Rapport; Oppdrag fra Trondheim kommune. Evaluering av tiltak for sjøfugl i Ilsvika og på Være, Trondheim kommune

Transkript

1 Rapport; Oppdrag fra Trondheim kommune Evaluering av tiltak for sjøfugl i Ilsvika og på Være, Trondheim kommune Georg Bangjord, Trondheim 1. desember 2017

2 INNHOLD 1. OPPDRAG 3 2. SAMMENDRAG HISTORIKK KNYTTET TIL FUGLEPLATTFORMEN PÅ VÆRE Forekomst av storskarv på Værepålene Andre sjøfugler ved de gamle Værepålene Etablering av fugleplattform som erstatning for Værepålene Norges første sjøfuglplattform? Registreringer av fugl på Fugleplattformen i FOREKOMST AV FUGL PÅ PLATTFORMEN ETTER FERDIGSTILLELSE Fugleplattformen som hekkeplass sommeren Artsvis gjennomgang FUGLESØYLENE I ILSVIKA EVALUERING Fugleplattformen på Være Fuglesøylene i Ilsvika FORSLAG TIL VIDEREUTVIKLING Utvikling av fugleplattformen på Være Utvikling av fuglesøylene i Ilsvika VEDLEGG.. 20 Bilder i rapporten. Hvis ikke annet er gjengitt, er bildene tatt av forfatteren. Side: 2

3 1. OPPDRAG Kartlegging og overvåkning av vilttiltak knyttet til sjøfugl utenfor Ilsvika og Værebukta i Trondheim kommune. Oppdraget inneholdt følgende: 1. Oppfølging av vilttiltakene på Være (Fugleplattformen) og i Ilsvika (Fuglesøylene), ved registreringer gjennom hekkesesongen. I tillegg noe kartlegging ved Fugleplattformen på Være etter endt hekkesesong. Dette for å studere funksjonen til tiltaket for rastende sjøfugl, og da spesielt med tanke på storskarv. 2. Innlegging av alle data i artsobservasjoner.no, slik at de blir tilgjengelige i artskart.no. 3. Skriving av rapport (denne) som oppsummerer arbeidet og viltverdiene. Oppdraget er utført i tråd med punktene over. Trondheim, 1. desember 2017 Georg Bangjord Side: 3

4 2. SAMMENDRAG Fugleplattformen på Være Etter at det ble tilført jord i bingene den 10. mars 2017, kan man betrakte etableringen av fugleplattformen som sluttført. Forekomst og tilhold av fugl på plattformen økte jevnt etter dette tidspunktet. Det er til sammen registrert 14 arter fugl på plattformen, samt noen få arter i tillegg som har gjort næringssøk under eller i nær tilknytning til plattformen. Dette gjelder i hovedsak ærfugl, teist og siland. To arter hekket på plattformen i 2017, henholdsvis tjeld og makrellterne. De hyppigst forekommende artene (ut fra antall rapporterte observasjoner i artsobservasjoner.no) i 2017, har vært makrellterne, svartbak og storskarv (jf. fig. 2). Etablering av fugleplattformen må betraktes som en suksess. Intensjonene om å gjenskape et rasteområde for storskarv og andre sjøfugler i vinterhalvåret, samt å etablere et hekkeområde for sjøfugl om sommeren, er innfridd. Det er rapportert til sammen 412 registreringer av fugl på fugleplattformen i databasen artsobservasjoner.no pr. 30. november Av disse er 231 observasjoner hentet fra viltkamera som var utplassert på plattformen i perioden 23. mai til 10. september. Fuglesøylene i Ilsvika Etter at søylene ble justert i fremkant av hekkesesongen 2017, slik at de ble lavere, synes foreløpig ingen effekt på tilholdet av fugl. Formålet med søylene var å gjenskape en hekkeplass fortrinnsvis for artene tjeld, fiskemåke og makrellterne. Høyst sannsynlig vil en endring av substratet i søyletoppene (eventuell annen materialbruk i søyletoppen), gjøre søylene mer attraktive som hekkeplass for nevnte arter. Både makrellterne og fiskemåke ble observert sittende på søylene, men de gikk ikke til hekking i Gråmåke raster jevnlig på søylene og storskarv er også blitt observert der. Bilde 1. Stemning blant storskarv og svartbak på fugleplattformen på Være den 6. september kl. 12:54. (Viltkamera). Side: 4

