Båtplasser og utfylling konsekvensutredning for ærfugl i Straumen, Inderøy kommune

Transkript

1 Båtplasser og utfylling konsekvensutredning for ærfugl i Straumen, Inderøy kommune Ole Reitan Arne Follestad

2 Reitan, O. & Follestad, A Båtplasser og utfylling konsekvensutredning for ærfugl i Straumen, Inderøy kommune. - NINA Minirapport s. Trondheim, juni 2012 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Ole Reitan (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Inderøy kommune KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Pål Søndrol Gauteplass FORSIDEBILDE Ærfugl-kull i Straumen (Foto: Ole Reitan) NØKKELORD Straumen, Inderøy Trondheimsfjorden - ærfugl strømningsforhold småbåthavn - utfylling - konsekvensutredning KEY WORDS Straumen Eider duck tidal currents small craft harbour fill area NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor Postboks 5685 Sluppen 7485 Trondheim Telefon: Telefaks: NINA Oslo Gaustadalléen Oslo Telefon: Telefaks: NINA Tromsø Framsenteret 9296 Tromsø Telefon: Telefaks: NINA Lillehammer Fakkelgården 2624 Lillehammer Telefon: Telefaks:

3 Innhold Innhold... 3 Sammendrag Innledning Metode Dagens situasjon Småbåthavn og båtaktiviteter Annen ferdsel Strandarealer ved Straumen Ærfugl i Straumen og Børgin Andre fugler Strømforhold i Straumen Planer Konsekvenser Båtplasser og aktivitet Utfylling Eventuelle sumvirkninger Mulige tiltak og kjøreregler for området Referanser Sammendrag Planer om å utvide en småbåthavn og foreta en utfylling i Børgin, ved Straumen, Inderøy kommune er konsekvensutredet. Det er særlig analysert konsekvenser av antatt mer båttrafikk overfor ærfugl og andre vann-/våtmarksfugler, og endringer i strandlinje og strømningsforhold. Omfanget på konsekvenser vil være små for alle inngreps- og påvirkningselementer og samlet for begge planene, og med ubetydelige konsekvenser. En god utforming av begge anleggene kan være gunstig for fuglene i Straumen og Børgin. 3

4 1 Innledning Straumen båtforening har i dag en småbåthavn med plass for 57 båter i Straumen i Børgin (Borgenfjorden), Inderøy kommune. Båtforeningen har søkt om å få øke antall båtplasser i denne småbåthavna. Parallelt er det i forbindelse med vedtatt bebyggelsesplan for Nessjordet ved Straumen foreslått å bruke overskuddsmasse til å fylle ut et område i sjøen i Børgin. Inderøy kommune ønsker derfor å få utarbeidet en konsekvensanalyse av følgende tiltak i Straumen sentrum: Utvidelse av antall båtplasser (fra 57 til ca 85) i småbåthavn til Straumen båtforening Utfylling av ca 1500 m² til friområde og badestrand i sjøen i Børgin. Kommunen har bedt om en rapport som tilsvarer en konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven. Tiltakene har allerede vært gjennom kommunestyrevedtak og det foreligger en innsigelse fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling. Denne rapporten skal så brukes som grunnlag for sluttvedtak i en reguleringsplan for området. Det er spesielt bedt om at utredningen skal analysere de forhold som er påpekt i innsigelsen fra Fylkesmannens Miljøvernavdeling, samt eventuelle andre viktige konsekvenser. Det er pekt særlig på antatt mer båttrafikk og økt ferdsel gjennom Straumen, og påvirkninger på ærfugl, stokkand og andre fugler. 2 Metode Framgangsmåten i denne utredning har vært: 1. Møte 5. juni 2012 med kommunen og befaring med kommune og båtforening i området, for å sikre at alle vesentlige momenter inkluderes. 2. Dokumentasjon av verdier som kan bli berørt: a. For ærfugl og eventuelle andre fuglearter er det brukt data fra årlige tellinger av hekkende ærfugl og eventuell annen dokumentasjon i det nasjonale Sjøfuglprosjektet (Follestad & Lorentsen 2011). For å få en sammenliknende oversikt over betydningen av området i forhold til andre nærliggende ærfugl-områder, er det spesielt brukt data fra årlige flytellinger av ærfugl på vår-forsommer. b. Foreliggende dokumentasjon om andre fuglearter og andre naturverdier er også inkludert. 3. Konsekvensens omfang blir vurdert for tiltakenes ulike elementer, basert på dagens kunnskap om effekter av de påvirkningene som er til stede a. Konsekvenser for fuglelivet, og særlig ærfugl blir vurdert b. Mulige negative effekter for tidevannsstrømmene i den grad de lar seg estimere med eksisterende informasjon, for eksempel ved å gi en grov vurdering av dette i forhold til fuglene. c. Som kunnskapsbasis her er det også benyttet de siste oppdateringer av kunnskap over effekter av forstyrrelser på fugler (Follestad 2012). d. Konsekvenser blir vurdert etter standard metoder som inkluderer både konsekvens omfang og betydning (Figur 1; Statens vegvesen 2006) 4. Betydningen av konsekvensene for fugl i sjøen og langs stranda blir vurdert i forhold til dagens situasjon (0-alternativ) 5. Det foreslås om mulig også tiltak som vil redusere eventuelle negative konsekvenser. 4

