Bestandsstørrelse og hekkesuksess.

Transkript

1 Rapport: Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Bestandsstørrelse og hekkesuksess. Oppdragsgiver: Statens Naturoppsyn Kristiansand (SNO) Gjennomført av: Norsk Ornitologisk Forening, avd. Vest-Agder (NOF-VA) Rapporten er utarbeidet for NOF-VA av: Knut S. Olsen Rapport dato: (Revidert ) - 1 -

2 Bilder på forsiden: Øverst: Agneskjæret 31. mai 2007 (Knut S Olsen) Nederst: Voksen tyvjo med ungfugl på Songvaar 30. juli 2007 (Odd Kindberg) 0 Innhold 0 Innhold Sammendrag Bakgrunn Metoder og gjennomføring Artsvis gjennomgang Knoppsvane Grågås Ærfugl Siland Havhest Storskarv (Mellomskarv) Gråhegre Teist Tjeld Sandlo Tyvjo Fiskemåke Sildemåke Gråmåke Svartbak Rødnebbterne Andre hekkende arter i sjøfuglreservatene Andre sjøfuglarter i Vest-Agder Hvitkinngås Gravand Hettemåke Makrellterne Videre fremdrift og tiltak som bør iverksettes Innføring av ferdselsregulerende tiltak i andre verneområder Restriktiv politikk på beiting, sviing og rydding av kratt i sjøfuglkolonier Skilting på tysk i sjøfuglreservatene Tiltaksliste for sjøfugl i Vest-Agder Referanser

3 1 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer resultatene fra den overvåkingsaktiviteten NOF-VA har utført i Vest-Agders sjøfuglreservater i Hekkebestanden ble tallfestet i alle fylkets sjøfuglreservater. Hekkesuksess (produksjon i form av flyvedyktige ungfugl) ble undersøkt i alle reservatene, med unntak av fire reservater i Lindesnes kommune. Rapporten omhandler primært forholdene i selve sjøfuglreservatene. Mer en halvparten av Vest-Agders totale sjøfuglbestand hekker imidlertid utenfor reservatene. Det presiseres derfor at tendensene innenfor sjøfuglreservatene kan avvike fra det totale bildet. Særlig gjelder dette for arter som hekker i lite antall i reservatene. Flere arter hekker også kun utenfor reservatene. For at rapporten skal gi et bedre totalbilde av sjøfuglsesongen 2007 er det for flere arter tatt med et eget avsnitt med opplysninger fra områder som ikke er vernet som sjøfuglreservater. Et eget kapittel (4.18) omhandler sjøfuglarter som i 2007 kun hekket utenfor sjøfuglreservatene. Sammendrag vidt utbredte arter: Grågåsbestanden i reservatene er stabil eller økende. Denne arten er sterkt knyttet til reservatene, fordi disse lokalitetene gir den nødvendige ro for denne skye arten. Grågåsa hadde også i år tilsynelatende brukbar hekkesuksess. Ærfuglbestanden i reservatene er tilsynelatende stabil, men vi har for dårlige dataserier til å fastslå dette sikkert. Vi klarte ikke å følge opp hekkesuksessen til ærfuglen skikkelig i år. Tjelden viser heller ingen klare tendenser, men datagrunnlaget fra tidligere år er dårlig. Hekkesuksessen for denne arten ble dårlig fulgt opp, men i de områdene der dette ble gjort så var produksjonen dårlig. Antall fiskemåker som gikk til hekking i sjøfuglreservatene fortsetter å gå ned og nådde en ny bunnrekord i Bestanden er på under 7 % i forhold til da de første undersøkelsene ble gjennomført (i de senere sjøfuglreservatene) på midten av 1970-tallet. Det er ingenting som tyder på at denne dramatiske utviklingen vil stanse opp. Som vanlig ble det produsert ytterst få ungfugl. De store måkene er i den motsatte situasjonen og både svartbak og gråmåke fortsetter den økningen som de har vært inne i de siste årene. Svartbakbestanden i reservatene er nå oppe på en rekordhøy bestand, mens gråmåkebestanden begynner å nærme seg tallene fra de beste årene på slutten av og begynnelsen av 1990-tallet. Mest positivt er det at den mangeårige nedgangen til sildemåken nå synes å ha snudd. En liten oppgang i 2006 ble etterfulgt av en solid oppgang på par i sjøfuglreservatene i Bestandstørrelsen ligger nå på omkring halvparten av de gode årene omkring Mattilgangen for sildemåke var i 2007 svært god i den østre halvdelen av fylket, noe dårligere i den venstre delen av Mandal og i Lindesnes, mens det vest for Lindesnes overhodet ikke var fisk å få tak i for sildemåkene. Produksjonstallene gjenspeiler dette. De få ungene som vokste opp i vest klarte seg på en nødrasjon av meitemark, bær og matavfall, og var i svært dårlig kondisjon før de skulle starte trekket sydover. Makrellterna har lenge hatt en negativ utvikling, og 2007 var det første året noensinne som det ikke hekket makrellterne i sjøfuglreservatene

4 Art Hekkebestand 2006 Hekkebestand 2007 Produksjon 2006 Produksjon 2007 Grågås ,00 1,30 Ærfugl * ,94 - Havhest 9 5 0,00 0,00 Storskarv ,99 1,71 Tjeld ,33 - Tyvjo 1 2-1,00 Fiskemåke ,14 0,36 Sildemåke ,63 0,49 Gråmåke ,95 0,97 Svartbak ** ,10 1,22 Makrellterne 3 0 0,00 0,00 Rødnebbterne 3 3 0,00 0,00 Tabell 1: Hekkebestand og hekkesuksess (Produksjon av ungfugl) for noen av de typiske artene som hekker i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Vi fikk dessverre ikke samlet inn nok data til å gi produksjonstall for ærfugl og tjeld i Fotnoter: *) Bestandstall for ærfugl er eksklusive et reservat: Songvaar, Hellersøy og Kubbøy. **) Produksjontall for svartbak gjelder bare for 24 av 28 reservater der denne arten hekket. Fåtallige eller lite utbredte arter: Havhestbestanden fortsetter å avta i den ene kolonien på Markøy, og er nå kritisk liten. Heller ikke i 2007 ble det produsert en eneste unge her. Bestanden av mellomskarven fortsetter å øke i den ene kolonien på Rauna, og produserer fremdeles bra med ungfugl. To par tyvjo hekket i reservatene og begge klarte i år å få frem hver sin ungfugl. Rødnebbterne hekker nå bare på Rauna, og det tre parene som gikk til hekking klarte heller ikke i år å få unger på vingene. Når det gjelder de enkelte reservatene så kan en merke seg at stormåkene er i ferd med å reetablere seg på Store Vengelsholmen, hvor det i noen år har vært lite fugl. 2 Bakgrunn NOF-VA har siden 1996 hatt oppsyn med Vest-Agders sjøfuglreservater (ekskl. Søgne kommune) på oppdrag fra Fylkesmannen i Vest-Agder. Fra og med 2004 tok Statens Naturoppsyn over dette ansvaret. I 2004 gjennomførte NOF-VA registreringsaktiviteter med vekt på biologiske registreringer, men etter noenlunde samme opplegg som tidligere, for Statens Naturoppsyn. Etter samråd med Statens Naturoppsyn (oppsynsmyndighet) og Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen. (forvaltningsmyndighet) ble det i 2005 besluttet å vinkle NOF s innsats mer over på standardisert overvåking av bestandsnivåer og hekkesuksess. Fra og med 2005 inkluderte vi også reservatene i Søgne kommune i overvåkingen. Formålet med denne overvåkingen er å få bedre kontroll over utviklingen i Vest-Agders sjøfuglbestander, og dermed få et godt grunnlag for å avdekke årsakene til endringene slik at nødvendige tiltak kan iverksettes