5 3. HISTORIKK KNYTTET TIL FUGLEPLATTFORMEN PÅ VÆRE Jernkonstruksjonene som sto i sjøen utenfor Være, var restene av et avmagnetiseringsanlegg for ubåter fra siste verdenskrig. I dette notatet er disse gjengitt som Værepålene. 3.1 Forekomst av storskarv på Værepålene Lokaliteten fungerte som et av de viktigste raste- og overnattingslokalitetene for storskarv i Trondheim inntil Trondheim havn tok dem bort av sikkerhetsmessige årsaker i november Sjømerker og skjær på Munkholmen, Flakkgalten, Frøsetskjæret og Ranheimsbrygga har samme funksjon for storskarv i Trondheim. Saksvikskjæret i Malvik har også tilsvarende funksjon, men kun under lavvann, siden skjæret er oversvømt ved høyvann. Tilholdet av storskarv i Trondheimsfjorden styres primært av mattilgangen, men gode overnattings- og rasteplasser er avgjørende for at arten finner området attraktivt. Derfor flyr skarvene lange distanser for å kunne sitte fredelig på sine faste rasteplasser. Figur 1. Frekvensen (sammenslåing av alle observasjoner pr. uke) av rastende storskarv gjennom året på de opprinnelige «Værepålene». Hentet fra artsobservasjoner.no. Siden det ikke foreligger systematiske tellinger, samt at oppførte verdier baserer seg på tilfeldige observasjoner, gjengir ikke figuren noe eksakt bilde. Derimot viser figuren tydelig hvilken del av året storskarv oppholdt seg på lokaliteten. Det var ikke plass til flere enn ca. 35 storskarv på pålene samtidig. Vanligvis satt mellom 15 og 25 storskarv der i vinterhalvåret. Antall skarv på slike rasteplasser varierer sterkt gjennom døgnet, siden de normalt fisker på samme tid i forhold til flo-fjæresituasjonen. Hadde betingelsene med flere sitteplasser vært bedre, ville lokaliteten trolig vært tilholdssted for langt flere storskarv. 3.2 Andre sjøfugler ved de gamle Værepålene I tillegg til tilholdet av storskarv, søkte en rekke andre sjøfugler næring mellom og rundt pålene. Spesielt ærfugl og siland fant mat ved pålene, men en rekke andre sjøfugl som sjøorre, havelle og teist, søkte også jevnlig føde på denne lokaliteten. Dvergdykker ble sett Side: 5