5 Figur 1. Konsekvensvifta som brukes til å utrede konsekvens av ikke-prissatte konsekvenser ved utbyggingsplaner (Statens vegvesen 2006). 5

6 3 Dagens situasjon 3.1 Småbåthavn og båtaktiviteter Småbåthavna har i dag 57 båtplasser (figur 2). Utenfor anlegget er det en etablert bølgedemper. Bruken av båtene i Straumen begynner som regel i løpet av mai (i tidlige år i april), og varer ut september. Størst aktivitet er det i juli (meddelt under befaring 5. juni 2012). Under befaringen 5. juni, i gode værforhold (sol, lite vind), var kun befaringsbåten i aktivitet. Småbåthavna ligger i et område med mye boligutbygging (figur 3) Figur 2. Eksisterende småbåthavn og strandarealene på begge sider. Bildet dekker begge planområdene. 15. mai Foto: Arne Follestad Figur 3. Området rundt eksisterende småbåthavn og stranda, med dagens bebyggelse og ny utbygging. 5. juni Foto: Ole Reitan 6

7 3.2 Annen ferdsel Det er anlagt en gangsti langs stranda på sørsida av båthavna (figur 4). Denne vil sannsynligvis bli brukt av flere mennesker etter at den pågående boligutbyggingen er ferdig (figur 2 og 3). Samtidig vil beboere her etter all sannsynlighet bruke fjæreområdene til ulike aktiviteter, uavhengig av begge planene som her blir konsekvensvurdert. Figur 4. Stranda på sørsida av småbåthavna. Utfyllingen er planlagt langs stranda. 5. juni Foto: Ole Reitan 3.3 Strandarealer ved Straumen Langs stranda nordover fra småbåthavna er det først et parti med strand utenfor et åpent, smalt parti med eng, som nordover går over til strand langs skog (figur 2 og 3). Sør for båthavna er det først ca. 200 m fjære, så en gjestehavn, og deretter partier med gamle, restaurerte naust (figur 4). Det er anlagt en gangvei langs denne stranda. Hele stranda i dette partiet av Børgin er påvirket av rester av kulturlandskap og bebyggelse, naust og sjøaktiviteter. Som potensielle hekkeplasser for andefugler og vadefugler, er det sannsynligvis aktuelt for noen få par ærfugler, stokkand og tjeld. I følge Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning) inneholder store deler av Børgin enten nasjonalt/regionalt eller lokalt viktige naturtyper. Selve Straumen er angitt som nasjonalt/regionalt viktig. Fylkesmannen angir i sin innsigelse verdien som regionalt viktig. Begge planene ligger i et lokalt viktig naturtypeområde. Viktige artsforekomster er angitt rundt Rolsøya (hekkeområde ærfugl), langs øststranda av Børgin (rasteområde for sangsvane, hekkeområde for vadefugler) og gjennom selve Straumen (rasteområde for ærfugl) og særlig på utsida av Sundsneset (også for andre andefugler og vadefugler). 7

