Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater

Transkript

1 215 Overvåking av hekkende sjøfugl i Vest-Agders sjøfuglreservater Foto: Mellomskarv og sildemåker på Rauna. Knut Olsen Av Knut Olsen og Morten Helberg Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Vest-Agder

2 Sammendrag 1 Sammendrag Denne rapporten oppsummerer resultatene fra overvåkingen som NOF-VA utførte i Vest- Agders sjøfuglreservater i 215. Hekkebestand og hekkesuksess ble tallfestet i alle fylkets sjøfuglreservater, bortsett fra Rødholmane i Flekkefjord. Rapporten omhandler primært forholdene i sjøfuglreservatene. Nesten halvparten av Vest-Agders totale sjøfuglbestand hekker imidlertid utenfor reservatene. Noen arter, som makrellterne og hettemåke, hekker nå kun utenfor reservatene. 215 går inn i historien som et svært dårlig år for sjøfugl i Vest-Agder. Totalbestanden av alle arter var så vidt over 5 par. Alle arter av måker gikk ned i antall, og produksjonen av ungfugl var også dårligere enn normalt for samtlige arter. Fiskemåken ser ut til å forsvinne fra sjøfuglreservatene i løpet av få år, og vil da følge etter hettemåke og ternene som har vært borte i flere år. Også ærfugl og tjeld sliter med dårlig produksjon og er i nedgang. Lyspunktene er grågås og skarv, som produserer brukbart med unger og har stabile eller økende bestander. Årets rapport er i tillegg en oppsummering. Detaljerte bestandstall fra hvert enkelt av de 32 sjøfuglreservatene de siste 11 år presenteres i tabellform. Vi har også oppsummert bestandsutviklingen for noen av de vanlige artene helt tilbake til vernetidspunktet i 198. Til slutt har vi en gjennomgang av hekkesuksessen til utvalgte arter de siste 11 år. Ender og gjess 1 % Skarv og hegrer 7 % Alkefugl % Vadefugl 1 % Joer % Små måker 1 % Stormåker 81 % Figuren til venstre viser fordelingen mellom de forskjellige typer sjøfugl som hekket i Vest-Agders sjøfuglreservater i Figuren til venstre viser utviklingen til det totale antall sjøfugl som har hekket i Vest-Agders sjøfuglreservater de siste 3 årene. Enhet er antall par.

3 Bakgrunn 2 Bakgrunn På oppdrag fra fylkesmannen i Vest-Agder har NOF-VA siden 1996 hatt oppsyn med Vest- Agders sjøfuglreservater, bortsett fra de tre i Søgne kommune. Fra og med 24 tok Statens Naturoppsyn over dette ansvaret. For å sikre kontinuitet og bedre kvaliteten på overvåkingen ble det da besluttet å vinkle vår innsats over på standardisert overvåking av bestandsnivåer og hekkesuksess. Fra og med 25 inkluderte vi også reservatene i Søgne kommune i denne overvåkingen. Målet med overvåkingen er å beholde kontinuiteten i de lange dataseriene vi har på bestandene, og etter hvert også på hekkesuksess. Videre forsøker vi å avdekke årsakssammenhenger, samt påpeke tiltak som kan bidra til at vi beholder livskraftige sjøfuglbestander. 215 var den 11. sesongen med standardisert overvåkning av bestandsstørrelser og hekkesuksess i Vest-Agders sjøfuglreservater. Metoder og gjennomføring Først og fremst tallfestes hekkebestanden av alle sjøfuglarter årlig i alle fylkets sjøfuglreservater. I tillegg forsøker vi å kvantifisere antall flygedyktige ungfugl, som et mål på hekkesuksess. Reirtellinger gjennomføres årlig i de reservatene som inngår i «Det nasjonale overvåkingsprosjektet for hekkende sjøfugl», samt i en del andre reservater der det er vanskelig å få oversikt over bestanden på annen måte. Ved reirtellinger så fokuseres det først og fremst på måkefugler (og skarv), og i de store reservatene er det da bare de delene som måkene hekker på som gjennomsøkes systematisk. I veldig oversiktlige områder, med lite eller ingen vegetasjon, kan også reirtellinger utføres mer skånsomt ved å telle rugende fugler på avstand. Selv om andre arter ofte er konsentrert omkring måkekoloniene på grunn av den paraplyeffekten måkene skaper ovenfor predatorer, så kan det være spredte reir av arter som grågås, ærfugl og tjeld nesten hvor som helst i sjøfuglreservatene. Disse blir da ikke fanget opp av reirtellingene. For tjeld og til dels grågås er det derfor i hovedsak observasjoner av stasjonære par, varslende fugler eller ungekull som gir grunnlag for bestandsestimat. Ærfuglen er nok den vanskeligste arten å tallfeste hekkebestanden på i sjøfuglreservatene. Bortsett fra mindre holmer og skjær, samt øyer som det gås fullstendig manngard over, så blir reirtallene for ærfugl for minimumstall å regne. Ærfugltallene er derfor i mange tilfeller også estimert på grunnlag av antall hunner med unger, eller rett og slett antall voksne fugl til stede i rugeperioden. Det mest brukte metoden for overvåking av ærfugl er telling av voksne hanner i eggleggingsfasen og tidlig i rugeperioden. Denne metoden er imidlertid kun brukbar dersom en teller større sammenhengende områder, og derfor ikke anvendbar for enkeltlokaliteter som i tilfellet med sjøfuglreservatene. I flere reservater blir hekkebestanden estimert ved hjelp av individtellinger fra båt eller utkikkspunkter. Dette medfører minimale forstyrrelser, men disse estimatene blir mer usikre da antall fugl til stede i kolonien varierer sterkt. Dette forsøkes oppveiet ved at også disse koloniene reirtelles med noen års mellomrom for å sjekke at de estimatene vi kommer med er noenlunde riktige. Den metoden som blir brukt i hvert enkelt reservat, hvert enkelt år, blir registrert og lagret i vår sjøfugldatabase. På grunn av plassproblemer blir ikke dette gjengitt i denne rapporten. Bestandstakseringen blir i hovedsak gjennomført i slutten av rugeperioden, fra slutten av mai til begynnelsen av juni. Registrering av hekkesuksess blir avpasset etter hvilke arter som hekket i hvert enkelt reservat og etter sesongmessige variasjoner i hekketidspunkt. For de fleste arter vil dette ofte si i første halvdel av juli, men for sildemåkens del må en ofte vente til slutten av juli for å få et sikkert estimat på antall flygedyktige ungfugl. Også her er flere metoder brukt, tilpasset topografi og artsutvalg i hvert enkelt reservat. En enkelt fullstendig opptelling er mulig i oversiktlige reservater dersom hele kolonien har noenlunde synkronisert hekking. Ofte er det nødvendig med flere tellinger for å få med arter som har

