Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe

Transkript

1 Tellinger av hekkende sjøfugl i sjøfuglreservatene i Telemark 2012 NOF-Telemark rapport Rune Solvang & Harald Skarboe Norsk Ornitologisk Forening (NOF) Avdeling Telemark Foreningen for fuglevern

2 SAMMENDRAG Det ble gjennomført tellinger av hekkende sjøfugl i 27 sjøfuglreservater i Telemark for 38. året på rad ( ). Dette er den lengste tidsserien i overvåkingen av sjøfugl langs Skagerakkysten, og en av de lengste biologiske tidsseriene i Telemark. Det er medlemmer i Norsk Ornitologisk Forening avdeling Telemark som gjennomfører tellingene og utarbeider årsrapport på oppdrag for Fylkesmannen i Telemark. Metoden består i å telle opp antall voksne fugler og på den grunn anslå antall hekkende par sjøfugl i reservatene basert på en fastlagt metodikk og en fastlagt telleinstruks. Årets tellinger ble gjennomført som planlagt med 2-3 tellinger i hvert av de 27 reservat. 1. telling, som i noen tilfeller har blitt forsinket pga av vær etc., ble gjennomført i tilfredsstillende periode. Bestandene av sjøfugl i Telemark viser i perioden store endringer. Totalt antall hekkende par har vært i nedgang. Totalt kun 1482 hekkende par sjøfugl ble registrert i Dette er en nedgang fra fjorårets 1624 par. Dette er en oppgang fra 1423 par i 2009, som var det laveste antall registrerte sjøfugl i reservatene siden tellingene startet i Det høyeste antallet som er registrert 2872 par i Ærfugl er den tallrikeste sjøfuglarten i reservatene. 424 par ble registrert i Gråmåke, som har vært den tallrikeste, er i år som de tre foregående år nummer to, og 324 par ble registrert i Den tredje vanligste arten er sildemåke med 240 par i Stråholmsteinen i Kragerø var det reservatet med flest antall par sjøfugl. 331 par ble registrert her i 2012 med ærfugl (125 par), sildemåke (76 par), gråmåke (55 par) og svartbak (42 par) som dominerende arter. Deretter fulgte Omborgsnesholmene med 191 par, Lille Såstein med 164 par, Tviskjær med 151 par og Lille Danmark med 148 par. Tre reservat hadde under sju par med hekkende sjøfugl. Det var Selskjæra med seks par, Hattholmen med fem par og Torskholmen med fire par. De fuglerikeste holmene er vanligvis også de holmene med flest antall hekkende par, men ikke i år. Lagmannskjær hadde 13 arter (38 par) og Omborgsnesholmene hadde 12 arter (191 par), mens Stråholmsteinen hadde 11 arter (331 par) sjøfugl som det meste. Fem rødlistede arter (to sjøfuglarter) hekker i reservatene; makrellterne (VU-sårbar) og fiskemåke, hettemåke, teist og steinskvett (alle NT-nær truet). Sivhøne (NT) er tidligere tilfeldig blitt registrert hekkende i reservatene (på Stråholmstein). Andefugl Knoppsvane og grågås har hatt en jevn bestandsøkning i reservatene i perioden Knoppsvanebestanden har nå stabilisert seg på et noe lavere nivå på 6-8 par de siste 5 år. Årets resultat på 11 par derimot, er bare litt under toppåret 2000 med 12 par. Grågåsbestanden i skjærgården øker fortsatt. Årets resultat på 52 par er litt under fjorårets resultat på 64 par som er det høyeste som er registrert. Ærfuglbestanden har hatt en jevnt økende bestandsutvikling fra Det har vært en kraftig nedgang i ærfuglbestanden fra 2005 til fra 546 par til hhv 320 og 324 par. Etter en liten oppgang i 2008 på 478 par, og 376 par i 2009, ble årets resultat 424 par. Bestanden av ærfugl er dermed vedvarende lavere enn på midten av 2000-tallet. Full City ulykken på ettersommeren i 2009, ser ikke ut til å ha nevneverdig innvirkning på hekkebestanden. Hvitkinngås ble funnet hekkende på Stråholmstein i både 2011 og 2012, og er nå muligens etablert som fast hekkefugl i skjærgården. Siland (26 par), gravand (6 par), stokkand (4 par) og toppand (8 par) ble alle registrert i reservatene i NOF-Telemark sjøfuglkomitèen 1

3 Årets resultat på seks par gravand er litt under middels i forhold til tidligere år. Da arten er i tilbakegang i andre områder, for eksempel Vest-Agder og Oslo & Akershus, er det viktig å følge artens utvikling. Gravand registreres mindre frekvent ved en del reservater i indre og midtre deler av skjærgården, og for enkelte reservat er det over 10 år siden arten er registrert. Toppand ble ny hekkeart i reservatene i I 2012 ble det registrert seks par ved Omborgsnesholmane og to par på Lagmannskjær. Dataene for andefugl baserer seg nesten utelukkende på observasjoner av voksne fugler i reservatene. Få sikre hekkefunn blir gjort. Reirtellinger er den best egnede metoden for å dokumentere hekkefunn av andefugl. Vadefugl Tjelden har en nedadgående bestand i reservatene. Dette synes å bli klarere og klarere. Årets 43 par er noe bedre enn fjoråret med 40 par, men bestanden har gått gradvis nedover siden 2005 (59 par). I 1983 ble hele 79 par registrert, og dersom disse tallene gjenspeiler hekkebestanden er nedgangen på hele 50 % (gamle rådata bør ses nærmere på). Steinvender er knapt registrert i reservatene i perioden , bortsett fra 2002 og 2004 (meget sannsynlig trekkende fugler). Steinvender er ikke funnet hekkende i skjærgården på 15 år, og må betraktes som forsvunnet/utdødd i Telemark. Arten er på rødlista i både Sverige og Danmark. Rødstilk hekker i beste fall meget fåtallig i reservatene i utskjærgården, og kun et par ble funnet i reservatene i år (observerte på Stråholmstein). Få konkrete hekkefunn av arten er gjort i reservatene. Måker Alle stormåkene gråmåke, sildemåke og svartbak har hatt en økende bestandsutvikling i reservatene totalt sett siden tellingene startet i Spesielt gråmåke og svartbak har økt betydelig. Bestanden av svartbak har blitt tredoblet fra 50 til rundt 150 par; 1975: 38 par). Bestanden av gråmåke har blitt femdoblet fram til midten av 1990-tallet fra par til maksimalt 676 par i Gråmåka har hatt en nedgang i hekkebestanden på over 300 par i perioden 1997 til 2009 og i 2012 er «kun» 324 par registrert. En lignende nedgang er ikke registrert hos svartbak, hvor man kanskje kunne forvente tilsvarende bestandsendringer og årsaksforhold. Allikevel er bestanden av gråmåke to ganger høyere enn da tellingene startet (1975: 170 par). Sildemåka har også vist en økning totalt sett siden tellingene startet i 1974 (1975: 170 par). Årets resultat på 240 par er litt lavere enn 2010 (301 par), som var det høyeste som er registrert siden tellingene startet. Til forskjell fra gråmåke og svartbak har ikke bestanden av sildemåke gått ned de siste årene. Felles for stormåkene er at disse artene kan være vanskelige å telle nøyaktig i de store hekkekoloniene. En må derfor forvente en viss usikkerhet knyttet til tellingene av stormåkene. Avvik på noen 10-talls par kan skyldes tilfeldigheter på tellingene. Småmåkene fiskemåke og hettemåke har i motsetning til stormåkene hatt en svært negativ bestandsutvikling i reservatene. Den negative utviklingen fortsatte også i Bestandene har gått jevnt nedover for begge arter siden I 1975 hekket 1400 par fiskemåke i reservatene, mens det i 2012 var kun 103 par. Dette er en reduksjon i hekkebestanden på mer enn 90 % på under 30 år. Utviklingen for hettemåka har vært enda mer dramatisk. Arten var i 2003 forsvunnet fra sjøfuglreservatene. I år ble det registrert ti par. I 1977 hekket 800 par, mens kun 1-8 par er registrert i reservatene i perioden Situasjonen for hettemåke i Telemarksskjærgården er kritisk. Fiskemåka har forflyttet seg fra skjærgården og innover i byene, men det er få undersøkelser som viser om dette har kompensert for den sterke reduksjonen i den skjærgårdshekkende bestanden. For hettemåka derimot har ikke en lignende forflyttning skjedd, og ingen større kolonier av arten er kjent i innlands-telemark. Arten har også blitt borte som hekkefugl i Børsesjø og Årnesbukta. NOF-Telemark sjøfuglkomitèen 2

4 Terner Makrellterne har også hatt en urovekkende nedgang i bestanden de siste årene. Årets resultat på 83 par er en dog en oppgang fra de fire foregående år (35, 33, 59 og 80 par). Det skal ha vært bra med småfisk i Jomfrulandsrenna i 2011 (og i 2012?), som trolig har medvirket til en etter forholdene god bestand i Fra 1974 til 1982 var det flere år hvor det ble registrert mer enn 200 par i reservatene. Makrellterne er, i motsetning til fiskemåke, svært fåtallig i innlandet i Telemark. Hekkebestanden langs kysten utgjør det meste av hekkebestanden i Telemark. Flere hekkekolonier av makrellterne opptrer utenom reservatene. Regionalt utryddede arter Steinvender er i dag å betrakte som forsvunnet/utdødd som hekkefugl i skjærgården. Tyvjo (NT-nær truet) skal tidligere (før 1970) ha hekket i skjærgården (Rune Bergstrøm pers.medd.). Tyvjo skal ha hekket med inntil 1-5 par i Aust-Agder inntil 1980-tallet (Roald Bengtsson under utarbeidelse, hekkefuglatlas for Aust-Agder). Nyinnvandrede arter I perioden har grågås (1976), knoppsvane (1984), hvitkinngås (1986, så igjen 2011), kanadagås (1999) og toppand (2000) etablert seg som hekkefugler i reservatene. Burøytjern NR.. Lokaliteten telles ikke i forbindelse med reservattellingene men telles i forbindelse med totaltelling. Burøytjern er et av få hekkeområder i Telemark for rødstilk. Foto: Rune Solvang. Forsidefoto: Siland. Foto: Vidar Heibo. NOF-Telemark sjøfuglkomitèen 3

