VEDTEKEN HOVUDPLAN VATN OG AVLØP BØMLO KOMMUNE.



Like dokumenter
FRAMLEGG TIL REVIDERT HOVUDPLAN VATN OG AVLØP I BØMLO KOMMUNE.

Innspel til planprogrammet for kommunedelplan for vann og vassmiljø

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Aud Gunn Løklingholm

Saksutgreiinga ligg ved. Faktura på gebyr vert sendt Rune Grønnevik i eigen sending.

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV DETALJREGULERINGSPLAN FRITIDSBUSTADER LYKLINGSJØEN 136/6 OG 80 M.FL. LYKLING PLANID

RETNINGSLINER FOR TILSKOT TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOBRUKET (NMSK) FOR PERIODEN BØMLO KOMMUNE

HØYRING AV REGIONAL PLAN FOR VASSFORVALTNING FOR OG HANDLINGSPROGRAM FOR HØYRINGSFRÅSEGN BØMLO KOMMUNE.

SVAR PÅ PRINSIPPSØKNAD FOR OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR UTVIDING AV INDUSTRIOMRÅDE KVERNAVIKA GNR.100,BNR.2 M.FL. ØKLAND

Saksutgreiing til folkevalde organ

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE FLATEVIK 117/31 M.FL. TORMODSÆTRE PLANID

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE PØYLA 110/329 M.FL. ALVSVÅG PLANID

Hareid kommune Kommunedelplan for vatn og avløp Forslag til planprogram

HANDSAMING AV DISPENSASJONSSAK - 45/237 - REHABILITERING OG UTVIDING AV MOLO, SÆBØVEGEN 28

Gulen kommune. Kommunedelplan for vatn og avløp - Planprogram

Saksnr. Utval Møtedato 005/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Sakshandsamar: Monika Lysne Arkiv: Arkivsaksnr.

Melding om oppstart av detaljregulering for naustområde Sønstabøvåg 104/5 m.fl.., Bømlo kommune (PlanID )

Bømlo kommune. h:\felles\intranett\stoff\presentasjonar\bømlo kommune\agm\\1

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Odd Kåre Wiik Arkivsak: 2012/775 Løpenr.: 12829/2016

ETNE KOMMUNE SAKSUTGREIING

Stryn kommune Servicekontoret

Saksframlegg. Kvinnherad kommune. 2. gongs behandling dispensasjon - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE

SAKSUTGREIING ETNE KOMMUNE

PLANPROGRAM - HOVUDPLAN FOR VATN OG AVLØP

2016/ Særutskrift - 189/13 - naust og utlegging av flytebrygge - Halsnøy Kloster - Paul Karsten Sjo

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Linda Djuvik

Vår ref. 2013/ Særutskrift - 155/1 - deling av eigedom - Ølve - Vidar Rune Synnevåg

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR BUSTADER NYLANDSBAKKEN 109/52 SVORTLAND PLANID

Særutskrift - 186/246 - nybygg naust - Valen - Janne og Kjell Tore Haugland

Radøy kommune Kommunedelplan for vassforsyning og avløp - Planprogram. Utgåve: 1 Dato:

Stryn kommune Avdeling byggesak og regulering

Bømlo kommunestyre handsama klimaplanen for Hordaland Fylkeskommune i møte Særutskrift av vedtaket og kopi av saksutgreiinga ligg ved.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Radøy kommune Saksframlegg

PLANPROGRAM ENDRING AV FØRESEGNENE TIL KOMMUNEPLANEN SIN AREALDEL

Vår ref. 2009/ Særutskrift - BS - 139/68 - garasje - Herøysundet - Odd Åge Helvik

SAKSGANG. 2. gongs handsaming av reguleringsplan for Haugafossen kraftverk, gnr 30 bnr 76 mfl i Jondal.

