Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus 2015

Transkript

1 Hekkende sjøfugl i indre Oslofjord, Oslo og Akershus eld. Galant skjærgårdsfugl med svak bestandsreduksjonstrend gjennom de siste tyve årene. Foto Morten Bergan. Av Geir S. Andersen og Morten Bergan

2 Sammendrag ets tellinger viste en nedgang på omkring,5 % i antall hekkende par sjøfugl i rapportområdet. Totalt fant vi 4538 hekkende par av de artene tellingene omfatter. Ærfugl viste sterk økning. Alle måkearter viste tilbakegang, med unntak av svartbak. Makrellterne fortsatte sin tilbakegang. Vi registrerte bare tre hekkinger av kanadagås, som trolig snart er borte fra fjorden som hekkefugl. For første gang registrerte vi ikke noen hekkende stokkender. Omkring 66 % av den samlete sjøfuglbestanden hekket i på fredete lokaliteter, samme andel som i. Bakgrunn Indre Oslofjord har et rikt fugleliv, men er også et viktig friluftsområde for befolkningen i Stor- Oslo med omegn. Det innebærer at sjøfuglenes hekkeplasser, oppvekstområde og næringsområder i sommerhalvåret er sterkt preget av ulike menneskelige fritidsaktiviteter, både i strandsonen og til sjøs. Det er konkurranse om bruken av skjær, holmer og strender. Utover på 97-tallet ble konflikten mellom sjøfugler og friluftsliv viet mye oppmerksomhet. Etter feltarbeid i 974 og 976 ble hekkelokaliteter fredet i desember 978, ytterligere en i 988. I 8 og ble ytterligere 8 lokaliteter fredet, slik at det fra og med våre tellinger i er 4 lokaliteter i fjorden i Oslo og Akershus som er fredet for å verne sjøfuglenes hekkeplasser 39 av dem i området omfattet av denne rapporten. Fra midten av 97-tallet har tre gåsearter etablert seg i fjorden, i hovedsak som følge av utsettinger. Alle bestandene økte utover på 98-, 99- og -tallet, samtidig som det ble meldt om økende problemer knyttet til tilgrising av grøntområder og badesteder med gåsemøkk, og i noen grad beiteskader på kornåkre i innlandet. Forvaltningsmyndighetene har valgt å svare på dette ved å gjennomføre ulike bestandsregulerende tiltak, i dag for det meste ved punktering av egg i rugetiden, i mindre grad ved å tillatte skadefelling. Disse tiltakene blir, slik vi kjenner til, i hovedsak gjennomført for kanadagås og hvitkinngås i Nesodden, Oslo, Asker og Bærum kommuner. For å følge utviklingen av sjøfuglbestandene, både de man ønsker å verne og de man ønsker å redusere, gjennomfører NOF OA (ved Geir S. Andersen og Morten Bergan) på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Akershus jevnlig tellinger av hekkebestandene av de ulike sjøfuglartene. For tiden gjøres dette annethvert år. Denne rapporten viser resultatet av tellingene i. Siland. Andemor er trygg å ha for nyklekte silandunger. Foto Morten Bergan. Side

3 Metode Foruten mer tilfeldige tellinger på 95-tallet, ble sjøfuglkolonier i Oslo og Akershus talt opp første gang i 974 og 976, i 976 i en stor del av det nåværende rapportområdet. Det var årlige tellinger , deretter tellinger annethvert år. Fra og med 98 har tellingene omfattet alle skjær, holmer og øyer fra Drøbak og innover i fjorden. Tellingene har i alle år blitt utført av forfatterne og etter samme metodikk: a. telling av voksne gravender og silender i hele rapportområdet i midten av mai b. reirtelling for alle andre arter i hele rapportområdet, også dette i midten av mai c. supplerende tellinger av i hovedsak rugende makrellterner i Oslo, Asker og Bærum omkring. juni. For nærmere beskrivelse av metodikken, se tidligere rapporter. Tellerapportene for 7, og ligger til nedlasting på: Feltarbeid ets tellinger ble gjennomført slik: Vi talte området øst for en linje mellom Nesoddtangen og Fürst brygge på Snarøya i Bærum 4. mai, men ikke sjøfuglreservatet Ytre Vassholmen. 5. mai talte vi resterende hekkeplasser i Asker og Bærum kommuner og 6. mai talte vi øvrige hekkeplasser vest for Nesoddlandet, i Nesodden og Frogn kommuner. Supplerende tellinger av ungekull av gjess ble gjort i Bestumkilen og Frognerkilen i Oslo 7. mai. Egne såkalte «ternetellinger» ble gjennomført i Nesodden, Oslo, Asker og Bærum kommuner 3. juni, i mesteparten av Vestfjorden og hele Bunnefjorden. Disse tellingene ble utført av Morten Bergan og Thomas Lyche. Resultater ets tellinger ga 4538 par sjøfugl totalt, eksklusive gravand og siland, som vi bare teller voksne individer av (ikke reir). Dette er en nedgang fra 468 i. Den totale nedgangen i antall hekkende par skyldes i hovedsak nedgang for alle måkearter unntatt svartbak, se Artsgjennomgang under. Dette var første gang vi registrerte en markert nedgang for sildemåka. På den annen side var det en kraftig oppgang for ærfugl. Av de 4538 parene hekket 99 par på fredete lokaliteter (ned fra 37 i ). 548 par hekket på ikke-fredete lokaliteter. For alle de vanlige artene hekket mellom 5 og 75 % av bestanden på fredete lokaliteter. Fullstendige resultater, med antall par av hver art per lokalitet, er vist i tabellene A-B og A-C sist i rapporten. Under har vi kommentert bestandsendringer for hver enkelt fredet lokalitet, deretter for hver enkelt art. Forklaring på kolonneoverskriftene i tabellene A-B, A-C og de mindre tabellene for de fredete lokalitetene er som følger: Ks=knoppsvane, Kg=kanadagås, =hvitkinngås, =grågås, Sa=stokkand, =ærfugl, =tjeld, Rs=rødstilk, =hettemåke, =fiskemåke, =gråmåke, =sildemåke, =svartbak, =makrellterne Side 3