5 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Innledning Reservatenes beliggenhet Metode Tellemetodikk Metodekommentarer Resultater Metode Deltakere Reservatvis oppsummering Furuholmen, Porsgrunn kommune Vestre Skjæret, Porsgrunn kommune Lagmannskjær, Skien kommune Omborgsnesholmane, Bamble kommune Krogshavn, Bamble kommune Lille Såstein, Bamble kommune Kråka, Bamble kommune Lindholmane, Bamble kommune Selskjæra, Bamble kommune Stråholmstein, Kragerø kommune Raudholmane, Kragerø kommune Lille Danmark og Dynga, Kragerø kommune Torskholmen, Kragerø kommune Ropen, Kragerø kommune Stutsholmskjæra, Kragerø kommune Geitholmsundet, Kragerø kommune Gjesskjæra, Kragerø kommune Stangskjæra, Kragerø kommune Hattholmane, Kragerø kommune Skadden, Kragerø kommune Østre Rauane, Kragerø kommune Tviskjær, Kragerø kommune Rognholmen, Kragerø kommune Bukkholmskjæra, Kragerø kommune Teineskjær, Kragerø kommune Lille Fengesholmen, Kragerø kommune Kjeholmskjæra, Kragerø kommune NOF-Telemark sjøfuglkomitèen 4

6 1. Innledning Norsk Ornitologisk Forening avdeling Telemark har siden 1974 gjennomført tellinger av hekkende sjøfugl i Telemarks 27 sjøfuglreservater. Telling av hekkende sjøfugl i reservatene er utført på oppdrag for Fylkesmannens miljøvernavdeling i Telemark med en ramme på kroner for Denne rapporten bygger på tidligere års rapporter, og konklusjoner fra siste års rapport er til enhver tid mest gyldige. Det er de 27 opprinnelige reservatene som telles, og de nye reservatene som er kommet til er ikke telt. I tillegg utfører NOF-Telemark reirtellinger på åtte sjøfugllokaliteter, hvorav sju lokaliteter er sjøfuglreservat samt en lokalitet ikke er vernet (Vestre Rauen). Videre gjennomfører NOF-Telemark overvåking av hekkende makrellterne i en indre og ytre sone i skjærgården. Reirtellingene og overvåkingen av makrellterne er utført på oppdrag for Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) med en ramme på kroner. Disse tellingene inngår i det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl (se Lorentzen 2011). For Telemark sin del inngår ærfugl og måker/terner i det nasjonale overvåkingsprogrammet. NOF-Telemark har nedsatt en komité som tar seg av den administrative delen av arbeidet og som har ansvaret for at tellinger blir gjennomført. Sjøfuglkomitéen bestod i 2012 av Rune Solvang, leder (Oslo), Øyvind Olsen (Kragerø) og Harald Skarboe (Kragerø). Rune Solvang har overtatt som leder av sjøfuglgruppa fra NOF Telemark har et langsiktig ønske om å samle inn alle rådata fra tidligere tellinger og gjennomgå disse i detalj. NOF Telemark betaler en mindre godtgjørelse til det faste tellemannskapet for å få et godt og sammenlignbart telleresultat. Godtgjørelse dekker drivstoff og diett. Vi vil rette en stor takk til de som har deltatt i årets arbeid. Uten deres hjelp hadde det ikke vært mulig å gjennomføre dette omfattende registreringsprosjektet. Vi håper de er villige til å gjøre en ny innsats i neste års sesong. NOF-Telemark sjøfuglkomitèen 5

7 2 Reservatenes beliggenhet 1. Furuholmen 2. Vestre Skjæret 3. Lagmannsskjær 4. Omborgsnesholmene 5. Krogshavn 6. Lille Såstein 7. Kråka 8. Lindholmane 9. Selskjæra 10. Stråholmstein 11. Raudholmane 12. Lille Danmark 13. Torskholmen 14. Ropen 15. Stutsholmskjæra 16. Geitholmsundet 17. Gjesskjæra 18. Stangskjæra 19. Hattholmen 20. Skadden 21. Østre Rauane 22. Tviskjær 23. Rognholmen 24. Bukkholmskjæra 25. Teineskjær 26. Lille Fengesholmen 27. Kjeholmskjæra NOF-Telemark sjøfuglkomitèen 6

8 3. Metode Det gjennomføres tellinger av Telemarks 27 sjøfuglreservater tre ganger i løpet av hekkesesongen, se for øvrig program for sjøfuglprosjektet. Sjøfuglreservatene ble opprettet i I 2006 ble vernet av Ropen og Teineskjær opphevet fordi disse reservatene har hyttebebyggelse og har begrenset antall hekkende par sjøfugl. For å opprettholde kontinuiteten i tellingene telles fremdeles disse reservatene. Tellingen foregår ved å telle antall voksne individer av hver art på eller ved holmene. Dette gir grunnlag for et estimat på antall hekkende par. Sjøfugltelling med Fuglestasjonens båt Pirolen 3. Trond Eirik Silsand er kaptein. Foto. Rune Solvang. 3.1 Tellemetodikk Tellingen foregår ved å kjøre langsomt rundt lokaliteten og tell/anslå individ voksne fugler (antall par). På store/uoversiktlige holmer og/eller holmer med svært mange fugler kan det være nødvendig å bruke ørnemetoden. Ørnemetoden består i å stå oppreist i båten og bevege armene opp og ned for å få alle fugler på vingene slik at man får talt opp antall individer. Denne metoden har vært brukt spesielt mye tidligere år, men brukes mindre i dag. I enkelte reservater kan det være nødvendig å gå i land på holmen for å få bedre oversikt, men dette gjøres i liten grad utover reirtellingene. Fuglene vil da legge seg på vannet utenfor holmen og telles enkelt opp. Forstyrrelsen er kortvarig og fuglene vender fort tilbake til holmene. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 7

9 Skadden ble tidligere telt både fra båt og på land. Skadden telles nå utelukkende fra land. Krogshavn har de senere år blitt telt fra land så lenge Bjørn Kjellemyr har utført tellingene (Bjørn Kjellemyr pers.medd.). Krogshavn ble første gang telt i 1980, ikke i 1974, som de andre reservatene. 3.2 Metodekommentarer Hvor mange individ/par av hver enkelte art som registreres i sjøfuglreservatene vil variere. Dette vil blant annet avhenge av i hvilken del av hekkesyklusen arten befinner seg. Hos måkefugler framkommer de sikrest dataene rundt klekketid da både hannen og hunnen da holder seg på hekkeplassen. 2 telling er her best egnet. Andefugler vil være vanskeligere å tolke da enkeltindivider og småflokker vil kunne holde seg ved holmen uten å hekke på holmen. Observasjoner av rugende fugler og kull er spesielt verdifullt men kull kan vandre relativt langt fra hekkeholmen. Reirtellinger er best egnet for å fange opp andefugler. Det registreres få hekkefunn og få kull av andrefugler i reservatene bortsett fra ærfugl. Disse artene har skjult hekkeadferd ved at reirene som regel skjules godt, og nyklekte andekull kan få dager etter klekking bevege seg et stykke vekk fra hekkeplass. Kontinuitet er viktig for å få sammenlignbare telleresultat. I en periode på over 30 år er det naturlig nok mange personer som har vært involvert i tellingene. Spesielt god kontinuitet har det vært i tellingene i Kragerø ved at Harald Skarboe og Øyvind Olsen har utført tellingene gjennom mange år. Kontinuiteten ved tellingene rundt Jomfruland og i Grenland har vært varierende men det har som regel vært erfarent tellepersonell på tellingene men ikke nødvendigvis de samme personene i etterfølgende år. Dataene bør ses i lys av dette. 4. Resultater 4.1 Metode Tellingene kom i gang som normalt i begynnelsen av fredningsperioden i de fleste reservatene. 4.2 Deltakere For å gjennomføre tellingene ble kysten delt inn i fire tellesoner som administreres av en til to telleansvarlig pr sone. Sone 1: Kragerø: Øyvind Olsen og Harald Skarboe. Sone 2: Jomfruland-Stråholmen: Rune Solvang og Ola Norsteien. Sone 3: Bamble-skjærgården: Bjørn Kjellemyr. Sone 4: Innenfor Langesund-Frierfjorden: Rune Bergstrøm. Følgende personer var med på flere tellinger i reservatene: Jan Erik Tangen, Øyvind W. Johannessen, Jørn Helge Magnussen, Morten B. Schwartz og Hans Inge Nicolaisen. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 8

10 4.3 Reservatvis oppsummering Grønn markering viser arter som med sikkerhet er registrert hekkende i de enkelte naturreservatene. Denne oversikten vil bygges ut etter hvert som gamle rådata gjennomgås, og instruksen for sjøfugltellingene følges opp. Tabell 1. Oversikt over totalt antall par hekkende sjøfugl i reservatene Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 9

11 1. Furuholmen, Porsgrunn kommune Furuholmen er en liten holme på nordsiden av Håøya på grensa mellom Porsgrunn og Larvik kommuner. Reservatet hadde fram til 1996 en stor koloni av hettemåke og 105 par hekket i Kolonien hadde for første gang mer enn 10 par hekkende hettemåke i 1982 (30 par). Hettemåke har siden 1997 vært borte fra reservatet, bortsett fra 23 par som hekket i Fiskemåkebestanden går også tilbake i reservatet. Siden 2002 har bestanden blitt redusert med nærmere 75 %. I perioden har fiskemåkebestanden vært stabil på et svært lavt nivå med 7-11 par. Åtte par ble registrert i Til sammenligning hekket par på begynnelsen av 1990-tallet og så sent som i 1997 ble 72 par registrert. Makrellterne har også blitt en uregelmessig hekkefugl på Furuholmen, fram til 1982 var arten årlig med flere år med hekkende par. Grågås etablerte seg i reservatet i Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 10

12 Antall par i reservatet Antall par Antall arter Skjærpiplerke Teist Rødstilk Sandlo Steinvender Toppand Stokkand Knoppsvane Kanadagås Hvitkinngås Grågås Tjeld Ærfugl Siland Gravand Hettemåke Makrellterne Sildemåke Svartbak Gråmåke Fiskemåke Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 11