4 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 3 forskjellig hekketidspunkt. I mange tilfeller brukes også ringmerking av unger for å anslå hekkesuksess. En ringmerker da et visst antall unger og registrerer senere hvor stor andel av de flyvedyktige ungene som har ring. Ofte kombinerer vi forskjellige metoder for å komme frem til et godt anslag på produksjon av ungfugl. Tre sjøfuglreservater ble fra og med sesongen tatt inn i det nasjonale SEAPOP prosjektet: Slettingen, Klovholmene og Rauna. På disse SEAPOP lokalitetene har det også i 215 foregått en utvidet overvåking av artene ærfugl, mellomskarv, gråmåke og sildemåke. I tillegg til bestandsutvikling og hekkesuksess så overvåker vi her fenologi, kullstørrelser, voksenoverlevelse og næringsvalg. All ringmerking ble koordinert gjennom en hovedansvarlig for de aktuelle reservatene, for å minimere forstyrrelsen. Ringmerkingen blir benyttet som et hjelpemiddel, til blant annet å fremskaffe data om hekkesuksess, rekruttering og voksenoverlevelse. Det blir brukt fargeringer slik at de merkede fuglene enkelt kan avleses på avstand med optikk senere. Avlesninger av voksne måker med fargeringer ble også i år prioritert høyt i koloniene. Vi noterer også avvik fra normalt hekkeforløp, forstyrrelser, predasjon, funn av døde fugler og andre faktorer som kan gi oss mer kunnskap om hva som skjer med våre sjøfugler. Hovedansvarlige for overvåkingen var: Eldar Wrånes (Kristiansand og Søgne kommuner) Thomas Bentsen (Mandal og Lindesnes kommuner) Knut S Olsen (Lyngdal, Farsund og Flekkefjord kommuner) Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene I de etterfølgende tabellene presenteres detaljerte opplysninger om hekkebestanden i hvert enkelt sjøfuglreservat de siste 11 årene. Alle bestandstall er oppgitt som antall hekkende par. Der reirtellinger er utført tilsvarer et reir et par. Det betyr at ikkehekkende voksenfugler ikke regnes med. Ved individtellinger så vil ikkehekkende fugler telles med, men har vi problematikken ved at det i større kolonier sjelden forekommer at alle individene er til stede samtidig. Erfaringstall tilsier at ved individtellinger av måker og terner så må antallet ganges opp med 1,5 for å finne korrekt bestandstall. På grunn av store variasjoner er denne korreksjonsfaktoren kun brukbar dersom den brukes på mange summerte tellinger, og ikke for enkelttellinger av enkeltlokaliteter. Vi har derfor valgt å holde oss til den konservative tolkingen der to individer tilsvarer et par i de tallene som presenteres her, selv om dette åpenbart blir minimumsestimater. Forklaring på kolonneoverskriftene i tabellene er som følger: Ks=knoppsvane, Gg=grågås, Kg=kanadagås, Hg=hvitkinngås, Ga=gravand, Æf=ærfugl, Sa=siland, Hh=havhest, Ss=storskarv, Ts=toppskarv, Gh=gråhegre, Te=teist, Tj=tjeld, Sl=sandlo, St=strandsnipe, Ty=tyvjo, Fm=fiskemåke, Gm=gråmåke, Sm=sildemåke, Sb=svartbak, Mt=makrellterne, Rt=rødnebbterne? i kolonnene betyr at arten trolig eller muligens har hekket i reservatet dette året, men at våre tellinger ikke fanget opp denne arten det aktuelle året. + bak tallet i summeringskolonnen betyr at dette er et minimumstall, fordi det sannsynligvis også hekker arter som ikke er fanget opp av våre tellinger.

5 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 4 Brattholmene (Kristiansand kommune) År Sum Gg Gh Tj Sm Gm Sb ? ? ? 2 1 Siste rest av den store sildemåkekolonien (opp til 5 par midt på 199-tallet) forsvant i. Også gråhegrekolonien (min.1 par tidlig på -tallet) er på vei bort fra holmen, men disse har bare flyttet til den nærliggende Klovholmen. Bortsett fra 1-2 par svartbak og grågås så er dette reservatet tomt for hekkende sjøfugl. Revsund (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Tj Fm Sb Mt ? ? ? ? ? ? ? ? ? ? Den store fiskemåke- og ternekolonien (ca.15 par frem til tidlig 199-tall) forsvant fra disse holmene i løpet av 199-tallet. Siste rest av fiskemåker ser nå også ut til å ha forsvunnet. Eneste faste hekkefugler nå er en håndfull par med svartbak og grågås. Gåseholmen og Slettholmen (Kristiansand kommune) År Sum Ks Gg Æf Tj Fm Sm Gm Sb Mt ? ? ? ? ? ? ?? ? ??? ? ? Det hekket over 1 par fiskemåker og terner på disse to holmene tidlig på 198-tallet, men siden har kolonien vært i kontinuerlig nedgang. Makrellterna har forsvunnet helt, og det samme skjer nå med fiskemåke. Svartbakbestanden i dette reservatet vokste utover - tallet og har nå stabilisert seg.

6 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 5 Terneholmen og Grønningen (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ? ? ? ?? ?? ?? ?? Den eneste gjenværende kolonien av fiskemåke i Vest-Agders sjøfuglreservater finnes på den nordlige delen av Grønningen, men det er bare en liten rest av den tidligere store kolonien (nesten 15 par tidlig på 199-tallet). Trenden de siste årene er heller ikke god, selv om det produseres noen flyvedyktige ungfugl hvert år (minst sju i 215). Stormåkene hekker på Terneholmen og den sørlige delen av Grønningen, disse hadde et elendig år i 215. Oksø (Kristiansand kommune) År Sum Gg Ga Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ? ? ? ? ? ? ??? ? ? ? Sterk nedgang for sildemåke i denne kolonien fra. Også gråmåkebestanden er halvert på få år. Det ble ikke produsert en eneste ungfugl av sildemåke her i 215, også gråmåke og svartbak hadde elendig hekkesuksess. Det hekker trolig en del ærfugl her, men siden bestanden estimeres ved hjelp av individtelling så fanges ikke disse opp av våre tellinger. Skjede (Kristiansand kommune) År Sum Gg Æf Fm Sm Gm Sb 25 7+? ? ? ? ? ? ? ? ? ? På 198-tallet var det her en stor koloni av fiskemåke og makrellterne (over 2 par), disse forsvant rundt 199. På 199-tallet tok stormåkene over denne kolonien, og i dag er svartbaken den dominerende arten. Denne har en stabil bestand og produserer jevnt over bra med unger (1 ungfugl i 215).

