Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 1
Morfologi - Wikipedia Morfologi er læren om former (gresk logos = lære, morpho = form ) og kan referere til: Morfologi (biologi), kroppsbygningen til en organisme og faget som studerer dette Morfologi (lingvistikk), læren om hvordan ord er bygget opp Geomorfologi, læren om hvordan landformer er bygget opp. EXFAC EURA 2. Morfologi1 2
Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en les-er -te: bøyning -er: orddannelse/avledning -te: bøyningsendelse, -FORMATIV -er: avledningssendelse, -FORMATIV les-: ROT les-, -te, -er, -en: MORFer EXFAC EURA 2. Morfologi1 3
og Røtter er leksikalske morfer Formativene er grammatiske morfer -te, -en, -ne (les-er-ne) tilhører forskjellige grammatiske KATEGORIER (-te: fortid, Kat: TEMPUS, -en : bestemt Kat. BESTEMTHET) Fortid/presens, (u)bestemt, entall/flertall : Bøynings/grammatiske TREKK EXFAC EURA 2. Morfologi1 4
Noe mer? -te, -dde, Ø (e>o), -et: varianter for fortidsmorf, allomorfer Ord innenfor en bestemt ordklasser (se slide 29) har de samme bøyningskategoriene: bare verb viser TEMPUS, substantiv og pronomen viser TALL (entall/flertall), KASUS, Definisjon av ord? Definisjon av morf EXFAC EURA 2. Morfologi1 5
Ord? Kombinasjon av et uttrykk og en betydning (uatskillelig som de 2 sidene av et ark, men arbitrær relasjon, dvs.vilkårlig) = definisjon av et språklig tegn (le signe, de Saussure, se ppt fra forrige uke) Enkle (bil, gå ) og komplekse ord (bilversted, gjennomgåelsen) EXFAC EURA 2. Morfologi1 6
Ordet og syntaksen Ordet er den minste enheten som kan utgjøre et setningsledd.(s. 251) minste enheten som kan Hmmm, altså finnes det større enheter som utgjør setningsledd? EXFAC EURA 2. Morfologi1 7
Ja, fraser (ekskurs Syntaks) Ord danner fraser (grupper med ord som hører sammen i en setning) En frase oppfører seg som en syntaktisk enhet på ett eller annet nivå i setningen (S.s. 311) og kan danne setningsledd Fraser har et hode, hodet bestemmer navnet på frasen ( i analysen): preposisjon => preposisjonsfrase EXFAC EURA 2. Morfologi1 8
Morf minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) (Språk 11.3.1.) Leksikalske (selvstendige) morfer: bil (ikke bilverksted): RØTTER Grammatiske (avhengige) morfer: FORMATIVER, 2 typer Bøyningsformativer: les-er, les-te, bil-ene Avledningsformativer: av-, -ning, -ist, -er EXFAC EURA 2. Morfologi1 9
Morfologisk analyse Analyse: 2 prosesser Segmentering: les / te Identifisering: rot + BF* Morfologisk? Morf morfo/logi morfo/log/isk -isk: avledningsformativ *BF: bøyningsformativ EXFAC EURA 2. Morfologi1 10
Formativer Foran en rot eller en stamme: prefiks Etter en rot eller en stamme: suffiks Inne i rot: infiks (ikke i norsk) Generelt: affikser Dersom ikke eget formativ, men forandring av rot: modifikasjon mann R + a=>e BF for AF +lang R +a=>e AF +else AF EXFAC EURA Morfologi2 11
Stamme?? Kombinasjon av rot + avledningsformativer før bøyningsformativet legges til EXFAC EURA 2. Morfologi1 12
Bøyning vs. avledning Bøyningsformativer (BF): gjør ordet klart for opptreden i en setning, eller (i Språk: skiller bøyningsformene av et leksem fra hverandre) Avledningsformativer (AF): -ing, -er, ingen ordentlig betydning, men lager nye leksemer (ord) og bestemmer deres egenskaper (ordklasse, bøyningsmønster), har altså en funksjon: -octb i russisk/-ung i tysk danner hunnkjønnsord/feminina EXFAC EURA 2. Morfologi1 13