13 2. Vestre Skjæret, Porsgrunn kommune Vestre Skjæret er en liten holme ytterst i Langangsfjorden. Kun 16 par hekkende par sjøfugl ble registrert i Bestanden av fiskemåke har gått tilbake med 75 % siden 2003, og var i 2012 kun på fire par. Som mest hekket 55 par i Makrellterne-koloniene er, som på Furuholmen, også borte. Maksimalt ble 36 par registrert i Nå hekker i beste fall solitære par. Bestanden av ærfugl er liten, men forholdsvis stabil. Ærfugl ble første gang registrert her i 1992, men etablerte seg ordentlig i 1994 (3 par). Knoppsvane ble registrert her i 1987, som den første lokaliteten i indre deler av skjærgården, og har hekket her år om annet. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 12

15 3. Lagmannskjær, Skien kommune Lagmannskjær er en liten men høy holme i Vollsfjorden, rett utenfor Voll industriområde. Stormåkene har også overtatt denne holmen på bekostning av småmåkene. I perioden var det en stor hettemåkekoloni her. Som mest hekket 350 par i 1980, 1984 og I 1991 hekket 90 par hettemåke også på Furuholmen. Sildemåkene har overtatt holmen. I 1995 ble for første gang over 10 par sildemåke registrert i reservatet (11 par). I 2006 ble sildemåkebestanden anslått til 70 par. Dette er det høyeste antall av sildemåke som er registrert på lokaliteten. I 2012 var det kun åtte par sildemåke på holmen, og dette er en overraskende stor nedgang fra 24 par i Gråmåke har siden 1996 blitt årlig registrert i reservatet etter å ha vært sporadisk til uregelmessig i årene før dette. Svartbaken har også økt til 6 par i Bestanden synes nå å ligge stabilt rundt fem par. Noen få par fiskemåke har også hekket her, men arten har vært mer sporadisk de siste årene. Lagmannskjær er også en tilnærmet fast hekkelokalitet for knoppsvane. Både knoppsvane og kanadagås hekket i 2008 og begge par ble registrert rugende Toppand etablerte seg som hekkefugl her i 2005 (1 par), og har siden hekket her (1-3 par). Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 14

17 4. Omborgsnesholmane, Bamble kommune Omborgsnesholmane består av tre større og flere mindre holmer utenfor Omborgsnes i Bamble, rett innenfor Grenlandsbrua E18. Holmene er vegetasjonsrike. Omborgsnesholmene har de siste årene hatt den største sjøfuglkolonien i Telemark, men ble i år forbigått av Stråholmstein. Omborgsnesholmene har en stor bestand av stormåker, spesielt gråmåke og sildemåke. Stormåkene har som på mange andre lokaliteter tatt over holmen på bekostning av hettemåke og fiskemåke. Kun fire par fiskemåke ble registrert i 2012, og det er ytterligere nedgang fra blant annet 11 par i Til sammenligning ble hele 135 par fiskemåke registrert i Dette tilsvarer i dag hele fiskemåkebestanden i alle sjøfuglreservatene. Hettemåkene hekket i reservatet fram til par hekket som mest i Sildemåkebestanden er i økning, fra 14 par i 1989 til som mest 125 par i I 2012 var det en liten nedgang til 74 par. Tilsvarende stor økning i gråmåkebestanden skjedde mellom 1990 og 1991, fra par til 90 par. Gråmåke etablerte seg rundt 1980 (4 par). Bestanden har i perioden fra vært mellom par, men ned til kun 60 par i Svartbak hekker som regel med færre enn 10 par var et unntak da mellom par ble registrert på de tre tellingene. Tretten par hekket i Det kan være vanskelig å få en oversikt over antall hekkende par, spesielt av stormåker. Knoppsvane har vært en sporadisk hekkefugl siden Grågås etablerte seg på holmen i 2002 med ett par. Sju par ble registrert både i 2010 og 2011, og åtte par i Ærfugl etablerte seg som hekkefugl på holmen i 1993 (et par). I 2000 ble det for første gang registrert over 10 ærfuglreir i reservatet. Økningen har fortsatt fram til i 2006 (42 reir) og 2007 (37 reir). Dette viser en kraftig økning i innskjærgården de siste årene. Siland observeres årlig i reservatet etter at første Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 16

18 registrering ble gjort i Ut på sommeren, når silanda hekker, er vegetasjonen på holmene omfattende, og det kan være noe tilfeldig hvor mange reir som blir registrert. Som mest er fem reir av siland blitt funnet, og dette gjør Omborgsnesholmene til det viktigste reservatet for arten i Telemark. I 2012 ble fem par registrert. Gravand har siden 1995 hatt en mer uregelmessig opptreden i reservatet, og er, bortsett fra i fjor, ikke registrert siden Siste dokumenterte hekking av gravand er i Toppand etablerte seg som ny hekkefugl ved Omborgsnesholmene og i reservatene i Seks par toppand hekket her i Antall par i reservatet Antall par Antall arter Skjærpiplerke Teist Rødstilk Sandlo Steinvender Toppand Stokkand Knoppsvane Kanadagås Hvitkinngås Grågås Tjeld Ærfugl Siland Gravand Hettemåke Makrellterne Sildemåke Svartbak Gråmåke Fiskemåke Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 17

19 Figur 1. Ærfugl. Foto: Vidar Heibo. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 18

20 5. Krogshavn, Bamble kommune Krogshavn er en stor holme i Rognsfjorden i Bamble. Reservatet ligger rett ved den populære badeplassen Krogshavn i Langesund, og er adskilt fra denne kun ved et smalt sund. Krogshavn ble i sin tid fredet på privat initiativ. Holmen kan være noe utsatt for forstyrrelser i fredningstiden. Krogshavn kom første med i tellingene i Tellingene de siste årene er foretatt fra land i Krogshavn, og ikke med båt. Holmen er først og fremst en viktig hekkeplass for fiskemåke og ærfugl. Ærfugl ble registrert med 3 par i 1983 med 3 par par hekker på holmen. Grågås etablerte seg i 2003, og i perioden har to par blitt registrert. Fiskemåkebestanden har også her gått kraftig tilbake. I perioden hekket par fiskemåke. Fiskemåkebestanden har, i motsetning til de fleste andre plasser i skjærgården, faktisk vært i økning her siden da kun 4-5 par ble registrert. 22 par ble registrert i 2010, 24 par ble registrert i 2011 og 15 par i Svartbak etablerte seg her i 1992, og har hekket med 1-2 par. 2-3 par med tjeld har hekket i reservatet, men de siste tre foregående årene har kun ett par blitt registrert, men to par ble igjen registrert i Skjærpiplerke er registrert enkelte år, og har vært stabil de siste fem årene. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 19

22 6. Lille Såstein, Bamble kommune Lille Såstein ligger ytterst på Bamble-kysten, inntil Store Såstein. Såstein er blitt nasjonalt kjent gjennom at skipet Full-City gikk på grunn her i juli Lokaliteten har en stor bestand av ærfugl, en betydelig bestand av gråmåke og en del par med svartbak. Ærfugl-bestanden har de siste årene ligger rundt 100 par. Som mest er hele 137 reir registrert i reir ble telt opp i Enkelte år har ærfugl-bestanden vært lav (som i 2007, mulig noe overfladisk telling?). Gråmåke-bestanden er i tilbakegang og har de siste årene ligget rundt par. Bestanden har vært opptil hekkende par. Sildemåke hekket med 16 par i 1974, men er etter dette ikke registrert med flere enn 10 hekkende par, og har vært borte de siste tre årene. Den tidligere store fiskemåkebestanden er nå nesten helt borte, og kun 1-3 par har hekket de siste årene. Som mest hekket 115 par fiskemåke i Gravand ble observert i høyere antall på 1970-tallet, og i flere år ble 3-4 par registrert, men de siste årene er kun ett par blitt registrert. Hekkebestanden av sjøfugl på Lille Såstein ser ikke ut til å ha blitt negativt påvirket av Full-City-ulykken. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 21

24 7. Kråka, Bamble kommune Kråka er en liten holme som ligger innenfor Mejulen på Bamblekysten. Kråka var tidligere en viktig hekkelokalitet for sjøfugl med flere ti-talls hekkende par sjøfugl. Lokaliteten har nå kun små bestander av sjøfugl, og hekkebestanden ligger når rundt 10 par hekkende sjøfugl, hovedsakelig av ærfugl. Hovedgrunnen til tilbakegangen er at fiskemåke ikke lenger hekker på lokaliteten. Fiskemåke har ikke hekket her de siste årene. Hele 120 par ble registrert hekkende i Opptil 70 par ble registrert i Fram til 1988 var det årlig over 20 hekkende par fiskemåke her. På begynnelsen av 1990-tallet var det en fast liten hekkebestand på 5-10 par, men arten nå altså forsvunnet fra reservatet. Svartbak etablerte seg her i 1980, og har vært så å si årlig. Reservatet er utsatt for forstyrrelser i fredningstiden. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 23

26 8. Lindholmane, Bamble kommune Lindholmane er tre idylliske og skjermede holmer i Bamble-skjærgården. Fiskemåkebestanden har også her vært i stor tilbakegang og arten har de tre siste årene ikke hekket. Som mest hekket rundt 100 par i perioden (samt 215 par i 1975!). Så sent som i 1998 hekket 18 par. Her har det vært hekkende makrellterner gjennom hele og 80-tallet og til dels 1990-tallet. Som mest hekket hele 49 par makrellterne i De siste årene har det vært solitært eller ingen hekkende par med makrellterne i reservatet. Grågås har mer eller mindre fast på lokaliteten siden 1999, men har opptrådt uregelmessig siden Knoppsvane hekker regelmessig, og ble første gang registrert i reservatet i 1990, Bestanden av tjeld er også mindre enn tidligere. Tidligere hekket tre til fire par enkelte år, men må ligger bestanden på 1-2 par. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 25

28 9. Selskjæra, Bamble kommune Selskjæra er en liten holme med skvalpekjær innenfor Valle i Fossingfjorden. Holmen har en variert og liten hekkebestand av flere arter. Nå hekker grågås, ærfugl, tjeld og fiskemåke årlig. Selskjæra hadde en liten bestand av hettemåke i perioden (27-35 par). Opptil par fiskemåke har hekket på lokaliteten siden Fra 2002 har antall par hekkende fiskemåke vært under fem par, og de siste årene har det også her vært kun 1-2 par. Som mest hekket 20 par fiskemåke i Makrellterne hekket tidligere årlig, og enkelt år med over 10 par. Grågås etablerte seg her som hekkefugl i 2003, og kull er blant annet registrert i Siland observeres regelmessig ved holmen, og arten hekker sannsynligvis på øya. Det er ikke konstatert med konkrete reirfunn. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 27

