2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul



Like dokumenter
19. Januar: Medier, makt og demokrati 26. Januar: Medienes økonomi 2. Februar: Mediepolitikk 9. Februar: Medier og ny teknologi

Mediepolitikk. MEVIT1310 våren januar 2007 Audun Beyer

Mediepolitikk. Plan for forelesningen. Hovedspørsmål. Hva er mediepolitikk?

Mediepolitikk og ytringsfrihet. I dag

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 4. Medier og ny teknologi. MEVIT februar Tanja Storsul. Grunnloven Straffeloven

Medier, makt og demokrati

MEVIT oppsummering

Trine Syvertsen. Mediemangfold. Styring av mediene i et globalisert G FORLAGET

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/ Tanja Storsul

TV-politikk. MEVIT3350/ oktober Tanja Storsul. I dag. Politiske dilemmaer i TV-politikken

Mediestruktur-bolken - tema og litteratur. 2. Medienes økonomi. Medieøkonomi - særtrekk I. Disposisjon

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

1. Medier, makt og demokrati

Tema og forelesere. Hvem svarer på hva? Læringsopplegg. Info om MEVIT1310 Mediebruk, makt og samfunn. Forelesning om Medier, makt og demokrati

3. Medieøkonomi. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 31. januar 2005 Tanja Storsul

Mediepolitiske prosesser, konflikter og kompromisser

Introduksjon til MEVIT1310

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

Medier og ny teknologi

«Konvergens og konkurransevridning» Innspillsmøte om NRK og mediemangfold Mandag,

Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Mediene i endring. Ytrings- og informasjonsfrihet og allmennkringkastingens idealer

FJERNSYN MEVIT Gunn Sara Enli, førsteamanuensis Institutt for medier og kommunikasjon

I dag Mediepolitiske prosesser - Hvorfor mistet P4 konsesjonen

Introduksjon til MEVIT1310

Introduksjon til MEVIT1310

Vedtak om konsesjon for opprettelse og drift av et digitalt trådløst bakkebasert senderanlegg for kringkasting

Pressestøtten i Norge

Høring - opplegg for utlysning av konsesjon til utbygging og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Strategisk plan

Bakkenettet og allmennkringkastinga 1

Om bidragsyterne Forord... 13

Hvorfor ser medielandskapet ut som det gjør? Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Innst. O. nr. 30. ( ) Innstilling til Odelstinget. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. Ot.prp. nr.

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen. St.meld. nr.

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Innhold. Innledning... 11

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne.

DIG3800 Våren Delrapport 1 Satellitt TV. UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk

Amedia, som driver lokale medier over hele landet, ønsker å gi følgende innspill:

Innst. S. nr. 142 ( )

Bakgrunn for utbyggingen av digitalt bakkenett for TV

to inform, educate and entertain.

Oppsummering, hva handlet 1310 om? Hva 1310 handlet om - en oversikt

Hvor går bakkebasert kringkasting?

KONSESJONSVILKÅR FOR TV 2 AS I PERIODEN 1. JANUAR 2003 TIL 31. DESEMBER 2009

Medieøkonomi. Plan for forelesningen

Medieeierskap. I dag. Betydning av eierkonsentrasjon MEVIT4350/ Tanja Storsul

Innspill til Medietilsynet i forbindelse med FM-utredningen

KIM brukerkonferanse torsdag 24. november «Nye medier i grenselandet mellom regulering av atferd og regulering av medier» Medieregulering

700 MHz Problemstillinger og konsekvenser. Frekvensforum Pia Braadland

Innst. S. nr. 24. ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. St.meld. nr. 30 ( )

Allmennkringkasting i en digital tidsalder

Ny teknologi - nye utfordringer

Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett

MEDIETILSYNET NYGATA FREDRIKSTAD Sendt elektronisk

Kultur- 21. OKT '2009 o S--77 HØRING FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET FOR AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER I NORSK RETT

Høringsnotat Allmennkringkastingsplakat for NRK

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir.