7 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 6 Store Lyngholmen (Søgne kommune) År Sum Gg Æf Sa Te Tj Fm Sm Gm Sb ? ??? ? ? ? ?? ? ? ? ? ? Sildemåke har alltid vært den dominerende arten her, bestanden kulminerte på slutten av 199-tallet, med over 1 par. Siden har det gått nedover, og antall hekkende par i 215 var ny bunnrekord. Riktignok var det 117 tomme reir i tillegg til de 77, par som aldri kom skikkelig i gang med hekkingen. Kun tre ungfugl av sildemåke ble registrert her i 215, de andre artene fikk ingen unger på vingene. Det er helårsbeite med sau på holmen, mens lyng og einer er svidd av og ryddet. Dette medfører at det lite skjul for reir og unger, en medvirkende årsak til at hekkesuksessen har vært dårlig de siste 5-6 år. Herøya (Søgne kommune) År Sum Ks Sa Gh Tj Fm Sm Gm Sb ??? 45 6? 28+? ??? 4? ?????????????? 211??????? 8+ 1? 1 3 1? ? 1 4 4? 1?????? ?? En av de eldste store sildemåkekoloniene i Vest-Agder, men opptil 1 hekkende par på vestsiden av øya. På innsiden var det i tidligere også en fiskemåke og ternekoloni (over 1 par i gode år). Fiskemåkene og ternene forsvant allerede rundt 199. Sildemåkene holdt ut en god del lenger, men i 215 var det så å si ikke hekkende sjøfugl igjen i dette reservatet. Songvaar, Hellersøya og Kubbøya (Søgne kommune) År Sum Gg Hg Ga Æf Sa Tj Ty Fm Sm Gm Sb ?? ? ? ??? 1? ??? 1? ? 1?? ??? ??? ??? Fremdeles finnes sildemåkekolonier på alle tre øyene. Men dårlig næringstilgang i 215 medførte nok at mange par ikke gikk til hekking. Sildemåkene produserte kun ca.35 ungfugl her i 215. Som vanlig var det et par tyvjo på Songvaar, de fikk frem en ungfugl også i 215.

8 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 7 Valløy (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ?? ?? 1 4? ? ? ? 1? 3? ?? Sildemåkebestanden i denne kolonien var i fritt fall fra begynnelsen av 199-tallet (over 11 par) og frem til 25. Så tok bestanden seg noe opp igjen, før den de siste årene har gått kraftig ned igjen. 215 var et skikkelig bunnår for sildemåken, og ikke en eneste unge vokste opp her. Gråmåken og svartbaken klarer seg bedre i dette reservatet, selv om også disse fikk svært få ungfugl på vingene i 215. Søndre Eggvær (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Fm Sm Gm Sb ? ?? Sildemåkekolonien her har vært i nedgang siden midten av 199-tallet. Nå er den helt borte. I 215 hekket det ikke en eneste sjøfugl i dette reservatet! Kjellingen inkl. Storskjær og Nordreskjær (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Tj Fm Sm Gm Sb ?? ?? ? ? ??? ?? ??? ? Reservatet var tidligere dominert av sildemåke (nesten 4 par i de beste årene på 198- tallet). Fremdeles hekker det måker på alle de tre holmene, men det er flest gråmåker og omtrent like mange svartbak som sildemåke. De fleste gråmåkene hekker på Nordreskjær, Kjellingen har noen par av hver art, mens det stort sett er svartbak på Storskjær. Som i de fleste andre koloniene så var det svært dårlig hekkesuksess her i 215: Noen få ungfugl av gråmåke, men ingen ungfugl av sildemåke.

9 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 8 Skjøringen (Mandal kommune) År Sum Ty Gm Sb ?? ? Kolonien, som var dominert av sildemåke, brøt sammen allerede i Siden har det nesten ikke hekket sjøfugl her. Det mest spesielle her er at tyvjo hekker regelmessig. I tillegg er det et stabilt par tyvjo på den nordlige delen av øya, utenfor vernesonen. I 215 fikk paret som hekket utenfor reservatet frem en ungfugl, mens paret innenfor mislykkes. Store Vengelsholmen (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ????? 4+ 5?? ??? ??? ?? Denne tidligere så enorme sildemåkekolonien (opp til 25 par på det meste) brøt fullstendig sammen på slutten av 199-tallet og var nesten uten fugl i 24 og 25. Siden har måkene kommet tilbake, dette er en av ytterst få kolonier som har en positiv trend for sildemåke. På grunn av elendige næringsforhold så var hekkesuksessen laber i 215. Slettingen (Mandal kommune) År Sum Gg Ga Æf Te Tj Fm Sm Gm Sb ?? ? Kolonien er bare en brøkdel av størrelsen i forhold til under storhetstiden (ca. 11 par sildemåke på slutten av 198-tallet), men sildemåka klarer seg likevel bedre her enn i mange andre kolonier i midtfylket. Alle arter har hatt nokså stabil bestand de siste 1 år. Det er blandingskolonier på begge holmene. Sildemåke dominerer på Lille Slettingen, mens gråmåke er i flertall på Store Slettingen. Det ble observert en teist utenfor Store Slettingen i 215.