5 2007 er den tredje sesongen med standardisert overvåkning av bestandsstørrelser og hekkesuksess i Vest-Agders sjøfuglreservater. 3 Metoder og gjennomføring. Målet for overvåkingen var å tallfeste hekkebestanden av alle sjøfuglarter i alle Vest-Agders sjøfuglreservater. I tillegg var det et mål å tallfeste antall flyvedyktige ungfugl av de enkelte artene som et mål på hekkesuksess. De enkelte observatørene var i stor grad fristilt til å bruke de metodene som hver enkelt så mest hensiktsmessig i det enkelte reservat, men med det overordnede mål å forstyrre de hekkende sjøfuglene minst mulig. Dette medførte at mindre og oversiktlige reservater kunne telles fra båt, mens en i de fleste større og uoversiktlige reservatene gikk i land for å telle fugl eller reir. For at materialet skal være mest mulig statistisk korrekt ble det angitt hvilken metode som ble anvendt og nøyaktighetsgrad for alle tall som er oppgitt. Bestandstakseringen ble gjennomført i slutten av rugeperioden, d.v.s. slutten av mai begynnelsen av juni. Registrering av hekkesuksess (ungfugl / store unger) ble avpasset etter hvilke arter som hekket i hvert enkelt reservat. Det vil si primært ultimo juni primo juli for terner og fiskemåker, primo juli for gråmåke og svartbak og ultimo juli primo august for sildemåke, havhest og storskarv. Hekkingens forløp ut over dette, ble fulgt i flere reservater der en hadde tid og muligheter til det. Det var ikke satt noe mål om å ha et visst antall besøk i hvert reservat, hovedfokus var på å gjennomføre oppgavene med så få besøk som mulig. All ringmerking ble koordinert gjennom hovedansvarlig for de aktuelle reservatene for å minimere forstyrrelse. Ringmerkingen ble blant annet benyttet som et virkemiddel for å fastslå hekkesuksess. Dette kan vi anslå både på kort sikt, ved å telle forholdet mellom unger med og uten ringer når de er flygedyktige, og på lang sikt ved å se på gjenfunnrater. Det ble stort sett brukt fargeringer på de merkede fuglene slik at disse enkelt kan avleses på avstand i felt. Alle ringmerkingstall er oppgitt i denne rapporten slik at oppsyns- og forvaltningsmyndighetene har oversikt over denne aktiviteten i sjøfuglreservatene. Avlesninger av voksne hekkende måker med fargeringer ble prioritert høyt i de koloniene der dette var praktisk mulig. Det ble også vektlagt å notere avvik fra normalt hekkeforløp, forstyrrelser, predasjon, funn av døde fugler og andre faktorer som kunne bringe oss nærmere et svar på hva som er i ferd med å skje med våre sjøfugler. Hovedansvarlige for overvåkingen var: Eldar Wrånes (Kristiansand og Søgne kommuner) Thomas Bentsen (Mandal og Lindesnes kommuner) Knut S Olsen (Lyngdal, Farsund og Flekkefjord kommuner) I tillegg deltok følgende personer i registreringene: Sverre Berhus, Svein Grundetjern, Carl-Erik Kilander, Runar Jåbekk, Morten Helberg, Martin Lie Pedersen, Finn Jørgensen, Klaus Maløy Torland, Geir Grimsby, Kåre Olsen, Marton Berntsen, Glenn Bjørnestad, Veronica Nygård, Nils Helge Lorentzen, Tor Oddvar Hansen og Tor A Olsen

6 Samtlige sjøfuglreservater i Vest-Agder ble besøkt og taksert i løpet av hekkesesongen. Antall besøk i / ved det enkelte reservat er angitt i tabell 2. Reservat Reservat navn Kommune Antall besøk nr 0057 Brattholmene Kristiansand Revsund Kristiansand Gåseholmen og Slettholmen Kristiansand Terneholmen og Grønningen Kristiansand Oksø Kristiansand Skjede Kristiansand Store Lyngholmen Søgne Herøya Søgne Songvaar, Hellersøya og Kubbøya Søgne Valløy Mandal Søndre Eggvær Mandal Kjellingen (inkl. Storskjær og Nordreskjær) Mandal Skjøringen Mandal Store Vengelsholmen Mandal Slettingen Mandal Skotholmen Mandal Bjørnen Mandal Klovholmene Mandal Kjorten Mandal Hummerholmen Lindesnes Olavskjæran Lindesnes Udvåre Lindesnes Agneskjæret Lindesnes Småskjæran Lindesnes Guleholmane Lindesnes Markøy Lyngdal Jakobs-, Lille- og Rundholmen Farsund Skydskjær Farsund Terneholmen Farsund Rauna Farsund Rødholmane Flekkefjord Øvre og Nedre Svinholmen Flekkefjord 2 Tabell 2: Antall besøk i Vest-Agders sjøfuglreservater i 2007 i.f.m. overvåkningsprosjektet. Flertallet av besøkene gjelder observering fra båt uten å gå på land i reservatene. 4 Artsvis gjennomgang 4.1 Knoppsvane Knoppsvanen hekket i 2007 kun i et sjøfuglreservat, Terneholmen (Farsund). Hekkesuksessen for dette ene paret er ikke kjent. Sjøfuglreservatene er av svært liten betydning for denne arten. Knoppsvanen etablerte seg som hekkefugl i Vest-Agder så sent som Bestanden har siden vært i vekst og arten er nå vidt utbredt fra Lista til Randesund. Vi vet ikke om bestanden - 6 -

7 nå har stabilisert seg eller om den fortsatt øker. Knoppsvanen er ikke omfattet av totaltellingen av sjøfugl som pågår Grågås Det ble registrert 46 hekkende par av grågås i sjøfuglreservatene i Tallene kan tyde på at grågåsbestanden fremdeles er i vekst langs Vest-Agders kyst. I forhold til i fjor (37 registrerte par i reservatene) så kan det imidlertid anføres at det da primært ble registrert kull av denne arten, fordi hekkingen starter så tidlig at ungene for lengst var klekket ut når vi kartlegger hekkebestanden av de andre sjøfuglartene. I år fikk vi også med oss en del par som nok har hekket, men ikke klart å få frem unger. Årets bestandstall ligger nok derfor nært opp mot den reelle hekkebestanden i sjøfuglreservatene. Nr Reservat Kommune Hekkebestand (par) Metode Hekkesuksess (ungfugl) Metode 0057 Brattholmene Kristiansand 1 Individtelling Ukjent 0061 Oksø Kristiansand 2 Individtelling Ukjent Store 0063 Lyngholmen Søgne 2 Kull / par 2 Minimum Kommentar 1 kjent kull m/2+ ungfugl Songvaar, Hellersøya og 0065 Kubbøya Søgne 3 Kull (Min) 6 Minimum 3 kull 0066 Valløy Mandal 7 Kull / rugende 9 Minimum 2 kull m/9 unger Kjellingen (inkl. Storskjær og Nordreskjær) Mandal 4 Kull / reir 5 Minimum 1 kjent kull m/ unger Store 4 kull m/ Vengelsholmen Mandal 4 Kull 13 Nøyaktig unger 0071 Slettingen Mandal 3 Kull 7 Nøyaktig 3 kull m/7 unger 0073 Klovholmene Mandal 2 Kull / reir Ukjent Reir / Ind Udvåre Lindesnes 2 (Min) Ukjent 0078 Agneskjæret Lindesnes 5 Kull / par 9 Minimum 2 kull m/9 unger 0081 Markøy Lyngdal 1 Par 0 Nøyaktig 0083 Rauna Farsund 10 Par 9 Minimum 3 kull Sum Tabell 3: Hekkinger av grågås i Vest-Agders sjøfuglreservater Produksjon for 19 kjente kull: 3,16 unger / par Produksjonen i 19 kjente kull var på gjennomsnittlig 3,2 unger. Disse ungene var varierende i størrelse fra halvstore til flyvedyktige den siste gangen de ble registrert. Grågåsa er en meget sky fugl i hekketiden og er avhengig av holmer og øyer med minimal ferdsel. En stor del av bestanden hekker derfor i sjøfuglreservatene og nyter godt av ferdselsrestriksjonene i disse. Vi har ikke full oversikt over totalbestanden av grågås i Vest- Agder, arten inngår heller ikke i totaltellingen av sjøfugl som pågår sesongene Ærfugl Ærfugl bestanden er vanskelig å overvåke da de rugende fuglene ikke kan sees på avstand og trykker hardt, slik at en må gå over hver eneste kvadratmeter av hvert reservat for å få med seg alle reirene. Dette er urealistisk og lite hensiktsmessig å gjøre i de fleste reservater. Den - 7 -