4 ) Fredete lokaliteter Hertugskjær HERTUGSKJÆR v. I OSLO Malmøya; NATURRESERVAT Oslo OPPRETTET naturreservat I 8 opprettet i En liten koloni som følger den generelle utviklingen i fjorden: et økende antall ærfugl og etablering En liten koloni som følger den generelle utviklingen i fjorden: Et økende antall ærfugl og etablering av svartbak. Malmøyskjær v. Malmøya; Oslo naturreservat opprettet i 8 MALMØYSKJÆR I OSLO NATURRESERVAT OPPRETTET I Fremdeles så godt som tom. Fremdeles så godt som tom. Kaninøya; KANINØYA I Oslo OSLO NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i 8 Ks Liten endring, men men den den sakte sakte veksten veksten i antallet i antallet ærfugl ærfugl og sildemåker og sildemåker fortsetter. fortsetter. Sildemåkekolonien er den nest største i undersøkelsesområdet. Sildemåkekolonien er den nest største i undersøkelsesområdet. Malmøykalven; MALMØYKALVEN Oslo I OSLO NATURRESERVAT naturreservat opprettet OPPRETTET i I 978 MALMØYKALVEN I OSLO NATURRESERVAT OPPRETTET I det noen par fiskemåke her, men ikke år- Ofte hekker det det noen par par fiskemåke her, her, men men ikke ikke i år- i år. MALMØYA I OSLO NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Malmøya; MALMØYA I Oslo OSLO NATURRESERVAT naturreservat opprettet OPPRETTET i I 978 En lite attraktiv hekkeplass for sjøfugl, reservatstatusen har annen begrunnelse. En lite attraktiv hekkeplass for for sjøfugl, sjøfugl, reservatstatusen har annen har annen begrunnelse. begrunnelse. BLEIKØYKALVEN I OSLO NATURRESERVAT OPPRETTET I 8 BLEIKØYKALVEN I OSLO NATURRESERVAT OPPRETTET I 8 Ks Kg 49 Ks Kg Vi vet ikke om det fremdeles er rev på Bleikøya, men reetableringen av hvitkinngjess og ærfugl kan tyde på Vi vet ikke om det fremdeles er rev på Bleikøya, men reetableringen av hvitkinngjess og ærfugl kan tyde på at den har forsvunnet. Det er likevel langt igjen til gammel storhet. at den har forsvunnet. Det er likevel langt igjen til gammel storhet. GALTESKJÆR NORD FOR LINDØYA I OSLO BIOTOPVERNOMRÅDE Side 4 OPPRETTET I GALTESKJÆR NORD FOR LINDØYA I OSLO BIOTOPVERNOMRÅDE OPPRETTET I

5 En lite attraktiv hekkeplass for sjøfugl, reservatstatusen har annen begrunnelse. Bleikøykalven; BLEIKØYKALVEN I Oslo OSLO NATURRESERVAT naturreservat opprettet OPPRETTET I i 8 BLEIKØYKALVEN I OSLO NATURRESERVAT OPPRETTET I 8 Ks Kg 49 Ks Ks Kg Kg Vi vet ikke om om det det fremdeles fremdeles er er rev rev på på Bleikøya, Bleikøya, men men reetableringen reetableringen av hvitkinngjess av hvitkinngjess og ærfugl og kan ærfugl Vi vet ikke kan om tyde det på fremdeles at den har er rev forsvunnet. på Bleikøya, Det men er likevel reetableringen langt igjen av hvitkinngjess til gammel storhet. og ærfugl kan tyde på at den har forsvunnet. Det er likevel langt igjen til gammel storhet. Galteskjær; GALTESKJÆR Oslo NORD FOR (nord LINDØYA for Lindøya) OSLO BIOTOPVERNOMRÅDE biotopvernområde OPPRETTET opprettet i GALTESKJÆR NORD FOR LINDØYA I OSLO BIOTOPVERNOMRÅDE OPPRETTET I Nærmest uendret helt siden.. Nakkeskjær; NAKKESKJÆR I Oslo OSLO BIOTOPVERNOMRÅDE biotopvernområde OPPRETTET opprettet I i Fremdeles den største ternekolonien fjorden. Fremdeles den største ternekolonien i fjorden. i KAVRINGEN OSLO NATURRESERVAT OPPRETTET 978 Kavringen; KAVRINGEN I Oslo OSLO NATURRESERVAT naturreservat opprettet OPPRETTET I i Liten endring, år uten gjess. i år uten Liten endring, i år uten gjess. gjess. Kaffeskjær; KAFFESKJÆR I Oslo OSLO FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet I i KAFFESKJÆR I OSLO FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I Ks Kg Sa Ks Kg Sa En av fjordens få hettemåkekolonien. Ærfuglen har nå flyttet inn i innerskjærgården med full tyngde. En av fjordens få hettemåkekolonier. Ærfuglen har nå flyttet inn i innerskjærgården med full NORDRE En av tyngde. fjordens SKJÆLHOLMEN få hettemåkekolonien. Ærfuglen I NESODDEN har nå flyttet inn i innerskjærgården NATURRESERVAT OPPRETTET I med full tyngde. Nordre NORDRE Skjælholmen; SKJÆLHOLMEN Nesodden I NESODDEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i Ks Kg Ks Kg Den største ærfuglkolonien i fjorden og en av de største koloniene av hvitkinngjess. Også den største svartbakkolonien. Den største ærfuglkolonien i fjorden i fjorden, og en og av en de av største de største koloniene koloniene av hvitkinngjess. av hvitkinngjess. Også den Også største svartbakkolonien. den HUSBERGØYA største svartbakkolonien. I NESODDEN NATURRESERVAT OPPRETTET I 8 HUSBERGØYA I NESODDEN Kg NATURRESERVAT OPPRETTET I Kg Side