10 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 9 Skotholmen (Mandal kommune) År Sum Æf Fm Sb Fiskemåke- og makrellternekolonien på Skotholmen brøt sammen allerede på vernetidspunktet (omkring 198) og siden har holmen stort sett vært tom. Bjørnen (Mandal kommune) År Sum Ga Æf Sa Tj Sm Gm Sb ?? ? ?? ?? ? 1? ?? ?? ?? ?? ? En liten blandingskoloni av stormåke som har vært noenlunde stabil de siste 1 årene. Antall måker som gikk til hekking i 215 var noe mindre enn normalt, men likevel ble det brukbar hekkesuksess hos begge arter (ca. 1 ungfugl av sildemåke og ca. 4 ungfugl av gråmåke) Klovholmene (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb ?? ?? ? 1? ? ? ? ? ?? Koloniene på disse to holmene har vært dominert av sildemåke fra omkring 199. Før dette var det også en stor makrellternekoloni her (opptil 12 par). Sildemåkebestanden kulminerte i 1996, med ca. 45 par. Siden har kolonien gått litt opp og ned i størrelse, men stort sett klart seg bra. Trenden for sildemåke de siste årene er imidlertid ikke god, og 215 var et elendig år. Kun noen få gråmåke- og svartbakunger kom på vingene i 215, og ingen sildemåker vokste opp.

11 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 1 Kjorten (Mandal kommune) År Sum Gg Æf Sa Tj Sm Gm Sb ? 1? ? 15? ? ?? ??? ?? ?? ?? ??? ?? Det har ikke vært noen stor måkekoloni her de siste 35 årene, men en blandingskoloni som så vidt var oppe i 15 par på slutten av 198-årene. Fiskemåken forsvant som hekkefugl allerede på midten av 198-tallet. Stormåkekolonien har gått litt opp og ned, men det har aldri vært så lite fugl her som de siste årene. Hummerholmen (Lindesnes kommune) År Sum Æf Tj Fm Sm Gm Sb ??? ? ? ? ? ? ? ?? ?? Sjøfuglbestanden på Hummerholmen ligger nå på rundt en tredjedel av toppårene på slutten av 198-tallet, og ikke så langt unna det nivået som var ved vernetidspunkt. Sildemåkene har imidlertid slitt med dårlig produksjon etter den gode 29 sesongen. I 215 ble det bare produsert 15 ungfugl her. Fiskemåken ser nå ut til å ha utgått også fra dette reservatet. Olavskjæran (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Tj Sm Gm Sb 25 2+?? 2 3+?? ?? 8 7+?? ?? ?? ?? ?? ?? ? Disse to skjærene hadde tidligere en liten fiskemåkekoloni, og enkelte år makrellterner. I en periode på slutten av 199-tallet var det nesten tomt her, men siden har svartbakene bygget opp en liten koloni her. Sildemåke og gråmåke har også forsøkt å etablere seg, men uten at dette har slått helt til.

12 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 11 Udvåre (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Te Tj Fm Sm Gm Sb ?? ? ??? ??? ??? ?? ??? ?? ??? Opptil 75 par stormåke hekket her på slutten av 198-tallet, mest sildemåke. Kolonien brøt sammen midt på 199-tallet. På -tallet har bestanden vært lav, men noenlunde stabil. Udvåre har også vært en god hekkeplass for ærfugl, estimert til rundt 1 par ved årtusenskiftet. Bestanden ser nå ut til å ha gått ned, men vi har ikke gode data på dette, tallene i tabellen over dreier seg om mer tilfeldige funn av reir og ungekull. Agneskjæret (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Ss Ts Te Tj Fm Sm Gm Sb ?? ? Sildemåken sliter kraftig med å opprettholde denne kolonien, som var oppe i nesten 7 par på det meste (1991). 215 bestanden av sildemåke var bunnrekord, mens gråmåke og svartbak klarer seg bedre. Det siste fiskemåkeparet er på vei ut. Både storskarv og toppskarv hekker nå og produserer bra med unger. I 215 ble hekkesuksessen til skarvene ikke fulgt opp så godt som vanlig, men storskarven produserte minst 1 ungfugl. Det mest gledelige i 215 var et par med kurtiserende teist. Småskjæran (Lindesnes kommune) År Sum Æf Sa Tj St Fm Gm Sb ?? 12 4? 11+?? ??? ? ?? ? ?? ?? ?? ? Tidligere fiskemåke og ternekoloni som er overtatt av svartbak. Fiskemåkene har de siste årene flyttet over til Vestre Skjær, som ikke er vernet. I tillegg til svartbak er skjærene er god reirplass for ærfugl.

13 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 12 Guleholmane (Lindesnes kommune) År Sum Gg Æf Tj Sm Gm Sb 25 6+?? 6 21+?? ?? ?? ?? ?? ?? ? Holmene hadde stabile kolonier av fiskemåke (opptil 6 par) og makrellterner (opptil 75 par), men begge artene forsvant i løpet av 199-tallet. Svartbak-kolonien vokste frem i løpet av det samme tiåret, og har vært noenlunde stabil på -tallet. Disse holmene er fremdeles en god reirplass for ærfugl. Markøy (Lyngdal kommune) År Sum Gg Æf Sa Hh Tj Sm Gm Sb ? Vest-Agders eneste hekkeplass for havhest, fra begynnelsen av 199-tallet og frem til arten utgikk i 213. Markøy hadde tidligere fylkets største gråmåkekoloni, opp til 6 par på det meste. Det siste tiåret har det meste gått dårlig i dette reservatet, og det er stor fare for at reservatet blir stående tomt allerede fra neste sesong av. Jakobs-, Lille- og Rundholmen (Farsund kommune) År Sum Ks Gg Æf Sa Tj Fm Sm Gm Sb Mt Frem til årtusenskiftet dominerte fiskemåke, hettemåke og makrellterne på disse tre holmene. Gråmåkene koloniserte Jakobsholmen for fullt i 24, mens sildemåkene kom året etter. Koloniseringen må sees i sammenheng med fullstendig kollaps i den nærliggende stormåkekolonien på Terøy (ikke vernet) på samme tid. Jakobs- og Rundholmen var nærmest fulle av sildemåke og gråmåke fra -. Siden har bestanden rast nedover og fremtiden ser ikke lys ut for dette reservatet.