8 beste metoden å tallfeste ærfuglbestanden på er derfor å telle antallet voksne hanner som er til stede tidlig i hekkesesongen. Våre overvåkingsprosjekter indikerer et stort samsvar mellom utviklingen til antall hanner tidlig i hekkesesongen og utviklingen til antall hunner på reir senere. Tellingene av hanner må utføres tidlig (månedsskiftet april / mai), og siden hannene stort sett ligger på sjøen er det vanskelig å si hvilken holme som hunnene hekker på. Like vanskelig er det med ungekullene, som etter klekking ofte svømmer bort fra holmen de er klekket ut på, og som regel slår seg sammen med andre kull. Vi har likevel samlet inn alle de registreringene av ærfuglreir som er gjort i sjøfuglreservatene i 2007, og over en lengre periode kan dette til en viss grad brukes til sammenlikning av bestand og hekkesuksess i sjøfuglreservatene. I 2007 ble det registrert 507 reir i sjøfuglreservatene i Vest-Agder. Det virkelige antallet hekkende ærfugl i sjøfuglreservatene er helt sikkert høyere, da det kun var et fåtall reservater der hele holmen ble systematisk gjennomsøkt etter reir. Songvaar, Hellersøya og Kubbøy ble i år besøkt så seint at det ikke var mulig å finne reir av ærfugl. Det er hevet over en hver tvil at sjøfuglreservatene med sine ferdselsrestriksjoner er svært viktige både som reirplass og som oppvekstområde for unger av ærfugl. Hekkebestand (par) Hekkesuksess (ungfugl) Metode Nr Reservat Kommune Metode Kommentar Terneholmen og 0060 Grønningen Kristiansand 4 Reirtelling Ukjent 0063 Store Lyngholmen Søgne 1 Kull 4 Nøyaktig Songvaar, Hellersøya 0065 og Kubbøya Søgne Ikke tellet Kjellingen (inkl. Storskjær og Nordreskjær) Mandal 2 Reirtelling Ukjent Store Vengelsholmen Mandal 2 Reirtelling Ukjent 0071 Slettingen Mandal 4 Reirtelling Ukjent 4737 Bjørnen Mandal 3 Reirtelling Ukjent 0074 Kjorten Mandal 4 Reirtelling Ukjent 0075 Hummerholmen Lindesnes 2 Reirtelling Ukjent 0077 Udvåre Lindesnes 3 Kull (min) Ukjent 0078 Agneskjæret Lindesnes 12 Reirtelling Ukjent 0081 Markøy Lyngdal 2 Kull 6 Nøyaktig 4735 Skydskjær Farsund 1 Reirtelling Ukjent 0083 Rauna Farsund 463 Reirtelling 197 Minimum 0084 Rødholmane Flekkefjord 4 Reirtelling Ukjent Sum Tabell 4: Hekkinger av ærfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Årets hekkebestand er av samme størrelse som i 2006 (519 reir / kull). Det er ikke gjennomført totaltellinger av ærfugl i Vest-Agder siden 1989 og vi har derfor ikke kontroll på hvor stor fylkets bestanden er nå. Vårt estimat på par. Dette bygger i hovedsak på antagelsen om at bestanden har vært stabil øst for Lindesnes siden totaltellingene, samt at det har vært en økning vest for Lindesnes. De årlige tellingene i Farsund kommune viser nemlig økning frem til 2003 og deretter stabilisering

9 Hekkesuksessen til ærfugl ble kun fulgt opp langs Listastrendene, hvor det store flertallet av ungene er klekket ut på Rauna. Her klarte minst 596 unger å komme på sjøen og svømme inn til Listastrendene. Minst 197 av disse ungene klarte å oppnå flyvedyktig alder. Dette bedømmer vi til å være en normalt god produksjon for denne arten. Heller ikke ærfuglen er omfattet av totaltellingen av sjøfugl som pågår sesongene Det er absolutt et behov for bedre kontroll og oppfølging på ærfuglbestanden enn det som er i dag. Spesielt siden det i år ble meldt om kraftig bestandsnedgang og stor dødelighet både av voksne fugler og unger i mange kolonier i den danske deles av Østersjøen. Analyser av de døde fuglene viser at dette skyldes infeksjoner p.g.a. dårlig næringstilgang, noe som igjen trolig skyldes varmere klima. Det samme har tidligere skjedd i den tyske og hollandske delen av Vadehavet. (Skriver 2007) 4.4 Siland Seks par siland ble rapportert inn fra sjøfuglreservatene i Tre av tilfellene dreier seg om observasjon av par eller voksen hann ved reservatet, det siste indikerer av hunnen kan ligge på reir i nærheten. To reir ble funnet, på Østre Klovholmen (Mandal) og Terneholmen (Farsund). Reiret på Terneholmen var robbet allerede da vi fant det, men det var ikke mulig å fastslå hvilken art som hadde predert eggene. Det siste paret dreier seg om et ungekull som holdt seg i området rundt Jakobsholmen (Farsund), det er imidlertid usikkert om ungene ble ruget ut i selve reservatet. Silanda er en vanskelig art å taksere da reirene ligger veldig godt skjult, og ungekullene trekker ofte raskt bort fra hekkeholmen. Sjøfuglreservatene har kun en marginal del av den hekkende silandbestanden i Vest-Agder. Størrelse og utvikling til silandbestanden i Vest-Agder er svært usikker, da det aldri tidligere er utført omfattende registreringer av denne arten i hekkeperioden. Vi håper å ha fått bedre kjennskap til bestandsstørrelsen i Vest-Agder i løpet av neste sesong. Silanda er nemlig inkludert i totaltellingen av sjøfugl som pågår sesongene Havhest Havhesten hekker kun på Markøy (Lyngdal). I 2007 var det kun fem par til stede i kolonien. Lenge så det ikke ut til at noen av parene kom til å legge seg til å ruge, men ved det siste besøket (23. juli) så lå en enslig havhest på et egg. Hekkeforsøket ble ikke fulgt opp, men vi bedømmer det til å være lite sannsynlig at dette paret klarte å få frem ungfugl. Den rugende fuglen lettet nemlig fra egget på langt holdt og forsvant, dette er et dårlig tegn for denne arten som vanligvis skal ligge på til en er få meter fra reiret. Etter at havhesten etablerte seg på Markøy i 1993 så vokste bestanden frem til 2003 (20 par). Siden har bestanden sunket jevnt og produksjonen av unger har vært svært dårlig de siste årene. Den primære årsaken til den negative trenden er sannsynligvis mangel på føde, men det er også et stort predatortrykk på Markøy. Også i år ble det konstatert mink i sjøfuglkolonien. Havhesten viser ikke tegn til etablering på andre lokaliteter i Vest-Agder og med den utviklingen som skjer på Markøy så er det derfor stor fare for at havhesten kan forsvinne ut igjen fra Vest-Agders hekkefuglfauna. Også i den nærmeste kolonien, Foksteinan (Sokndal, Rogaland), har det vært en reduksjon i bestanden de senere årene. Bestanden her var i 2007 på noe over 30 par (egen observasjon), mer enn en halvering i forhold til de 67 parene som hekket her i 1992 (Lorentsen 1995). Lengre nord i Rogaland er bestanden fortsatt i vekst (Larsen 2006)