Kvam herad. Sakspapir

VASS- OG AVLØPSAVGIFTER

Saksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 008/18 Plan- og. PS samfunnsutvalet 015/18 Bystyret PS

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 028/17 Formannskapet PS Kommunestyret 023/17 Levekårsutvalet PS

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 90/2019 Utval for drift og utvikling PS

Vår ref. 2013/ Særutskrift - 155/1 - deling av eigedom - Ølve - Vidar Rune Synnevåg

Saksutgreiing til folkevalde organ

Vår ref. 2013/ Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen

Vår ref. 2016/ Særutskrift - 119/3 og 119/4 - deling av grunneigedom - Uskedalen - Peder Ljosnes

Tysnes Kommune. Kommunedelplan for vatn, avløp og vassmiljø - planprogram

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

Særutskrift - 143/3 - eigedomsdeling - Husnes - Sør - Norge Aluminium A/S

Kvam herad. Sakspapir

Vår ref. 2014/ Særutskrift - 12/2,7 - fylling i sjø - Dalsjøen - Ølve - Kvinnherad kommune

Saksnr Utval Type Dato 006/18 Heradsstyret PS

Saksnr. Utval Møtedato 060/12 Plan og utvikling

Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Høyanger kommune

Møtebok. Vedlegg: 1. Søknad frå Herøysund vassverk m/vedlegg. 2. Kart over leidningsnett som viser leidningar og anlegg som vert overtekne.

SVAR PÅ SØKNAD OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN NAUSTOMRÅDE KLUBBEN 110/6 M.FL. ALVSVÅG PLANID

STATLEG GODKJENNING AV KOMMUNALE LÅNEOPPTAK OG LEIGEAVTALAR FØR IVERKSETJING AV KOMMUNEREFORMA - FRÅSEGN

Regional plan for vassregion Hordaland gongs høyring

EID KOMMUNE. Møtebok. Detaljreguleringsplan for Lund masseuttak - vedtak

Områdereguleringsplan Smiehogen Plan-ID vedtak

Utv.saksnr Utval Møtedato 34/15 Drift og arealutvalet /15 Kommunestyret

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

2015/ Særutskrift - Dispensasjon - 140/6 - Fritidsbustader - Raudstein - Nils Gunnar Røssland

Særutskrift - 123/75 - brygge - sikring av kloakkleidning - Uskedalen - Jan Helge Pile

Saksnr. utval Utval Møtedato 002/16 Planutvalet /16 Bystyret Fastsetjing av planprogram for områderegulering Indre Øyrane

SAKSPAPIR. SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Formannskapet /12 ANSA Kommunestyret

Vår ref. 2011/ Særutskrift - BS - 43/5 - basseng og tilbygg - Kysnesstrand - Asbjørn T. Rognaldsen

SAKSGANG. 2. gongs handsaming av reguleringsplan - Trafikkplan Vik, Jondal

DETALJREGULERINGSPLAN. Naustområde Ramsneset gnr.82 bnr.40, m.fl. PlanID: BØMLO KOMMUNE

Vår ref. 2010/ Særutskrift - MS - 27/1 - restaurering og ombygging av naust - Hatlestrand - Johannes A. Ask

Saksutgreiing til folkevalde organ

Øystre Slidre kommune Saksframlegg

Særutskrift - 136/9 - naust - Herøysundet - Hilde Bakkebø og Trond Inge Kvandal

Særutskrift - 196/49 - deling av eigedom - Sæbøvik - Egil Steinar Tofte

Rapport frå tilsyn av avløpsanlegga 2. juni Resultat frå tilsynet. FjellVAR AS Lonavegen Straume. Rapportnummer: I.

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Lærdal kommune. Sakspapir. Saksnr. Utval Møtedato 104/17 Formannskapet /17 Kommunestyret

HANDSAMING AV DISPENSASJON - 66/1 - GJENOPPBYGGING AV NAUST, HUGLO

Melding om oppstart av detaljregulering for fritidsbustader Karihavet 101/13 m.fl., Bømlo kommune (PlanID )

MØTEPROTOKOLL. Utval: Personal og økonomiutvalet Møtedato: Møtetid: 15:00-18:40 Møtestad: Kommunehuset

Uttale til Regional plan for vassforvaltning for og Handlingsprogram for

Saksutgreiing til folkevalde organ

Vår ref. 2012/ Særutskrift - 210/3 - rehabilitering/tilbygg naust - Fjelberg - Atle Reidar Aasbø

HARAM KOMMUNE Sakspapir

Radøy kommune Saksframlegg

Internt brev - Særutskrift - Vurdering av å tilsetje eller leige inn hjelp til å utarbeide Strategisk næringsplan

SAKSPAPIR. Saksnr Utval Type Dato 32/2014 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS /2014 Kommunestyret PS

Utval Møtedato Utval Saksnr Plan- og miljøutvalet /114 Kommunestyret /4

Vår ref. 2012/ Dispensasjon frå kommuneplan - 32/15 - Hatlestrand - Arve Søfteland