6 Den Den største største ærfuglkolonien ærfuglkolonien i fjorden fjorden og og en en av av de de største største koloniene koloniene av av hvitkinngjess. hvitkinngjess. Også Også den den største største svartbakkolonien. svartbakkolonien. Husbergøya; HUSBERGØYA Nesodden I NESODDEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I 8 i 8 HUSBERGØYA NESODDEN NATURRESERVAT OPPRETTET HUSBERGØYA 8 I NESODDEN Kg NATURRESERVAT OPPRETTET I 8 Kg Kg ets tall inkluderer Husbergkalven, som som også også er en er del en av del naturreservatet. av naturreservatet. Denne Denne lokaliteten har vi lokaliteten ets ets tall tall inkluderer inkluderer har vi tidligere Husbergkalven, Husbergkalven, regnet som som en også også egen er er en en lokalitet del del av av naturreservatet. naturreservatet. og ført den i tabellene Denne Denne lokaliteten lokaliteten og i rapporten har har vi vi tidligere som tidligere regnet en ikke-fredet regnet som som en lokalitet. en egen egen lokalitet lokalitet og ført den tabellene og rapporten som en ikke- fredet lokalitet. Uansett og en ført sterk den økning i tabellene i antallet og i rapporten ærfugl. som en ikke- fredet lokalitet. Uansett Uansett en en sterk sterk økning økning i antallet antallet ærfugl. ærfugl. Knerten; KNERTEN Nesodden NESODDEN NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet 978 i 978 KNERTEN NESODDEN NATURRESERVAT OPPRETTET KNERTEN 978 I NESODDEN NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Ks Rs Ks Rs Ks 3 33 Rs sett også år. Vanskelig vurdere om den virkelig hekker, det er knapt nok noen mudderflater Rødstilk i år. å vurdere om den virkelig hekker, det er knapt nok noen Steilene. Rødstilk sett sett også mudderflater Fremdeles også i år. år. Vanskelig i Steilene. tynt Vanskelig vurdere om den virkelig hekker, det er knapt nok noen mudderflater med Fremdeles stormåker. å vurdere om den virkelig hekker, det er knapt nok noen mudderflater i Steilene. Fremdeles tynt med stormåker. tynt med stormåker. Steilene. Fremdeles tynt med stormåker. TUSKJÆR ÅS FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET Tuskjær; TUSKJÆR Ås ÅS FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet TUSKJÆR i I ÅS FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I Fjordens nest største hettemåkekoloni og en stadig vekst antall hekkende hvitkinngjess. Fjordens nest nest største største hettemåkekoloni og og og en en en stadig stadig vekst vekst vekst i antall antall i antall hekkende hekkende hvitkinngjess. hvitkinngjess. FLATSKJÆR ÅS FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET FLATSKJÆR ÅS FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET Flatskjær; FLATSKJÆR Ås I ÅS FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde opprettet OPPRETTET I i Ks Ks 75 Ks Spredte par av flere arter, og fjordens fjerde største makrellternekoloni. Spredte par av av flere flere arter, arter, og og fjordens fjordens fjerde fjerde største største makrellternekoloni. Spredte par av flere arter, og fjordens fjerde største makrellternekoloni. makrellternekoloni. Nordøstre NORDØSTRE Askeskjær; ASKESKJÆR Frogn I FROGN NATURRESERVAT naturreservat opprettet OPPRETTET i I 978 Ks Ks Så godt som uendret fra. Fremdeles den den største sildemåkekolonien i fjorden. i fjorden. Stakaskjær; STAKASKJÆR I Frogn FROGN BIOTOPVERNOMRÅDE biotopvernområde OPPRETTET opprettet I i Kg Kg Hettemåkene forsvant igjen. igjen. STORSKJÆR I FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I Kg Kg Side