10 4.6 Storskarv (Mellomskarv) Storskarven av underarten P.c.sinensis (mellomskarv) hekker kun på Rauna (Farsund). Etter etableringen her i 2003 så har bestanden vokst til omkring 205 par (reir) i Det er stor spredning i hekketidspunkt og ved vårt besøk 3. juni var det alt fra halvvoksne unger til verpeklare reir. Allerede på dette tidspunktet kunne vi bare gå rundt, og ikke inn i, kolonien. Dette fordi de største ungene da hoppet ut av reirene. De siste etternølerne er ikke flyvedyktige før i begynnelsen av august. I hele denne perioden må en holde seg på minst meters avstand fra kolonien for ikke å skape kaos. Dette skaper nye problemstillinger for overvåkingsprosjektene som pågår på Rauna. Kolonien er imidlertid svært tett og dekker kun et areal på omkring 300 m2. Hekkingens forløp ble derfor fulgt opp på langt holdt med teleskop og kikkert. Dette, sammen med den store spredningen i hekketidspunkt gjør at det er vanskelig å tallfeste produksjonen nøyaktig. Hekkesuksessen var utvilsomt god og de fleste av de hekkende parene fikk frem flyvedyktige ungfugl. Vårt anslag basert på flere tellinger i juli er at minimum ungfugl kom på vingene. Tidligere år har det nesten ikke vært ungedødelighet i kolonien. I år var det annerledes. Etter at kolonien var forlatt ble den funnet 35 døde unger og ungfugl. Minst 10 av disse var drept av svartbak, resten var hovedsakelig eldre rester uten synlige skader. Dødsårsaken for disse er sannsynligvis det langvarige regnværet denne sommeren, kanskje også matmangel. Da svært mange ungene fremdeles sitter i reirene ved utløpet av ilandstigningsforbudet (15. juli) så kan produksjonen av ungfugl bli dramatisk redusert ved uvettig forstyrrelse av folk som går lovlig på land. På grunn av dårlig vær denne sommeren var det lite folk på land etter utløpet av ilandstigningsforbudet, så dette gikk greit i Figur 1: Hekkebestanden av storskarv (mellomskarv) på Rauna de siste 10 år. Enhet er antall tilsynelatende okkuperte reir. I 2007 hadde to av de hekkende mellomskarvene fargeringer som ble avlest. Begge disse ble merket i 2004 som reirunger i Toft Sø, Jylland, Danmark. Dette gav oss verdifull viten om hvor skarvene på Rauna kommer fra. Toft Sø har i flere år vært blant de største koloniene i

11 Danmark med hekkende par (Eskildsen 2004). De siste par årene skal visstnok antallet hekkende skarv i denne kolonien ha avtatt betydelig. (Jacob Sterup pers. medd.) Figur 2: De avleste mellomskarvene på Rauna var oppvokst i reir i trær i Toft Sø, Danmark. Nå hekker de i reir på bakken. Avstanden mellom koloniene er 252 km. I Norge hekker mellomskarven nå i Østfold, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Bestanden er lav i forhold til de andre landene rundt Nordsjøen. I våre nabofylker finnes det omkring 150 par (2007) i Aust-Agder (Jan Helge Kjøstvedt pers.medd.) og 233 par (2005) i Rogaland (Larsen 2006). 4.7 Gråhegre Som tidligere år så hekker gråhegren kun på Brattholmen (Kristiansand). Her var det i 2007 fire reir med store unger den 24. mai. De øvrige gråhegrekoloniene i Vest-Agder finnes alle på lokaliteter som ikke er vernet. Vi kjenner nå kun til sju-åtte kolonier som fremdeles er i bruk. Alle utenom en koloni ligger langs kysten, vi regner derfor gråhegren i Vest-Agder som en kystfugl. Vest for Lindesnes er det kun tre kolonier igjen, og bestanden er mer en halvert på få år. Tre gamle kolonier er forlatt de to foregående årene. På østsiden av Lindesnes er det også langt mellom koloniene, men bestandsutviklingen her er mer usikker

12 Gråhegren inngår i totaltellingen av hekkende sjøfugl, sesongen Når denne tellingen er ferdig vil vi ha god kontroll på gråhegrebestanden. Foreløpige tall indikerer at det nå hekker mindre enn 100 par gråhegre i Vest-Agder. 4.8 Teist Det ble observert en teist som fløy ut av en ur på Slettingen (Mandal) i begynnelsen av juni. Dette er en av de sterkeste indikasjonene på hekkeforsøk vi har hatt på lenge. Utenom dette er det kun rapportert inn teist fra Lista, og kun fra lokaliteter som ikke er sjøfuglreservat. På Lista ble de sedvanlige voksne teistene observert også i 2007: - Steinodden området: 1 adult (10. mai og 16. juli) - Nordhasselbukta: 1 subadult (1. juni) - Kviljoodden omr.: 3 adult (1. mai), 1 adult (18. juni og 16. juli), 2 adult ( juli) - Haugestranda - Husebybukta: 1 par (3. mai) Som vanlig dukket også ungfugl opp på Lista fra slutten av juli: - Nordhasselbukta: 2 juvenil (26. juli) - Kviljoodden omr.: 1 juvenil sammen med en voksen (24. juli) og 2 juvenil (1. august). - Haugestranda-Husebybukta: 1 juvenil (20. juli) og 3 ind. av ubestemt alder (4. august) - Lundevågen: 1 juvenil 9. august. Som tidligere år så sammenfaller observasjonene av voksne individer og ungfugl på de samme lokalitetene. Bortsett fra på Slettingen så klarte vi heller ikke dette året å registrere konkrete indikasjoner på hekking. De observerte fuglene kan også være tidlige / sene trekkgjester, eller ikke-hekkende streifgjester. Det er så godt som sikkert at det ikke hekker teist på Rauna (Farsund) lenger. Den nærmeste potensielle hekkelokaliteten for de fuglene som ble observert ved Kviljoodden er derfor Havika. Om teisten fremdeles hekker i Vest-Agder er derfor fortsatt usikkert. De nærmeste sikre hekkeområdene for teist er på øyene utenfor Nord-Jæren (Rogaland) 4.9 Tjeld 2007 er den første sesongen med god innrapportering av hekkende tjeld fra sjøfuglreservatene i hele Vest-Agder. 44 hekkende par ble rapportert inn, og dette antallet ligger trolig nært opp til det faktiske antall som hekker i sjøfuglreservatene. Fra sjøfuglreservatene i Kristiansand, Lyngdal, Farsund og Flekkefjord så er det rapportert inn tjeld de siste tre sesongene. Disse tallene viser små endringer fra år til år: 21 par i par i par 2007 Hekkesuksessen ble dessverre kun fulgt opp på 7 lokaliteter, med til sammen 15 par. Det ble kun registrert 2 flyvedyktige ungfugl her. Dette indikerer at tjelden sliter med å få frem unger til flyvedyktig alder. Vår tidligere erfaring er også at tjeld som hekker i eller ved kolonier av stormåke har betraktelig lavere produksjon enn par som hekker sammen med fiskemåker, hettemåker og terner. Vi har aldri hatt god oversikt over totalbestanden av tjeld i Vest-Agder. Dette vil imidlertid bedres, da tjelden inngår i totaltellingen av hekkende sjøfugl sesongen Foreløpige tall indikerer at Vest-Agders totalbestand ligger i størrelsesorden par