6 næringssøkende mellom pålene ved noen anledninger. Noen få svartbak og gråhegrer rastet også ofte på pålene. 3.3 Etablering av fugleplattform som erstatning for Værepålene På grunn av sikkerhetsmessige årsaker valgte Trondheim havn å ta bort pålene i november Dette medførte reaksjoner fra enkelte i lokalmiljøet og andre i fuglemiljøet i Trondheim. Undertegnede tok kontakt med Trondheim kommune som inviterte til et møte mellom Trondheim havn, Trondheim kommune og Statens naturoppsyn. Resultatet av møtet var svært positivt, og Trondheim havn påtok seg ansvaret for å gjenreise nye søyler i trevirke. Uten Trondheim havn sin vellvilje, ville Væreområde vært uten en egnet rasteplass for storskarv i dag. En stor honnør rettes til Trondheim havn og Trondheim kommune for god miljøprøfil. Tilsammen 16 nye søyler ble oppført i juni I september 2016 ble disse avstivet, og det ble bygd to binger på toppen av søylene. Den 10. mars 2017 ble det lagt jordmasser i bingene på toppen av plattformen. Det var da et håp om at måker og terner skal ta i bruk denne konstruksjonen som hekkeplass, samt at storskarv, gråhegre og måkefugl kan hvile og overnatte på konstruksjonen ellers i året. 3.4 Norges første sjøfuglplattform? Med intensjonene til plattformen om å skape et hekkeområde for sjøfugl og tilholdssted for overnattende og rastende storskarv, er tiltaket helt tydelig vellykket. Trolig er dette den første bygde plattform i saltvann som er dedikert for sjøfugl i landet. Plattformen vil kunne gi rom for flere rastende storskarv enn det Værepålene kunne gi. Videre vil en slik plattform bli et rovdyrfritt område (med unntak av rovfugl), og dermed også et potensielt unikt tilbud for hekkende sjøfugl. Før moloen til Væresholmen ble bygd tidlig på 1970-tallet, fungerte holmen som et viktig tilholdssted for sjøfugl, og da først og fremst som hekkeplass for ærfugl, fiskemåke og teist. Den nye plattformen på tomta til Værepålene, gir denne funksjonen tilbake til sjøfuglene på Være. Dette forutsetter at det også blir bygd hekkekasser for teist i bygningskonstruksjonen. 3.5 Registreringer av fugl på Fugleplattformen i 2016 Trepålene som ble oppført i juni 2016, ble flittig brukt av rastende storskarv og måker fra de ble oppført, og fram til og med anleggsarbeidet i september. Etter at grunnmursplasten ble lagt i bunnen på bingene, sluttet storskarven å bruke plattformen som rasteplass. Skarvene ble tydeligvis skremt av plasten i bingene. Det var festet usikkerhet til om skarvene igjen ville ta i bruk plattformen etter at det ble lagt i jordmasser i bingene. Fire arter sjøfugler ble registrert rastende på pålene i byggefasen (jf. tabell 1). Svartbak, gråmåke, gråhegre og kråke fortsatte å raste på plattformen etter at den ble bygd ferdig, men i mindre grad til sammenligning med tiden før grunnmursplasten ble tilført. Et par svartbak hadde territoriell lydytring på plattformen i løpet av vårvinteren 2017, og det ble nærmest forventet at de ville gjøre hekkeforsøk. Side: 6

7 Tabell 1. Nøkkelverdier av arter observert på fugleplattformen i byggefasen. Art Maksimumsantall Alder Dato Tid Kommentar Observatør storskarv :00 Georg Bangjord sildemåke 1 Adult :15 Georg Bangjord gråmåke 2 1K :00 Dag Holtan svartbak 2 i par med territoriell lydytring Georg Bangjord Tabell 2. Observasjoner av fugl på Fugleplattformen i perioden 1. januar til 19. mars Kun et beskjedent antall fugl rastet på plattformen før det ble lagt jord i bingene. Storskarv rastet ikke på plattformen før det ble lagt jord i bingene. Art Maksimumsantall Antall observasjoner Periode gråhegre storskarv gråmåke svartbak kråke Bilde 2. Arbeidere fra Trondheim havn legger jord i bingene på Fugleplattformen 10. mars Foto: Venke Ivarrud. Side: 7

8 Bilde 3. Fugleplattformen sett fra vest (Skatval i bakgrunnen). Svært få fugler rastet på plattformen i perioden hvor grunnmursplast lå åpent i bingene. Plasten ble dekket med jord den 10. mars FOREKOMST AV FUGL PÅ PLATTFORMEN ETTER FERDIGSTILLELSE Etter at det ble tilført jord i bingene den 10. mars, kan man betrakte etableringen av fugleplattformen som sluttført. Forekomst og tilhold av fugl økte jevnt etter dette tidspunktet. Pr. 30. november 2017 er det til sammen registrert 14 arter fugl på plattformen, samt noen få arter i tillegg som har gjort næringssøk under eller i nær tilknytning til plattformen. Dette gjelder i hovedsak ærfugl, teist og siland. Det er rapportert til sammen 412 registeringer av fugl på fugleplattformen i databasen artsobservasjoner.no pr. 30. november Av disse er 231 observasjoner hentet fra viltkamera som var utplassert på plattformen i perioden 23. mai til 10. september. Foruten egne data og data hentet fra viltkamera er det til sammen ni personer som har rapportert observasjoner av fugl ved plattformen i databasen artsobservasjoner.no i Disse er gjengitt her i alfabetisk rekkefølge etter fornavn (tall i parantes gjengir antall rapporterte observasjoner). Bjørn S. Tanem (2), Dag Bollingmo (1), Erik Bangjord (16), Kjell Stokke (2), Morten Hegge (7), Paul Shimmings (2), Venke Ivarrud (35), Wictor Wahlberg (1) og Øyvind Lorvik Arnekleiv (1). En stor takk til disse for verdifulle bidrag. Side: 8