14 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 13 Skydskjær (Farsund kommune) År Sum Gg Æf Sb ? Skjæret ble vernet i 1981 som erstatning for ternekolonien på Kråga i Lundevågen, som ble lagt ut til industriområde i kommunens reguleringsplan. Makrellternene forlot imidlertid Skydskjær allerede i 1984, men fortsatte å hekke på Kråga helt frem til denne ble ødelagt i 1995, for så å forsvinne helt. Skydskjær har hatt lite hekkende fugl de siste 3 årene, 1-2 par svartbak og 1-2 reir av ærfugl er stort sett standarden. Terneholmen (Farsund kommune) År Sum Ks Kg Æf Sa Tj St Fm Sm Gm Sb Det eneste sjøfuglreservatet som har hatt en positiv utvikling de siste år. Sildemåkene har økt sterkt og fiskemåken er kanskje på vei inn igjen. Både sildemåke og gråmåke har hatt flere år med god produksjon, noe som tyder på at det er en god lokal næringskilde i fjordsystemet innenfor Farsund. Dette har vært det beste sjøfuglreservatet for hekkende siland, men denne er nå i ferdig med å forsvinne fra holmen. De fleste silandreirene har blitt predert i de senere år. Rauna (Farsund kommune) År Sum Gg Hg Ga Æf Ss Ts Te Tj Sl Fm Sm Gm Sb Mt Rt ? ? ? ? Etter at de store sjøfuglkoloniene i Mandal og Søgne kollapset på midten av 199-tallet så har Rauna vært den desidert viktigste sjøfuglkolonien i Vest-Agder. Rauna hadde i 215 nesten 6 % av det totale antall sjøfugl som hekket i fylkets 32 reservater. Ærfuglreirene har

15 Resultater fra de enkelte sjøfuglreservatene 14 ikke blitt opptalt de siste to årene, men dersom er forutsetter at denne bestanden ikke har gått ned noe særlig, så hekket det nesten 3 par sjøfugl her i 215. Det er en betydelig nedgang siden årtusenskiftet, da det var nærmere 5 par sjøfugl av alle arter. Hettemåke, splitterne, rødnebbterne og makrellterne har alle utgått som hekkefugler, og fiskemåken er på god vei til det samme. Sildemåkebestanden er halvert i løpet av de siste 15 årene. Ærfuglen på Rauna sliter med gjennomgående lav hekkesuksess, og bestanden har snudd fra positiv til negativ trend. Storskarv etablerte seg på Rauna i 23 og toppskarv i 211, begge disse har nå stabile bestander og produserer godt med unger. Selv om hekkesuksessen hos sildemåke var elendig i 215 (kun ca. 58 ungfugl), så fremstår kolonien fremdeles som livskraftig. Det er imidlertid et stort behov for å redusere beitetrykket på Rauna, da hele øya er sterkt nedbeitet og det finnes lite skjul for reir og unger i hekketiden. Rødholmane (Flekkefjord kommune) År Sum Æf Sa Tj St Fm Sm Gm Sb Mt ???????? ?????????????? 215??????? Disse holmene har ikke blitt besøkt de siste tre årene, men ved siste besøk i så hadde sjøfuglkolonien nesten forsvunnet. De siste 1 årene så er det stormåker og ærfugl som har hekket her. Tidligere var holmene dominert av fiskemåke og makrellterne. Øvre og Nedre Svinholmen (Flekkefjord kommune) År Sum Sa Tj Sm Gm Sb ? Etter at de siste fiskemåkene og makrellternene forsvant fra disse holmene, midt på 199- tallet, har det vært lite hekkende sjøfugl her. Et tjeldpar og 2-3 gråmåkepar på den Nedre holmen har vært standarden. Det faste tjeldparet ser nå også ut til å ha forsvunnet. På den Øvre holmen har det ikke vært hekking på mange år.

16 Bestandsutvikling for utvalgte arter 15 Bestandsutvikling for utvalgte arter Her presenterer vi diagrammer over bestandsutviklingen for noen av de typiske hekkefuglene i Vest-Agders sjøfuglreservater. Diagrammene gjelder kun for bestanden i de 32 sjøfuglreservatene. De fleste artene har også en betydelig bestand som hekker på ikke vernede lokaliteter, eller på lokaliteter som er underlagt annen type vern. I de reservatene der vi mangler data fra enkelte sesonger har vi bruk interpolerte verdier mellom de årene der vi har sikre bestandstall. Alle tall er oppgitt i antall par. Grågås Grågåsa ble først registrert i østre deler av Mandals skjærgård i 1981, samtidig med at en ferskvannshekkende bestand etablerte seg på Lista. Siden har grågåsa spredt seg ut over hele kysten, bortsett fra Kvinesdal og Flekkefjord kommuner. Arten hekker både i skjærgården og på ferskvannslokaliteter. Totalbestanden i Vest-Agder er nå anslått til 2-3 par, hvorav omkring 4-6 par i sjøfuglreservatene. Gravand Eneste sjøfuglreservat med fast hekking er Rauna, som ligger i nær tilknytning til den gode bestanden langs Listastrendene. Andre sjøfuglreservater som periodevis har hatt gravand er Oksø, Store Lyngholmen, Songvaar, Hellersøya og Kubbøya, Valløy og Slettingen. Totalbestanden av gravand i Vest-Agder ligger rundt 9-1 par, hvorav 9 % hekker langs Listastrendene. Sjøfuglreservatene er i så måte av mindre betydning for gravanda.

17 Bestandsutvikling for utvalgte arter 16 Ærfugl Rauna Øvrige 31 reservater Diagrammet for ærfugl er ikke så sikkert som for de andre artene som presenteres her. Dette skyldes at det i mange reservater har gått mange år mellom hver gang ærfuglbestanden er tallfestet, det er derfor mange verdier som er interpolert frem over relativt lange perioder. Det er også brukt forskjellige metoder for å tallfeste ærfugl, både tellinger av hanner, ungekull og reir inngår i det materialet som er brukt for å fremstille dette diagrammet. Frem til og med 1985 er tallmaterialet så svakt at vi har måttet utelate disse årene fra diagrammet. Den beste ærfuglserien vi har er fra Rauna, hvor det er gjennomført fullstendige årlige reirtellinger etter samme metode, bortsett fra i -11 og -15. Vi ser at ærfuglbestanden trolig er i tilbakegang, både på Rauna og i de øvrige sjøfuglreservatene. Rauna er særdeles viktig for ærfuglen og har nå kanskje så mye som 75 % av totalbestanden i alle Vest-Agders sjøfuglreservater. Havhest Havhesten har kun hekket på Markøy. Det ble sett havhest her allerede i 1983, men den ble først konstatert hekkende i Siden vokste bestanden frem til 23 (2 par), for deretter å avta like raskt. Det ble ikke produsert flyvedyktige unger av havhest etter 25, og etter syv år uten produksjon takket de siste havhestene for seg i.

