Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015

Transkript

1 Overvåking av hekkende silde- og gråmåker på Lyngøy, Tysnes, Hordaland sommeren 2015 Oppdragsgiver: Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Hordaland Utarbeidet av: Arild Breistøl, Linn Cecilie Krüger, Frode Falkenberg, Siri Vatsø Haugum, Vegard Finset Fjeldheim og Morten Helberg Rapportdato:

2 Innhold 1 Innledning Lokalitetsbeskrivelse Feltarbeidets omfang Populasjonsestimater Voksenoverlevelse Voksenfangst Fenologi og kullstørrelse Dødelighet på hekkeplass Produksjonsestimater Rekruttering og ungemerking Næring Rapportering og videre fremdrift Vedlegg

3 1 Innledning Rapporten er en oppsummering av resultater fra feltarbeid utført i Lyngøy naturreservat, Tysnes kommune, Hordaland, sommeren Arbeidet er gjort på oppdrag av Norsk Institutt for Naturforskning i prosjektet SEAPOP (SEAbird POPulations), og ble utført av et knippe ornitologer fra Norsk Ornitologisk Forening i Hordaland. Sjøfuglovervåkingen på Lyngøy med dagens metodikk har pågått siden Lokalitetsbeskrivelse Lyngøy (60 04'34"N 05 30'57"E) er en øy nord i Tysnes kommune i Hordaland. Den 62 daa store øya ligger 2,5 kilometer fra land i Bjørnafjorden. Lokaliteten ble opprettet som naturreservat for sjøfugl i 1987, og er den største sjøfuglkolonien i Hordaland. Øyene rundt, Fluøyane, Fluøyskjeret, Vesøyane og Terneskjæret, er også naturreservater. De er preget av gjengroing, og Lyngøy har derfor en viktig funksjon som hekkeplass for sjøfuglene i området. I 1993 ble det gjennomført lyngbrenning sentralt på Lyngøy for å ivareta en habitatform som passer måkene. Dette har trolig bidratt til stabilt gode bestandstall på øya. Forekomsten av sjøfugl, og da spesielt måker, har tilsynelatende vært stabil eller økende de siste to tiårene på Lyngøy. Figur 1: Lyngøy og de andre øyene i naturreservatet er markert med rød skravering. Vegetasjonen på Lyngøy består i hovedsak av lyng- og gressarter med noen titalls små furutrær. Omtrent midt på øya er det en forsenkning med et fuktig myrområde. Myra har vært kjerneområdet for sildemåkene de seks årene SEAPOP-overvåkingen har pågått. 3

4 Figur 2: Bilde av Lyngøy tatt fra Google maps. Forsenkningen markert med rødt i nordøst er kjerneområdet for sildemåkene. Et nytt område med høy tetthet av sildemåker ble første gang sett i 2012 (rød stiplet linje), på ei myr i nordvest. Fordelingen av gråmåke- og sildemåkereir for er vist i vedlegg II. Det har vært ringmerkingsaktivitet på Lyngøy siden 1960-tallet, men kun noen få hundre fugler ble merket de første tre tiårene. På og 2000-tallet ble innsatsen intensivert. I denne perioden ble henholdsvis 1272 og 874 pulli ringmerket på øya. Totalt ble det ringmerket 1502 gråmåker, 1286 sildemåker og 53 svartbaker (alle pullus) før SEAPOP startet med ringmerking i Historiske bestandstall (Naturbasen, Direktoratet for naturforvaltning) Art Gråmåke 200 par 220 par 200 par 220 par Sildemåke par 50 par 70 par 80 par Svartbak 4 5 par 4 5 par 3 4 par 3 4 par 4