8 3.4 Ærfugl i Straumen og Børgin De årlige flytellinger av hekkende ærfugl er konsentrert om å telle hanner (lettest å registrere fra fly). Hannene er et mål på potensielt hekkende ærfugler i et område (Follestad & Lorentsen 2011). Tellingene foregår i mai. Data fra årlige tellinger av hekkebestanden viser at det har vært relativt stabilt antall ærfugler totalt i hele systemet inkludert hele Børgin, ut gjennom Straumen og de nærmeste arealene utenfor Straumen, de siste fem år (figur 5). Dette utgjør mellom 25 og 40 % av hele bestanden i Indre Trondheimsfjord (området som dekkes er fra Stjørdal over Tautra til nordsida av fjorden, unntatt helt innerst ved Steinkjer) Figur 5. Totalt antall hanner av ærfugl i Straumen og Børgin i de siste fem år. Området som er inkludert her er hele Børgin, både innsida og utsida av Straumen og Vikaleiret utenfor Sund. I 2008 lå 603 av de 683 registrerte ærfugl-hannene i Straumen, mens det i 2009 lå 1 hann av 717 i Straumen (resten nordover i Børgin). De tre siste årene har andelen som lå i Straumen-Vikaleiret variert mellom 27 og 53 % (tabell 1). Alle disse tallene er fra mai, mens hunnene i stor grad ligger på reir. Kullene ofte kommer ut på sjøen i slutten av mai. Det er mange faktorer som kan innvirke på dette lokale fordelingsmønsteret, og ulikheter fra år til år bør derfor vektlegges lite. Tabell 1. Antall hanner av ærfugl tellet i Straumen sammenliknet med resten av Børgin, de tre siste årene Straumen og Vikaleiret Børgin for øvrig Totalt Nesskjeret er en hekkeplass med mange ærfugler (Bratli 2000). Rolsøya naturreservat er et særlig viktig hekkeområde for ærfugl (Kaspersen & Einvik 1997). Under befaringen 5. juni var allerede mange kull ute på sjøen. De fleste lå langs land, særlig langs naustene sør for planområdet og utenfor selve Straumen. Her lå kullene langs stranda bare fem meter fra en gangsti, og ingen av dem reagerte merkbart på aktiviteten på stien. Hannene lå også langs land, og fløy forbi båten. I følge Okkenhaug & Kroglund (2011) ligger kull av ærfugl ofte inne i båtanlegget og synes å bruke det som beskyttelse mot flygende predatorer, som her særlig er gråmåke og svartbak Utenfor hekkesesongen er Straumen et viktig overvintringsområde for ærfugl (Kaspersen & Einvik 1997, Bratli 2000, Innsigelsen fra Fylkesmannen). 8

9 I Trondheimsfjorden har hekkebestanden av ærfugl blitt kraftig redusert i perioden i , som også reflekteres i tilbakegang i overvintringsbestanden, årsaken er uviss (Lorentsen & Christensen- Dalsgaard 2009). 3.5 Andre fugler Hele området er en potensiell hekkeplass for mange fuglearter, særlig andefugler og vadefugler som normalt hekker langs strender i Trondheimsfjorden. Det ligger mange observasjoner av fugler inne på Artsobservasjoner.no, særlig fra vintermånedene, men også fra hekkemånedene april-juli. Fiskemåke og hettemåke hekker på Nesskjeret i regionalt og nasjonalt viktige antall (Bratli 2000). I Rolsøya naturreservat hekker mange par av mange fuglearter (Naturbase, Vikaleiret fuglefredningssområde utenfor Straumen er også et viktig område for mange fuglearter, men særlig som rasteområde under trekk ( Naturbase). Et stort antall fugler av mange fuglearter raster her (Kaspersen & Einivk 1997). I følge NOF Steinkjer lokallag (2010) er Straumen også et viktig overvintringsområde for sjøorre. 3.6 Strømforhold i Straumen Hele Børgin er et stort basseng, men har små dybder (maksimalt 37 m dyp). Det er likevel en relativt kraftig tidevannsstrøm gjennom det smale sundet. Det vil nødvendigvis særlig være kraftige strømmer inn og ut av systemet på lavere vannivåer og relativt rolig nær flo sjø (da det går høyere vann gjennom hele bredden på sundet, inntil ca. 150 m). Strømmen inn i Børgin går gjennom sundet, og det meste fortsetter naturlig rett fram. I området ved Nessjordet berøres ikke hovedstrømmen, men sidestrømmer danner en virvel inn mot området med båtanlegg og stranda (meddelt under befaringen). Dette stemmer med hvordan strømningsforhold er generelt bak nes og utstikkere i sjøen. Strømmen tilbake gjennom sundet trekker mer med seg vann fra planområdet. På fjære sjø er det lite vann i hele planområdet, men dekkes helt på flo sjø. Begge delene av planområdet utgjør både hver for seg og samlet en liten del av Børgin, og arealmessig vil total vannmengde her være liten selv på flo sjø. Strømningsforholdene er i et slikt område relativt rolige. Dette antas også å være en viktig grunn for at det er etablert en småbåthavn her. 9