18 Bestandsutvikling for utvalgte arter 17 Storskarv, underarten sinensis (mellomskarv) 35 3 Rauna Agneskjæret Mellomskarven koloniserte Rauna i 23, bestanden vokste raskt og har deretter stabilisert seg på 2-25 par. Agneskjæret ble kolonisert i 211 og denne kolonien er fremdeles i vekstfasen. Toppskarv Rauna Agneskjæret Første hekking i Vest-Agder var på Klovholmene i 1998, til tross for at det vokste opp to unger så det ble imidlertid med dette ene året her. Toppskarven begynte å hekke både på Rauna og Agneskjæret i 211. Begge lokaliteter har begrenset med hekkemuligheter for denne arten som like å legge reirene skjult i storsteinet ur eller i fjellsprekker. På Agneskjæret så ligger flere av reirene nesten helt åpent, mens toppskarvene på Rauna stort sett hekker i kunstige hus laget av drivved. Det var 8 reir på Rauna og 1 reir på Agneskjæret i

19 Bestandsutvikling for utvalgte arter 18 Tjeld Fra Mandal og Lindesnes har vi ikke data fra før 1985, diagrammet viser derfor bare fra 1985 og fremover. Trenden for bestanden i sjøfuglreservatene gikk svakt nedover frem til 29, men ser nå ut til å ha stabilisert seg på rundt 4 par. Det ble registrert 36 par tjeld i 215, men tradisjonelle hekkeplasser på Herøya, Songvaar, Hellersøya og Kubbøya, Hummerholmen, Udvåre og Rødholmane ble ikke undersøkt. Hvis en forutsetter at bestanden her var uforandret i forhold til forrige gang den ble tallfestet, så var det trolig omkring 43 par i sjøfuglreservatene i 215. Tyvjo Ved vernetidspunkt hekket det tyvjo på Songvaar (opptil 2 par), Søndre Eggvær (opptil 2 par), Skjøringen og Slettingen. Fra 1993 og fremover har det vært et årvisst par på Songvaar, mens paret som hekker innenfor sjøfuglreservatet på Skjøringen har vært litt til og fra. Det finnes et mer stabilt par på den nordre delen av Skjøringen, utenfor reservatet. I ble det også observert et par på Udvåre, uten at hekking ble konstatert. I 215 var det hekking både på Songvaar og Skjøringen.

20 Bestandsutvikling for utvalgte arter 19 Hettemåke På 198-tallet hekket hettemåken i en del sjøfuglreservater i Kristansand, Farsund og Flekkefjord: Gåseholmen og Slettholmen, Skjede, Jakobs-, Lille- og Rundholmen, Terneholmen, Rauna og Rødholmane. Det er nå hele 15 år siden denne arten hekket for siste gang i Vest-Agders sjøfuglreservater. Stort bedre har det ikke gått dersom en ser på totalbestanden i hele Vest-Agder, arten har nemlig utgått som hekkefugl fra hele vestre og midte delen av fylket og finnes nå bare på noen ytterst få lokaliteter i Søgne og Kristiansand kommuner. Kun 15 hekkende par ble registrert i hele Vest-Agder i 215 (sammenliknet med 116 par i 1993). Hettemåken står dermed i fare for å bli den neste måkefuglen som forsvinner helt som hekkefugl fra Vest-Agder. Se neste kapittel for detaljer om forekomsten i 215. Fiskemåke Fiskemåken vil sannsynligvis også være borte fra sjøfuglreservatene i løpet av får år, da det er lite som tyder på at nedgangen skal stoppe opp. Nye bunnrekorder settes hvert år, i 215 kun 41 par. Halvparten av disse parene finnes i den eneste virkelige kolonien, på Grønningen. Dette er også den eneste lokaliteten som har hatt noen produksjon å snakke om de siste 1 årene (minst syv ungfugl i 215). Til tross for dette er antall par i denne kolonien halvert bare siden.

21 Bestandsutvikling for utvalgte arter 2 Sildemåke 14 1 Øvrige 31 reservater Rauna Når det gjelder dette diagrammet over sildemåkens bestandsutvikling så må det bemerkes at de første fem årene (198-84) nesten utelukkende er basert på individtellinger. Når NOF startet opp med reirtellinger i 1985 så viste det seg at individtellingene gav feil estimat (5 % for lavt i de koloniene der begge metoder ble brukt). Det reelle antallet par i perioden er nok derfor 6-7 par, og spranget som vises fra 1984 til 1985 skyldes i stor grad endret metode og ikke reell vekst. I 215 var det bare Terneholmen og Grønningen og Oksø som ble estimert ved hjelp av individtelling, så årets resultat på 371 par ligger nært opptil virkeligheten. Dette er tidenes dårligste resultat for sildemåke, bare 27 % av toppåret Dersom en ser bort fra Rauna, som til tross for nedgang hadde hele 67 % av bestanden i 215, så har tilbakegangen vært enda større (kun 1 % av toppåret 199). Gråmåke Også diagrammet for gråmåke kan være påvirket av underestimering på 198 tallet. Det store spranget mellom 1988 og 1989 skyldes i hvert fall nesten i sin helhet at estimatet for Markøy ble oppjustert fra 15 til 5 par da gikk over fra individtellinger fra båt til reirtellinger og ringmerking her. Siden har bestanden svingt litt fra år til år, med en svak negativ langtidstrend. Det dårlige resultatet fra 215 (kun 794 par) er forhåpentligvis påvirket av at en god del par stod over hekkingen på grunn av dårlige næringsforhold. Av spesielle ting fra 215 kan nevnes at fylkets tidligere største koloni på Markøy (opptil 6 par) nå nesten er tom (kun fem par i 215).

22 Bestandsutvikling for utvalgte arter 21 Svartbak Svartbakbestanden har også gått i bølger, med siste topp i 29. De siste seks årene har det vært en synkende trend, men fremdeles er bestanden på et ganske høyt nivå historisk sett. Svartbaken er den suverent mest utbredte sjøfuglen og hekket i hele 31 av de 32 reservatene i 215. Makrellterne For makrellterna sin del kan en ikke si annet enn at arten ser ut til å være permanent utgått fra sjøfuglreservatene, etter at vi nå har hatt tre år helt uten hekking her. Når det gjelder artens totale bestand og utbredelse så har den i mange år vært helt borte fra kysten vest for Lindesnes, og vestgrensen for artens utbredelse synes å flytte seg stadig lengre østover. 215 var tidenes bunnår i Lindesnes ( par) og Mandal (3 par). Også i Søgne var det dårlig med hekkende makrellterne i 215, mens det var en rekke småkolonier i Kristiansand (17-18 hekkelokaliteter med til sammen par). Det henvises til egen tabell i neste kapittel for detaljerte opplysninger om kolonistørrelser og hekkesuksess..