7 Hettemåkene forsvant igjen. Hettemåkene forsvant igjen. Storskjær; STORSKJÆR Frogn I FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet I i STORSKJÆR FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET STORSKJÆR I FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I Kg Kg Kg men men det det går går stadig stadig nedover nedover med med fiskemåkene. å endringer, men det går stadig nedover med fiskemåkene. fiskemåkene. å endringer, men det går stadig nedover med fiskemåkene. åskjær; SMÅSKJÆR SMÅSKJÆR Frogn fuglefredningsområde opprettet FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET i SMÅSKJÆR I FROGN FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I Ks Ks 66 Ks stabil koloni. 79 Det sitter normalt mange storskarver Det sitter mange her, her, men 43 En svært stabil koloni. Det sitter normalt mange storskarver her, men men de de hekker hekker de hekker ikke. ikke. ikke. En svært stabil koloni. Det sitter normalt mange storskarver her, men de hekker ikke. Lagmannsholmen; LAGMANNSHOLMEN Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet 978 i LAGMANNSHOLMEN I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I er denne borte. Vi vet ikke, men det kan hende at det er de stadige Og så er også denne hettemåkekolonien borte. borte. Vi Vi vet vet ikke, ikke, men men det kan det hende kan hende at det at er det de er stadige de forstyrrelsene fra sportsfiskere på vårparten som er årsaken. stadige forstyrrelsene forstyrrelsene fra sportsfiskere fra sportsfiskere på vårparten på vårparten som er årsaken. som er årsaken. DOKKSKJÆR BÆRUM BIOTOPVERNOMRÅDE OPPRETTET Dokkskjær; DOKKSKJÆR I Bærum BÆRUM BIOTOPVERNOMRÅDE biotopvernområde OPPRETTET opprettet I i Ks Ks Noen få hettemåker er tilbake her, ellers omtrent som sist. Noen få få hettemåker er er tilbake tilbake her, her, ellers ellers omtrent omtrent som som sist. sist. Sandholmen; SANDHOLMEN I Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I 978 i SANDHOLMEN I BÆRUM Ks NATURRESERVAT OPPRETTET I Ks Den største hettemåkekolonien i fjorden. i fjorden. Det Det er er et par et par tiår tiår siden siden det det var var en så en stor så stor koloni koloni her. her. Den største hettemåkekolonien i fjorden. Det er et par tiår siden det var en så stor koloni her. ALV I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Alv; ALV I Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i Plutselig var det færre stormåker her, ellers er alt som før. Plutselig SELSKJÆR var det I BÆRUM det færre her, ellers er alt som før. FUGLEFREDNINGSOMRÅDE stormåker her, ellers OPPRETTET er alt som I før. SELSKJÆR I BÆRUM FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I Ks Ks Side

8 Plutselig var det færre stormåker her, ellers er alt som før. Plutselig var det færre stormåker her, ellers er alt som før. Selskjær; SELSKJÆR Bærum BÆRUM FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet i SELSKJÆR BÆRUM FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET SELSKJÆR I BÆRUM FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET I Ks Ks 9 Ks for for et i et område område av av fjorden fjorden der der ærfuglen ærfuglen ellers ellers øker øker sterkt. Påfallende nedgang for ærfugl et område av fjorden der ærfuglen ellers øker sterkt. sterkt. Påfallende nedgang for ærfugl i et område av fjorden der ærfuglen ellers øker sterkt. Langskjær; LANGSKJÆR Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet i LANGSKJÆR I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I Ks Ks Hettemåkene har forsvunnet igjen. Hettemåkene har forsvunnet igjen. Svartskjæra; SVARTSKJÆRA Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet i 978 SVARTSKJÆRA I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Ks Ks Ærfuglene har inntatt skjæra. Ærfuglene har inntatt skjæra. MØKKALASSENE BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET 978 Møkkalassene; MØKKALASSENE I Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i Ærfuglen øker her også. Ærfuglen øker her her også. også. Ytre YTRE Vassholmen; VASSHOLMEN Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet YTRE VASSHOLMEN i 978 I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I Nær sagt uendret fra fra,, men men med med en en en ytterligere ytterligere liten liten liten oppgang oppgang for for ærfugl. ærfugl. for ærfugl. TERNESKJÆR BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET 978 Terneskjær; TERNESKJÆR I Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i Ingen måker igjen her her på på dette dette skjæret. skjæret. Ingen måker igjen her på dette skjæret. MELLEMSKJÆR BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET MELLEMSKJÆR 978 I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Ks Ks Side 8 Knoppsvanen Knoppsvanen er er ny ny her her og og ellers ellers øker øker ærfuglen ærfuglen her her også. også.

9 Ingen måker igjen her på dette skjæret. Ingen måker igjen her på dette skjæret. Mellemskjær; MELLEMSKJÆR I Bærum BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i 978 MELLEMSKJÆR I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 MELLEMSKJÆR I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Ks Ks 3 Ks er er ny ny her her og og ellers ellers øker øker ærfuglen ærfuglen her her også. Knoppsvanen er ny her og ellers øker ærfuglen her også. også. Knoppsvanen er ny her og ellers øker ærfuglen her også. Prinseskjær; PRINSESKJÆR I Bærum BÆRUM BÆRUM NATURRESERVAT NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET OPPRETTET opprettet I i 978 PRINSESKJÆR I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I En liten hettemåkekoloni har har etablert seg seg og og ærfuglen øker øker sterkt. sterkt. En liten hettemåkekoloni har etablert seg og ærfuglen øker sterkt. BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET Borøyskjær; BORØYSKJÆR Bærum I BÆRUM NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i 978 BORØYSKJÆR I BÆRUM NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Ks Ks 4 4 Ks er nå borte fra denne lokaliteten, men de hekker på nærliggende Furuholmen, Makrellternene er er nå nå nærmest nærmest borte borte fra fra denne denne lokaliteten, lokaliteten, men men de hekker de hekker rett over det smale sundet. Slik de også gjorde 4. Ungene karer seg på nærliggende på gjerne nærliggende over til Furuholmen, Borøyskjæret, så de Furuholmen, rett to over det smale rett lokalitetene over sundet. fungerer på Slik smale et de vis sundet, også som gjorde én slik i de 4. også Ungene gjorde karer i 4. seg Ungene gjerne over karer til Borøyskjæret, seg gjerne så de hekkeplass. over to lokalitetene til Borøyskjær, fungerer så på de et to vis lokalitetene som én hekkeplass. fungerer på et vis som én hekkeplass. KRÅKHOLMEN I ASKER ASKER FUGLEFREDNINGSOMRÅDE FUGLEFREDNINGSOMRÅDE OPPRETTET OPPRETTET I Kråkholmen; KRÅKHOLMEN I Asker ASKER FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET opprettet I i Sterk nedgang for fiskemåken også her. Sterk nedgang for for fiskemåken også også her. her. Rogneskjær; ROGNESKJÆR I Asker ASKER ASKER FUGLEFREDNINGSOMRÅDE FUGLEFREDNINGSOMRÅDE fuglefredningsområde OPPRETTET OPPRETTET opprettet I i Kns Kns En stabil koloni. Den tredje største sildemåkekolonien i fjorden. i fjorden. ASKER NATURRESERVAT OPPRETTET Terneholmen; TERNEHOLMEN I Asker ASKER NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i de siste fire Svært liten endring de siste fire tellingene. tellingene. LILLE BJØRKØYSKJÆR I ASKER ASKER NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET I Side