Leksem (3 nye ord) Et leksem er en familie av ord som står i et bøyningsforhold til hverandre (s. 223): BIL S står for bil, bilen, biler, bilene I leksikonet finner vi én representant for familien, lemmaet = oppslagsformen Alle bøyningsformer som hører sammen innenfor et leksem, kalles et paradigme.(s. 256) EXFAC EURA 2. Morfologi1 14
Ord morf Noen morfer tilsvarer det vi kaller ord: bil (men ikke bilen: 2 morfer) Ord er ofte sammensatt av 2 eller flere morfer eller typer av morfer (leksikalske og grammatiske), alltid med minst én leksikalsk morf, (en rot) Sammen+set+ning+en; bil+verk+sted; bil+en EXFAC EURA 2. Morfologi1 15
Test! Tell og identifiser morfene (rot, formativ) i følgende ord: Bil Bilene Bilverksted Biler Bilist EXFAC EURA 2. Morfologi1 16
Test! Tell og identifiser morfene (rot, formativ) i følgende ord: Bil Bilene Bilverksted Biler Bilist Uforutsigelig bil-ene bil R -verk R -sted R bil R -er BF bil R -ist AF u forut-si(ge)-lig EXFAC EURA 2. Morfologi1 17
Notasjon i Språk ([<> ), er det viktig? Betyr det noe? Må vi kunne dette? Ja, helst men viktigst er å forstå hva klammene står for Fra definisjonen av morf og ord (uttrykk + betydning) følger det at begge må inngå i beskrivelsen av et morf/ord Hva med formativene: uttrykk + grammatisk betydning EXFAC EURA 2. Morfologi1 18
Notasjon SYKKEL S : leksem <sykkel> farkost på 2 hjul; entall, ubestemt UTTRYKK leksikalsk ; grammatisk BETYDNING [<syklene> farkost på 2 hjul; flertall, bestemt ] <ene> flertall, bestemt EXFAC EURA 2. Morfologi1 19
Mer moro med morfer <sykkel> farkost på 2 hjul kan forekomme i to former når det bøyes, eller avledes: sykkelen syklene, syklisten Morfer med samme betydning, men forskjellig uttrykk: allomorfer Flere allomorfer (konkret) uttrykker samme morfem (abstrakt) (s. 292) EXFAC EURA 2. Morfologi1 20
Flertall i norsk Hvilke morfer uttrykker flertall i norsk (ved substantiver) kvinne: kvinne-r, kvinn-ene lov: lov-er, lov-ene mann: menn, menn-ene barn: barn-0, barn-a EXFAC EURA 2. Morfologi1 22
Samlemorf Ikke alle grammatiske morfemer har sin egen /sine egne (allo)morf(er) Kvinnene: kvinne+ n + e? (kvinne + BF + BF?) Dyrene: dyr+ene? -ene realiserer morfemet flertall bestemt Samlemorf finnes ikke i alle språk, men typisk for norsk EXFAC EURA 2. Morfologi1 23
Null(allo)morf Hva med morfemet flertall ubestemt: elev elev-er barn (flere) barn-0 Flertall ubestemt har allomorfene -er og -0 (null) EXFAC EURA 2. Morfologi1 24
Morf: forskjellige typer Morf Minimal betydnings- (eller funksjonsbærende) enhet (leksikalsk morf) Rot Avledningsmorf Avhengig/bundet, lager nye leksemer, bestemmer ordklasse, Suffikser eller prefikser Bøyningsmorf Avhengig/bundet Viser grammatiske trekk EXFAC EURA 2. Morfologi1 25
1. Grammatiske trekk = betydningselementer som skiller bøyningsformer av et leksem fra hverandre (s. 260): - entall, flertall, presens, preteritum, furutum, komparativ, superlativ, nominativ, genitiv,..., - opptrer ved spesielle ordklasser, f. eks: presens bare på verb, mens plural/flertall vises på substantiv, adjektiv, determinativer (= artikler), pronomener, verb, (dvs. alle bøyelige ordklasser) - EXFAC EURA 2. Morfologi1 26
Grammatiske trekk Uttrykkes enten ved bøyningsformativer eller perifrastisk, dvs. ved hjelp av grammatiske ord som hjelpeverb, bestemmelsesord og preposisjoner. F. eks. Bjørnen vs. L ours; ich werde kommen je viendrai EXFAC EURA 2. Morfologi1 27