10 4 Planer Følgende plandokumenter er brukt som grunnlag (oversendt i prosjektforespørselen fra Inderøy kommune av 29. mars 2012): Detaljkart: Kartutsnitt 1: Oversiktskart: Situasjonskart 1: Illustrasjonsplan for regulering av Nesjordet Bebyggelsesplan 1:1000 Kommunestyrets vedtak / saksutredning Søknad/beskrivelse fra Straumen båtforening Uttalelse/Innsigelse fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Plan 1 Utvidelse av antall båtplasser Planen er å utvide antall båtplasser fra 57 til ca 85 i småbåthavna ved å benytte yttersida av anlegget mot den eksisterende bølgedemperen til nye båtplasser (figur 6). Plan 2 Fylling Forslaget er en utfylling på 1500 m² - til friområde og badestrand i sjøen i Borgenfjorden. Den er planlagt som en trekantform ut i sjøen (figur 6). Figur 6. Begge planene vist på foto. Utvidelsen av antall båtplasser langs nåværende flytebrygge og utfylling langs stranda. 10

11 5 Konsekvenser 5.1 Båtplasser og aktivitet Generelt om forstyrrelseseffekter på hekkende ærfugl Det kan være to mulige forstyrrelseseffekter på de hekkende ærfuglene. Det ene er på de rugende fuglene på holmene, der de hekker for å unngå predasjon. Hvis en økning i antall båtplasser medfører en økning i båttrafikk rundt og nært inntil hekkeplassene, vil dette stresse fuglene. Det andre er effekter av forstyrrelser på kull og beitende fugler i Straumen. Det er gjort undersøkelser på hvordan ærfugl fysiologisk reagerer på menneskelige forstyrrelser i egg- og ungeperioden (Gabrielsen 1987). Som regel blir en ærfugl-hunn liggende på reiret og ruger, selv om vi nærmer oss reiret. Det stresser imidlertid fuglen, med økt hjerteslagsfrekvens. Reaksjonen avhenger av mange faktorer, og selv på Svalbard hvor fuglene er lite vant til menneskelig tilstedeværelse, viser hunnene en sterk trykkeatferd (Gabrielsen 1987, Follestad 2012). På steder hvor fuglene er mer vant til menneskelig tilstedeværelse vil det forventes en sterkere trykkeatferd. Når ungene er kommet ut på vatnet, og der det er mye menneskelig aktivitet, kan man normalt oppleve at kullene ligger langs land bare få meter fra gående mennesker. Selv når man stopper opp og kikker på fuglene, blir de værende rolige. Dette stemmer også med det generelle bildet at ærfugl generelt er en robust art i forhold til forstyrrelser fra menneskelig aktivitet, og tolererer forstyrrelser så lenge man ikke bevisst jager dem. Såfremt båttrafikk går med sakte fart, er det regelmessig ærfugler som svømmer langs båtene og flyr forbi båter på få meters avstand. Men eventuelle stressreaksjoner kan imidlertid være mer komplisert. Selv om ærfuglene synes uberørt av at folk er så nær dem, kan de likevel være stresset, se forrige avsnitt. Tilsvarende observasjoner som gjort av ærfugler mellom båtene i småbåthavna i Straumen (Okkenhaug & Kroglund 2011), finnes fra mange havner. Dette vil primært være en atferd for å unngå predasjon fra flygende predatorer. Ærfugl er først og fremst negativt påvirket av predatorer i egg- og ungetiden, og predatorkontroll og beskyttelse for eksempel i egg- og dunvær har hatt positiv innvirkning (Moe m.fl. 2012). Under befaringen 5. juni 2012, så den ene av oss (OR) mange kull som oppholdt seg på under fem meters avstand, og som også ble fotografert. Konsekvens omfang Den omsøkte planen innebærer ikke at anlegget skal endres i størrelse. Det er fysisk sett en økning av antall tilgjengelige båtplasser som skal økes fra 57 til ca. 85, altså en økning på ca. 28 plasser. Disse plasseres i følge planene på utsida av ytterste flytebrygge, men innenfor en bølgedemper (særlig for vinden, figur 6). De ekstra båtene vil sannsynligvis medføre generelt at båttrafikken økes tilsvarende som økningen i antall båter, altså ca. 50 %. Det er opplagt usikkerheter i et slikt anslag, og nivået kan variere mye fra ukedager til helgedager. Det antas i det følgende at bruken gjennom året får det samme mønster som i dag. Økt aktivitet kan også medføre flere andre påvirkninger, for eksempel utilsiktede forurensninger til sjøen (olje etc.). Dette kan teoretisk sett ha konsekvenser til både marine organismer (alger, blåskjell, etc) og fugler, men for det første er usikkerheten i dette stor, eventuelle oljeutslipp fra småbåter vil være små, og det er konsekvenser som er enkelt å håndtere med klare regler om å hindre eventuelle forurensninger. Null-situasjonen inkluderer dagens aktuelle bruk samt den bruk som skyldes den økte generelle ferdsel på grunn av de utbygginger som allerede er i gang i nærmiljøet. En viktig faktor for fordeling av ærfugl er forekomster av blåskjell. Vi har ikke funnet informasjoner om hvordan blåskjell er utbredt rundt Straumen. Det foreligger heller ikke informasjoner om at denne vil endres merkbart før og etter en endring i antall båter. Derfor er det først og fremst spørsmål 11