30 10. Stråholmstein, Kragerø kommune Stråholmstein består av to store holmer helt ytterst i Bamble-skjærgården på nordsiden av Stråholmen. Holmene er en av de største sjøfuglkoloniene langs Telemarkskysten. Lokaliteten kan være noe vanskelig å telle da holmene er noe uoversiktlige, det er store mengder sjøfugl på lokaliteten og deler av lokaliteten får en del vegetasjon av hundekjeks m.m. utover i hekkesesongen. Lokaliteten har store bestander av ærfugl, gråmåke, sildemåke og svartbak. Stråholmstein er den viktigste hekkeplassen for svartbak i reservatene. Svartbakbestanden har økt mye, og 58 par i 2009 viser en stor økning sammenlignet med 5-17 par i perioden for eksempel. Gråmåkebestanden synes å være i tilbakegang. 55 par i 2012 (34 par i 2011) er et lavt antall sammenlignet med opptil 100 par på begynnelsen av 1990-tallet; som mest 120 par i 1985 og 110 par i Bestanden av gråmåke var dog liten på begynnelsen av 1970-tallet, par i perioden Sildemåkebestanden har vært relativt stabil i en lengre periode, og har de tre siste årene vært på par. Fiskemåke har en stabil liten bestand, men har gått en del ned de siste årene. De tre siste årene har hekkebestanden vært under 10 par. I 1974 hekket til sammenligning 50 par fiskemåke. Grågås hekker stabilt med flere par, og seks par ble anslått hekkende i Arten etablerte seg her i Ærfugl-bestanden har de to foregående årene vært stor med hhv 150 til 155 par. Det ble registrert 125 par i Gravand og siland observeres jevnlig ved lokaliteten. Siland er dokumentert hekkende på holmen i forbindelse med reirtellinger. Teist blir årlig observert i hekketiden. Årets tellinger ga åtte par teist, som er det nest høyeste antallet som er registrert på Stråholmstein. Hvitkinngås er gjennom flere år registrert i de ytre deler av skjærgården, og ble registrert som hekkende på Stråholmstein for første gang i 2011, og hekket også i Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 29

31 Holmene er dessverre utsatt for forstyrrelser i siste del av fredningstiden. Antall par i reservatet Antall par Antall arter Skjærpiplerke Teist Rødstilk Sandlo Steinvender Toppand Stokkand Knoppsvane Kanadagås Hvitkinngås Grågås Tjeld Ærfugl Siland Gravand Hettemåke Makrellterne Sildemåke Svartbak Gråmåke Fiskemåke Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 30

32 11. Raudholmane, Kragerø kommune Raudholmane er to idylliske holmer i de sjøfuglrike områdene nord for Stråholmen. Små rullesteinsstrender finnes på øya. Lokaliteten har moderate bestander av ærfugl, svartbak, gråmåke og fiskemåke. Samtlige måkearter (utenom hettemåke) hekker som regel årlig på Raudholmane. Måkebestanden, også stormåker, er i tilbakegang her. Svartbak var mest tallrik med 6 hekkende par i perioden Gråmåkebestanden har gått betydelig tilbake. I perioden hekket par gråmåke. I 2012 hekket kun fire par. Noen få par med sildemåke (1-6 par) har som regel hekket, men arten har var helt fraværende de to siste årene. Små grupper med fiskemåke hekker også, og 12 par ble registrert i 2007, men kun fem par i år. Tidligere var det også koloni av makrellterne her, med blant annet 30 par i 1995, men arten er ikke registrert hekkende på flere år. Ærfugl hekker nok med en del par, men det er ikke foretatt reirtellinger av ærfugl her. 1-3 par grågås synes å hekke fast. Gravand observeres ofte på selve øya, men sikker hekking er ikke konstatert. Steinvender har blitt registrert i hekketiden i 1991, 1993, 1995 og 1997 (8 ind. trekk?), og hekket sannsynligvis enkelte år på 1970 eller 1980-tallet. Sandlo hekker nok mer regelmessig (årlig?) enn reservattellingene gir uttrykk for. Første registrering av sandlo ble gjort så sent som 1999, men arten hekket sannsynligvis før dette. Det er en fin liten rullesteinstrand på øya hvor både sandlo og trolig steinvender har hekket. Teist blir observert enkelte år, men det er ikke registrert for eksempel voksen fugl med mat i nebbet ved holmen. Fuglene som blir observert kan være fugler på næringssøk fra Stråholmstein. Dessverre er også denne lokaliteten utsatt for forstyrrelser, spesielt sent i fredningstiden. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 31

34 12. Lille Danmark og Dynga, Kragerø kommune Lokaliteten består av moreneøyene Lille Danmark og Dynga nordvest for Stråholmen. De grunne områdene rundt Lille Danmark er viktige næringsområder for sjøfugl året rundt. Storskarv, ærfugl, siland og andre ender opptrer i til dels store antall, og de fleste av disse er ikke-hekkende. Lille Danmark er vanskelig å telle da det er store antall hekkende stormåker på lokaliteten. Varierende hekkeantall registrert må ses litt i lys av dette. Lokaliteten har en av Telemarkskystens største sjøfuglkolonier, og var etter Stråholmstein, Omborgsnesholmane og Tviskjær, det reservatet som hadde fleste antall hekkende par sjøfugl i 2012 (148 par). Lokaliteten har en stor bestand av ærfugl, gråmåke og sildemåke. Lille Danmark er et viktig reservat for ærfugl, og lokaliteten reirtelles årlig. Siland hekker også med enkelte par. Antall par hekkende stormåker har økt i løpet av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Alle stormåkearter har økt siden tellingene startet opp. Sildemåkebestanden har sannsynligvis økt mest. 91 par ble registrert i 2007 sammenlignet med for eksempel 1-3 par i perioden Gråmåkebestanden er også stor, og i 2012 hekket 52 par. Svartbak-bestanden har økt, og i 2012 hekket 16 par. I var bestanden av svartbak på 2-3 par. Antall par fiskemåke har gått tilbake, og kun 2-3 par har blitt registrert de tre siste årene (opptil 20 par på begynnelsen av 1990-tallet). Den lille øya Dynga hadde tidligere fylkets største makrellternekoloni med opptil 75 par i Fra 1994 var makrellternekolonien sterkt redusert, men 41 par ble igjen registrert i Fra 1999 har Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 33

35 kolonien vært borte. Lokaliteten har vært den sikreste hekkelokaliteten for steinvender i Telemark. 1-2 par er regelmessig registrert fram til ca Sandlo er registrert med inntil to par på Lille-Danmark enkelte år, men konkrete hekkefunn er ikke gjort ved reirfunn eller observasjoner av pullus er ikke kjent. Hvitkinngås hekket her i 1986, og det var frem til 2011 det eneste hekkefunnet i Telemark. Antall par i reservatet Antall par Antall arter Skjærpiplerke Teist Rødstilk Sandlo Steinvender Toppand Stokkand Knoppsvane Kanadagås Hvitkinngås Grågås Tjeld Ærfugl Siland Gravand Hettemåke Makrellterne Sildemåke Svartbak Gråmåke Fiskemåke Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 34

36 13. Torskholmen, Kragerø kommune Torskholmen er en holme med på innsiden av Arøy i Kragerø. I reservatet hekker grågås, ærfugl, tjeld, fiskemåke og ett par svartbak. Knoppsvane har vært fast hekkefugl de siste årene. Grågås etablerte seg på holmen på slutten av 1980-tallet. Siland hekker nok enkelte år, og blir regelmessig observert ved holmen. Fiskemåkebestanden har, slik som på mange andre lokaliteter, gått betydelig tilbake i antall. Opptil 35 par hekket i 1982 til dagens 1-3 par. Gråmåke og makrellterne registreres enkelte år. Makrellterne hekker enkelte år. Som mest ble 30 par makrellterne registrert i Tjelden har i alle år vært en fast hekkefugl på holmen, men ble ikke registrert i 2009 og At faste hekkeholmer står tomme for tjeld er en klar indikasjon på artens tilbakegang. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 35

38 14. Ropen, Kragerø kommune Ropen består av en stor og en liten holme, og ligger utenfor Gumøy i Kragerø. Dette er en av to reservater som var bebygd av hytter. Hytteeierne har hatt dispensasjon fra ferdselforbudet, men i 2010 ble fredningen av holmen opphevet og Ropen er ikke lenger et sjøfuglreservat. For å opprettholde kontinuitet i tellingene vil lokaliteten fortsatt telles sammen med de andre reservatene. Fiskemåkebestanden har gått ned fra rundt par i til par i 1989 til 1-3 par de siste årene. Hettemåke hekket også her fram til 1984, med som mest 34 par i Noen få par med stormåker blir registrert på holmen. Grågåsa etablerte seg i reservatet i 1996, og har siden hekket fast på holmen. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 37

40 15. Stutsholmskjæra, Kragerø kommune Stutsholmskjæra er flere holmer med små skvalpeskjær på sørsiden av Stutsholmen, ut mot Jomfrulandsrenna. Reservatet har en liten bestand av grågås, ærfugl, fiskemåke og stormåker. Tidligere hekket det også mye fiskemåke her, og opptil 50 par ble registrert i Stormåkene har alltid vært til stede med noen få hekkende par. En liten koloni med makrellterne har etablert seg her flere av årene i perioden , og med som mest 48 par i I 2012 hekket kun tre par. Hettemåke har hekket med 1-2 par i tilknytning til ternekolonien de siste årene. Grågås etablerte seg her i og regelmessig fra 1991, og har sannsynligvis hekket regelmessig i reservatet siden begynnelsen av 1990-tallet. Knoppsvane hekket her i 2012 (muligens for første gang). Siland er registrert i varierende antall, og hekker sannsynligvis regelmessig. Par og mindre grupper med siland ses som regel rundt reservatet. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 39