9 Figur 2. Antall observasjoner av de ulike artene som er rapportert på Fugleplattformen pr. 30. november 2017 i databasen artsobservasjoner.no. I tilegg er artene ærfugl, siland og teist sett næringssøkende under og tett inntil plattformen. 4.1 Fugleplattformen som hekkeplass sommeren 2017 Allerede i slutten av mai, begynte grønne vekster å bli synlige i bingene, og i løpet av juni var det jevn grønn vegetasjon. Det var oppløftende å se at plattformen ble tatt i bruk som hekkeplass allerede det første året. Sjøfugl er ofte knyttet til faste tradisjonsbundne hekkelokaliteter, og det kan ta mange år før man kan konkludere med betydningen en slik konstruksjon har for hekkende fugl i området. Tjeld var den første hekkende arten på plattformen. Første observasjon av arten på plattformen var et par den 14. april. Den 21. mai ruget en tjeld på tre egg i den vestre bingen av plattformen. Siden leggeintervallet er ca. to døgn, ble trolig det første egget lagt senest 15. mai. Den 15. juni ble tjelden sist sett liggende på reiret. Dagen etter ble den observert med unger på andre deler av plattformen. Tjeldparet ble sist sett med minst en unge på plattformen den 30. juni. Trolig forlot ungen(e) plattformen en av de første dagene i juli og svømte til land. En kan heller ikke utelukket at ungen(e) ble predatert. Første observasjon av makrellterne var av tre individ den 23. mai. Den 1. juni ruget det første paret i den østre bingen, og en gang før 20. juni startet et annet par ruging i den vestre bingen. I løpet av siste del av juni startet ytterligere to par å ruge på plattformen. Trolig gjorde totalt fem par hekkeforsøk på plattformen det første året. Den første flyvedyktige ungen ble sett den 18. juli. Det tyder på at det første paret som gikk til hekking gjennomførte en vellykket hekking. Ut fra et bilde fra viltkameraet, kan det se ut som at en voksen fiskemåke predaterte en dununge av makrellterne. En rekke observasjoner av unger ble gjort øgså etter den tid, og minst to par fikk fram unger på den vestre bingen. Svartbak hadde tilhold på plattformen gjennom våren. Det var forventet at den kom til å gjøre hekkeførsøk, men det skjedde ikke. Side: 9

10 4.2 Artsvis gjennomgang Storskarv Storskarv opptrer fortrinnsvis i Trondheimsfjorden i vinterhalvåret. Siden den første storskarven ble registrert på plattformen i august, har det daglig rastet storskarv på plattformen (jf. figur 3.). Observasjonen den 7. juni er interessant, siden det forekommer svært få storskarv i Trondheimsfjorden i juni. Skarv som prøver å sette seg på plattformen i ternenes hekketid, blir raskt jaget av de aggressive ternene. Første høstobservasjon var av to individ den 12. august. De fleste skarvene som rastet ved plattformen i august var tilsynelatende ungfugler, og en stor andel av disse var av underarten sinensis. Denne underarten ble ofte betegnet som mellomskarv. Antall rastende storskarv økte jevntfra midten av august til siste halvdel av september. Maksimumsnotering var minimum 27 individ den 7. september (talt på bilder fra viltkameraene). Kameraene dekket ikke hele plattformen, og maksantallet er sannsynligvis noe høyere. Viltkameraene ble tatt inn den 10. september. Deretter ble det utført mer uregelmessige tellinger fra land. Figur 3. Forekomst av rastende storskarv på plattformen etter at den ble ferdigstilt med jord i bingene, 10. mars Hyppige registreringer fram til 10. september skyldes verdier hentet fra viltkamera. Kameraene ble tatt inn den 10. september. Gråhegre Det ble gjort fem observasjoner av arten i perioden 16. januar til 12. mars. Det så ut til at de rastet på plattformen (1-3 individ) hovedsakelig under høy vannstand (flo). Tjeld Ett par hekket på plattformen. De ble observert i perioden 14. april til 30. juni. Se forøvrig omtale i kap Sandlo Uventet gjest. En ungfugl rastet på plattformen 26. juli (dokumentert av viltkamera). Side: 10