Utdrag fra Statsbudsjettet Prop 1. S. Kulturdepartementet. En framtidsrettet mediepolitikk

Innst. S. nr ( ) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen. Dokument nr. 8:11 ( )

Teknologi, politikk og organisasjon i en digital tidsalder Det digitale håpet? Digitalisering av offentlig sektor fra et sosiologisk perspektiv

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

Det digitale håpet Digitalisering av offentlig sektor fra et sosiologisk perspektiv

Kulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016

Programplan Program Kultur- og mediesektoren KULMEDIA

NRK-plakatens innhold Departementet ber særskilt om innspill om NRKs kommersielle inntekter, innholdstilbudet og bruk av eksterne produksjoner.

Det underforståtte i mediepolitikken

DET KONGELIGE FORNYINGS- OG ADMINISTRASJONSDEPARTEMENT. Deres referanse Vår referanse Dato 2009/00371 ME/ME3 CLH:elt dAKH

Deres ref. Vår ref. Dato: 2007/02492 ME/ME3 LLU:elt Sak nr: 07/ Saksbehandler: Petter Ravne Bugten Dir.

Vedtekter for Norsk rikskringkasting AS

INNHOLD. Kapittel 1 Innledning Barn og samfunn Bokas oppbygning... 13

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/ MOV

1. Introduksjon. Hva er dine forventninger til MEVIT2800? Hvordan er metode relevant? MEVIT januar 2012 Tanja Storsul

Oslo, Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

Mediemangfoldsutvalget

Konsesjonsvilkår for xx i perioden 1. januar 2014 til 31. desember 2016 (eventuelt 31. desember 2018)

Kultur og kirkedepartementet Oslo, 1. september 2007 Medieavdelingen Pb Dep 0030 Oslo

Lokal-TVs nye virkelighet

Analyse av grossistmarkedet for overføringstjenester for kringkasting, for levering av kringkastingsinnhold til sluttbruker

Siden de kommersielle rammebetingelsene endres så dramatisk, må vi gjøre de politiske rammebetingelsene så langsiktige og forutsigbare som mulig.

Consuming Digital Adventure- Oriented Media in Everyday Life: Contents & Contexts

Høringssvar fra Radio Norge og Bauer Media

Foto: Pandora Film AS, NRK, TV 2 AS, LLA og MBL/Trine Ohrberg-Rolfsrud

Kino & Kinodrift i en ny tid. Kinodirektør Arild Kalkvik

06/105-2/LL 3. april 2006

Hva er demokrati? Introduksjon til IKT og demokrati. AFIN 9. november Demokrati og politiske utfordringer. To grunnleggende ideer (R Dahl)

En analyse av mangfoldet og konkurransen i det norske TVmarkedet

Vi vil i det følgende gi våre bemerkninger til forstaget til endringer i regtene om formidlingsplikt.

Norges Televisjon AS Digitalt bakkenett i Norge

Tildeling av Lokalradioblokka

Deres ref.: 2010/05024 ME/ME3 HHO:elt Vår ref.: Oslo, 13. april 2011

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Konsesjonsvilkår for Kanal4 AS i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Transkript:

2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul

Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring i mediepolitikk og mediepolitiske utfordringer + betydning av ulike demokratisyn i mediepolitikken Syvertsen + Williams + Curran (7)

Hva er mediepolitikk? Kulturpolitikk Næringspolitikk Forbrukerpolitikk Konkurransepolitikk

Mediepolitiske hovedmål St meld 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tjeneste: Sikre ytringsfriheten som en forutsetning for et levende folkestyre. Sikre kulturelt mangfold og norskspråklig medietilbud. Beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold.

Mediepolitiske mål Mangfold og pluralisme Demokrati og offentlighet Kultur, identitet og språk Etikk, personvern, beskyttelse av minoriteter Beskytte forbrukerne og motvirke kommersialisering Et likeverdig tilbud til alle Produksjonshensyn og støtte til nasjonal og europeisk medieindustri Syvertsen 2004

Mediepolitiske virkemidler Mangfold og pluralisme, demokrati og offentlighet: NRK - offentlig allmennkringkasting Konsesjonsordninger (TV2, Kanal24, P4, lokalkringkasting, kino) Pressestøtte Eierskapsregulering (presse og kringkasting) Forbud mot politisk reklame (kringkasting)