Grammatiske kategorier (s. 260) Samler/representerer bøyningstrekk som utelukker hverandre: entall - flertall: TALL/NUMERUS presens, preteritum, futurum:tid/tempus positiv, komparativ, superlativ: GRAD nominativ, genitiv, dativ, akkusativ, lokativ: KASUS indikativ, imperativ, konjunktiv, optativ: MODUS EXFAC EURA 2. Morfologi1 28
Verktøyskiste? Ord i ordboken og ordboksform: leksem 2 typer morfer: leksikalske og grammatiske Leksikalsk morf: rot Grammatiske morfer, ikke selvstendige, 2 typer: bøyningsformativer og avledningsformativer Bøyningsformativer: mest suffikser, men også infikser (=> modifikasjoner, S.s. 255) EXFAC EURA 2. Morfologi1 29
Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S = Substantiv, => N = Nomen Adj = Adjektiv, Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron = Pronomen V = Verb P = Preposisjon Adv = Adverb Kon = Konjunksjon Sub = Subjunksjon Int = Interjeksjon EXFAC EURA 2. Morfologi1 30
Ordklasser N, Adj, Det, Pron, V, P(rep), Adv, Kon, Sub, S = Substantiv, => N=Nomen Adj = Adjektiv, Det = Determinativ (artikkel, bestemmelsesord) Pron = Pronomen V = Verb P = preposisjon Adv = Adverb Kon = Konjunksjon Sub = Subjunksjon Int = Interjeksjon EXFAC EURA 2. Morfologi1 31
Bøyelige? ordklasser? Ordklasser = grupper av ord som viser de samme egenskapene mht. betydning (semantiske egenskaper): løpe, sove, drømme, lese: aktiviteter, prosesser, tilstand => VERB mht. plassering i ordgruppen/setningen (strukturelle egenskaper): en stor mann: artikkel + ORD + substantiv => ADJEKTIV mht. grammatiske kategorier (morfologiske egenskaper): bil-en, mann-en, kon-a, bestemthet EXFAC EURA 2. Morfologi1 32
Substantiv/Nomen 1. Betydning: individ, gjenstand, konkret eller abstrakt, f. eks. følelser, egenskaper; men også hendelser 2. Omgivelse: Opptrer ofte etter/med determinativ (artikkel/bestemmelsesord): en ulv, le loup, det nye postbudet; ofte etter adjektiv 3. Bøyning: NUMERUS/TALL: singular (entall) eller plural (flertall); BESTEMTHET: ubestemt/indefinitt, bestemt/definitt; KASUS: nominativ, genitiv,..., EXFAC EURA 2. Morfologi1 33
Determinativer (bestemmelsesord) ce, dieser, der, ein, un, le, ce, den, этот plukker ut referansen til substantivet ( utpekere ) et universitet dette universitetet vårt universitet Står sammen med et nomen Bøyes normalt i GENUS, NUMERUS og KASUS i samsvar med nomenet (vi sier de kongruerer) EXFAC EURA 2. Morfologi1 34
Pronomen han, de, ingen, sie, ihr, elle, lui, el, meines, min Får sin referanse fra konteksten: jeg, du, han Står istedenfor nomener (egentlig nomenfraser), altså samme omgivelse som N: le chien du voisin => il; naboens hund => den Bøyes i PERSON(1-3), GENUS, NUMERUS og KASUS (bare akkusativ igjen i norsk) EXFAC EURA 2. Morfologi1 35
Undergrupper Personlige pronomen: ich, du, er Refleksive pronomen: seg selv Resiproke pronomen: hverandre Demonstrative pronomen: denne Spørrepronomen: hvem, que, porque Relativpronomen: der Hund, der Indefinitte /ubestemte pronomen: noen, ingen EXFAC EURA 2. Morfologi1 36
Pronomen = Nomen? Gutten har lest boka. Han har lest den. Pronomen oppfører seg som nomen mht. syntaktisk funksjon og til dels mht. utfylling Både substantiv og pronomen kalles Nomen* Begge er kjerner i en nomenfrase, forkortet: NP EXFAC EURA 2. Morfologi1 37
