeholmen (til venstre). På bilde til høyre er det ei lita bukt, som kunne vært opparbeidet til badestrand. Opparbeiding av badestrand er lagt til et annet område av hensyn til sjøfuglkolonien. Det er avsatt en sone med opprinnelig vegetasjon langs sjøen langs store deler av kystlinja nær holmen, bl.a. av hensyn til hekkende fugl. 8
Bilde 7 Kantsone med skog mot holmen. Alle bildene er tatt 24. januar 2012. Forstyrrelse av hekkende sjøfugl kan ha negative virkninger ut over selve forstyrrelsen, bl. a. kan predasjon fra svartbak og gråmåke øke. Men de viktigste faktorene til en vellykket hekking er tilgangen på mat i nærheten av hekkeholmen. Det er registrert en rekke ålegrasenger og bløtbunnsområder som er viktige oppvekstområder for småfisk, og indirekte for fiskespisende fugl. Marine naturtyper er registrert i området, og småbåthavna kommer ikke i direkte konflikt med disse (jf. kart 3). 5 Litteratur Kjøstvedt, J.H. & Steel, Ch. 2008. Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007. Kroglund, T. M. fl. 2003. Tiltaksplan for forurensede sedimenter i Aust-Agder. Fase 1 miljøtilstand, kilder og prioriteringer. NIVA-rapport. Rinde, E. m. fl. 2011. Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige småbåthavner. Kunnskapsstatus. CIENS-rapport: 2-2011. Steel, Ch. 2003. Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002. Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 3 2003. NOF avd. Aust-Agder. Lenker til databaser Direktoratet for naturforvaltnings Naturbase: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Artsdatabanken, artskart og rødlistebase: http://www.artsdatabanken.no/frontpagealt.aspx?m=2
Stakketoskjær naturreservat Tvedestrand kommune Småbåthavn effekter på hekkende fugl Feltarbeid 2013 Notat Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013
Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Leif Flemming Bakke, Capnova AS om å foreta en vurdering av en utvidelse av ei småbåthavn i forhold til hekkende sjøfugl, spesielt makrellterne i Stakketoa sjøfuglreservat på Skuggevik i Tvedestrand kommune. Konsulent Asbjørn Lie har foretatt undersøkelser i felt og skrevet rapporten. Førstekonservator Roar Solheim står faglig ansvarlig ved Agder naturmuseum. Vi takker med dette for et hyggelig samarbeid, og for oppdraget. Med vennlig hilsen Sigmund Spjelkavik Direktør Asbjørn Lie Konsulent 2
Sammendrag og konklusjoner Hekkende sjøfugl i Stakketoa naturreservat ble registrert ved tre besøk våren og sommeren 2013. Det ble gjort kveldsbesøk 24. mai og besøk formiddag og kveld 24. juni 2013. Registreringene ble utført på avstand ved hjelp av kikkert og teleskop. Det ble registrert rund 10 par med fiskemåke, et par med tjeld og et grågåspar (med 2 unger) i reservatet. Det ble registrert et par med makrellterne med adferd som antydet et hekkeforsøk 24. mai, men ingen registreringer ble gjort senere i hekkesesongen 2013. Ærfugl kan muligens ha hekket på holmen. Det ble registrert hekkefugl på nærliggende holmer og skjær. Makrellternene gjorde også hekkeforsøk på et langsmalt skjær ved Furøyholmen (1-2 par), og det ble registrert hekking i Langskjæret naturreservat like sør for Stakketoa naturreservat. Det hekker svartbak på et lite skjær mellom Stakketoa og Langholmen naturreservater. Det var liten reaksjon fra forbipasserende båttrafikk, som for det meste holdt seg i god avstand fra naturreservat. Ved besøket 24. mai lettet makrellternene når 3-4 ungdommer kjørte hurtig rundt i området. Men sjøfuglene roet seg raskt ned. Det var liten trafikk fra flytebryggeanlegget i perioden hvor aktiviteten ble registrert. Det ble bare observert én båt som gikk ut fra båthavna. Denne beveget seg nærmere reservatet (naturlig rutevalg) enn den øvrige båttrafikken. Men det så ikke ut til at