5 3 Feltarbeidets omfang Feltarbeidets omfang (se også fanen Besøk i vedlagte regneark) Lokalitet Lyngøy, Tysnes 111 timer 3 turer 139,5 timer 4 turer 84,5 timer 3 turer 88 timer 4 turer 97 timer 4 turer 120,5 timer 5 turer 105,5 timer 5 turer I 2015 valgte vi å gjennomføre GPS-plotting av reir 23. mai, ei uke tidligere enn vi pleier, for å få plottet flere gråmåker før klekking. Det fungerte bra ettersom kun 12 av gråmåkereirene hadde klekt i år, mot 188 i To dager ble brukt til fangst av voksne gråmåker og måling av gråmåkeegg. En dag ble brukt til fangst av sildemåker og måling av sildemåkeegg. Totalt fanget vi 16 gråmåker og satte lysloggere på 14 av disse. 3 sildemåker ble fanget på reir denne sesongen. Pullusmerkingen ble utført 27. juni. Kun 52 gråmåker fikk ring i år, noe som er det laveste antallet siden vi startet overvåkingen. 4 Populasjonsestimater Populasjonsestimatene baseres på fullstendig reirtelling. Hele kolonien blir saumfart og hvert reir blir plottet med GPS. Alle reir plottes også for andre arter enn måker. Vi har brukt enheten tilsynelatende okkuperte reir. Dette begrepet tolker vi slik at alle reir med innhold (egg eller unger), reir der det er klare tegn på at klekking har foregått, samt alle ferdigbygde reir på det tidspunktet reirtellingen ble utført er inkludert. GPS plottingen gjør at vi sikrer at hele øya blir dekket. For å hindre dobbeltregistreringer blir det i alle plottede reir lagt en diskret farget pappbit. Dette startet vi med i 2013 og det fungerte bra. Hele kolonien ble plottet på 8 timer 23. mai. Vi skiller mellom sildemåkereir og gråmåkereir så godt som det lar seg gjøre. I tvilstilfeller sjekker vi på avstand hvilken art reiret tilhører. Måkene setter seg normalt ned på meters avstand fra oss, så dette fungerer greit. Populasjonsestimater for alle sesongene Art Grågås Siland Ærfugl Sildemåke Gråmåke Fiskemåke Svartbak Tjeld Sum Antall hekkende gråmåker er fortsatt økende sammenlignet med foregående år. I 2015 ble det registret 377 gråmåkereir. Sammenlignes kart med plott av grå- og sildemåkereir i årene (vedlegg II) kan det se ut som sørvesthellingene på toppen og sørvest på øya er omtrent stabile når det gjelder antall par med gråmåker. Basert på fenologi (reirene klekker alltid tidligst her) ser det ut til at disse sørvesthellingene er prefererte hekkeplasser for gråmåkene. Dette kan ha mikroklimatiske årsaker og/eller fordi dette er områder med god utsikt til næringsområdene på sjøen. 5

6 For sildemåkene ble det registret 79 reir i Dette var en nedgang i forhold til 2014 og på et nivå med 2011 og Kartet i vedlegg II avslører også at sildemåkene de siste årene har funnet et nytt hekkeområde på ei myr i nordvest. Grunnen til kan være konkurranse om reirplasser med gråmåkene. Gråmåkene har gradvis begynt å hekke nærmere den tradisjonelle sildemåkemyra midt på øya. 5 Voksenoverlevelse Detaljene rundt antall avleste voksenfugl er vist i fanen Overlevelse i det vedlagte regnearket. Voksne fugler som har blitt fargemerket på Lyngøy har blitt observert en rekke steder, men tabellen viser kun fugler som er sett i kolonien denne sesongen. Sildemåka NOTM er merket om vinteren i Malaga, Spania. Det er den første utenlandsmerkede måka vi ser i kolonien på Lyngøy, men siden den sannsynligvis er en hekkefugl på øya vil den regnes med i tallet for fargemerka voksne. Art Antall voksne med fargering totalt Antall sett i kolonien 2015 Sildemåke * + 1** = Gråmåke * + 1** = * Tre gråmåker og to sildemåker merket som pullus er sett i koloni i fjor eller før og kan derfor telle med i tallet for antall voksne med fargering totalt (se tabell under) ** Ei fremmed sildemåke og ei gråmåke er sett i koloni i fjor eller før og kan derfor også telles med i antall voksne med fargering. Sildemåka er JK6T merket som pullus på Karmøy og gråmåke er JL611 merket som voksen på Osøyro i Inkluderes observasjoner utenfor kolonien i hekkesesongen og frem til og med er fem andre gråmåker (JL933, JL934, JL937, JN523 og JN004) sett, noe som gjør at observasjonsprosenten kommer opp i 25. Det var ingen observasjoner av sildemåker utenfor kolonien i eller etter hekkesesongen i år. 6