Adjektiv stor, beau, schön, moeilijk, groot, 1. Betydning: egenskap; 2. Omgivelse: foran/etter substantiv (ofte mellom determinativ og substantiv, eller etter kopula/hjelpeverbet være); en stor hund, hunden er stor 3. Bøyes i samsvar med substantivet i GENUS, NUMERUS, KASUS (i de språk som har det), og GRAD: en gul bil - et gult kjøretøy- (mit) einem roten Auto - ein besseres Leben (Nøytr.) EXFAC EURA 2. Morfologi1 39
Adjektiv Kjerne i adjektivfrase/ap: en meget stor hund Kan modifiseres av adverb Tar PP (preposisjonsfrase) som utfylling: stolt av sønnen sin, proud of his son, fier de ses resultats; også NP: redd hunden Postbudet var glad i hunden. Postbudet var [glad i hunden] AP Postbudet var [glad [ i hunden] PP ] AP EXFAC EURA 2. Morfologi1 40
Verb Betydning:Beskriver handlingen/tilstanden/ situasjonen: leke, sove Krav til omgivelsene: bestemmer antall deltagere i situasjonen/setningsledd. Eks. kaste (2), like (2), sove (1) I mange språk fast posisjon i setningen: første (irsk), andre (norsk, tysk) eller siste (japansk). Bøyningskategorier (ikke alle tilstede i alle språk): TEMPUS (f. eks. presens, preteritum), MODUS (eks. imperativ, indikativ, konjunktiv), NUMERUS, PERSON, ASPEKT EXFAC EURA 2. Morfologi1 41
Finitt infinitt verb? Et finitt verb er bøyd i modus, det vil i norsk si presens indikativ, preteritum indikativ eller imperativ (12.4.8) Et infinitt verb er ubøyd: partisipp (presens og preteritum) og infinitiv Hadde jeg vært rik, så hadde jeg reist til verdens ende. EXFAC EURA 2. Morfologi1 42
EXFAC EURA 2. Morfologi1 43
Preposisjon på, av, i, dans, aus, of, de Betydning: Uttrykker en relasjon mellom objekter, osv. Har leksikalsk betydning, av og til svekket: høre på musikk Omgivelse: Skal hovedsakelig ha NP som utfylling (styrer NP); i en del språk (norsk) kan det også stå en setning eller en infinitivfrase; av og til mangler en NP: tenke etter Ubøyelig EXFAC EURA 2. Morfologi1 44
Subjunksjoner at, dass, que, weil, since, Funksjonsord eller grammatiske ord: Underordner en setning til en annen. Den underordnede (eller innføyde) setningen kalles leddsetning (12.7) Ubøyelig EXFAC EURA 2. Morfologi1 45
STOPP Hva var det som var så viktig med ordklasser? Hva kan vi vente oss av struktur rundt ordet? Krav til de syntaktiske omgivelsene (frase eller setning) Dersom bøyelig: hvilke grammatiske kategorier (bøyningskategorier)må vi huske/lære/regne med?: krav til form EXFAC EURA 2. Morfologi1 46
Grammatiske kategorier igjen Informasjon som medlemmene i visse ordklasser må vise dersom de anvendes i en setning Kategoriene går på tvers av ordklassene, dvs. flere ordklasser viser informasjon mht. de samme kategoriene Dette forklarer fenomenet kongruens (samsvarsbøyning) i frase eller setning (f. eks. determinativer-nomen, verb-subjekt) EXFAC EURA 2. Morfologi1 47
Grammatiske kategorier (s. Numerus/tall Genus Bestemthet Kasus Person Grad Tempus Modus Aspekt 11.4.3 11.4.4) EXFAC EURA 2. Morfologi1 48
Neste gang (Mandag) Grammatiske kategorier Avledning Sammensetning Hierarkisk struktur Dvs. resten av kap. 11 EXFAC EURA 2. Morfologi1 49
Og Hva er nå en MORF??? En minimal enhet med uttrykk og betydning (eller funksjon) Typer: Leksikalske og grammatiske Grammatiske: bøyning eller avledning I et ord er det alltid minst én leksikalsk morf uforutsigelig: segmentér og identifisér! EXFAC EURA 2. Morfologi1 50