42 16. Geitholmsundet, Kragerø kommune Geitholmsundet består av en holme med noen mindre skjær rundt. Geitholmsundet ligger utenfor Gumøy i Kragerø. Reservatet har en liten og variert sjøfuglbestand. Grågås, ærfugl, tjeld og fiskemåke er faste hekkefugler. Fiskemåkebestanden har også her gått tilbake fra som mest 57 par i 1981 til dagens nivå på 3-12 par de siste årene. Geitholmsundet har også tidligere hatt koloni av makrellterne og opptil 15 par hekket i Nærmest årlig hekker det noen få par makrellterne i reservatet. Enkelte år (blant annet i 2007) har det hekket par makrellterne på en liten holme nordøst for reservatet. Grågås etablerte seg i 1999, og har omtrent vært årlig hekkefugl. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 41

44 17. Gjesskjæra, Kragerø kommune Gjesskjæra består av tre holmer (øverst til høyre på figuren over) og noen småskjær på innsiden av Jomfruland. Gjesskjæra har hatt relativt store hekkebestander av ærfugl og stormåker (først og fremst gråmåke og svartbak), men også noe sildemåke. Som for Raudholmane har hekkebestanden også av stormåker gått tilbake her. De siste årene har det altså vært en klar nedgang og nærmest kollaps i hekkebestandene av stormåker på lokaliteten. Er det mink som er årsaken til dette? Som mest har 75 par gråmåke hekket på lokaliteten i I perioden har 0-8 par hekket. Videre har opptil 30 par svartbak hekket i 1998 og I perioden har 8-15 par hekket. I 2004 hekket 30 par svartbak og 16 par gråmåke, men etter 2005 har tallene vært lavere. Opptil 22 par sildemåke har også hekket i 1999, men de siste årene har det kun vært 1-2 par sildemåke. Fiskemåkebestanden har også gått tilbake her. Tidligere hekket par, men i perioden er det registrert kun 0-6 par. De siste årene har en koloni med makrellterne på par etablert seg. I forbindelse med denne kolonien hekket det 10 par hettemåke i Gjesskjæra har hatt en bra hekkebestand av tjeld, men de siste årene er det vært kun to par. Gjesskjæra og tilleggende holmer og skjær er et kjerneområde for grågås i Telemark, og mange par og kull samles her etter vellykket hekking. Gravand observeres relativt fast på lokaliteten. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 43

46 18. Stangskjæra, Kragerø kommune Stangskjæra består av tre holmer på innsiden av Jomfruland, sør av Gjesskjæra. Stangskjæra har tradisjonelt sett vært fiskemåke og makrellterne øyer, men med en liten bestand av stormåker (bortsett fra en periode på slutten av 1990-tallet). Stangskjæra har, som Gjesskjæra, hatt mindre antall hekkende sjøfugl de siste årene, uvisst av hvilken årsak, muligens mink. Fiskemåkebestanden på Stangskjæra har gått mye tilbake, fra 35 par i 1989 til kun 1-4 par de siste 5 årene. Langt utover 1990-tallet lå bestanden på over 20 hekkende par, men etter 2004 har bestanden ikke vært over åtte par. Fra var det en periode med relativt store bestander av stormåker på Stangskjæra med 28 par gråmåke, 10 par svartbak og 7 par sildemåke i Dette sammenlignet med 1989 hvor det hekket 5 par gråmåke og 2 par svartbak. Som for Gjesskjæra har antall hekkende par stormåker gått tilbake utover 2000-tallet og kun tre par hekket i Stangskjæra har som en av få reservater en liten fast hekkebestand av makrellterne, og det har vært fast 3-5 par de siste årene. Enkelte år opptrer det makrellternekolonier på Stangskjæra, og i 1993 hekket over 50 par makrellterne. Så sent som i 2009 hekker 24 par. Hettemåke har også hekket, og tre par ble registrert i Knoppsvane hekker enkelte år. Grågås hekker fast, og opptil fire par er registrert. Skjærpiplerke er nok mer fast hekkefugl enn tellingene viser. Rødstilk hekker muligens enkelte år, men sikre hekkefunn er ikke dokumentert. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 45

48 19. Hattholmane, Kragerø kommune Hattholmane består av en stor og to små holmer som ligger på utsiden av Skåtøy, ut mot Jomfrulandsrenna i Kragerø. Selve Hattholmen er en høy holme med bratte berg. Lokaliteten var tidligere en bra lokalitet for makrellterne, men makrellternene forsvant fra holmene tidlig på tallet. Som mest hekket 20 par makrellterne i Tidligere hekket også opptil 20 par fiskemåke, for eksempel i Kun noen få par ærfugl og et par svartbak og tjeld hekker i dag på Hattholmane. Tjeld var tidligere fast hekkefugl, men kun et par er registrert de siste tre av ni år. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 47

50 20. Skadden, Kragerø kommune Skadden utgjør den sørligste delen av Jomfruland. Lokaliteten er den eneste av reservatene som nå ikke telles fra båt. Dette p.g.a. uryddig farvann rundt lokaliteten, og at man får mye bedre oversikt fra land. Reservatet ble utvidet i 2010, men utvidelsen inngår ikke i tellingen. Skadden er en fast hekkeplass for tjeld og sandlo. Det kan være vanskelig å skille hekkende tjeld og sandlo fra eventuelt ikke hekkende individer, men 2-3 par av begge arter synes å hekke fast de siste årene. Ærfugl og svartbak (og muligens andre måkearter) kan hekke, men det er sjeldent. Et par svartbak ble blant annet registrert hekkende i rullesteinsstranda rett utenfor reservatet i Grågås hekket for første gang med sikkerhet i 2011 da et reir ble registrert innenfor reservatet. Det er sjelden grågås hekker på Jomfruland. Skadden hadde på 1980-tallet en stor bestand av hekkende sildemåke og gråmåke. Denne kolonien har nå vært borte i 30 år, sannsynligvis som et resultat av gjentatt predasjon av rev. Tidligere hekkende par med steinvender og rødstilk på Skadden skyldes sannsynligvis trekkende ind. Linerle er for øvrig fast hekkefugl. Steinskvett hekker enkelte år. Skadden er for øvrig en viktig raste- og næringsplass for sjøfugl som andefugl, vadefugl og måker. Blant annet relativt store mengder siland samler seg og 54 ind. ble registrert (egne registreringer). Pga av ferdselsforbud er dette en stille plass på en ellers overbefolket Jomfruland sommerstid. Måker, både voksne og unge, raster alltid i gode antall i rullesteinstrendene på Skadden. Skadden-reservatet er spesielt med sine store mengder med rastende måker (og andre arter) som er inkludert i hekkeregistreringene fra reservatet. Skadden-materialet burde vært revidert i henhold til dette. Se for øvrig data fra før 2003 i oversikten under. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 49

52 21. Østre Rauane, Kragerø kommune Østre Rauane består av flere holmer og skjær på utsiden av Korset på Skåtøy. Østre Rauane er en fast hekkelokalitet for grågås, ærfugl, tjeld, fiskemåke og stormåker. Grågås ble registrert med hele 6 par i Knoppsvane ble registrert som hekkefugl i 2011 da 1 ind. lå på reir. Gravand og siland observeres også fast, og hekker nok regelmessig selv om få konkrete hekkefunn er gjort. Fiskemåke hekket i store antall på 1970-tallet med opptil par i perioden , men allerede fra 1980 var bestanden nede på dagens nivå på rundt 1-10 par. De siste årene har det vært en liten makrellternekoloni på Østre Rauane, men den var borte i 2011 og Av småfugl hekker blant annet steinskvett. Det er problemer med brudd på ferdselforbudet i siste halvdel av fredningstiden. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 51

54 22. Tviskjær, Kragerø kommune Tviskjær består i hovedsak av to holmer utenfor Korset på Skåtøy, mellom vestre og østre Rauane. Tviskjær har den største hekkebestanden av gråmåke i skjærgården i Telemark. Tviskjær har en stor og stabil bestand av gråmåke og en moderat bestand av ærfugl, mens sildemåkebestanden er mer beskjeden. Bestanden av gråmåke ligger stabilt rundt par. I 2008 ble 120 par registrert. Bestanden av gråmåke har økt betydelig siden 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, hvor 32 par hekket som mest. Tviskjær har også en liten hekkebestand av sildemåke, rundt par de siste årene. Bestanden av sildemåke var i en periode på midten til slutten av 1980-tallet rundt hekkende par (ca. 40 par i 1989), så her har bestanden faktisk gått noe tilbake. Fiskemåkebestanden har alltid vært liten på Tviskjær (under 10 par), men de siste årene har bestanden vært kun på 1-3 par. Makrellterne hekker sjeldent på Tviskjær, men i 2011 og 2012 hekket 20 par. Mindre kolonier på opptil par har også blitt registrert tidligere år. Tviskjær har også en ganske stor hekkebestand av ærfugl og rundt hekket par inntil Siden har arten gått tilbake. Fra Tviskjær har vi reirtellingsdata så dataene på ærfugl og grågås er ganske gode. Grågås har hatt en mer eller mindre fast hekkebestand siden etableringen i Teist blir enkelte år registrert ved disse holmene, men det er trolig kun fugler på næringssøk. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 53

56 23. Rognholmen, Kragerø kommune Rognholmen er en liten holme på vestsiden av Skåtøy. Rognholmen har en liten og stabil hekkebestand av ærfugl og fiskemåke. Svartbak har etablert seg som fast hekkefugl med et par på slutten av 1980-tallet. Rundt 1990 hekket ca. 20 par fiskemåke, og som mest hekket 41 par fiskemåke i I perioden har kun 1-3 par hekket. På begynnelsen av 1990-tallet var det også en stabil og god hekkebestand av makrellterne, varierende fra par, med blant annet 22 par i Nå hekker enkelte par sporadisk, sist i Tjelden var tidligere årlig hekkefugl med opptil 2-3 par, men har de siste årene vært mer sporadisk. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 55

58 24. Bukkholmskjæra, Kragerø kommune Bukkholmskjæra er to små holmer mellom Bukkholmen og fastlandet i Hellefjorden. Bukkholmskjæra er det reservatet som ligger lengst inne i Kragerø-skjærgården. Tidligere hadde Bukkholmskjæra er god hekkebestand av både fiskemåke og makrellterne, men som i mange andre reservater er disse hekkebestandene kraftig redusert. I de siste årene har det omtrent ikke vært sjøfugl på holmene, og kun ett par med svartbak, et par med tjeld, fiskemåke og noen få par med ærfugl har hekket de siste årene. Reservatet hadde på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet en bra bestand av makrellterne med opptil 26 par i Makrellterna har nå vært borte i ca 15 år, men et par ble registrert i Siste år med makrellternekolonier på lokaliteten er i 1991 og 1992 med hhv. 25 og 15 par. Det har vært en liten hekkebestand av 5-10 par fiskemåke fram til 1992 (som mest 14 par i 1975). Etter 1993 har bestanden vært på kun 0-3 par. Som for mange andre småreservater har svartbaken etablert seg som fast hekkefugl med ett par. Som for Rognholmen skjedde dette på slutten av tallet. Tjeld har gjennom hele 1970-tallet til 1990-tallet vært fast hekkefugl på lokaliteten, men siden 2000 har holmen vært tom for tjeld et flertall år, men arten har vært tilbake de siste 4-5 årene. Knoppsvane hekket her i perioden , og ble registrert igjen i 2011 (hekkende??). Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 57