hekkefuglene (fiskemåkene) reagerte nevneverdig på dette. Konklusjoner Makrellterne og fiskemåke hekker ofte i tilknytning til beskyttede båthavner, og det ser ikke ut til at dette forstyrrer hekkingen nevneverdig. Våre observasjoner av hekkefugl i Stakketoa underbygger dette. Makrellternene kan være veldig tro mot slike beskyttede hekkeplasser, men det er også mange eksempler på at hele kolonien flytter til andre holmer i nærheten. Manglende hekking av makrellterne i Stakketoa naturreservat i 2013 kan ha andre årsaker enn forstyrrelser fra det nærliggende flytebryggeanlegget. I år så det ut til at ternene fikk fram unger i Storskjæret naturreservat like sør for Stakketoa. Predasjon fra mink og svartbak, samt matmangel i havet er i mange tilfeller en større trussel mot makrellternene. Menneskelig forstyrrelse kan øke risikoen for predasjon fra blant annet svartbak. Hekking av grågås gir en viss beskyttelse mot predasjon, men disse får fram ungene svært tidlig og forlater området før måkene og ternene får fram unger. Vår undersøkelse viser at hekkende sjøfugl ikke reagerer nevneverdig på båttrafikk i fjorden eller fra flytebryggeanlegget. For å hindre at båttrafikken fra flytebryggeanlegget beveger seg for nært naturreservatet er det mulig å sette opp bøyer i vernegrensa i sjø på den delen som vender inn mot flytebryggeanlegget (50 meter sone rundt reservatet). Menneskelig forstyrrelse har liten påvirkning på tilbakegangen i bestanden av makrellterne jf. faktaarket fra Artsdatabanken. 3
1 Innledning Småbåtanlegget og Stakketoskjær naturreservat ligger i tilknytning til et nytt utbyggingsområde for boliger og hytter i Skuggevik like sør for Tvedestrand by, se kart nedenfor. Kart 1 Skuggevik og naturreservatet ligger innerst i Tvedestrandsfjorden.. Reguleringsbestemmelsene og sjøfuglreservatet I vedtatte reguleringsbestemmelser (revidert 20. 6. 2006) kan det etableres 20 båtplasser, med utvidelse på 20 plasser for hvert femte år til maks 60 båtplasser. Det må dokumenteres at småbåtanlegget ikke vil være til skade for fuglereservatet på Stakketoskjær. (FS1a). Det er lagd en erstatningsplass for inntil 20 båtplasser. Denne kan bare etableres hvis småbåtanlegget ikke kan realiseres, eller fordi det kan dokumenteres at anlegget er til skade for fuglereservatet. Sjøfuglreservatet og situasjonen for sjøfuglene Stakketoskjær naturreservat ble vernet som et sjøfuglreservat 28. 3. 1980. Det er ilandstigningsforbud i hekketida, dvs. fra og med 15. april til og med 15. juli. Dette gjelder også i en sone på 50 m i sjø rundt reservatet. Det er registrert makrellterne, fiskemåke, gråmåke og tjeld som hekkefugler i reservatet. Makrellterne og fiskemåke er med på lista over sjeldne og truete arter i Norge. Makrellterne er klassifisert som sårbar (VU) i Norge, men arten har vist en positiv tendens i Sverige og Storbritannia. I Aust-Agder har bestanden gått jevnt nedover siden tellingene startet i 1975. Det har vært størst nedgang i den ytre skjærgården. I Tvedestrand kommune er den helt borte som hekkefugl i den ytre skjærgården. Bestanden i den indre skjærgården er mer stabil (Kjøstvedt & Steel 2008). Hovedårsaken til nedgangen er reduserte bestander av viktige byttedyr (småfisk). Det antyder at forholdene for viktige fiskearter er bedre inne i fjorden. Menneskelig forstyrrelse har liten påvirkning på tilbakegangen, jf. Artsdatabankens faktaark. 4