13 Den tette bestanden langs Listastrendene har i de senere årene gått merkbart tilbake, trolig på grunn av økt menneskelig ferdsel og økt predasjonstrykk. I skjærgården i resten av fylket er bestanden tilsynelatende stabil. Nr Reservat Kommune Hekkebestand (par) Metode Hekkesuksess (ungfugl) Metode 0058 Revsund Kristiansand 2 Par Ukjent Gåseholmen og 0059 Slettholmen Kristiansand 1 Individtelling Ukjent Terneholmen og 0060 Grønningen Kristiansand 2 Reirtelling Ukjent 0061 Oksø Kristiansand 3 Individtelling Ukjent 0063 Store Lyngholmen Søgne 2 Individtelling 1 Minimum Songvaar, Hellersøya 0065 og Kubbøya Søgne 7 Par Ukjent Reir / 0066 Valløy Mandal 2 varslende Ukjent Kjellingen (inkl. Storskjær og Nordreskjær) Mandal 1 Par Ukjent Store Vengelsholmen Mandal 3 Par Ukjent 0071 Slettingen Mandal 1 Par Ukjent 4737 Bjørnen Mandal 2 Varslende Ukjent 0074 Kjorten Mandal 1 Par Ukjent 0077 Udvåre Lindesnes 1 Reir Ukjent 0078 Agneskjæret Lindesnes 3 Par Ukjent 0081 Markøy Lyngdal 1 Par 0 Nøyaktig Jakobs-, Lille- og 4736 Rundholmen Farsund 2 Kull 1 Minimum 0082 Terneholmen Farsund 1 Varslende 0 Ca Rauna Farsund 7 Par 0 Nøyaktig 0084 Rødholmane Flekkefjord 1 Varslende 0 Ca. Øvre og Nedre 0085 Svinholmen Flekkefjord 1 Rugende 0 Nøyaktig Sum 44 2 Tabell 5: Hekkinger av tjeld i Vest-Agders sjøfuglreservater Kommentar 4 pull ringmerket Totalt 4 pull ringmerket 4.10 Sandlo Som vanlig hekket arten på Rauna (Farsund). I 2007 med tre par, hvilket er ny rekord for denne lokaliteten. Vi klarte ikke å konstatere at mer enn en unge klarte å vokse opp til flyvedyktig alder. Rauna er det eneste sjøfuglreservatet hvor sandloen har hekket. Produksjonen av ungfugl har vært lav her. At det i år hekket hele tre par skyldes nok heller at fuglene har flyttet ut fra Listastrendene, der den menneskelige ferdselen og forstyrrelse er økende, enn at Rauna er et godt oppvekstområde for sandlounger. Ellers finnes Vest-Agders sandlobestand primært langs Listastrendene, der den blir fulgt opp årlig. Utenom Lista hekket arten i 2007 kun på Gismerøya (Mandal). Bestanden i Spangereid (Lindesnes) er nå borte etter at hekkeområdene er ødelagt

14 4.11 Tyvjo To par gikk til hekking i sjøfuglreservatene denne sesongen: På Songvaar (Søgne) og på Skjøringen (Mandal). Begge disse parene klarte å få ungen frem til flyvedyktig alder. Det er flere år siden forrige gang det ble konstatert vellykket hekking i Vest-Agder. (En unge ble visstnok funnet og ringmerket på Songvaar i 2005, men denne ble ikke konstatert flyvedyktig.) Dette indikerer en sammenheng mellom tyvjoens hekkesuksess og mattilgang for sildemåken. Tyvjoen finnes nemlig bare i Søgne og østre del av Mandal kommune, og årets sesong var trolig den beste hekkesesongen for sildemåkene i dette området på over ti år. Tyvjoen er mest kjent for å parasittere på fiskemåke, krykkje og terner. Vi tror at tyvjoen i Vest-Agder primært parasitterer på sildemåken. Det er nemlig svært få fiskemåker og makrellterner som finnes igjen i den ytre skjærgården, der tyvjolokalitetene ligger. Utenfor reservatene så gikk et tyvjopar også til hekking på Vestre Hærholmen (Mandal). Dette paret ruget på den tradisjonelle lokaliteten, men klarte ikke å få frem unge. Dessverre så har denne lokaliteten blitt et populært sted å gå i land for båtfolket. En enslig tyvjo ble ved et tilfelle også observert på Hilletunga (Mandal), også dette er kjent gammel tyvjolokalitet. Med kun tre hekkende par så er tyvjoen fremdeles sterkt truet i Vest-Agder. At arten i år klarte å rekruttere nye ungfugl er imidlertid positivt for artens fremtid i fylket. En av to flyvedyktige tyvjounger fra Vest-Agder Bildet er tatt på Songvaar 30. juli. Foto: Odd Kindberg

15 4.12 Fiskemåke Nedgangen i fiskemåkebestanden i sjøfuglreservatene fortsatte i 2007, med kun 75 hekkende par. Dette var en nedgang fra 84 par i 2006 og 112 par i Hekkesuksessen var lav, men noe bedre enn fjoråret. 27 flyvedyktige ungfugl ble registrert, hvilket gir en produksjon på kun 0,36 ungfugl / par Figur 3: Antall hekkende par av fiskemåke i Vest-Agders sjøfuglreservater Frem til 1988 er tallene basert på individtellinger (Individer / 2). Fra og med 1993 baserer tellingene seg vesentlig på tilsynelatende okkuperte reir. Trendlinjen er vist som et glidende gjennomsnitt over en periode på 2 år. Kilder: 1976: Naturverninspektøren for Sør-Norge 1979, og -88: Fylkesmannen i Vest-Agder 1989, 1993: Olsen 2001, 2002: Olsen 2003, 2005: Olsen 2006a, 2006: Olsen 2007 Som det fremgår av figur 3 så holdt antall fiskemåker i sjøfuglreservatene seg noenlunde stabilt frem til slutten av 1980-tallet. Siden har det gått jevnt nedover. Arten står nå i stor fare for å forsvinne helt som hekkefugl i sjøfuglreservatene. Bestanden er nå redusert med minst 93 % siden sjøfuglreservatene ble opprettet i En faktor som nok har vært medvirkende til denne utviklingen er at fiskemåkene har blitt fortrengt av stormåker på mange lokaliteter. Imidlertid ser vi også at fiskemåken forsvinner fra lokaliteter i skjærgården der det ikke hekker stormåke. På lokaliteter med kraftig nedgang i stormåkebestanden de siste 10 årene så har heller ikke fiskemåken tatt tilbake de gamle koloniene. Årsakssammenhengen er derfor trolig mer kompleks. Det kan synes som om fiskemåken ikke lenger finner føde på tradisjonelt vis; ved å fange fisk selv. I stedet for så baserer arten sitt næringsgrunnlag på matavfall i urbane strøk, mark og insekter som den finner i jordbruksområder, samt forskjellige typer bær utover sommeren. Som en følge av dette så hekker fiskemåken nå helst nært tettbefolkede områder og jordbruksområder