11 Bilde 4. Morgenstemning blant rastende kråker og storskarv på fugleplattformen kl. 05:34 den 31. august 2017 (Viltkamera). Hettemåke En 1-årig fugl streifet innom den 1. juni (dokumentert av viltkamera). Denne arten er en potensiell hekkefugl på plattformen i fremtiden. Fiskemåke Til sammen 13 observasjoner (1-2 individ) i perioden 4. mai til 2. september. Noen voksne fiskemåker «inspiserte» plattformen i mai, men gikk ikke til hekking. Det kan skyldes aggressivitet fra makrellternene som etablerte seg der på samme tid. Denne arten kan forventes å gjøre hekkeforsøk på plattformen i de kommende årene, men vil trolig komme i konflikt med ternene og således ha dårlige betingelser. På sensommeren rastet noen årsunger av fiskemåke på plattformen. Sildemåke En årsunge av det som sannsynlig var sildemåke rastet på plattformen den 3. september (dokumentert av viltkamera). En voksen sildemåke ble registrert sittende på søylene 27. juli 2016 (før plattformen ble bygd). Gråmåke Arten synes å raste jevnlig på plattformen det meste av året. Mangel på observasjoner i juni skyldes nok makrellternene som jager stormåker i hekketiden. Til sammen 36 observasjoner (vanligvis 1-3 individ) i perioden januar til november. Maksimumsnotering: fem individ den 4. september. Svartbak Arten synes å raste jevnlig på plattformen det meste av året. Ingen observasjoner i juni og juli Side: 11

12 skyldes nok makrellternene som jager stormåker i hekketiden. Til sammen 87 observasjoner foreligger (vanligvis 1-3 individ) i perioden januar til november. Maksimumsnotering: Tre voksne 3. og 4. september, og tre årsunger 2. september. Makrellterne De første individene ble observert på plattformen den 23. mai (jf. fig. 4). Det første paret startet rugingen 1. juni, og i løpet av juni gikk ytterligere tre par til hekking. Trolig gjorde fem par hekkeforsøk. Se omtale i kapittel 4.1. Maksimumsnotering: 33 individ (inkl. flyvedyktige årsunger) den 28. juli. De siste makrellternene ble sett ved plattformen den 17. august. Figur 4. Forekomst av makrellterner (dununger er ikke medregnet) sommeren Side: 12

13 Bilde: 5. To rugende terner, samt et kurtiserende par på den vestre bingen av fugleplattformen den 29. juni 2017 (Viltkamera). Rødnebbterne To voksne og to årsunger ble fanget opp av viltkamera på plattformen den 12. august. Disse var nok på trekk og rastet ved plattformen. Det var mye terner på plattformen i slutten av juli og tidlig august. Trolig opptrådte denne arten hyppigere i denne perioden enn bare denne observasjonen. Arten er ikke lett å skille fra makrellterne på langt hold. Kaie Arten synes å raste på plattformen i forbindelse med kvelds- og morgentrekket til og fra Trondheim sentrum i vinterhalvåret. Til sammen fire observasjoner i august-september (dokumentert av viltkamera). Maksimumsnotering: minimum 20 individ den 20. august. Kornkråke Uvanlig gjest. En årsunge rastet på plattformen 7. september (dokumentert av viltkamera). Kråke Arten synes å raste på plattformen enkelte dager i forbindelse med kvelds- og morgentrekket til og fra Trondheim sentrum i vinterhalvåret. Til sammen 38 observasjoner (oftest et til fem individ) foreligger i perioden januar til november. Ingen observasjoner i hekketiden for makrellterna (mai-juli), skyldes nok at ternene jager bort eventuelle kråker. Enkeltindivid og små grupper kan søke næring på plattformen, hvor matrester fra storskarv og stormåker forekommer. Maksimumsnotering knytter seg til perioder for kvelds- og morgentrekket til og fra overnattingsplassene i Trondheim. Eksempelvis: minimum 36 individ den 30. august, og minimum 35 individ den 26. august. Side: 13