Fiskemåke er klassifisert som nær truet (NT) i Norge. Bestanden har hatt en nedgang på 60 % i Norge siden 1980. Heller ikke for denne arten regnes menneskelig forstyrrelse som noen viktig årsak til tilbakegangen. Fiskemåka er mer allsidig i matveien enn makrellterna, og kan også nyte godt av avfall som menneskene legger fra seg. Den kan hekke inne i byer og tett på mennesker. Predasjon av mink og matmangel framheves som sannsynlige årsaker til tilbakegangen av begge artene av Kjøstvedt & Steel (2008). 2. Materiale og metode Området ble undersøkt i felt 24. mai 2013 og 25. juni 2013. Hekkeholmen og menneskelig aktivitet på sjøen i tilknytning til det nylig anlagte flytebryggeanlegget ble observert ved hjelp av kikkert (8x42) og teleskop (Swarovski Habicht AT80 m/20-60 okular) på avstand slik at observatørens tilstedeværelse ikke påvirket fuglene på hekkeholmen. Antall hekkende fugl ble vurdert ved hjelp av teleskop på avstand. Reaksjonen til hekkende fugl ble notert ved båtaktivitet i nærområdene til hekkeholmen. Sjøfugl i nærområdene ble registrert. Båtpasseringer ble registrert ved hjelp av foto, tidspunktene er hentet fra bildefilene og angitt i parentes ved hvert bilde. Kart 2 Aktiviteten og hekkefugl i og rundt Stakketoa naturreservat ble observert fra landsiden fra område H, aktiviteten i nærliggende Storskjæret naturreservat (B) ble observert fra område I. Hekkeaktivitet tilknyttet områdene C-G ble observert. 5
3. Resultater 3.1 Status 3.1.1 Naturtyper og vegetasjon Biologisk mangfold og verdisetting av områder baserer seg på ei håndbok utgitt av Direktoratet for naturforvaltning (DN håndbok 13), som beskriver og gir kriterier for hva som skal registreres av naturområder, og hvordan disse skal verdisettes. Kart 3 Området markert med rødt er sjøfuglreservatet Stakketoskjæret. De små grønne områdene er naturtypene ålegrassamfunn (i tilknytning til sjøfuglreservatet, og noen mindre områder like utenfor Furøya, disse er verdisatt som viktig), og bløtbunnsområder i fjæresonen (de grønne områdene langs land, registrert som viktige). Områdene på Furøya er registrert som viktig kulturlandskap og rik edelløvskog. Artsobservasjoner I Artskart ligger det inne opplysninger om hekking av fiskemåke, makrellterne, tjeld og gråmåke på Stakketoskjæret fra perioden 1975-1986. Det ligger et nytt sjøfuglreservat noen hundre meter lenger sør, hvor det hovedsakelig er registrert fiskemåke som hekkefugl fra samme tidsperiode. Det har vært foretatt totaltellinger av sjøfugl i Aust-Agder i 2003 og 2007 i regi av Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Aust-Agder (Steel 2003 og Kjøstvedt & Steel 2003). Rapportene angir ikke antall par knyttet til de enkelte koloniene, men angir trender i bestandene av sjøfugl i de forskjellige kommunene i Aust-Agder. 6
3.2 Egne undersøkelser Bilde 1 og 2 (6857 10:47, 6858 10:49) Flytebryggeanlegget med sjøfuglreservatet i bakgrunnen. Så tidlig i sesongen er det relativt få båter ute, og det ble registrert liten aktivitet i fra båthavna 25. juni 2013. Første besøk 24. mai 2013 18:00-19:30. Flott vårdag, nesten vindstille og god temperatur. Det ble registrert 22 fiskemåker som satt i reservatet, 10 av disse syntes å ligge på reir. Det ble observert en parring. Det ble registrert 3 makrellterner (1 par og en enslig fugl). Det ble registrert litt kurtise (hannen matet hunnen med en liten fisk), og det kunne se ut til at ternene markerte en reirplass. Det ble registrert et par med ærfugl, men ikke observert fugl på reir. Et par grågås med to dununger ble observert på holmen, noe som tyder på at de har hatt reir her. På et langstrakt skjær (D i kart 2) like ved Furøyholmen i bakgrunnen ble det registrert knoppsvane på reir, ei makrellterne på reir, 16 fiskemåker hvorav 4 så ut til å ligge på reir. Det ble observert et svartbakpar som sannsynligvis hekket på et lite skjær litt sør for reservatet (C i kart 2). 4 tjeld og et silandpar ble observert i fjorden. 3 ærfugl hanner og en hunn ble sett i området ved Furøyholmen. Nok et grågåspar ble observert beite på Furøyholmen. Det ble observert mink i fjorden i 2012 av Trine Torbjørnsen (pers. medd., hun bor med utsikt ned mot Stakketoa). Kolonihekkende fugler som makrellterne kan flytte kolonien fra ett år til et annet, kanskje som følge av et år med dårlig hekkesuksess. Predasjon fra mink kan kanskje være en viktig årsak til slik koloniflytting. En viss flytting ser ut til å være naturlig blant en del kolonihekkere. 7