Eid kommune. Saksframlegg. Kommunedelplan for oppvekst vedtak

Tilleggsinnkalling av Formannskapet

Melding om vedtak. HOVDEN FJELLSTOGE AS Postboks HOVDEN I SETESDAL. 2017/369-3 Ingunn Hellerdal

HØYRING AV FRAMLEGG TIL NYTT KAPITTEL I FORUREININGSFORSKRIFTA OM KOMMUNAL BEREDSKAP MOT AKUTT FORUREINING

Oppstart - reguleringsendring Rong del av gnr 38 bnr 3, 151 m.fl. - Øygarden kommune

Kvam herad. Sakspapir

Saksnr Utval Type Dato 088/16 Formannskapet PS /16 Heradsstyret PS

SAKSPROTOKOLL. Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2012/5 Arkiv: 143

Sakliste: Saknr. Sak 01/13 Godkjenning av innkalling og sakliste MØTEPROTOKOLL. Kontrollutvalet

Investeringsplan for vatn og avlaup for perioden Gebyr for 2016

Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Bjørn Håvard Bjørklund «REFDATO» «REF»

Transkript:

Sak nr D- Vår dato: Vår referanse: 21.01.2016 2015/610-541645/2016 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 «REFDATO» «REF» «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» VEDTEKEN HOVUDPLAN VATN OG AVLØP 2016-2045 BØMLO KOMMUNE. Kommunestyret i Bømlo godkjente i møte 07.12.15 sak PS 91/15 Hovudplan vatn og avløp 2016-2045. Kommunestyret godkjente samrøystes revidert hovudplan vatn og avløp 2016-2045 med dei prioriteringane som går fram av planen. Hovudplan vatn og avløp 2016-2045 er ein kommunedelplan i samsvar med 11-1 pkt. 3 i plan- og bygningslova. Me sender med dette ut vedteken hovudplan saman med saksutgreiinga og saksprotokoll frå kommunestyret. Med helsing Bømlo kommune Njål Gunnar Slettebø Landbrukssjef Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift Adresse: Rådhuset, Leirdalen 1, 5430 BREMNES Telefon: 53 42 30 00 Organisasjonsnr.: 834 210 622 postmottak@bomlo.kommune.no Telefax: 53 42 30 01 Bankgiro: 3201.61.51687 www.bomlo.kommune.no Postgiro for skatt: 6345.06.12199

Side 2 av 15 Saksutgreiing til folkevalde organ Dato: Arkivref: 16.10.2015 2015/610-23859/2015 / 54 Saksbehandlar: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 njal-gunnar.slettebo@bomlo.kommune.no Sak nr i møte Utval Møtedato 154/15 Utval for areal og samferdsel 11.11.2015 91/15 Kommunestyret 07.12.2015 HOVUDPLAN VATN OG AVLØP 2016-2045. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Utval for areal og samferdsel rår til at revidert hovudplan vatn og avløp 2016-2045 vert godkjent med dei prioriteringane som går fram av planen. Hovudplan vatn og avløp 2016-2045 er ein kommunedelplan i samsvar med 11-1 pkt. 3 i plan- og bygningslova. Saksprotokoll i Utval for areal og samferdsel - 11.11.2015 Karsten Fylkesnes (KrF) ber utvalet vurdera om han er inhabil i saka, då han er i styret i BVA. Han gjekk frå under behandling av habilitet og Per Ole Fylkesnes (KrF) tok sete. Trygve Søvold (Frp) vart valt til å leia møte. Utvalet gjekk samrøystes inn for at Karsten Fylkesnes (KrF) var inhabil i saka etter Forvaltingslova 6.a. Innstilling: Utval for areal og samferdsel innstiller samrøystes overfor kommunestyret i samsvar med rådmannen sitt framlegg. Saksprotokoll i Kommunestyret - 07.12.2015 Karsten Fylkesnes (Krf) og Hans Otto Robberstad (AP) set i styret for BVA, og stilte spørsmål om dei då var inhabile. Dei forlot sete under behandling av habilitetsspørsmålet. Varamedlemmene Marta F. Ekberg (KrF) og Silje M. Økland (AP) tok deira sete. Kommunestyret var samrøystes i at dei var inhabile jfr. Forvaltingslova 6 bokstav e. Lars Kåre Katla (PDK) stilte spørsmål om han var inhabil når han er styremedlem i Hiskjo gardslag, og dei har merknader til planen. Han forlot sete medan kommunestyret behandla habilitetsspørsmålet. Kommunestyret var samrøystes i at han var habil og han tok sete igjen. Vedtak:

Side 3 av 15 Kommunestyret gjorde samrøystes vedtak i samsvar med rådmannen sitt framlegg. Dokument i saka: - Brev frå Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS datert 21.04.2015 med framlegg til revidert hovudplan vatn og avløp 2016-2045. -Sak 93/15 i Utval for areal og samferdsel -Brev frå Foldrøy Vel v/dag Helge Habbestad og Jan Willy Folgerø-Holm datert 27.08.2015 -Brev frå Hordaland Fylkeskommune datert 01.09.2015 -Brev frå Fiskarlaget Vest datert 31.08.15 -Brev frå Fylkesmannen datert 02.07.15 -Brev frå Hiskjo Gardslag datert 21.05.15 -Brev frå Viergo datert 14.07.15 -Brev frå NVE datert 11.08.15 -E-mail frå Moster Grenda Utval datert 26.08.15 -Brev frå Fiskeridirektoratet datert 28.08.15 -Brev frå Trygve Totland datert 09.09.15 -E-mail frå Bergen Sjøfartsmuseum datert Bakgrunn for saka: Utval for areal og samferdsel handsama framlegg til revidert hovudplan vatn og avløp 2016-2045 for Bømlo kommune på møte 3.06.2015 sak 93,15. Utvalet gjorde samrøystes slikt vedtak: Utval for areal og samferdsel vedtek med heimel i Plan- og bygningslova 11-14 å leggja ut revidert hovudplan for vatn og avløp 2016-2045 datert mars 2015 til offentleg gjennomsyn. Frå framlegget til ny hovudplan Vatn og Avløp tek me med: «Bømlo kommunestyre vedtok gjeldande hovudplan vatn og avløp 10.11.2008. Denne planen har i stor grad lagt føringer for kommunens investeringer og drift av avløpssektoren de siste år. Da rammebetingelser (Plan- og bygningsloven) stadig endres vil levetiden på en slik plan normalt være 4 år. Dette er en sammendragsrapport for nye samordnede hovedplaner for vann og avløp. Planen oppsummeres i en handlingsplan for investeringer de neste 30 årene. Følgende personer har deltatt i en prosjektgruppe som har arbeidet med hovedplanene: Odd Petter Habbestad- Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS (prosjektansvarleg) Audun Halleraker-Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS Njål G. Slettebø Bømlo kommune Toralf Meling- Bømlo kommune Jan Otto H. Johannesen- Dimensjon Rådgiving AS Mari Wigestad- Dimensjon Rådgiving AS Strategi og hovedløsninger: 4.1. Vannforsyning Det er i denne hovedplanen foreslått tiltak knyttet til følgende hovedelement: A. Koble sammen Bømlo og Søre Bømlo til et felles vannverk B. Definere Finnåsvannet som hoved-drikkevannskilde og Åreiddalen som

Side 4 av 15 hoveddistribusjonspunkt C. Forbedre distribusjonskapasiteten i ledningsnettet ytterligere D. Øke sikkerheten i vannforsyningen E. Rehabilitere ledningsnettet, dels ved utskifting av gamle ledninger og dels ved utskifting av vannledninger ved etablering av avløpsledninger F. Utvide forsyningsområdet ytterligere 4.2. Avløp: Det er i denne hovedplanen foreslått tiltak knyttet til følgende hovedelement: A. Sanere private utslipp i områder med offentlig avløp B. Utbygging av offentlig avløp i nye områder C. Rehabilitering av ledningsnett D. Overta ansvar for offentlig overvannshåndtering 5. Handlingsplan 5.1 Generelt Handlingsplanen beskrevet i denne hovedplanen ansees som nødvendig for å nå målsettingen som er satt og for å oppnå en fremtidsrettet og bærekraftig vann- og avløpssektor. Handlingsplanen er konkretisert i form av utarbeidede tiltaksark med oppsummering og fordeling. For hvert tiltak er det laget et to-sidig tiltaksark som beskriver og kostnadsberegner tiltaket. Disse tiltaksarkene er tatt med som vedlegg til hovedplanen. Følgende er lagt til grunn for kostnadsberegningen: Kostnadsnivå per januar 2015 Alle kostnader er oppgitt i faste 2015 kroner Det er ikke lagt inn kostnader for grunnerverv og erstatning Påslag for administrasjon, prosjektering og uforutsett er tatt med og fremkommer av de enkelte tiltaksarkene Det vil underveis i planperioden kunne bli behov for omprioritering av tiltak, blant annet ved krav om utbygging i områder som ikke er omtalt i kommuneplan, deltakelse i offentlige veganlegg eller andre uforutsette utbygginger. 5.2 Investeringstiltak Det er foretatt en kostnadsberegning og oppsummering av alle investeringstiltak i hovedplanen. Tabellene nedenfor viser en oversikt over de foreslått investeringstiltak med tilhørende kostnad.