14 Bilde 6. Rastende kråker knyttet til morgentrekket ut fra Trondheim kl. 05:24 den 30. august 2017 (Viltkamera). Side: 14

15 5. FUGLESØYLENE I ILSVIKA Fuglesøylene i Ilsvika ble justert i fremkant av hekkesesongen 2017, slik at de ble lavere. Således mindre dominerende og forventet mer attraktive som hekkeplass for sjøfugl (siden de gamle søylene var vesentlig lavere enn disse). På tross av dette, ble ikke søylene tatt i bruk som hekkeplass for de tiltenkte artene tjeld, fiskemåke og makrellterne. Både makrellterne og fiskemåke ble observert sittende på søylene i løpet av våren/tidlig sommer, men de gikk ikke til hekking. Gråmåke sitter nokså hyppig på søylene. Storskarv er også observert rastende på søylene. Høyst sannsynlig vil en endring av materialvalg og substrat i søyletoppene gjøre søylene mer attraktiv som hekkeplass for nevnte arter. En kan ikke utelukke at metalltoppene holder lavere temperatur enn omgivelsene som følge av nedkjøling fra sjøen, og det kan også spekuleres i om søylerørene forplanter lyd/resonans fra bølger som fuglene ikke liker. Bilde 7. Et par makrellterner på en av søylene i Ilsvika, 18. mai Bilde 8. Søylene (sett fra øst) under lavvann, etter at høyden ble redusert. Side: 15

16 6. EVALUERING 6.1 Fugleplattformen på Være Så langt synes etableringen av Fugleplattformen på Være å være en suksess. Storskarven har fått et nytt og godt tilbud til raste- og overnattingsplass. Skarvene er vanligvis i Trondheimsfjorden i vinterhalvåret (jf. fig. 1), og arten er sett daglig der etter at de første ankom i august (jf. figur 3). Siden mellomskarv (underart av storskarv), er i sterk vekst i Sør- Norge og opptrer stadig hyppigere og i større antall i landsdelen, skal man ikke se bort fra at den kan etablere seg som hekkefugl på plattformen i fremtiden. Tjeld (1 par) og makrellterne (4-5 par) tok i bruk plattformen som hekkeplass allerede første året. Det er stor sannsynlighet for at flere makrellterner vil ta i bruk plattformen som hekkeplass i 2018, og at det på sikt etableres en stor koloni der. Det er også gode muligheter for at andre sjøfugler kan etablere seg som hekkefugl på plattformen. Potensielle hekkefugler er fiskemåke, hettemåke, svartbak og rødnebbterne, samt teist om det oppføres hekkekasser for denne arten (se kap. 7.1). Hekkende terner og tjeld på plattformen synes å være nokså robuste og tåler båttrafikk tett ved pålene. Derimot er rastende skarv svært sensitiv for båttrafikk. Skarvene letter lenge før en båt kommer nær plattformen. Det kan synes som de forlater plattformen når en båt er på ca meters avstand. De forlater plattformen tidligere når det kommer hurtiggående båter. Bilde 9. Morgenstemning på plattformen, hvor kråke, kaie og storskarv raster, den 1. september 2017 kl. 05:38 (Viltkamera). Side: 16