23 Hekkesuksess for utvalgte arter 22 Rødnebbterne Rødnebbterna kan regnes som utgått som hekkefugl i Vest-Agder. I sjøfuglreservat sammenheng hekket denne arten stort sett bare på Rauna og siste hekkefunn her var i 29. Tidligere har rødnebbterne også hekket på flere andre lokaliteter i hele fylket, men hyppigst på Lista. Siste hekkeplass var imidlertid på Rauna. Hekkesuksess for utvalgte arter Her presenterer vi hekkesuksessen for de artene der vi har et noenlunde godt materiale på dette. Arter som forflytter seg rundt med ungekullene, det vil si ender og gjess, er vanskelig å følge opp frem til flygedyktig alder uten å dekket et stort sammenhengende område. Dette er ikke gjort i forbindelse med overvåkingen av sjøfuglreservatene. I forbindelse med SEAPOP prosjektet har vi imidlertid en lang dataserie på ærfuglens hekkesuksess langs Listastrendene, der kullene i stor grad er klekt ut på Rauna. Storskarv, underarten sinensis (mellomskarv) 3, 2,5 Mellomskarv. Store unger/ungfugl per reir. 2, 1,5 1,,5, Minst 431 unger vokste opp i 215. Mellomskarven hadde noe lavere produksjon enn de foregående år. Dette skyldes trolig delvis at en del reir på Rauna ble tatt av et uvær, med sørøstlig opptil sterk kuling og høy vannstand, den juni. Sannsynligvis har en god del unger gått tapt i dette uværet da mange av reirene ligger kun få desimeter over vanlig vannstand. Senere i sesongen ble det imidlertid registrert svært lite dødelighet i denne kolonien.

24 Hekkesuksess for utvalgte arter 23 Toppskarv 3,5 3, Toppskarv. Store unger / ungfugl per reir. 2,5 2, 1,5 1,,5, Et gjennomsnittlig produksjonsår for toppskarven. I 215 ble imidlertid produksjonen kun tallfestet på Rauna, hvor 8 par fikk frem 12 ungfugl. Tjeld 1,2 1, Tjeld. Ungfugl per par,8,6,4,2, Tjelden sliter med dårlig produksjon og det gjenspeiles i at bestanden er synkende, til tross for at tjelden lever svært lenge. Det må imidlertid bemerkes at i de dårligste årene (27-29) så ble hekkesuksessen kun undersøkt hos par, hovedsakelig vest for Lindesnes. I 215 ble hekkesuksess undersøkt hos 16 par, og disse fikk frem 9 ungfugl. Tyvjo 2,5 2, Tyvjo. Ungfugl per par 1,5 1,,5,

25 Hekkesuksess for utvalgte arter 24 Etter toppåret i, da begge de to parene som hekket innenfor sjøfuglreservatene fikk frem to ungfugl hver, så falt vi tilbake til den dårlige produksjonen som har vært mer normalt i de senere år. I 215 produserte paret på Songvaar en ungfugl, mens paret på den vernede delen av Skjøringen hadde mislykket hekking. Utenfor sjøfuglreservatene så var det et par som hekket på den nordlige delen av Skjøringen, her fikk de frem en flyvedyktig ungfugl. I tillegg var det stasjonære par på Hærholman og Brattholmen, begge i Mandals østre skjærgård. Hele tyvjopopulasjonen i Vest-Agder var altså bare fem par, nokså likt som de siste årene. Disse fem parene produserte kun to ungfugl. På totaltellingen i 1993 ble det registrert åtte par, men bestanden var allerede redusert på dette tidspunktet. Hettemåke Arten er som tidligere nevnt utgått fra sjøfuglreservatene for mange år siden. Vi hadde ganske god dekning i 215, men registrerte kun 15 hekkende par i hele fylket. Detaljer om hver enkelt hekkeplass er vist i tabellen under: Lokalitet Kommune Bestand Hekkesuksess Kommentar Stølekilen Søgne 1 par 1 ungfugl Leirkilen, Kussevika Søgne 11 par 12 unger Ikke angitt alder på ungene Ternevika, Vågsbygd Kristiansand 1 par Ingen prod. Trolig hekkeforsøk Indre Kalvøya, Randesund Kristiansand 2 par Ingen prod. Sodefjedkilen, Randesund Kristiansand - - Fast lokalitet, men trolig ingen hekking i 215 Fiskemåke,7,6 Fiskemåke. Ungfugl per par/reir,5,4,3,2,1, Det har vært gjennomgående svært lav produksjon hos fiskemåkene, bortsett fra 213 da god produksjon på Grønningen dro opp produsjonstallet. I 215 ble hekkesuksess undersøkt hos 36 av 41 par. Disse fikk kun syv unger på vingene, alle på Grønningen. En slik gjennomgående dårlig produksjon er langt fra godt nok til å opprettholde bestanden, og det vises også godt igjen på bestandskurven.

26 Hekkesuksess for utvalgte arter 25 Sildemåke,9,8,7,6,5,4,3,2,1, Produksjonen hos sildemåke varierer med næringstilgangen, men i løpet av de siste 11 årene har det kun vært et skikkelig godt år (29). 215 var et absolutt bunnår. Hekkesuksess ble undersøkt hos alle de 371 parene, men kun 78 ungfugl ble registrert. Aller dårligst gikk det i Kristiansand og Søgne, der 566 par kun produserte 41 ungfugl. Gråmåke 1,2 1,,8 Sildemåke. Ungfugl per par/reir Gråmåke. Ungfugl per par/reir,6,4,2, Gråmåken er mer tilpasningsdyktig i næringsveien og produksjonen varierer derfor ikke like mye som hos sildemåken. Vi har hatt flere gode hekkesesonger de siste 11 årene. I 215 var det imidlertid et mer middels resultat. Hekkesuksess ble undersøkt hos 776 av de 793 parene og disse fikk frem 55 ungfugl. Svartbak 1,4 1,2 1,,8,6,4,2 Svartbak. Ungfugl per par/reir.,