12 om en endring av antall båter og en ca. 50 % økning av båttrafikken, vil påvirke og ha en merkbar effekt på hekkende ærfugl. Med basis i den kunnskapen vi har funnet i vitenskapelig litteratur om ærfuglens robusthet mot forstyrrelser fra mennesker, og selv med antatt stor verdi på ærfuglene i dette systemet, vil eventuelle konsekvenser på hekkende ærfugl totalt sett ha tilnærmet intet omfang, jf. figur 1). For andre fuglearter kan man teoretisk tenke seg at mer sårbare arter kan bli negativt berørt. Hekkende fugler på Rolsøya er vernet og med ilandstigningsforbud i hekkesesongen. Derfor vil det være først og fremst hekkeforekomster som bruker Straumen-sundet som kan bli berørt. Med basis i den informasjon som ligger i tilgjengelige dokumenter (se litteraturlista bakerst), er det ikke klart om det er noen arter som vil få mer enn «Lite negativt omfang» (figur 1) i en konsekvensutredning (etter en føre-var-forutsetning). Konsekvenser av denne planen vil nødvendigvis naturlig begrenses til vår-sommersesong, i den tida det er normalt med båtaktiviteter i Straumen og Børgin. Konsekvens betydning Konsekvenser på ærfugl vil ha ubetydelig betydning (0; jf. figur 1). Konsekvenser på andre fuglearter vil ha ubetydelig eller liten negativ betydning (0; jf. figur 1). 5.2 Utfylling Konsekvens omfang Planlagt utfylling er ca m², forslaget er i en trekantform, og er planlagt å legges langs ca. 90 m strand, og strekke seg ca. 35 m ut fra nåværende strandlinje. For det meste vil dette ligge i dagens fjære. Dette består i flere inngreps- og påvirkningselementer: 1) Massedeponering: Det legges masse i dagens fjære, i areal dekkende ca m² Nåværende strandlinje fjernes Ny strandlinje etableres og økes. Det går ikke fram av planene om det er tenkt en naturlig behandling av denne Deler av dagens fjære forsvinner Det antas at det i alle fall i første omgang blir en bratt kant utenfor ny strandlinje, men dette kan formes på mange måter, også fuglevennlige måter 2) Strømningsforhold: Den nye forma på strandlinja kan medføre endringer i strømforhold i fjorden Den kan påvirke tidevannsstrømmene i Børgin, kanskje særlig i forhold til utskiftning av vannet i fjordbassenget? 3) Menneskelig aktivitet: Et økt areal på friområde og periodevis badestrand i sjøen her Økt menneskelig aktivitet gjennom det meste av året En kanalisering av aktivitet til dette området Endringer av aktivitet andre steder Utfyllingen er ikke stor. Sammenliknet med andre inngrep og utbygginger som normalt blir konsekvensutredet, vil omfanget av de fysiske konsekvensene her, være små. Strømningsforholdene kan teoretisk bli påvirket. Konsekvens omfang i sundet vil være liten i forhold til størrelsen på Børgin (10 km lang, 1,4-3 km brei). Likevel kan omfanget være større lokalt i bukta ved Nessjordet, på grunn av at utfyllingen lages som en utstikker i sjøen. Det er imidlertid usikkerhet både i verdi-angivelse og om endringen vil være negativ eller positiv for ulike vannmiljø/ organismer her. 12