60 25. Teineskjær, Kragerø kommune Teineskjær består av fire holmer, ligger i Kilsfjorden på innsiden av Tåtøy. På Teineskjær er det moderate bestander av ærfugl, fiskemåke og noen par med stormåker inkl sildemåke. Teineskjær hadde i 2006 den største fiskemåkekolonien i reservatene i Telemark med 25 par. Sammenlignet med mange andre reservater har fiskemåkebestanden holdt seg bra på Teineskjær, ukjent av hvilken årsak (muligens at det er hytte på øya og minkbestanden holdes i sjakk?). Stormåkebestanden har gått tilbake på øya. Gråmåkebestanden var opptil 21 hekkende par i I år var det to par. Sildemåke etablert som hekkefugl i reservatet med et par i 1997, og i perioden var det en liten koloni på par. I perioden var bestanden på 0-3 par, mens de siste årene har det vært to par. Svartbak har vært fast med 1-2 par. To par tjeld ble registrert i Noen få par med makrellterne hekker enkelte år. I år var det en liten koloni på 15 par, og ungeproduksjon ble registrert (flere pullus). Enkelte år har det vært kolonier av makrellterne på over 10 par, men koloniene på Teineskjæra synes å ha vært ustabile og har vært nede på noen få enkelte par året etter. Grågåsa har hekket her siden 1996, og i 2012 ble to par det (5 par i 2008). Knoppsvane hekker relativt fast, og hekket i Teineskjæra er blant de mest stabile hekkelokalitetene for knoppsvane i reservatene. Teineskjær er den andre at Telemarks sjøfuglreservater som er bebygd, men fra og med 2010 er holmene som er bebygget tatt ut av fredningen. Som tidligere nevnt, bør fortsatt hele øygruppen telles i takseringer for at tallmaterialet ikke skal bli forskjellig. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 59

62 26. Lille Fengesholmen, Kragerø kommune Lille Fengesholmen ligger på utsiden av Rapentangen på Stabbestad, og ligger værhardt til ytterst i skjærgården. Lille Fengesholmen er en typisk lokalitet i ytterskjærgården med hekkebestand av grågås, ærfugl og stormåker. Gråmåke og ærfugl er dominerende arter. Gråmåkebestanden har økt fra 2-5 par i perioden til 9-30 par i perioden , men hadde en markert nedgang til 18 par i Før 1996 var bestanden rundt par, med som mest 30 par i Økning av gråmåkebestanden her på 2000-tallet er i kontrast til andre reservater i skjærgården. Lille Fengesholmen hadde en solid bestand av sildemåke på begynnelsen av 1980-tallet med opptil 37 par i Sildemåkebestanden har vært i tilbakegang, men de siste årene har 7-9 par hekket i 2007 sammenlignet med kun 1-2 par regelmessig i perioden Lille Fengesholmen har også vært en bra lokalitet for ærfugl, men har gått ned de siste årene og kun to par ble registrert i Grågås etablerte seg som hekkefugl her i Skjærpiplerke hekker sannsynligvis mer regelmessig enn tellingene gir uttrykk for. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 61

64 27. Kjeholmskjæra, Kragerø kommune Kjeholmskjæra ligger innerst i Stølefjorden ved siden av Kjeholmen og av flere små holmer. Reservatet har først og fremst en liten bestand av ærfugl og tjeld. Reservatet hadde tidligere en stor hekkekoloni av makrellterne, men denne er nå borte. Siste registrerte makrellternekoloni på over 5 par på Kjeholmskjæra var hhv på 18 og 8 par i 1989 og Nå er det kun enkelte par. Fiskemåkebestanden har gått tilbake også her fra 5-6 par i perioden til 1-3 par i perioden Som mest hekket 22 par i Grågås etablerte seg som hekkefugl med ett par i Kjeholmskjæra var det første reservatet i skjærgården hvor knoppsvane etablerte seg; i Knoppsvana hekker på Kjeholmskjæra med jevne mellomrom, og ble funnet hekkende i år. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 63

65 Antall par i reservatet Antall par Antall arter Skjærpiplerke Teist Rødstilk Sandlo Steinvender Toppand Stokkand Knoppsvane Kanadagås Hvitkinngås Grågås Tjeld Ærfugl Siland Gravand Hettemåke Makrellterne Sildemåke Svartbak Gråmåke Fiskemåke Se vedlegg nr. 1 for en total oversikt for reservatene i Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 64

66 4.4 Artsvis oppsummering Knoppsvane Figur 2. Knoppsvane-par. Foto: Steinar Sannes Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 65

67 Knoppsvanen har hatt en relativt jevnt økende bestandsutvikling i reservatene fra arten etablerte seg i 1984 (på Kjeholmskjæra) og fram til 2000 (bortsett fra dårlig år i 1996 og 1999). Knoppsvanebestanden har de siste årene stabilisert seg på et noe lavere nivå» på 4-8 par de siste 5 år, men ble i 2012 registrert med 11 par. 12 par i 2000 er det høyeste antall par som er registrert, men det må understrekes at dette er basert på tellinger av individer og ikke nødvendigvis konstaterte hekkende par. Sikre hekkinger i 2012 ble gjort på Stutsholmskæra. I følgende reservater er det registrert hekkende knoppsvaner basert på konkrete reirfunn (første registrering i parentes, gammelt materiale må gjennomgås): Furuholmen, Vestre Skjæret, Omborgsnesholmane, Lindholmane, Torskholmen (2007), Lille-Danmark (2002), Østre Rauane (2011), Tviskjær (2002), Kjeholmskjæra (1984), Teineskjær (rådata reirtellinger, Øyvind Olsen pers.medd.). Gammelt råmateriale bør gjennomgås for å få en korrekt oversikt over hvor knoppsvana faktisk har hekket, men dessverre er det det de første årene ikke ført å dette er basert på faktiske hekkinger. Grågås Figur 3. Grågås. Foto: Rune Solvang. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 66

68 Grågåsa har hatt en markant økende bestandsutvikling i reservatene siden grågåsa for første gang ble registrert som hekkefugl på Stråholmstein i Grågåsa hekket i følge Bergstrøm med 1-2 par på Stråholmen også i og 1960-årene (Bergstrøm 1982). Grågås hekket til å begynne med i utskjærgården, men har etter hvert også etablert seg i innerskjærgården. Årets resultat på 52 par er en liten nedgang fra fjoråret. I 2011 var det 64 par, og dette er det høyeste antallet som er registrert i reservatene. Tidlig 1. telling er avgjørende for å få en god oversikt over antall hekkende par. Av ulike årsaker kom tellingene i 2005 og 2008 sent i gang i en rekke reservater slik at tallene for grågås dette året må ses i lys av dette. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 67

69 Kanadagås Figur 4. Kanadagås sammen med en krysning av kanadagås x hvitkinngås? med en pull innerst i Vollsfjorden Foto. Rune Solvang. Kanadagås ble registrert som ny hekkeart i reservatene i 1999 ved Lagmannskjær i Frierfjorden. Kanadagåsa hekker nå årlig i innerste del av Frierfjorden, og hekker sikkert også utenfor reservatene. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 68

70 Voksne fugler ble sett på Furuholmen i , men det ble ikke dokumentert reirfunn. I 2004 ble kanadagås registrert på Vestre Skjæret med et par med 3 pull både 16.5 og 7.6. I 2006 ble voksne fugler registrert på to lokaliteter i Kragerø-skjærgården. 1 ind. ble observert ved Kjeholmskjæra ved 1. telling og 1 par ved Tviskjær ved andre telling. Det er foreløpig ikke kjent hekkefunn fra Kragerøskjærgården. Gravand Gravanda synes å ha en stabil til mulig svakt nedadgående bestand i sjøfuglreservatene. Tellingene viser muligens en liten økning siden begynnelsen av 1970-tallet, men dette kan skyldes tellemetodikk og at registrantene ikke var like nøye med å notere gravand de første årene. Årets resultat på seks hekkende par ligger godt under de beste årene hvor par er registrert. Tellingene er basert på observasjoner av individer og par. Spesielt første telling tillegges vekt. Enkelte tellinger kan dreie som ikke hekkende fugler. Svært få funn gjelder konkrete observasjoner av kull, dvs. voksne fugler med unger. Utviklingen for den lille hekkebestanden av gravand i sjøfuglreservatene i Telemark bør følges nøye, og spesielt interessant er registreringer av konkrete kull. I Oslo & Akershus observeres det færre voksne gravand enn tidligere år (Andersen & Bergan 2011). I indre del av skjærgården er ikke gravand registrert ved for eksempel Furuholmen siden 1993, Vestre Skjæret siden 1995 og Omborgsnesholmene siden Er det blitt mindre gravand i innskjærgården? Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 69

71 Stokkand Stokkanda er en fåtallig hekkefugl i skjærgården. Da det i liten grad blir gjort konkrete hekkefunn av stokkand under reservattellingene kan registreringene i endel tilfeller dreie seg om fugler som ikke hekker på lokalitetene. For eksempel er det ikke gjort reirfunn ved reirtellinger på Omborgsnesholmene i perioden , til tross for at reservattellingenes metode viser ett par. Telleresultatene bør ses i lys av dette. Stokkand er dokumentert hekkende på Omborgsnesholmene og Lille-Danmark ved tidligere reirtellinger. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 70

72 Toppand Figur 5. Toppand hann. Foto: Rune Solvang. Toppand ble registrert for første gang i reservatene i 2000 da det ble gjort reirfunn på Omborgsnesholmane. Toppanda har siden 2000 hekket fast i Vollsfjorden/Frierfjorden. Dette var forøvrig det første hekkefunnet av arten i salt-/brakkvann i Telemark. I 2012 ble to par registrert på Lagmannsskjær og seks par på Omborgsnesholmane. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 71