16 Utviklingen i totalbestanden i Vest-Agder er ikke så dramatisk som i sjøfuglreservatene. Fra en bestand på minst par i 1976 (trolig betraktelig større dersom en tar hensyn til at individtellingene som regel medfører en betydelig underestimering) så ble bestanden redusert frem til 1993, da det ble registrert ca par (K S Olsen 2001). En ny totaltelling i 2002 kunne ikke påvise ytterligere bestandsnedgang og det fantes fortsatt omkring par i Vest- Agder (K S Olsen 2003). Utviklingen til totalbestanden etter 2002 er dårlig kjent. Fiskemåkebestanden overvåkes årlig i hele Mandal og Farsund kommuner. Her hekket det i 2007 h.h.v. 271 og 236 par. Produksjonen var jevnt over lav i begge disse kommunene: I Farsund kommune ble det produsert 0,37 ungfugl / par. Verd å merke seg fra Farsund er at hekkingen var totalt mislykket (0 ungfugl) for de få parene som enda hekker på naturlige biotoper i skjærgården og langs strendene. Det var kun i de store koloniene på industriområdene i Lundevågen og Listahavnen at det ble registrert flyvedyktige ungfugl. Den tredje kolonien av litt størrelse (Elkem Aluminiums område) ble i år ødelagt da den nye direktøren (Kai Rune Heggland) ikke liker de hekkende måkene og beordret nedspyling av reir midt i hekkesesongen. (Kilde: Ansatte som vil være anonyme) I Mandal kommune ble hekkesuksess kun fulgt opp på 12 av 44 hekkelokaliteter. Produksjonen her var på 0,72 ungfugl / par. Det er grunn til å tro at den totale produksjonen var lavere enn dette. Verd å merke seg er at på Teistholmen (vestsiden av Hille) klarte 42 par å få frem omkring 50 ungfugl. Dette er en bemerkelsesverdig god produksjon til å være en koloni i den ytre skjærgård. Trolig den eneste kolonien i fylket av den tradisjonelle typen som har god produksjon for tiden. Nr Reservat Kommune Hekkebestand (par) Metode Hekkesuksess (ungfugl) Metode 0058 Revsund Kristiansand 6 Reirtelling 4 Ca. Gåseholmen og 0059 Slettholmen Kristiansand 2 Individtelling 1 Ca. Terneholmen og 0060 Grønningen Kristiansand 36 Reirtelling 15 Ca Oksø Kristiansand 3 Individtelling Ukjent 0063 Store Lyngholmen Søgne 5 Par 7 Minimum Songvaar, Hellersøya og 0065 Kubbøya Søgne 2 Par (Min) Ukjent Kjellingen (inkl. Storskjær og 0068 Nordreskjær) Mandal 3 Par Ukjent Store 0070 Vengelsholmen Mandal 2 Par Ukjent 0071 Slettingen Mandal 1 Varslende Ukjent 0075 Hummerholmen Lindesnes 1 Varslende Ukjent 0078 Agneskjæret Lindesnes 1 Reirtelling Ukjent Jakobs-, Lille- og 4736 Rundholmen Farsund 5 Reirtelling 0 Nøyaktig 0083 Rauna Farsund 8 Reirtelling 0 Nøyaktig Kommentar Sum Tabell 6: Hekkinger av fiskemåke i Vest-Agders sjøfuglreservater

17 4.13 Sildemåke Med 5655 hekkende par i 2007 så økte bestanden i sjøfuglreservatene med par i forhold til fjordåret. Etter jevn nedgang fra 1996 til 2005 så var årets sesong den andre på rad med økning i bestanden. I 2006 var det en økning på 10 % i forhold året før, mens økningen i 2007 var hele 22 % i forhold til året før. Bestandstørrelsen nærmer seg nå det igjen det nivået den hadde da sjøfuglreservatene ble vernet i 1980, men er fremdeles bare omkring halvparten toppnivået på slutten av og begynnelsen av 1990-tallet. Se figur 5. Årsaken til økningen var at det tydeligvis var mat i sjøen i store deler av fylket ved begynnelsen av hekkesesongen. Sildemåkene ble observert fiskende på åte i havet jevnlig og det var lite sildemåker som holdt seg på jordbruksområdene, noe som også er et godt tegn. Hekkingen i noen kolonier i Farsund (Rauna og Nordre Katland) startet svært tidlig. Klekkingen var i full gang allerede de første dagene i juni, minst en uke tidligere enn det som har vært normalt de siste årene. Mattilgangen for sildemåken forble svært god gjennom hele hekkesesongen i den østre halvdelen av fylket, noe dårligere i den venstre delen av Mandal og i Lindesnes. Oppgulp fra unger som ble ringmerket viste at føden var selvfanget småfisk. Næringsprøver ble samlet inn i noen kolonier i Søgne, og vi håper at vi kan få analysert disse for å fastslå hvilke(n) fiskeart(er) det dreier seg om. Vest for Lindesnes krakket næringsgrunnlaget fullstendig sammen i slutten av juni. Det var overhodet ikke fisk å få tak i for sildemåkene. Produksjonstallene gjenspeiler dette. De få ungene som vokste opp i vestfylket klarte seg på en nødrasjon av meitemark, bær og matavfall, og var i svært dårlig kondisjon før de skulle starte trekket sydover. Den pågående totaltellingen av sildemåke indikerer at Vest-Agders totalbestand i 2007 lå på i overkant av par. Fra Søgne kommune foreligger stort sett bare grove anslag fra seint i hekkesesongen, mens resten av fylket er grundig talt opp. Figur 4 viser trenden til totalbestanden av sildemåke de siste 20 årene. Av kolonier som ikke er sjøfuglreservat vil vi spesielt nevne at kolonien på Terøy (Farsund) i 2007 var helt forlatt. Bare for 5 år siden hekket det nesten par her Flekkefjord Kvinesdal Farsund Lyngdal Lindesnes Mandal Søgne Kristiansand Figur 4: Sildemåkens bestandsutvikling (totalbestanden) i Vest-Agder de siste 20 år. Enhet er antall hekkende par