Bilde 3 og 4 (5556, 5557 19:03). Tre småbåter kjørte rundt på fjorden. De holdt god avstand til Stakketoa naturreservat. En ærfugl hann trakk inn mot skjæret. Liten reaksjon å spore blant hekkefugl i reservatet. Makrellterne gikk på vingene, men roet seg snart ned igjen. Bilde 5 (5559 19:03) Fiskemåke er den dominerende arten på holmen. Ei makrellterne ses bakerst. To grågjess ses midt på bildet, gjennom teleskopet kunne jeg observere to dununger. Sannsynligvis har de hatt reiret på holmen. Ærfugl hann på sjøen i bakgrunnen. 8
Bilde 6 (5560 19:03) Fiskemåker ligger spredt på reir over hele holmen. Ei makrellterne ses øverst til venstre. En tjeld sees i forgrunnen til høyre. Bilde 7 og 8 (5561, 5562 19:04) Ved Furøyholmen (F i kart 2) litt lengre ut i fjorden ligger det to små skjær med noen hekkende sjøfugl. I bildet til venstre ses en langstrakt holme (D i kart 2) med noen få par hekkende fiskemåke, og noen få terner som sannsynlig forsøkte å etablere seg her. 9
Bilde 9 (5563 24. mai 2013) Det var bare én båt som dro ut fra flytebryggeanlegget under besøket. Denne holdt kortere avstand til hekkeholmen enn øvrig båttrafikk på fjorden. Det var ingen av sjøfuglene i hekkekolonien som lettet, og ingen synlig reaksjon ble observert blant måkene. 10
Andre besøk, 25. juni 2013 formiddag og kveld. Fint sommervær og en fin dag for båttur på fjorden. Observasjonstid: 11:00 12:30 og 16:30 17:30. Bilde 10 (9831 11:15) Det er ro blant fiskemåkene i reservatet. Det ble bare registrert fiskemåke, og et par med tjeld i reservatet. Det ble observert en tjeld på reir i tillegg til en annen voksenfugl, 20 fiskemåker hvorav 12 så ut til å ligge på reir. Ingen makrellterner ble observert i reservatet. Bilde 11 (9834 11:16) Det ligger fiskemåke på reir spredt på hele holmen. 11
Bilde 12 (9833 11:15) En tjeld ligger på reir i bratta på innsiden av holmen, spredte reir av fiskemåke. Bilde 13 (9835 11:16) Detalj fra nordre del av holmen. Det ble ikke registrert makrellterne på holmen 25. juni 2013. 12
Bilde 14 (9836 11:16) Bildet viser spredte fiskemåkepar og en tjeld på reir på søndre del av holmen. Bilde 15 og 16 (9837 11:23, 9838 11:30). Båttrafikken holder god avstand til hekkeholmen. Liten eller ingen reaksjon fra fiskemåkene. Bilde 17 og 18 (9839-11:33, 9840 12:02) Småbåt som passerer uten synlige reaksjoner fra fiskemåkene (venstre). Bildet til høyre viser sjøfuglnaturreservatet, Storeskjæret litt lenger sør. Her var det en liten koloni med terner (minimum 7 fugl ble observert, samt en dununge). 13
Bilde 19 og 20 (9841 12:08, 9842 12:26) Liten holme litt sør for Stakketoa (venstre bilde). Ei snekke passerer Stakketoa, foto fra flytebryggeanlegget. Ingen synlig reaksjon fra hekkende fugl. Bilde 21 og 22 (9843 12:32, 9844 16:50) Båttrafikk ved skjær ved Furøyholmen (D i kart 2), passerende småbåt, ingen synlig reaksjon blant fiskemåkene. Bilde 23 og 24 (9845 17:06, 9846, 17:06) Passerende småbåt, uten synlig reaksjon fra fiskemåke på Stakketoa. 4 Litteratur Kjøstvedt, J.H. & Steel, Ch. 2008. Totaltelling av sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i hekketiden 2007. Steel, Ch. 2003. Sjøfugler i Aust-Agders skjærgård i 2002. Fugler i Aust-Agder Supplement nr. 3 2003. NOF avd. Aust-Agder. 14
Lenker til databaser Miljødirektorates Naturbase: http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/ Artsdatabanken, artskart og rødlistebase: http://www.artsdatabanken.no/frontpagealt.aspx?m=2 15