17 6.2 Fuglesøylene i Ilsvika Så langt har ikke søylene fungert etter intensjonen. Det var forventet at artene tjeld, fiskemåke og makrellterne skulle ta i bruk søylene som hekkeplass. Materialbruk i søyletoppen og type/mengde tilført substrat, kan være medvirkende til at søylene ikke ble tatt i bruk som hekkeplass i Det foreslås å gjøre en ny vurdering av mulige endringer i etterkant av en befaring. Dette bør skje i god tid før neste hekkesesong. En eventuell ombygging av søyletoppen (bruk av andre materialer) eller supplering/endring av substrat i bingen på toppen, vil trolig gjøre søylene mer attraktive som hekkeplass. Bilde 10. Søyletoppen er festet med fire punkter til selve søylen. De fleste søletopper (ikke den på dette bilde) ligger nede på søylen, slik at temperatur, resonans og eventuell lyd vil forplante seg fra søyla over i søyletoppen. 7. FORSLAG TIL VIDEREUTVIKLING 7.1 Utvikling av fugleplattformen på Være Plattformen har i dag et potensielt hekkeareal på til sammen 27 m 2. Arealet kan lett utvides med tre til fire binger på tvers av de eksisterende (jf. fig. 5). Det vil øke det potensielle hekkearealet med omkring 20 m 2. Det foreslås at man avventer en eventuell etableringen av nytt hekkeareal til man har fulgt utviklingen i minst to hekkesesonger. Hvis det viser seg at hekkearealet synes å være en begrensende faktor, bør tiltaket som er gjengitt i figur 5 (under) vurderes utført. Side: 17

18 Figur 5. Skisse av plattformen sett ovenfra og fra siden. Forslag til eventuelt nytt hekkeareal (tre binger) er gjengitt i grønt og brunt. Teist hekker vanligvis i bergsprekker og andre hulrom. Tidligere hekket denne arten på Væresholmen. Siden teist fortsatt har tilhold i området, vil det være interessant å se om den etablerer seg som hekkefugl på plattformen om man oppfører noen hekkekasser under bingene. Skisse av teistkasse er gjengitt i figur 6. Plattformen står på nokså dypt vann, slik at båttrafikk tett inntil plattformen skjer hyppig. Således bør markering med gule blåser vurderes oppført utenfor plattformen. Hvis plattformen en gang skulle bli ødelagt av en storm, bør plassering av en eventuell ny plattform skje nærmere land. Det vil trolig gi mindre forstyrrelser fra forbipasserende båter. Side: 18

19 Figur 6. Teistkasse. Det foreslås å oppføre fire slike under bingene på fugleplattformen. De bør bygges i trykkimpregnert materiale. Bilde 11. Teist på Halten i Frøya. Noen av dem hekker i kasser oppført i bryggekonstruksjonene Side: 19

20 7.2 Utvikling av fuglesøylene i Ilsvika Søylene bør inspiseres i god tid før neste hekkesesong, slik at det er mulig å foreta en nøye vurdering av årsakene til at søylene ikke ble tatt i bruk som hekkeplass. Det kan godt tenkes at det er tilstrekkelig å tilføre et bedre substrat i søyletoppen for å gjøre søylene mer attraktive som hekkeplass. For raskere å kunne gjøre en test på hva fuglene fortrekker som underlag, kan det etableres kanter i andre materialer (tre og/eller hardplast/nylon) på noen av søylene. Bilde 12. En av søylegruppene. Skitt fra storskarv (hvite striper) er godt synlig. Om ikke søylene blir tatt i bruk som hekkeplass etter flere år, kan det vurderes å bygge en platting i treverk på toppen av søylene. Da er det stor sannsynlighet for at konstruksjonen blir tatt i bruk som hekkeplass. Side: 20

21 8. VEDLEGG Bilder tatt av viltkamera på fugleplattformen på Være. Bilde 13. Rastende storskarv 6. september kl. 19:10. Bilde 14. Rastende mellomskarv (sinensis, en underart av storskarv) 1. september kl. 13:47. Omfanget av den gule skinnfolden i nebb-basis er et viktig kriterium for underartsbestemmelse. Side: 21

22 Bilde: 15. Overnattende terner 10. august kl. 02:49. Bilde 16. Rastende svartbak, gråmåke og storskarv 29. august kl. 06:34. Side: 22

23 Bilde 17. Makrellterner 23. juni 2017, kl. 16:01. Bilde 18. Morgenstemning blant 17 storskarv 3. september kl. 05:32. Bilde 19. Overnattende terner 26. juli 2017 kl. 00:20. Side: 23

24 Bilde 20. Kveldsstemning blant 17 storskarv 8. september kl. 18:58. Bilde 21. Kveldsstemning blant storskarvene 8. september 2017 kl. 20:53. Side: 24