10 Lille LILLE Svært Bjerkøyskjær; BJØRKØYSKJÆR liten endring de siste Asker fire tellingene. naturreservat opprettet i 978 LILLE BJØRKØYSKJÆR I ASKER ASKER NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET I Kolonien følger følger fortsatt fortsatt tidligere tidligere utvikling utvikling med med stadig stadig oppgang oppgang for ærfugl for ærfugl og stadig og nedgang stadig for sildemåke. nedgang for sildemåke. Kolonien følger fortsatt tidligere utvikling med stadig oppgang for ærfugl og stadig nedgang for sildemåke. Hvalskjær; Asker ASKER NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet i HVALSKJÆR I ASKER NATURRESERVAT OPPRETTET I 978 Ks Ks Ks fire Nokså stabil de siste fire tellingene. tellingene. Ulvungene; Asker naturreservat opprettet i ULVUNGENE I ASKER ASKER NATURRESERVAT NATURRESERVAT OPPRETTET OPPRETTET I 978 Ks Ks Sa Sa Ks Sa De siste årene har vi vi gjerne funnet funnet forlatt et forlatt svanereir svanereir her. her. Denne Denne gangen var var det det fugl fugl på på reiret. ASKER NATURRESERVAT OPPRETTET Ulykkesskjær; ULYKKESSKJÆR I Asker ASKER NATURRESERVAT naturreservat OPPRETTET opprettet I i 978 Rs Rs Rs av Tredobling av ærfuglbestanden. Side

11 ) Artsgjennomgang Antallet fredete lokaliteter i rapportområdet øket fra i til 39 i. Dermed øket også andelen av bestandene som hekket på fredete lokaliteter, slik det går tydelig frem av flere av figurene. Merk at vi ikke har data for året 977, det er kun tekniske årsaker til at dette årstallet er oppført i flere av figurene. Knoppsvane (Ks) Cygnus olor Figur. Antall hekkende par knoppsvane hekkende par er ett færre enn i. Vi fant imidlertid også to forlatte reir, så det ser ut til at minst 5 par påbegynte hekking. av 3 reir lå på fredete lokaliteter. Kanadagås (Kg) Branta canadensis Fredet Totalt Figur. Antall hekkende par kanadagås 978 Etter flere år med målrettet innsats for å redusere bestanden, er det nå nesten ingen par igjen. Vi så ytterligere en håndfull ikke-hekkende par. Side

12 Hvitkinngås () Branta leucopsis Totalt Fredet Figur 3. Antall hekkende par hvitkinngås 978 En ørliten oppgang fra 37 til 33 par. Hvis vi ser på bestandsutviklingen frem til og med 7, så virker det trolig at bestanden ville ha vært på over 5 par uten de bestandsregulerende tiltakene i form av eggpunktering. Opp gjennom årene har imidlertid hvitkinngåsa gått over fra å hekke med store deler av bestanden konsentrert hovedsakelig i noen få, store kolonier, til å hekke ganske spredt. Dermed vil det trolig bli mer og mer arbeidskrevende å regulere bestanden på samme måte. De største koloniene var 6 par på Søndre Skjælholmen, 4 par på Nordre Skjælholmen og 34 par på Knerten, alle i Nesodden. Omkring 67 % av bestanden hekket på fredete lokaliteter. Grågås () Anser anser Totalt Fredet Figur 4. Antall hekkende par grågås par er en liten økning fra. Som vi skrev i forrige rapport, så har bestanden i det store og hele vært uforandret de siste årene. Ekspansjonen i Oslo og Akershus foregår nå i innlandet, med stadig flere par hekkende i næringsrike tjern og innsjøer. Ett av årets par hekket høyt oppe i et gammelt kråkereir i en furu på Kjerringræva i den bratt vestsiden på Nesoddlandet. Furua sto nede ved sjøen. Side

13 Gravand Tadorna tadorna Figur 5. Antall voksne gravender 99 Vi registrerte 64 voksne fugler i alt, mot 7 7 de siste årene. Etter nedgang fra rundt har den opptalte bestanden holdt seg ganske stabil 7. Variasjonen mellom år i denne perioden er trolig godt innenfor feilmarginen i tellemetoden. Vi vet imidlertid ikke om de fuglene vi teller tilhører den lokale hekkebestanden. Under vårens sommertelling av gjess ble det kun sett ett ungekull på vannet i området som ble dekket av Asker, Bærum og Nesodden, så hekkebestanden er nok betraktelig lavere enn tellingene våre indikerer. Stokkand (Sa) Anas platyrhynchos 5 Totalt Fredet Figur 6. Antall hekkende par stokkand 98 For første gang fant vi ingen rugende hunner i det hele tatt. Som vi har skrevet før, så skyldes nok dette at stokkanda ikke lenger har så mange hettemåkekolonier å gjemme redet i. Andre faktorer kan være øket predasjon fra stormåker på egg og unger i takt med økingen av de bestandene. Endelig kan det hende at effektiv rensing av avløpsvannet til fjorden har gitt mindre gunstige næringsforhold for både voksne og unger, slik vi også ser hos gravanda. Stokkanda kan ikke leve av blåskjell. Noen par hekker det likevel på øyer og på fastlandet, på steder hvor vi ikke oppdager dem under våre tellinger. Side 3