Mediepolitiske virkemidler Mangfold og pluralisme, demokrati og offentlighet: NRK - offentlig allmennkringkasting Konsesjonsordninger (TV2, Kanal24, P4, lokalkringkasting, kino, mobiltelefon) Pressestøtte Eierskapsregulering (presse og kringkasting) Forbud mot politisk reklame (kringkasting)

Mediepolitiske virkemidler Mangfold og pluralisme, demokrati og offentlighet: NRK - offentlig allmennkringkasting Konsesjonsordninger (TV2, Kanal24, P4, lokalkringkasting, kino, mobiltelefon) Pressestøtte Eierskapsregulering Forbud mot politisk reklame (kringkasting)

Mediepolitiske virkemidler Kultur, identitet og språk: Offentlig eierskap NRKs vedtekter Konsesjonskravene Norskspråklige sendinger + europeiske (TV) Filmstøtte

Mediepolitiske virkemidler Etikk, personvern og minoriteter. Beskytte forbrukere og motvirke kommersialisering Vannskille (TV) Selvregulering (vær varsom, tekstreklame, redaktørplakaten) Reklamerestriksjoner (særlig TV) Filmsensur og aldersgrenser

Mediepolitiske virkemidler Et likeverdig tilbud til alle Krav om landsdekning for TV2 + NRK Kabelselskapers must carry-forpliktelser Leveringsplikt for Telenor Dekningskrav for GSM og UMTS Produksjons- og industrihensyn Balanseres ifht mangfold og kulturelle mål Mer sentralt i IKT politikken!

Mediepolitiske drivkrefter Teknologisk utvikling Digitalisering, konvergens Internasjonalisering og globalisering Internasjonale markeder + eierskap + regulatorisk rammeverk Privatisering og kommersialisering Økt markedsstyring + konsentrasjonstendenser Nye modeller for offentlig regulering og styring New Public Management Postmodernisme og liberalisme Mentalitetsendring, verdirelativisme

Teknologi og tv Teknologideterminisme Teknologien endrer samfunnet Fjernsynet har endra samfunnet på måter som ellers ikke ville skjedd Symptomatisk teknologi Teknologien er et produkt av samfunnet Uten fjernsynet på hadde vi funnet andre måter å bli manipulert og underholdt på Williams: Fjernsynets struktur med sentraliserte sendere og privat mottak var et resultat av sosiale prosesser

Hvorfor fjernsynspolitikk? Informasjon Fjernsynets opplysningsoppdrag Mangfold og pluralisme Andre tilbud enn kommersielt Samfunnsbyggende Skape sosialt og kulturelt fellesskap Spesielt marked economy of scale + public good Curran kap 7

Fjernsynet - reguleringer Struktur Offentlig eierskap og lisensfinansiering Konsesjoner til private kringkastere Must carry til kabelselskap Innhold Programkrav til alm.kringkastere Kvoter Reklameregler Regler ifht etikk + beskytte barn og unge

Fjernsynet - teknologiske utfordringer Fjernsynspolitikk - knytta til teknologi: Konsesjoner i bakkenettet Must carry i kabelnett Generelle regler i satellittnett Digitalisering: Mindre forskjell på nettene Hvorfor skal kabel reguleres strengere enn satellitt? Større kapasitet - også i bakkenett Hvorfor da strenge konsesjoner når ressursene ikke lenger er så begrensa?

Digitalt bakkenett KKD tildeler sannsynligvis konsesjon til NTV vinteren 2005. NTV kan da digitalisere bakkenettet og slå av det analoge når visse kriterier er oppfylt. Alle som bruker antenne for å se fjernsyn må da skaffe digital dekoder.

Digitalisering - mulige konsekvenser Digital tv Flere kanaler Individualiserte tilbud og tjenester From PSB to MeTV? Mangfold? Fragmentering? Kommersiell kontroll? Nye portvakter? Økt konsentrasjon? Nye mediepolitiske virkemidler? Regulering av EPG? (elektronisk programguide)

Denne og neste forelesning: I dag: Innføring i mediepolitikk og mediepolitiske utfordringer (bl.a. teknologi) + betydning av ulike demokratisyn i mediepolitikken Neste uke: Innføring i sentrale medieøkonomiske perspektiver. Tenke på: Presse- og filmpolitiske reguleringer og utfordringer Bør vi ha en særlig internettpolitikk?