13 En stor andel av den menneskelige aktivitet vil sannsynligvis komme med den økte utbyggingen i nærområdene i Straumen. Dette er inkludert i 0-situasjonen. Om dette har konsekvenser ut over denne 0-situasjonen, vil være høyst usikkert per i dag. Konsekvens betydning Konsekvensene av massedeponering vil ha ubetydelig betydning (0; jf. figur 1). Konsekvensene på strømningsforhold vil også ha ubetydelig betydning (0; jf. figur 1). 5.3 Eventuelle sumvirkninger Vi har også vurdert om de to planene kan ha eventuelle sumvirkninger, som medfører at de totale konsekvensene kan være større. Effektene er på ulike verdier (ærfugl, andre fugler, strømninger, fysisk endring av strandlinje), og sannsynligvis er konsekvensene også i sum av ubetydelig betydning (0; jf. figur 1). 6 Mulige tiltak og kjøreregler for området Småbåthavna og båtaktivitet De fysiske endringene i småbåthavna medfører neppe negative endringer for fuglene. En økt båtaktivitet kan medføre økt forurensning. Det antas at dette kan løses ved klare regler for ivaretakelse av både olje og andre stoffer, slik at det også unngås uforutsette uhell. Det er viktig at man holder sakte fart i forhold til fuglene. Med basis i kapittel 5.2 vil den fysiske utfyllingen kunne utformes på flere måter, for å være gunstig for både fugler og mennesker. Beplantninger med stedegne vekster som skjermer mot deler av stranda kan være positivt for fugler i sjøen. En fylling med store steiner ytterst kan også skape nye beiteplasser for ærfuglene, på samme måte som strukturene i båthavna synes å ha blitt. 7 Referanser Artsobservsjoner.no Bratli, H Biologisk mangfold i Inderøy kommune. NIJOS rapport 04/ s. Direktoratet for naturforvaltning. Naturbase pr Follestad, A. & Lorentsen, S-H Takseringsmanual for måker, terner, skarv, teist, ærfugl og grågås. - NINA rapport s. Follestad, A Innspill til forvaltningsplan for Lista- og Jærstrendene: Kunnskapsoversikt over effekter av forstyrrelser på fugler. NINA Rapport 851. Gabrielsen, G.W Reaksjoner på menneskelige forstyrrelser hos ærfugl, svalbardrype og krykkje i egg/ungeperioden. Vår Fuglefauna 10: Kaspersen, T.E. & Einvik, K Utkast til verneplan for sjøfuglområder i Nord-Trøndelag. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag rapport s. Lorentsen, S.-H. & Christensen-Dalsgaard, S Det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl. NINA Rapport s. 13

14 Moe, B., Hanssen, S.A., Bårdsen, B.-J., Hanssen, F., Bourgeon, S., Pavlova, O., Nielsen, C.P., Gerland, S. & Gabrielsen, G.W Effekter av predatorkontroll og klima på bestandsforhold hos ærfugl på Svalbard. Sluttrapport for Svalbards Miljøvernfond. NINA Rapport s. Norsk Ornitologisk Forening Steinkjer lokallag Ærfugl i Straumen. Innspill i forbindelse med vedtatt reguleringsplan av Nessjordet, Inderøy kommune. 6 s. Okkenhaug, H. & Kroglund, R.T Observasjoner vedrørende båtanlegget til Straumen Båtforening og forekomsten av ærfugl i området. - Notat. Steinkjer , 1 s. Statens vegvesen Konsekvensanalyser Veiledning. Statens Vegvesen Håndbok s. 14

15