73 Ærfugl Figur 6. Ærfuglpar. Foto: Vidar Heibo. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 72

74 Ærfuglbestanden har hatt en jevnt økende bestandsutvikling fra 1974 fram til 2004 hvor 661 par ble registrert. I 1999 ble det for første gang registrert mer enn 500 hekkende par av ærfugl i reservatene. Ærfuglen har også økt i antall i indre deler av skjærgården i perioden. Det har vært en kraftig nedgang fra 2005 til fra 546 par til 320 og 324 par. Årets resultat på 424 par er en liten nedgang fra 468 par i Det synes nå ganske klart at oljeutslippet etter "Full City" ulykken i juli 2009 ikke svekket hekkebestanden slik mange fryktet. Reirtellinger er den metoden som best fanger opp antall hekkende par og endringene i hekkebestanden. I 2012 ble det totalt 331 reir i reservatene med 133 reir på Stråholmstein og 122 reir på Lille Såstein. De siste fem årene har antall reir av ærfugl variert mellom reir. Toppåret for ærfugl har vært 1991 med 453 par. Noen år har det vært under 200 reir, blant i 2007 og i 1989 (207 reir). For å fange opp reir av ærfugl på de store holmene som Stråholmstein må flere personer (minimum 2) gå svært systematisk over holmene. År med lave antall kan skyldes varierende nøyaktighet i tellingene eller noe sent telletidspunkt eller store årlige svigninger. Antall reir har variert betydelig i reirtellingsområdene. For eksempel Stråholmstein (47 reir i 2006, 35 reir i 2007, maks 135 i 1991), Lille Såstein (41 reir i 2006, 54 reir i 2007, maks 155 og 154 i hhv 1991 og 2003) og Beverskjæra (15 reir i 2006, 23 reir i 2007, maks 46 reir i 1991). I indre deler av skjærgården etablerte ærfuglen seg på Omborgsnesholmane i var første året med over 10 reir da 16 reir ble registrert. Som mest er det registrert 42 reir i 2006 og 37 reir i 2007 på Omborgsnesholmane. Årets resultat på 18 reir er en klar nedgang siden toppårene. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 73

75 Siland Figur 7. Siland hunn. Foto: Vidar Heibo. Bestanden av siland synes å være relativt stabil eller svakt økende i reservatene. Tilsvarende som for gravand og stokkand er antall hekkende par i reservatene basert på observasjoner av voksen fugler i eller ved reservatene og i svært liten grad basert på konkrete reir/- eller hekkefunn, men trenden synes allikevel klar. I Aust-Agder er bestanden også stabil eller svakt økende. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 74

76 Tjeld Figur 8. Tjeld. Foto: Rune Solvang. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 75

77 Tjelden er registrert i alle sjøfuglreservatene. Tjeld er en av de artene som finnes i de fleste av reservatene og på mange holmer i skjærgården for øvrig. Som mest er hele 79 par registrert i Tjelden har hatt en relativt stabil bestand i reservatene i perioden Bestanden har vært i tilbakegang siden I perioden har det vært åtte år med færre enn 50 hekkende par i reservatene. Færre enn 50 par tjeld er ikke registrert på verken 1980-tallet eller 1990-tallet. Årets resultat på 43 par er nok et år med under 50 par i reservatene. Denne negative trenden synes nå dessverre klar. I perioden ble et lavere antall par tjeld registrert (32 par - 52 par) i forhold til 1980-tallet. Kan dette skyldes en innkjøringsfase rent tellemessig, eller var bestanden faktisk mindre på begynnelsen av 1970-tallet? Det er også en tendens at antall reservater uten tjeld har blitt noe flere de siste årene, blant annet ved Bukkholmskjæra. Steinvender Figur 9. Steinvender. Foto: Steinar Sannes. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 76

78 Steinvenderen foretrekker steinete og grusete strender som hekkeområder. Den er sterkt knyttet til terne - eller småmåkekolonier. Den hekker ikke i gråmåkekolonier. Hekkebestanden i Telemark har alltid vært liten (< 5 par). Steinvenderen er blitt funnet hekkende på Lille Danmark og Dynga. Varslende fugler er også observert i naturreservatet på Stråholmen i juni 1996 (som ikke inngår i reservattellingene), men arten ble ikke observert ved senere besøk og hekket sannsynligvis ikke dette året. Arten er også observert i hekketiden på Raudholmane, Stråholmstein, Skadden og Gjesskjæra. Varslende fugler er observert på både Raudholmane og Stråholmstein (Rune Bergstrøm pers.medd.). Observasjonene på Skadden og Gjesskjæra er sannsynligvis observasjoner av trekkende fugler, og steinvenderen har muligens aldri hekket her. Vi kjenner ikke til sikre hekkefunn fra disse lokalitetene. Eldre rådata er ikke sjekket. Steinvender er ikke registrert i reservatene i perioden Hekkefunnet i 2002 og 2004 skriver seg fra hhv 1 ind. ved Stråholmstein og 4 ind. på Skadden Dette er åpenbart trekkende fugler. Det gamle materialet burde vært revidert i forhold til observasjoner som åpenbart dreier seg om trekkende fugler. Medio juni er den beste perioden for å konstatere hekkende steinvendere. Steinvenderen må dessverre betraktes som utdødd som hekkefugl i Telemark. Siste konstaterte hekkefunn er fra 1990 da 3 pulli ble registrert på Lille Danmark/Dynga. Siden 1995 har steinvenderen forsvunnet som hekkefugl på den svenske vestkysten. Inntil da hekket en liten bestand i den nordlige delen av Halland (Svensson m. fl. 1999), som mest 13 par i I Skåne hekket 5-10 par i 1998, men arten har gått tilbake etter det og ingen hekkefunn skal være notert i verken 2003 eller 2004 (Artdatabanken 2006). Steinvender går også tilbake langs den svenske østkysten. Totalt har den svenske hekkebestanden gått tilbake med 50 % de siste 20-årene og er antatt å være rundt 2500 par (Artdatabanken 2006). Kun i Västerbotten har arten økt de siste årene. I Sverige er steinvenderen rødlistet som sårbar (VU). Tellinger i overvintringsområdene i Mauretania tyder på en kraftig tilbakegang (Artdatabanken 2006). Den danske hekkebestanden ble i 2007 oppgitt til par og har vært stabil i perioden (DOF-basen på internett, truede ynglefugle i Danmark), men opptrer i små og isolerte bestander på enkelte øyer. Steinvenderen er i Danmark rødlistet som sterkt truet (EN). Steinvenderen er ikke rødlistet i Norge. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 77

79 Sandlo Figur 10. Pullus av sandlo fra Skadden. Foto: Rune Solvang. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 78

80 Sandloen er en svært fåtallig hekkefugl ytterst langs Telemarkskysten. Arten hekker utelukkende på sand- og grusområder i utskjærgården Jomfruland (spesielt Skadden og nordenden), Stråholmen, Lille Danmark og Raudholmane. Nylig er også arten registrert på Askholmene innenfor Lille Danmark. Sandlo har blitt observert på Østre Rauane i hekketiden, men arten hekker nok ikke her (Harald Skarboe pers.medd.). De viktigste reservatene for sandlo er Skadden, Raudholmane og Lille- Danmark. I 2012 ble kun et par registrert på Skadden. Det ble dog konstatert hekking på Skadden i Vi håper dette bare var et dårlig hekkeår. Sandlo er som mest registrert med fem par i 1981 og Hekkebestanden i reservatene har muligens vært stabil i hele perioden, men er i varierende grad fanget opp ved reservattellingene. Arten kan være noe vanskelig å fange opp, spesielt på Raudholmane, og man må være oppmerksomme og kjøre tett mot rullesteinstranda her for å fange opp arten. Stråholmen er det viktigste hekkeområdet for sandlo i skjærgården og 4-6 par hekket i 2007 (Solvang 2008). I skjærgården generelt er sannsynligvis sandlo i svak tilbakegang. Dette skyldes tilbakegang på Jomfruland ved forstyrrelser fra friluftsliv ved at reir tråkkes på, fugler forlater reir permanent eller påfølgende reirpredasjon. Hekkebestanden på nordenden av Jomfruland har redusert hekkesuksess på grunn av forstyrrelser fra friluftsliv. Tidligere hekket sandloen også på sandstranda sør for Tårnbrygga, Jomfruland (data Jomfruland fuglestasjon, Kolbein Lauring pers.medd.). Siste kjente hekking ved Tårnbrygga som er registrert var i Her hekket det for øvrig mange par av både tjeld og sandlo, og mange reir ble registrert på 1950-tallet (Kolbein Lauring pers.medd). Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 79

81 Rødstilk Norsk ansvarsart Figur 11. Rødstilk. Foto: Rune Solvang. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 80

82 Rødstilk er en svært fåtallig hekkefugl i skjærgården. Rødstilken er en av de mest sjeldne og sårbare av Telemarkskystens hekkefugler. Hekkebestanden av rødstilk i skjærgården ble av Bergstrøm (1982) anslått til ca. 15 par hvorav de fleste på Jomfruland og Stråholmen. Rødstilken er pr i dag borte som hekkefugl på Jomfruland hvor den tidligere hekket ved blant annet Tårnbrygga (regelmessig, egne registreringer), Kubukta og nedenfor Hovedgården mellom Gofjeld og Anker (to sistnevnte Rune Bergstrøm pers.medd.). Stråholmen er den sikreste hekkeplassen NOF-Telemark kjenner til i skjærgården (egne registreringer). Muligens hekker det også par i kiler på Skåtøy (Burøykilen, Hellesengtjenna?) og i andre bukter, kiler, evjer og andre egnede plasser i skjærgården? Arten er i tilbakegang i lavlandet i Norge. Det burde vært gjennomført en kartlegging av hekkelokaliteter for rødstilk i skjærgården i Telemark. Antall hekkende par i skjærgården er med stor sannsynlighet liten. Arten har blitt registrert i seks av sjøfuglreservatene i perioden , alle i ut-skjærgården på strekningen Skadden til Stråholmstein. Ved et tilfelle er arten også observert på Lille-Såstein (2004, trekkende fugl?). Stråholmstein, Gjesskjæra og Stangskjæra er de reservatene som peker seg ut som mest potensielle hekkeområder for rødstilk i reservatene. På Stråholmstein er det registrert rødstilk i åtte av årene i perioden , men konkrete hekkefunn mangler, også i forbindelse med reirtellinger på Stråholmstein. Da det i forbindelse med tidligere registreringer i liten grad er notert ned om varslende fugler er observert, dvs. potensielt hekkende fugler, er det vanskelig å si med sikkerhet hvilke reservater arten eventuelt hekker/har hekket i, og hvorvidt arten i det hele tatt er dokumentert hekkende i reservatene. I 2012 ble arten registrert i reservatene, ved Stråholmstein. Fuglene hekket trolig ikke. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 81