18 Våre foreløpige tall indikerer at omkring 70 % av sildemåkebestanden hekker i sjøfuglreservatene. Arten hekket i 23 av de totalt 32 reservatene. Sildemåkekolonien på Rauna (Farsund) står fortsatt i en særstilling, med omkring 38 % av fylkets totalbestand. Bestandsutviklingen i reservatene er nærmest identisk med totalbestandens utvikling, se figur Figur 5: Antall hekkende par av sildemåke i Vest-Agders sjøfuglreservater Frem til 1987 er tallene basert på individtellinger (Individer / %). Fra og med 1988 baserer tellingene seg vesentlig på tilsynelatende okkuperte reir. Kilde: Olsen 2006b I sjøfuglreservatene kom det til sammen omkring 2800 ungfugl på vingene, hvilket tilsvarer en produksjon på 0,49 ungfugl / par. Sett under ett er dette en laber produksjon. Dette er dårligere enn 2006 (0,63 ungfugl / par), men bedre enn den elendige 2005 sesongen (0,25 ungfugl / par). Østfylket: God hekkesuksess. Det beste året siden begynnelsen av 1990-tallet i Kristiansand (Eldar Wrånes pers.medd.), trolig det samme i Søgne. En runde i Søgne 20. juli resulterte i et estimat på nesten flyvedyktige unger i 12 av kommunens 15 kjente kolonier. Ungene var i god kondisjon og gulpet opp mye småfisk. (Analyse av næringsprøvene fra ringmerkede unger vil gi svar på arten.) Midtfylket: Noe dårligere er fjordåret, men like fullt en av de beste sesongene på år. Dårligere i vest enn i øst. Vestfylket: Gikk tidlig til hekking, men kollaps i fødetilgangen omkring St.Hans. Stor dødelighet. Dårlig kondisjon på de få ungene som ble flyveferdige. Disse overlevde på en nødrasjon av meitemark, bær, matavfall og lignende. Også her ble det tatt noen næringsprøver fra ungene som ble ringmerket

19 Nr Reservat Kommune Hekkebestand (par) Metode Hekkesuksess (ungfugl) Metode Kommentar 0057 Brattholmene Kristiansand 4 Reirtelling 0 Ca. Terneholmen 0060 og Grønningen Kristiansand 183 Reirtelling 124 Minimum 0061 Oksø Kristiansand Reir / rugende 328 / individt. 170 Minimum 0062 Skjede Kristiansand 1 Reirtelling 0 Nøyaktig Store 0063 Lyngholmen Søgne 293 Reirtelling 175 Ca. 41 pull ringmerket 0064 Herøya Søgne 4 Individtelling 0 Nøyaktig Songvaar, Hellersøya og 0065 Kubbøya Søgne 600 Estimat 500 Ca. 169 pull ringmerket 0066 Valløy Mandal Reir / rugende 158 / par 253 Ca. 131 pull ringmerket 0067 Søndre Eggvær Mandal 20 Estimat 20 Minimum Kjellingen (inkl. Storskjær og 0068 Nordreskjær) Mandal 77 Reir / par 50 Ca. 2 pull ringmerket Store 0070 Vengelsholmen Mandal 62 Reirtelling 10 Ca Slettingen Mandal 211 Reirtelling 120 Ca. 67 pull ringmerket 4737 Bjørnen Mandal 45 Reirtelling 10 Ca. 3 pull ringmerket 0073 Klovholmene Mandal 142 Reirtelling 130 Ca. 51 pull ringmerket 0074 Kjorten Mandal 28 Reirtelling 0 Ca Hummerholmen Lindesnes 117 Reirtelling 100 Ca. 64 pull ringmerket Reir / 0077 Udvåre Lindesnes 22 Individtelling Ukjent 0078 Agneskjæret Lindesnes 135 Reirtelling 50 Ca. 44 pull ringmerket 0081 Markøy Lyngdal 13 Par 0 Ca. Jakobs-, Lille og Rundholmen Farsund 135 Reirtelling 86 Nøyaktig 0082 Terneholmen Farsund 6 Reirtelling 0 Nøyaktig 0083 Rauna Farsund 3070 Reirtelling 1000 Ca. 452 pull ringmerket 0084 Rødholmane Flekkefjord 1 Reirtelling 0 Ca. Sum Tabell 7: Hekkinger av sildemåke i Vest-Agders sjøfuglreservater Totalt 1024 pull ringmerket Det ble ringmerket 1024 unger av sildemåke fordelt på 10 reservater. Næringsprøver i form av oppgulp ble samlet inn i forbindelse med ringmerkingen og vi håper at vi skal få noen til å analysere disse. Erfaringene fra årets sesong er at sildemåkene ikke forer ungene med havnål, til tross for at denne fiskearten tilsynelatende finnes i mengder langs Vest-Agders kyst. Det ble i 2007 ikke samlet inn sildemåker for toksiologiske analyser. De innsamlede prøvene fra 2005 og 2006 ligger fortsatt hos Veterinærinstituttet, da vi ikke har midler til å analysere disse. Søknad om midler til dette formålet er sendt til Fylkesmannen i Vest-Agder

20 For første gang ble voksendødelighet hos sildemåken fulgt opp ved at alle døde fugler funnet i koloniene ble registrert. Nr Reservat Kommune Antall Kommentarer døde adulte sildemåker 0063 Store Lyngholmen Søgne 2 Begge uten synlige skader 0065 Songvaar, Hellersøy Søgne 2 Begge uten synlige skader og Kubbøy 0070 Store Vengelsholmen Mandal 2 Begge predert av svartbak 4737 Bjørnen Mandal 1 Uten synlige skader 0083 Rauna Rauna predert av svartbak, 2 predert av vandrefalk, 1 m/brukket vinge, 21 uten synlige skader, 1 rester. Tabell 8: Funn av døde voksne sildemåker i sjøfuglreservatene Resultatene viser at en stor del av de voksne fuglene som blir funnet døde er spist av svartbak. Vi vet ikke hvor stor andel av disse som er drept av svartbaken. Erfaringer med ungfuglene er imidlertid at svartbaken stort sett lar de selvdøde fuglene bli liggende og spiser fugler som den fanger selv. I 2007 ble det på Rauna også observert et tilfelle der svartbaken gikk løs på en levende voksen sildemåke og nær drepte denne. (Vi reddet denne fuglen.) Det er også påfallende at dødeligheten hos de voksne og andelen som var spist av svartbak gikk kraftig ned når ungene ble større. Dette kan indikere at svartbaken går over til å fange unger når disse blir tilgjengelige, trolig er dette er lettere bytte. Av de 69 døde voksne sildemåkene funnet i reservatene var 12 ringmerket (17 %). Aldersfordelingen hos disse var som følger (Fødselsår, antall i parentes): 1983 (1), 1984 (1), 1985 (1), 1987 (2), 1991 (3), 1992 (1), 1999 (1), 2001 (1) og 2005 (1). Gjennomsnittlig alder hos de døde sildemåkene med ring var altså hele 16 år: Dette indikerer at de fleste av disse fuglene var svekket av alderdom, som enten direkte eller indirekte har vært dødsårsaken. Alle utenom to av fuglene var merket i Vest-Agder. Disse var merket på Jarstein, Rogaland (1987) og Nordhorsvær, Nordland (2005). Den siste fuglen er spesielt interessant da denne fuglen tilhører en helt annen populasjon og underart (L.f.fuscus) enn våre sildemåker. Avlesinger av fargemerkede fugler ble prioritert høyt i årets sesong. Dette vil bli grundigere behandlet i en egen rapport. Bare på Rauna ble 213 forskjellige sildemåker avlest, 203 av disse var merket som unger og har dermed kjent alder. Selv om fargemerkingen ikke begynte før i 1995 så kan vi nå etter hvert bruke disse resultatene til å se på årsklassesammensetning i kolonien og overlevelsesraten til hver enkelt årsklasse