Side 5 av 15 Vurderingar: Ny hovudplan vatn og avløp gir eit oversyn over dei utfordringar kommunen har innafor tenesteområda vassforsyning og avløp. Hovudplanen viser tiltak som skal gjennomførast på både kort og lang sikt. Plandokumentet som ligg føre, er ein kommunedelplan i samsvar med reglane i Plan- og bygningslova. Areal og samferdsel sitt vedtak vert lagt fram til kommunestyret for endeleg vedtak. Nytt i denne hovudplanen er at BVA har teke over ansvar for offentleg overvatn. Det er derfor føreteke vurderingar av overvatn. Overvatn er inkludert i handlingsplan og tiltaksark. Framlegg til hovudplan vatn og avløp 2016-2045 var utlagt til offentleg gjennomsyn i perioden 25.06.2015 til 31.08.2015. Det kom inn desse merknadane: Merknadane er sendt til BVA. Me tek med BVA si vurdering av innspela. Fylkesmannen i Hordaland: Alle tettstadene, avløpssonene, i kommunen er definert som mindre tettstader, kommunen er forureiningsmynde og forvaltninga skal følgje kapittel 13 i forureiningsforskrifta. Kommunen har ansvar for at heile avløpssystemet med leidningsnett, overløp og pumpestasjonar, vert drive optimalt. Godt vedlikehald av leidningar er viktig, spesielt med tanke på å unngå forureining av drikkevatn og vassdrag. Bømlo kommune sitt hovudmål er å fjerne utslepp til innlandsvassdrag og ikkje eigna sjøresipientar med dårleg vassutskifting. I planen er det sett både avløpstekniske mål, miljømål og økonomiske mål. Planen

Side 6 av 15 har perspektiv fram mot 2045 og den vil vere eit godt styringsverktøy for arbeidet med avløp framover. Innan 2020 skal det gjennomførast tiltak for 24 millionar på avløpssektoren. Fylkesmannen har ikkje merknader til tiltaka som er lista opp i planen. Forskriftene til forureiningslova som er lista opp i planen er no ikkje gjeldane, jf. side 2. Desse er no erstatta av Del 1. Forurenset grunn og sedimenter og Del 4. Avløp i Forskrift om begrensning av forurensning. Dette gjelder også heimlane som det er vist til i plan- og bygningslova om avløp, rette heimlar er 27-2 og 30-6 i plan- og bygningslova. Forskrift om kommunale vass- og kloakkavgifter er oppheva og innarbeida i Del 4A. Kommunale vann og avløpsgebyrer i forureiningsforskrifta. Vi vil gjøre merksam på at Fylkesmannen er høyringsinstans for nye utslepp >50 personekvivalentar, jf. Kapittel 13. Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann for mindre tettbebyggelser. Det er positivt at kommunen skal utarbeide nytt utsleppsløyve for kommunalt avløpsvatn som tar omsyn til dei sentrale reglane om avløp i forureiningsforskrifta. Utsleppsløyvet frå 1995 er ikkje i tråd med dagens kravsetting. Fylkesmannen ber om å få oversendt kommunedelplanen når den er vedtatt. Revidert hovudplan for vatn og avløp 2016-2045 er endra på dei punkta som Fylkesmannen påpeikar i sitt brev. Hiskjo gardslag: Offentleg vatn til Hiskjo Hiskjo gardslag arbeidar for at det skal bli eit betre tilbod angåande vassforyning på Hiskjo. Store delar av innbyggjarane på Hiskjo manglar godt drikkevatn, og behovet for å få offentleg vassforsyning er stor. I november viste me interesse til BVA gjennom skriftleg søknad om å få offentleg vatn lagt ut til Hiskjo. Dette i forbindelse med revidering av hovudplan i BVA. Det står i hovudplanen at Hiskjo kan få vatn levert iløpet av 2019-2028. Me ber om å få det på eit tidlegare tidspunkt enn det som i utgangspunktet er planlagt. Hovudforsyninga på Hiskjo idag kjem frå eit mindre vatn på Lita Hiskjo og frå private borehol. Vatnet er av varierande kvalitet, særleg er det ein får fra Litla-Hiskjo ofte lite tilfredsstillande som drikkevatn,. Dette på grunn av humus, bakteriar, smak og farge. Kvaliteten på vatnet frå Litla Hiskjo er ei av årsakene til at me ynskjer å få offentleg vatn lagt ut tidlegare. Det er også planlagt nybygg og fleire som alt har tilknytning til borehol ynskjer tilbod om offentleg vassforsyning. Det er vidare eit godt tilbod for dei som vil byggja på Hiskjo i framtida. Gardslaget har nyleg hatt ei undersøking over kor stor interessa er for å få offentleg vatn er. Over 35 tometer, då inkludert hus, hytter og nausttomter, har interesse for dette. Det vil med andre ord forsyne store delar av innbyggjarane på Hiskjo. Slik det ser ut no blir det i nær framtid naudsynt med fleire private borehol om ein ikkje kan få offentleg vatn på eit tidlegare tidspunkt. Vårt ynskje er å få ført fram kommunalt vatn med vannkummar opp på land på eigna stadar langs austsida på Hiskjo med endepunkt sør i nærleik av moloen ved Hiskholmen. Desse vannkummane må dekka både eksisterande og planlagt bebyggelse/ tomter. Slik vil ein få god tilgang til vatn på heile øya, både for eksisterande og framtidige behov, noko me anser som ein vinn/ vinn situasjon med tanke på potensielle kundar for BVA og betra utviklingsmulighetar på Hiskjo.