83 Hettemåke NT = nær truet Figur 12. Hettemåke. Foto: Vidar Heibo. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 82

84 Hettemåka har hatt en svært negativ bestandsutvikling i reservatene. Arten er nå nesten helt forsvunnet som hekkefugl i skjærgården, og bestanden har gått tilbake med over 99 % på 20 år var siste året med over 100 hekkende par i skjærgården. Fra en bestand på 800 par i 1977, ble 2003 første året uten registreringer i reservatene. I 2004 var det en koloni på 23 par på Furuholmen. I 2008 ble ingen par registrert i sjøfuglreservatene, i 2009 ble det registrert ett par på Stutsholmskjæra, i 2010 var den igjen ingen registeringer, mens det i 2011 ble registrert seks par (Gjesskjæra og Stangskjæra med tre par hver). Årets registrering på 10 par, på Gjesskjæra, er en liten oppgang. Arten er ikke registrert med reir i reirtellingsområdene siden 4 reir ble registrert på Furuholmen i Som mest er 224 reir telt opp i Ingen større hekkekolonier er kjent i innlands-telemark, slik som for fiskemåke. Arten har også vært borte som hekkefugl i Børsesjø i mange år. Hettemåka er en relativt nyinnvandret art på Sør- og Østlandet og første opplysninger om hekking er fra 1922, Øyeren (Haftorn 1971). Når hettemåka etablerte seg i Telemarksskjærgården vet vi ikke. Det er opplysninger om hekking på vestsiden av Oslofjorden (Borrevannet) i (ca. 200 par) (Haftorn 1951). Haftorn (1971) nevner også hekking på Jomfruland noen få par de siste år, sannsynligvis mener han da slutten av 1960-tallet. Børsesjø nevnes som hekkeplass i 1969 (Haftorn 1971). Fiskemåke NT = nær truet Figur 13. Fiskemåke. Foto: Rune Solvang. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 83

85 Fiskemåka har hatt en svært negativ bestandsutvikling i reservatene. I forhold til toppåret 1975 har bestanden blitt redusert med over 80 %. Årets og fjorårets resultat på 103 par er sammen med 111 par i 2009 og 113 par i 2010, de laveste antall som er registrert. Stormåkene har gjennom disse årene overtatt mange av reservatene fra småmåkene. Data fra reirtellingene viser også en solid nedgang. I år ble kun 18 reir av fiskemåke registrert som er en ytterligere nedgang fra 23 reir i Dette er det lavest antall i tidsserien Som mest ble 250 reir registrert i Hva som er årsaken til den kraftige bestandsreduksjonen er ikke kjent, men en økende bestand av mink i skjærgården, økende bestand og konkurranse med stormåker, forstyrrelser og/eller endret næringssituasjon kan være noe av forklaringen. At fiskemåka har flyttet opp på tak av hus og bygninger er sannsynligvis et resultat av predasjon av mink. Artens flytting opp på tak av hus og bygninger har trolig ikke kompensert fullt for artens tilbakegang i skjærgården. Norge har hovedtyngden av den europeiske hekkebestanden, og har derfor et betydelig forvaltningsansvar for arten. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 84

86 Gråmåke Figur 14. Gråmåke. Foto: Steinar Sannes. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 85

87 Gråmåka har vist samme bestandsutvikling som svartbak. Arten har hatt en kraftig økning fra til midten av 1990-tallet hvor 676 par ble registrert i I perioden har bestanden gått ned med over 250 par sammenlignet med Årets registrering på 324 par er en ytterligere liten nedgang fra fjoråret (406 par), men oppgang fra 2009, som var og er det laveste som er registrert siden 1984 (335 par). De viktigste koloniene for gråmåke i skjærgården er Tviskjær (85 par), Omborgsnesholmane (58 par), Stråholmstein (55 par), Lille-Danmark (52 par) og Lille Såstein (24 par). Spesielt på Gjesskjæra og Raudholmane og til dels Stråholmstein og Lille Danmark har bestanden gått tilbake i antall de siste årene. I 2012 hekket for eksempel kun fire par gråmåke, ett par sildemåke, femten par svartbak og et par fiskemåke på Gjesskjæra. Dette sammenlignet med for eksempel 1995 hvor det hekket 75 par gråmåke, 13 par sildemåke og 12 par fiskemåke. På Gjesskjæra har det med andre ord vært en kraftig nedgang i hekkebestanden av måker. Det blir spennende å følge utviklingen i årene som kommer. Det rapporteres at gråmåke går tilbake blant annet på Vestlandet (NOFs sjøfuglseminar), men om lignende årsakssammenhenger kan være gjeldende i Telemark er ikke kjent. Arten kan være noe vanskelig å telle i de store koloniene, slik at mindre avvik i antall hekkende par må ses i lys av dette. Sildemåke Figur 15. Sildemåke. Foto: Rune Solvang. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 86

88 Sildemåka har hatt en økende bestand i reservatene. Bestanden var under 200 par i perioden ( par). Årets resultat på 240 par er et av de høyeste antallene siden tellingene startet (297 par i 2005 og 301 par i 2010). De viktigste hekkekoloniene er som tidligere år Stråholmstein (76 par), Omborgsnesholmene (74 par), Lille-Danmark (50 par) og Tviskjær (17 par). Noe overraskende ble kun 8 par sildemåke registrert på Lagmansskjær i år. Disse koloniene utgjør over 95 % av hekkebestanden i skjærgården. Det hekker forøvrig en del par på Vestre Rauane, som er et av de nye reservatene. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 87

89 Svartbak Svartbaken har hatt en jevnt økende bestandsutvikling i reservatene fra 1974 til mer eller mindre fram til Fra 56 par i 1974 var antallet oppe i 176 par i Bestanden av svartbak synes å ha gått noe tilbake siden toppåret i Dette er en lignende trend som gråmåke, men bestanden har ikke gått så mye tilbake som for gråmåke. Hekkebestanden har de siste 8-10 årene ligget nogenlunde stabilt rundt par. Den viktigste kolonien for svartbak i skjærgården er Stråholmstein (med 42 par i 2012) etterfulgt av Lille Danmark (16 par) og Gjesskjæra (15 par). Arten kan være noe vanskelig å telle i de store koloniene, slik at mindre avvik i antall hekkende par må ses i lys av dette. Makrellterne VU = sårbar Figur 16. Makrellterne. Foto: Kjetil Mork. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 88

90 Makrellterna har også vært i sterk tilbakegang fra og 1980-tallet til rundt år 2000, men bestanden har gledelig nok økt noe de siste tre årene. Årets resultat på 83 par er en oppgang fra de tre foregående år, faktisk må man tilbake til 1995 for å finne et bedre resultat. De gode hekkeårene de tre siste år skyldes sannsynligvis en god bestand av småfisk, blant annet i Jomfrulandsrenna. Makrellterna hekker også i flere områder utenfor verneområdene. Mange av de største koloniene i skjærgården ligger på holmer og skjær som ligger tett opptil områder med stor menneskelig ferdsel, som i skipsleia eller tett inntil marinaer, båthavner m.m.. Dette gjelder for eksempel Tangenholmen og Sjøbuaholmen ved Sjøbua Valle (Bamble), Fjordglimt, Brevikstrand (Bamble) og Midtfjordskjær i Kragerø-leia. Dette skyldes trolig en tilpasning til predasjon av mink. Makrellterna flytter dermed ofte rundt i skjærgården. Dersom minken har raidet et reservat vil fuglene flytte neste år (Øyvind Olsen pers.medd.). Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 89

91 Teist NT = nær truet Figur 17. Teist. Foto: Steinar Sannes. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 90

92 Teisten hekker trolig årlig ved Stråholmstein. Voksne fugler er observert med mat i nebbet, voksen teist er sett flygende fra urer/brattkanter og ungfugler er observert i juli/august, men konkrete reirfunn er aldri gjort. Hvorvidt artene hekker i andre deler av skjærgården er ikke kjent. I 1985 skrives det av Bergstrøm (1985) teist ble igjen konstatert ved Stråholmstein uten at sikker hekking kunne registreres. Flyvedyktige unger ble sett på Jomfruland senere på sommeren. Det er ikke dokumentert sikker hekking av teist i Telemark i form av reirfunn. I Vestfold hekker flere par med teist (Trond Eirik Silsand pers.medd.). I 2012 ble åtte par registrert, alle ved Stråholmstein, for øvrig det nest høyeste antallet som er registrert til nå. Hvorfor det ikke foreligger registreringer i perioden er usikkert for det var med stor sannsynlighet teist i området da også. Gammelt råmateriale må gjennomgås. Skjærpiplerke Norsk ansvarsart Skjærpiplerke av underarten littoralis hekker langs kysten av Telemark. Arten er en norsk ansvarsart, dvs. at Norge har et internasjonalt ansvar for arten ved å ha en betydelig andel av den europeiske hekkebestanden. Hvor mange par som hekker langs Telemarkskysten er usikkert, og det er lite kunnskap om bestandsutviklingen for denne arten i Telemark. Bergstrøm (1982) sier at på Jomfruland har en ved fuglestasjonen merket en tilbakegang i øyas bestand. Skjærpiplerka er nok noe tilfeldig fanget opp ved registreringene i sjøfuglkoloniene, i hvert fall tidligere år og spesielt de første årene. Arten har en forkjærlighet for utskjærgården. Lille Såstein, Stråholmstein, Raudholmane, Østre Rauane og Tviskjær er de viktigste reservatene for skjærpiplerke i skjærgården med opptil flere hekkende par. Som mest er 15 par registrert i I 2012 ble arten observert med to par på Stråholmstein og Ropen, og et par på Kråka, Lille Danmark og Østre Rauane. Norsk Ornitologisk Forening avd. Telemark 91

Vise mer