21 Figur 6: Aldersfordeling (angitt med fødselsår) hos avleste sildemåker på Rauna i Enhet er antall avleste individer. Vi må presisere at dataene i figur 6 bare er grunnlagsdata. Disse må blant annet sees i sammenheng med og korrigeres i forhold til hvor stor andel av den enkelte årsklasse som ble fargemerket, før en kan gi noe bilde av populasjonens sammensetning. I tillegg kommer at fargemerkingen kun gir resultater for fugler som er fra 1995 (13 år) og yngre. Vi vet jo ut fra gjenfunn av døde fugler (ref. over) at gjennomsnittlig dødsalder var 16 år og at det finnes fugler som er minst 25 år gamle i hekkepopulasjonen. Altså består en vesentlig andel av populasjonen fremdels av fugler som er født før vi begynte med fargemerking. Det faller utenfor denne rapportens formål å gjøre slike beregninger. Vi ser imidlertid at årsklassene 1999 og 2001 er sterke kull. Dette gjenspeiles også i produksjonen av flyvedyktig ungfugl som tidligere er registrert Figur 7: Estimert produksjon av ungfugl hos sildemåke på Rauna Enhet er antall flyveferdige ungfugl som forlot Rauna ved endt hekkesesong. Også i 2007 ble hekkeforløp og predasjonen spesielt fulgt opp på Rauna: Hekkingen på Rauna var i gang svært tidlig. Allerede under den årlige reirtellingen den 3. juni var klekkingen i full gang, nesten en uke tidligere enn det normale de siste år. Kullstørrelsen var god, det var få tomme reir og det ble ikke registrert prederte egg eller døde unger blant de

22 nyklekte. Vi anslår derfor at omkring unger klekket ut. På dette tidspunktet var det tilsynelatende fremdeles mye fisk å få tak i. P.g.a. andre prosjekter ble neste besøk ikke før 1. juli. I mellomtiden hadde næringstilgangen sviktet og det hadde vært en kraftig heteperiode som ble avløst av mye regnvær. Det meste av kolonien ble undersøkt i forbindelse med ringmerking den 1. og 4. juli, det var da moderat med unger. Til sammen ble det funnet 66 døde unger disse to dagene. 51 av dem var små unger i alderen 0-2 uker som lå døde ved reirene. Disse hadde ikke ytre skader og antatt dødsårsak var sult og/eller nedkjøling regnvann. 15 av de døde ungene som ble funnet var predert av svartbak, disse var gjennomgående større, 3+ uker gamle. Alle de registrerte ungene ble samlet inn etter hvert for å unngå dobbelttelling. Hvor mange små unger som var tatt av svartbak er vanskelig å fastslå da disse blir slukt og fordøyd hele. Vi merket oss i alle fall at store arealer rundt de tetteste svartbakområdene i vest var helt tomme for sildemåkeunger. Ved de neste besøkene 14. og 15. juli ble hele kolonien gjennomgått for tredje gang. Beregninger av antall unger (i ringmerkingsrunden) ble da foretatt. Dette ble beregnet ut fra formelen: Pull tot = (Pull funnet * Pull CR1 ) / Pull ktr Beregningen viste at det hadde vært ca unger i de undersøkte områdene (ringmerkingsrunden) den første uka i juli. I tillegg var det ca. 200 unger i områdene nær storskarvkolonien, som ikke var tilgjengelige av hensyn til storskarven. Altså totalt ca unger. 86 døde unger ble registrert denne gangen. Hele 64 av disse (75 %) var predert av svartbak. Kun 8 selvdøde unger ble funnet, flere av dem avmaget. De øvrige ungene var så råtne at dødsårsak ikke kunne fastslåes (12 stk.) eller døde av hodeskader / hakking (2 stk.). Selv om mange av ungene var helt utvokst så var svært få på vingene, kondisjonen var tydeligvis dårlig Hakket i hjel (kun hodet) Usikker / rester Selvdøde Drept av vandrefalk Drept av svartbak jul jul aug aug sep sep okt Figur 8: Registreringer av døde sildemåkeunger og ungfugl funnet på Rauna etter 1. juli Av 572 døde unger som ble samlet inn og undersøkt så hadde 460 typiske merker etter svartbak, 66 hadde ingen skader (selvdøde), 9 hadde blitt hakket i hjel (trolig av voksne sildemåker) mens 37 var tvilstilfeller eller for råtne til å fastslå dødsårsak (rester)

23 Den 23. juli ble kun den østre delen av Rauna besøkt. De fleste ungene var nå på vingene, men i dårlig kondisjon og fremdeles svært utsatt for predasjon av svartbak. Av 25 døde unger funnet denne dagen var 19 tatt av svartbak, mens 6 hadde kraftige hakkemerker i hodet. Det siste skyldes som regel at ungene har kommet vekk fra sitt område og må gå spissrotgang mellom de voksne måkene for å komme tilbake. Fra 1. august til 1. september ble Rauna besøkt 4 ganger for å følge opp hekkesuksessen. Den 1. august ble 804 flyveferdige ungfugl telt opp langs stranda, dette var store deler av årets produksjon, men noen hadde nok allerede trukket vekk fra kolonien. De fleste ungfuglene var fremdeles på plass 18. august ( ind.), mens 1. september var det kun ungfugl tilbake. I august ble 395 døde unger samlet inn, hele 362 (92 %) var predert av svartbak. Kun 7 unger var uten synlige skader, disse var stort sett sterkt avmagret og hadde sultet i hjel. Videre var det 25 gamle rester og 1 med hakkeskader i hodet. De alle fleste av disse ungene hadde dødd i tidsrommet 15. juli 10. august. Av de knappe ungene som fantes i begynnelsen av juli, ble altså nesten 600 funnet døde (35 % dødelighet hos store unger / ungfugl). Vi regner også med at det var en del døde unger som ikke ble funnet, antatt ca På bakgrunn av dette anslår vi at omkring ungfugler forlot Rauna etter årets hekkesesong. Kondisjonen til mange av disse var nok heller dårlig og mist to ungfugler ble funnet helt utsultede andre steder på Lista i slutten av august. Fremtidige avlesninger av de fargemerkede fuglene vil gi svar på om årets kull var i god nok kondisjon til å klare trekket sørover. Som vanlig var det svartbaken som stod for storparten av ungetapet i juli og august måned. Over 80 % av de ungene som ble funnet døde var predert av denne. Årets tall på svartbakdrepte sildemåkeungfugl (460+ individer) er en økning i forhold til 2006 (375+ individer) og 2005 (160+ individer). Vi er bekymret over denne utviklingen der en økende andel av produksjonen blir til mat for svartbaken. Mange av svartbakene er nå svært spesialiserte på fugl og dette går også ut over en rekke andre arter. Vi hadde i år for første gang også sikker observasjon som bekreftet at svartbaken fanger tilsynelatende friske voksne sildemåker. Observasjon av en svartbakunge som fanget og drepte sildemåkeunger, før den selv kunne fly, var også ny for oss. Art Totalt antall døde Predert av svartbak Prosentandel predert av svartbak Kommentar Storskarv, 1k % Tjeld, 1k % Tjeld, 2k % Den andre tatt av vandrefalk Storspove, 1k % De to andre tatt av vandrefalk Fiskemåke, 4k % Sildemåke, 1k % 37 ind. med usikker dødsårsak Sildemåke, 4k % 1 ind. med usikker dødsårsak Gråmåke, 1k % Gråmåke, 2k % Svartbak, 1k % Tabell 9: Oversikt over døde fugler funnet på Rauna juni-august Svartbakbestanden på Rauna i 2007 var rekordhøy, og det ble produsert flere svartbakungfugl enn noen gang tidligere på denne lokaliteten