14 Ærfugl () Somateria mollissima Ærfugl. Klekker medio mai så i tillegg til rugende eer teller vi nyklekte kull på vannet omkring hekkeholmene. Ikke alltid like lett å estimere antallet, men en slik ungeflokk med tre eer vil nok bli registrert som tre kull. Foto Morten Bergan. 8 6 Totalt Fredet Figur 7. Antall hekkende par ærfugl 978 I skrev vi at ærfuglbestanden kanskje var i ferd med å nå fjordens bæreevne for arten. ets kraftige økning til 88 par viser hvor feil man kan komme ut ved å spekulere over endringer over kort tid. Det var bare en liten økning i de «gamle» hekkeområdene i Drøbaksundet og de mer eksponerte delene av skjærgården, men kraftig økning i den innerste delen av skjærgården. Ærfuglen ses nå overalt, og det skyldes sannsynligvis at det nå er gode blåskjellbestander over det hele. Side 4

15 Siland Mergus serrator Figur 8. Antall voksne silender 99 Nok en liten nedgang til 4 individer. Vi tør ikke si om den registrerte endringen de siste årene gir uttrykk for endringer i den lokale hekkebestanden. Det er ikke sikkert at alle de silendene vi teller opp utelukkende er lokale hekkefugler, selv om tidligere tellinger har vist at det har vært en høy grad av samvariasjon mellom antallet vi treller opp og det faktiske antallet vellykkede hekkinger i fjorden. eld () Haematopus ostralegus 4 Totalt Fredet Figur 9. Antall hekkende par tjeld par er omtrent samme bestandsnivå som i. Tendensen for de siste årene er en jevnt synkende bestand. 9 av parene, eller drøyt 4 %, hekket på fredete lokaliteter. Side 5

16 Sandlo (Rs) Charadrius hiaticula Ett par sett i paring sett på Geitholmen i Bærum. Arten har en liten hekkebestand i fjorden. Hekkinger kjent fra Gressholmen og Fornebolandet, men i områder som normalt ikke dekkes av feltarbeidet vårt. Ettersom paring kan forekomme et stykke unna selve hekkeplassen, så er det mest nærliggende å tenke seg at fuglene var fra den lille bestanden på Fornebolandet. Rødstilk (Rs) Tringa totanus Vi registrerte arten på én mulig hekkelokalitet, denne gang Knerten i Steilenegruppen i Frogn. Utover dette vet vi at arten trolig hekket på Fornebu og muligens også på Gressholmen. 3 lokaliteter har vært normalt de siste årene, men vår metodikk er ikke særlig godt egnet for å følge bestanden. Søndre Langåra. Foto Morten Bergan. Side 6

17 Hettemåke () Larus ridibundus Hettemåkekoloni på oransje lavbevokst kalkstein. Hvor lenge får vi oppleve dette vakre synet i indre Oslofjord? Foto Morten Bergan Totalt Fredet Figur. Antall hekkende par hettemåke 978 Nedgang på omkring % til 47 par. Flere av de gamle koloniene forsvant og noen nye ble etablert, men den totale bestandsutviklingen er omtrent som før. På plussiden kan det likevel noteres at hettemåken økte på Buskerudsiden av Drøbaksund, slik at antallet par i Oslofjorden innenfor Drøbak egentlig viste en liten økning. Reetablering av kolonien på Sandholmen, med 45 reir, er verd å merke seg. De største koloniene ellers var 33 reir på Tuskjær i Ås, 96 reir på Søndre Langåra i Frogn, 83 reir på Killingholmen i Oslo og 39 reir på Kaffeskjær i Oslo. Omkring /3 av parene hekket på fredete lokaliteter. Side 7

18 Fiskemåke () Larus canus Totalt Fredet Figur. Antall hekkende par fiskemåke 978 Ny nedgang til 95 par, nesten det laveste på de omkring 4 år vi har talt opp fiskemåkene i fjorden. Bestanden har sunket fra omkring 6 par til 5 par de siste 5 årene, og bestandsutviklingen er fremdeles negativ. De største koloniene var 6 par på Torvøya i Bærum, 3 par på Killingholmen og 8 par på Kaffeskjær i Oslo, samt og 6 par på Husbergøya i Nesodden. Snaut 4 % av bestanden hekket på fredete lokaliteter. Gråmåke () Larus argentatus 8 Totalt Fredet Figur. Antall hekkende par gråmåke 978 En markant nedgang til 553 par en fortsettelse av den negative trenden. Bestanden er nå mer enn halvert siden toppen i. Drøyt 6 % av bestanden hekket på fredete lokaliteter. Den store kolonien på Bleikøykalven var sterkt redusert i år og det var mange tomme reirskåler der. De største koloniene var 94 reir på Søndre Skjælholmen i Nesodden, 57 reir på Bleikøykalven i Oslo, 56 par på Nordre Skjælholmen i Nesodden og 5 reir på Rauskjæra i Asker. Også kolonien på Rauskjæra i Asker inneholdt mange tomme reir (og også flere døde hvitkinngjess), så her kan det ha vært pøbler på ferde! Side 8