7 I 2015 ble henholdsvis 4 og 3 pullusmerkede gråmåker og sildemåker sett i kolonien (se tabell under). Pullusmerkingen som ble gjort tidlig i prosjektet viser altså nå resultater. Vi må anta at disse hekker i kolonien, men vi har ikke konstatert hekking av pullusmerkede fugler enda. Pullusmerkede måker sett i kolonien Individ År klekt Sildemåke J3Y x x J2Y x x J2Y x x Gråmåke JN x J5Y x x JN x JN x JN x JN x 6 Voksenfangst Årets voksenfangst forgikk over tre dager. 25. og 26. mai fanget og merket vi gråmåker. Dette tidspunktet var perfekt for flere hadde egg i klekking noe som gjør at måkene går lettere i reirfellene. I forbindelse med oppdraget fra SEATRACK-prosjektet utstyrte vi 14 nye gråmåker med lysloggere. Totalt har nå 44 gråmåker fra Lyngøy lysloggere. I tillegg prøvde vi å fange inn noen av gråmåkene som hadde blitt utstyrt med lyslogger i fjor. Dette viste å være vanskelig, kun ei gråmåke med logger ble fanget. Loggeren hadde fungert fint og data er overlevert SEATRACK. Før denne gråmåka (JL667) fikk friheten igjen ble den utstyrt med en ny logger. JL667 fikk lyslogger i 2014 og ble fanget inn igjen for nedlasting av data i

8 13. juni hadde vi ei økt med sildemåkene noe som resulterte i 3 nye sildemåker med ring og 2 gråmåker. Den ene sildemåka hadde stålring og var merket som pullus på Lyngøy i Dette er den fjerde sildemåka med stålring fanget i prosjektet. To er fra sesongen 1995 og to fra 2002, begge disse sesongene viser seg å være viktige for sildemåkerekrutteringen på øya. Fangst av hekkefugler de ulike årene Art TOTAL Sildemåke Gråmåke Svartbak Tjeld TOTAL Fenologi og kullstørrelse Målinger av eggbiometri for silde- og gråmåker ble gjennomført, men datamaterialet blir først presentert når metode for dette er klart. På Lyngøy er kullstørrelsen registrert i samtlige reir der eggene ikke var klekket, eller var i ferd med å klekke. Reir der ungene har begynt å vandre noen meter er kategorisert som klekket. Rugende ærfugl og siland ble skånet for forstyrrelser så langt det var mulig. Grågjessene hadde for lengst klekket da vi var på øya. For dem ble bare reirene talt. Kullstørrelse Art Sildemåke 2,24 (n=99) 2,18 (n=114) 1,23 (n=80) 2,05 (n=123) 2,29 (n=83) 2,56 (n=112) Gråmåke 2,42 (n=322) 2,41 (n=281) 2,12 (n=231) 2,26 (n=389) 2,19 (n=319) 2,14 (n=355) 2015 Sildemåke 2.00 (n=40) Gråmåke 1.98 (n=377) 8 Dødelighet på hekkeplass Vi har gjort registreringer av døde voksne. Art Sildemåke Gråmåke (Se for øvrig Excel-arket under fanen Dødelighet for detaljer.) 8