27 Hekkesuksess for utvalgte arter 26 Svartbaken er en typisk opportunist med allsidig næringsgrunnlag, selv om enkelte par spesialiserer seg på en type næring. Dette vises igjen på hekkesuksessen, som stort sett har vært god. I 215 ble det imidlertid et mer middels hekkeresultat. Hekkesuksess ble undersøkt hos 224 av 261 par, og 136 ungfugl ble registrert. Vi ser at det for alle arter av sjøfugl er direkte sammenheng mellom hekkesuksess og bestandsutvikling. Makrellterne Selv om det ikke hekker makrellterner i sjøfuglreservatene så forsøker vi å holde kontroll på bestanden som fremdeles finnes utenfor reservatene. I 215 ble vi godt hjulpet av et nytt prosjekt som er startet opp i Kristiansand. Her har kartlegging av makrellterne inngått i et felles prosjekt mellom Agder Botaniske Forening, Norsk Ornitologisk Forening, Kristiansand og omegn lokallag og Norsk Zoologisk Forening. Dette har medført at det er ganske god dekning på makrellterna i 215, selv om ikke alle koloniene har blitt tallfestet. Lokalitet Kommune Bestand Hekkesuksess Kommentar Farestad, Skjernøy Mandal 1 par Ingen prod. Laugholmen, Udøy Mandal 1 par Ingen prod. Langholmen, Skogøysund Mandal 1 par Ingen prod. Lastadholmen, Trysnes Søgne Stor koloni Noen ungfugl Kolonien ble herjet av mink, men noen unger klarte seg likevel frem til flyvedyktig alder. Gullholmen, Vigekilen Søgne 1 par 1 ungfugl Slennan, Borøya Søgne noen par ukjent Det skal ha vært en liten koloni her. Leirkilen, Kussevika Søgne 1 par ukjent Trolig et hekkende par i hettemåkekolonien. Vragholmen, Mæbø, Flekkerøy Kr.sand 3-4 par Ingen prod. Reirene ble trolig ødelagt av mennesker. Kondeskjær, Mæbø, Flekkerøy Kr.sand 3-4 par Ingen prod. Reirene ble trolig ødelagt av mennesker. 16/7 ble 1 par m/3 ungfugl sett, men disse stammer trolig fra Terneskjæran. Terneskjæran, Flekkerøy Kr.sand 5-6 par 3-1 ungfugl Ringskjær, Møvig Kr.sand 2-3 par /7: 1 unger. 22/7: Kun en ungfugl ungfugl Ternevika, Vågsbygd Kr.sand 4-5 par 4-12 ungfugl 22/7: 1 unger, stor aldersforskjell 2/8: 2 par med 2 ungfugl hver. Flyndra, Kjosbukta Kr.sand 2 par Ingen prod. Steinsundet, Bragdøya (2 skjær) Kr.sand 13 par Ingen prod. 13 ruget 19/6, ingen unger obs. senere Skjær Myrbukta, Fiskåtangen Kr.sand 7-8 par 1-15 ungfugl 6/7: 2 nesten flyveferdige unger. 22/7: 8 store + 3 små unger. 26/7: 3 halvstore unger. Bendikskjæret, Odderøya Kr.sand 1-15 par 1-15 ungfugl 13/7: 2 pull + 4 1k. 22/7: 9 pull + 1 1k. 26/7: 2 halvstore unger + 3 1k. Varholmen, Varodden Kr.sand 2 par 2-5 ungfugl 13/7: 2 små unger + 1 ungfugl 22/7: 3 små unger + 1 ungfugl Butangholmene, Korsvikfjorden Kr.sand 1 par 2 ungfugl 9/6: Ruget. 22/7: 2 ungfugl Østre Tangeholmen, Dvergsnes Kr.sand 2 par Ingen prod. 9/6: 2 par ruget, ingen unger obs. senere Trandleholmen, Fidjekilen Kr.sand 4 par Ingen prod. 3/6: 4 rugende (samme som Trandleskjær?) Trandleskjær, Fidjekilen Kr.sand 7 par 4 ungfugl 27/5: 7 rugende. 5/8: Vellykket hekking i to reir; 1+3 så vidt flygedyktige ungfugl Vareskjær, Tømmerstø Kr.sand 1 par Ingen prod. Hekket sans., men ingen unger obs. senere Indre Kalvøya, Randesund Kr.sand 6 par Ingen prod. Gjorde hekkeforsøk, men mislykkes. Skjær Vasningsvåg, Randesund Kr.sand 5 par Ukjent 9/7: 1 ad., hvorav 3 lå på reir. Obs. to reir med små unger (1+2 unger) Sodefjedkilen, Randesund Kr.sand 15+ par Trolig 5+ ungfugl 12/6: 3 ad. Hvorav flere ligger på reir. 3/7: 8 voksne og 5+ unger i kolonien. I Kristiansand var det altså omkring par, men disse fikk bare frem ungfugl. Det er vanskelig å komme med et bestandsestimat for hele fylket når antallet i Søgne er såpass

28 Takksigelser 27 usikkert, men trolig er det i størrelsesorden 2-25 par. Altså i underkant av, da det ble estimert minimum 25 par. Takksigelser Denne rapporten har blitt til som følge av systematiske registreringer gjort av medlemmer i sjøfuglgruppa til NOF-VA, i tillegg har vi innhentet en del observasjoner fra andre NOF medlemmer og fugleinteresserte. Vi har stor nytte av observasjoner som er lagt inn på nettportalen og vil med dette oppfordre til at observasjoner av hekkende sjøfugler, både i og utenfor sjøfuglreservatene, blir lagt inn her. Fylkesmannen i Vest-Agder skal også ha takk for økonomisk støtte til overvåkingsprosjektet. En del av de dataene som brukes i denne rapporten er samlet inn gjennom SEAPOP prosjektet, som er finansiert av Klima- og Miljødepartementet, Olje- og Energidepartementet og Norsk olje og gass. Forfatternes adresser: Knut Olsen Lundeveien 148, 455 Farsund Epost: lridibundus@hotmail.com Morten Helberg CEES - Senter for økologisk og evolusjonær syntese Kristine Bonnevies hus, Blindernveien 31, OSLO Epost: morten.helberg@ibv.uio.no Tlf Tre så vidt flygedyktige fiskemåkeunger på Terneholmen den 29. juli 211. Dette har nå blitt et uvanlig syn i Vest-Agders sjøfuglreservater. Knut Olsen