19 Sildemåke () Larus fuscus Sildemåke. Den mest marine av våre måkearter har hatt økning frem til nå, men for første gang ble det i år også en reduksjon hos denne arten. Foto Morten Bergan Totalt Fredet Figur 3. Antall hekkende par sildemåke Figur Antall hekkende par sildemåke 978 Med 694 par en tydelig nedgang for denne arten. Sildemåka har vist en nærmest uavbrutt oppgang gjennom de siste 4 årene. Dersom nedgangen bare er tilfeldig, så kan årsaken være det relativt tidlige telletidspunktet eller at noe hardt vær i uken før tellingene kan ha feid med seg reir som lå lavt på strendene. Vi får formodentlig et svar på om dette virkelig er et trendbrudd, ved neste telling. Sildemåken ble i år forbigått av ærfuglen som fjordens nest vanligste sjøfugl. De største koloniene var 89 reir på Nordøstre Askeskjær i Frogn, 85 reir på Kaninøya i Oslo, 7 reir på Rogneskjær i Asker og 53 reir på Søndre Skjælholmen i Nesodden. Drøyt 7 % av parene hekket på fredete lokaliteter. Side 9

20 Svartbak () Larus marinus Svartbak som vokter fredetskiltet. Foto Morten Bergan Totalt Fredet Figur 4. Antall hekkende par svartbak par er en ny oppgang og passer godt inn i den generelle oppgangen for arten gjennom de siste 35 år. Variasjonen mellom år er større enn for de andre stormåkene. Lokalitetene inneholdt for det meste par hver, så i hovedsak er svartbaken mer spredd enn de andre stormåkeartene. Nordre Skjælholmen hadde i år par spredd utover hele øya, Knerten 7 par og Søndre Skjælholmen hadde 5 par. Alle disse lokalitetene ligger i Nesodden kommune. Snaut 6 % av parene hekket på fredete lokaliteter. Side

21 Makrellterne () Sterna hirundo Totalt Fredet Figur 5. Antall hekkende par makrellterne 978. Merk at tellingen i 978 var ufullstendig. 3 par er en ny og betydelig nedgang fra, og det laveste vi har registrert noen gang. De største koloniene var 9 par på Nakkeskjær i Oslo, og par på Prinseskjær i Bærum og 8 par på Junkern i Bærum. Annet 3 par fiskeørn og ett par havørn hekket i fjorden, sistnevnte fikk en unge på vingene. Skjælholmene sett fra Husebergøy. Foto Morten Bergan. Side

22 3) Tabeller OSLO & AKERSHUS - fredete lokaliteter i Oslo, Nesodden, Ås og Frogn Lokalitet Kommune Dato Ks Kg Sa Rs Hertugskjær Oslo 4. mai/3. juni 4 3 Malmøyskjær Oslo 4. mai/3. juni Kaninøya Oslo 4. mai/3. juni Malmøya* Oslo 4. mai/3. juni Bleikøykalven* Oslo 4. mai/3. juni Galteskjær N av Lindøya* Oslo 4. mai/3. juni Nakkeskjær* Oslo 4. mai/3. juni 3 9 Kavringen Oslo 4. mai/3. juni Kaffeskjær* Oslo 4. mai/3. juni Knerten Nesodden 6. mai Nordre Skjælholmen* Nesodden 4. mai Husbergøya* Nesodden 4. mai Tuskjær* Ås 4. mai/3. juni Flatskjær* Ås 4. mai/3. juni Nordøstre Askeskjær Frogn 6. mai Stakaskjær* Frogn 6. mai 9 6 Storskjær* Frogn 6. mai åskjær* Frogn 6. mai Tabell A. Antall hekkende par sjøfugl på fredete lokaliteter i Oslo, Nesodden, Ås og Frogn i. *Lokaliteter fredet 8 eller Ks=knoppsvane, Kg=kanadagås, =hvitkinngås, =grågås, Sa=stokkand, =ærfugl, =tjeld, Rs=rødstilk, =hettemåke, =fiskemåke, =gråmåke, =sildemåke, =svartbak, =makrellterne Side

23 OSLO & AKERSHUS - fredete lokaliteter i Bærum og Asker Lokalitet Kommune Dato Ks Kg Sa Rs Lagmannsholmen Bærum 4. mai/3. juni 5 Dokkskjær* Bærum 4. mai/3. juni Sandholmen Bærum 5. mai/3. juni 4 45 Alv Bærum 5. mai/3. juni Selskjær* Bærum 5. mai/3. juni 38 4 Langskjær* Bærum 5. mai/3. juni Svartskjæra Bærum 5. mai/3. juni 9 5 Møkkalassene Bærum 5. mai/3. juni Ytre Vassholmen Bærum 5. mai/3. juni Terneskjær Bærum 5. mai/3. juni 6 6 Mellemskjær Bærum 5. mai/3. juni 5 Prinseskjær Bærum 5. mai/3. juni Borøyskjær Bærum 5. mai/3. juni 5 Kråkholmen* Asker 5. mai/3. juni Rogneskjær* Asker 5. mai/3. juni Lille Bjørkøyskjær Asker 5. mai/3. juni 3 9 Hvalskjær Asker 5. mai/3. juni Terneholmen Asker 5. mai/3. juni Ulvungene Asker 5. mai/3. juni Ulykkesskjær Asker 5. mai/3. juni % av fjordbestand 65,9 84,6 66,7 67,3 5, - 77,3 4,4, 66,8 39,4 6,6 7,9 59, 7,4 % av reservatbestand.,4, 7,4,6,,8,, 3,6 3,9, 6,5,5 3, % endring - -,6 +, -6, +9,4-4, ,9-4,7, -,6-4, +,5-4,3-9,8-4,4 Tabell B. Antall hekkende par sjøfugl på fredete lokaliteter i Bærum og Asker i, samt summer for alle fredete lokaliteter. *Lokaliteter fredet 8 eller Side 3