9 Død sildemåke i kolonien 9 Produksjonsestimater Gråmåkene hadde i år det svakeste resultatet vi har registrert på Lyngøy. Produksjonsestimatet var 0,25 noe som kategoriseres som svært dårlig. Årsaken til dette er usikker, men en ekstrem kald og våt mai og start på juni kan være årsaken (se figurene under). Sildemåkene hadde en over gjennomsnittet produksjon med 0,44. I det store og hele er dette fortsatt et lavt resultat, men bedre enn de foregående dårlige årene. 19 sildemåkepulli ble merket i år. Produksjonsestimater Art Sildemåke - 0,53 0,30 0,08 0,24 0,31 0,44 Gråmåke - 0,67 0,45 0,77 0,94 0,85 0,24 Etter våre erfaringer så gjelder følgende for måkefugler: <0,25 Svært dårlig produksjon 0,25 0,50 Dårlig produksjon 0,50 0,75 Middels produksjon 0,75 1,00 God produksjon >1,00 Svært god produksjon 9

10 Gjennomsnittlig døgntemperatur for mai og juni basert på fire daglige målinger ved Flesland målestasjon (noen km nord for Lyngøy) (heltrukket linje). Månedlig normaltemperatur for perioden er vist ved den stiplete linjen. Nedbør for mai og juni basert på målinger ved Flesland målestasjon (noen km nord for Lyngøy). 10

11 10 Rekruttering/pullusmerking Pullusmerking av måker blir hovedsakelig gjennomført av følgende grunner: Fargemerking med tanke på fremtidig rekruttering til hekkebestanden. Antall ringmerkede unger brukes som verktøy til å estimere produksjonen. Skaffe materiale til fremtidig analyse av rekruttering fra forskjellige årsklasser og overlevelse frem til kjønnsmoden alder. To gråmåkepulli Pullusmerking de ulike årene Art Sildemåke Gråmåke Svartbak TOTAL

12 J002V sammen med gulbeinmåker på i havna på Las Palmas, Gran Canaria. Det må nevnes at ei av sildemåkene merket som pullus denne sesongen ble sett i Puerto de Las Palmas, Grand Canaria 7. desember. Det er kun 10 observasjoner av norskmerka sildemåker på Kanariøyene og denne er den første som er merka i Hordaland. 11 Næring For voksne fugler har vi samlet et fåtall næringsprøver som vil bli videresendt til NINA for analyser. Næringsprøver har kun blitt samlet fra håndterte individer som har gulpet opp mat. Vi ringmerker kun unger som ligger og trykker. Beina blir forsiktig dratt ut og ringene blir påsatt. Fordelen med denne metoden er at ungene ikke blir skremt langt ut av territoriene, de slipper dermed spissrotgangen tilbake. Faren for at ungene skal falle ned i spekker, hoppe utfor stup eller blir utsatt for predasjon blir dermed minimert. Ulempen med metoden er at det blir lite næringsprøver av det. 12 Rapportering og videre fremdrift Vedlagte regneark er på tilsvarende format som tidligere år (se nederst i dokumentet). Sesongen i 2016 gjennomføres etter samme mønster som i

13 13 Vedlegg Vedlegg I SEAPOP resultat Lyngøy 2015 (Excel fil, datert ) nedlastbar fra Sildemåke J2Y5og ei umerka gråmåke følger nøye med bevegelsene våre. 13

14 Vedlegg II Kart over gråmåke- (rød) og sildemåkereir (grønn) på Lyngøy de seks siste år. Plottene viser at gråmåkene har preferanser for sørvestvendte hellinger. Fenologi viser også at det er dette er områdene der etableringen skjer først. Gråmåkene har også startet å hekke nærmere sildemåkemyra i midten. Sildemåkene har fra 2012 hekket i et nytt område på ei myr som ligger i nordvest. Kan dette skyldes konkurranse om hekkeplasser fra gråmåkene? 14