24 OSLO & AKERSHUS ikke fredete lokaliteter i Ås, Oslo og Nesodden Lokalitet Kommune Dato Ks Kg Sa Rs Bunnebunn Ås 4. mai/3. juni Nebbaskjær Ås 4. mai Herbern Oslo 4. mai/3. juni 5 4 Galteskjær II i Paddehavet Oslo 4. mai/3. juni Paddeskjær Oslo 4. mai/3. juni 6 5 Ormsundskjær Oslo 4. mai/3. juni Lindøya Oslo 4. mai/3. juni 3 3 Purka = Nordre Lindøyskjær Oslo 4. mai/3. juni Bestumkilen Oslo 7. mai 8 8 Frognerkilen Oslo 7. mai 4 4 Killingholmen Oslo 4. mai/3. juni Feieskjær Oslo 4. mai/3. juni Ildjernet N Nesodden 4. mai Ildjernet S Nesodden 4. mai 4 4 Nesodden N Nesodden 4. mai Hellvik Nesodden 4. mai 4 Blylagsbukta Nesodden 4. mai Søndre Skjælholmen Nesodden 4. mai Fyrsteilene Nesodden 5. mai Storsteilene Nesodden 5. mai 6 5 Rekeskjær Nesodden 5. mai 7 4 Persteilene Nesodden 5. mai 9 8 Tabell A. Antall hekkende par sjøfugl på ikke- fredete lokaliteter i Ås, Oslo og Nesodden i. Side 4

25 OSLO & AKERSHUS ikke fredete lokaliteter i Frogn og Asker Lokalitet Kommune Dato Ks Kg Sa Rs Søndre Langåra Frogn 6. mai Lågøya N Frogn 6. mai Lågøya S Frogn 6. mai Selskjær Frogn 6. mai Nordvestre Askeskjær Frogn 6. mai 48 4 Midtre Askeskjær Frogn 6. mai 48 9 Søndre Askeskjær Frogn 6. mai 3 Terneskjær Frogn 6. mai Hallangen Frogn 6. mai Møkkalassene Frogn 6. mai Skogerholmen Asker 5. mai/3. juni 3 Djupalstein Asker 5. mai/3. juni Djupalen Asker 5. mai/3. juni Rauskjæra Asker 5. mai/3. juni Middagsbukta Asker 5. mai/3. juni 4 4 Kuholmene Asker 5. mai/3. juni Midtskjær Asker 5. mai/3. juni Vendelsund Asker 5. mai/3. juni Slepeskjær Asker 5. mai/3. juni Spannslokket Asker 5. mai/3. juni 6 3 Devikodden Asker 5. mai/3. juni Devikskjær Asker 5. mai/3. juni Jernholmene Asker 5. mai/3. juni 6 5 Slependrenna Asker 5. mai/3. juni 6 6 Store Bjørkøyskjær Asker 5. mai/3. juni Vettreskjær Asker 5. mai/3. juni 3 Sværslepene Asker 5. mai/3. juni Miniskjær Asker 5. mai/3. juni Tabell B. Antall hekkende par sjøfugl på ikke- fredete lokaliteter i Frogn og Asker i. Side 5

26 OSLO & AKERSHUS ikke fredete lokaliteter i Bærum Lokalitet Kommune Dato Ks Kg Sa Rs Rolfstangskjær Bærum 4. mai/3. juni Indre Vassholmen Bærum 5. mai/3. juni 3 3 Geitungen Bærum 5. mai/3. juni 7 5 Geita Bærum 5. mai/3. juni Saraskjær Bærum 5. mai/3. juni Saraholmen Bærum 5. mai/3. juni Borøya Bærum 5. mai/3. juni 4 4 Furuholmen ved Borøya Bærum 5. mai/3. juni Kråkeskjær Bærum 5. mai/3. juni Midtre Mikkel Bærum 5. mai/3. juni Mikkel Bærum 5. mai/3. juni Høyerholmen Bærum 5. mai/3. juni 7 7 Kjerringræva Bærum 5. mai/3. juni Kalveskjær Bærum 5. mai/3. juni 3 Solvikskjær Bærum 5. mai/3. juni Fürst Bærum 5. mai/3. juni Bjørkholmen Bærum 5. mai/3. juni 8 4 Koksabukta Bærum 5. mai/3. juni 6 6 Krokholmen Bærum 5. mai/3. juni 5 Hundsund Bærum 5. mai/3. juni 4 4 Feilskjær Bærum 5. mai/3. juni Torvøya Bærum 5. mai/3. juni Solskjær Bærum 5. mai/3. juni 9 6 Junkern Bærum 5. mai/3. juni Holsa Bærum 5. mai/3. juni 9 ikke fredet ikke fredet % endring - -4, -5, -75, -,9 +39, - +9, +3,5 - -,6 +4,7 -,7 +4, +73,7-38, Total O&A % av totalbestand.,3, 7,3,7-9,4,6, 3, 6,5, 5,3,7,7 Total O&A % endring - -3, -7, -66,7 +,9 +4, - +3,6 +4,4-5, -, -4,6-9,6-9,6 +,9 -,6 Tabell C. Antall hekkende par sjøfugl på ikke- fredete lokaliteter i Bærum i, samt totalsummer for Oslo og Akershus. Side 6

27 Gråmåkeunger. Foto Morten Bergan. Denne rapporten ligger til nedlasting her: Rådata for sjøfugltellingene ligger her: Oslo og Akerhus Buskerud (egen rapport) Postboks 4 Sentrum 4 OSLO leder@nofoa.no