Side 7 av 15 Me vonar at de med velvilje vil vurdere Hiskjo som aktuell for offentleg vatn, og at det no kan realiserast. Innspillet er hensyntatt i planutkastet som ble lagt ut til offentlig ettersyn ved at tiltaket med fremføring av vann til Hiskjo nå er prioritert i perioden 2016-2020. Viergo AS: Viergo AS med adresse på Rubbestad, driv vaskeri. Vi leverer vaskeritenester til Bømlo kommune (alle omsorgsområda), samt til næringslivet for øvrig på Bømlo. Vi har i dag eit renseanlegg som er underdimensjonert for vidare utvikling av vaskeriet. For å kunne levere vaskeritenester som tilfredsstiller miljøkrav, er det svært viktig for oss at Rubbestad kjem høgare opp på prioriteringslista. Innspillet er hensyntatt i planutkastet som ble lagt ut til offentlig ettersyn ved at tiltaket med nytt VAanlegg på Rubbestad nå er prioritert i perioden 2016-2020. NVE: NVE har ingen merknader til planen. Dersom det skal etablerast nye vassuttak, og/eller vassuttak skal aukast utover tidlegare vurderte vassmengder må dette meldast til NVE for vurdering/handsaming etter vassressurslova. Det same gjeld eventuelle inngrep i vassdrag. Bergens Sjøfartsmuseum. Vårt ansvarsområde, etter føresegn til Lov av 9.juni 1978 nr. 50 om kulturminne, gjeld marine kulturminne og omfattar derfor sjø- og strandområda, samt vann og vassdrag. Bergens Sjøfartsmuseum er etter føresegna til Kulturminneloven marinarkeologisk uttalemuseum i forbindelse med alle tiltak som råkar sjøbotnen. Museet er vidare rette myndigheit til å krevje undersøkingar ved tiltak, planer og utreiingar som vil kunne råka kulturminne under vann, og skal derfor underrettast ved oppstart av alle regulerings- og byggeplanar, samt andre tiltak som omfattar sjøareal. Vi minner om at undersøkingsplikta i Kulturminnelovens 9 også gjelder for sjøbotnen og i vassdrag. Døme på tiltak i sjø er mudring/graving, utfylling/dumping, legging av vassleidningar, bygging av kaier, brygger, flytebrygger med meir. Særskild for kulturminne i vatn og sjø er Kulturminnelovens 14 som inneber at skip- og skipslast eldre enn 100 år er statleg eigedom. Varslinga skal skje gjennom Hordaland fylkeskommune, kultur- og idrettsavdelinga, eventuelt med kopi av sakene direkte til oss for uttale. Alle saker må leggjast fram for fylkeskommunen, som er mottak for alle plan- og tiltakssaker. Våre vurderingar av kva for planer som krev særskilte undersøkingar vil bl.a. ta utgangspunkt i føreliggjande kunnskap om førekomstar av kulturminne, eventuelt en vurdering av regulerings-/ tiltaksområdets potensial for marine kulturminne. Vi har ein rekke indikasjonar på at Bømlo har vore viktig for sjøfarten i eldre tid. Vi kjenner idag til ei rekke med ankringsstader, forlis og handels- og gjestgivarstader. Særleg kan vi trekke fram Brandasund, Folderøyhamn, Øklandsvågen, Spissøy, Mosterhamn og Espevær. Desse stadene har særleg høgt potensial for marine kulturminne. Tiltak i desse områda kan utløyse krav om marinarkeologiske undersøkingar. Ei rekke forlis er også kjent i Bømlo kommune. Moster Grendautval:

Side 8 av 15 Kommentarer fra Moster Grendautval (MGU): Det er noko uklart i kva grad eksisterande bustader kan «tvingast» inn på offentlig avløp. Kan væra greit å ha dette «vagt», men dette kan føre til «urettferdighet». Kan ei kreativ sjel få inn anbud som overskrider dette og dermed slippe? Taket på 150 000 er absolutt i høgaste laget og bør ikkje aukast slik planen antyder/ ønsker. Det er mange som kan få svært ubehagelige innhogg i sin private økonomi grunna dette. Det er heftig å auka vassavgifta med 8% årleg i dei fem første åra fram til 2020, det er ei auke på 47%. Auke i avløp på 5 % årlig vil også gje ei auking på 28% over fem år. Dersom denne auka fortset i fem år til er vi oppe i hhv 116% og 63% MGU finn det litt offensivt at BVA skal nytte "Utbygging og drift av produksjons- og distribusjonsnett skal benytte seg av den til enhver tids beste og anerkjente teknolog". Treng vi en «mercedes», og treng BVA ligge heilt i front med sine tekniske anlegg? Kan rimelegare meir kosteffektive løysingar velgjast? Ellers er me nøgd med planane som foreligg. Moster er i vekst, og det vil væra svært uheldig om «vann og avløp» er noko som kan bidra til å stagge denne veksten. Politisk behandling vil måtte ta stilling til om nivået på planen er innenfor ønskede rammer. Fiskeridirektoratet: Fiskeridirektoratet region vest tykkjer at det er positivt at kommunen har som hovudmål for avlaup å eliminere utslipp til innlandsvassdrag og ikkje eigna sjøresipienter med dårleg vassutskifting. På oversiktskarta som viser tiltaka ser vi at det nokre plassar kjem nye leidningar i område som i følge våre data nyttast til fiskeri. Ny vassleidning på 08-Tverrådalen,22-Høvringevika-Håvik, 26-Goddo og 54 Vorneset går gjennom låssettingsplassar. På 28-Nøstbakken-Serklau- Spissøy går ny vassleidning gjennom område som brukast til fiske med passiv reiskap. Den lange nye vassleidninga på 29- Åreiddalen-Vorland går gjennom låssettingsplass og område som brukast til fiske med passive-og aktive reiskap. Det er viktig at nye leidningar i sjø vert lagt ned og festa på ein slik måte at ein unngår skade på fiskereiskap. Der det er mogeleg må leidningar gå utanom område som nyttast til fiskeri. Det må med andre ord vere mogeleg å drive på med fiske i dei områda der det skal gjerast endringar på og leggjast ned nye leidningar i sjø. Det vil bli utarbeidet detaljerte planer og søknad med eksakte traseer før de foreslåtte tiltakene realiseres som byggeprosjekter. I den forbindelse vil det også bli innhentet uttale fra lokalt fiskarlag. Foldrøy vel: Vassforsyning: Foldrøy har i mange år vore eit område som i dei fleste byggesaker har fått merknader til søknaden grunna det som kallast manglande vassdekning, spesielt med omsyn til branntryggleik. Dette har ført til at mange har funne seg andre område for etablering, mens nokre har teke opp «kampen» og lagt fram provisoriske løysingar, men i det store og heile har dette ført usikkerhet og til dels stagnering kva gjeld bygging av nye bustader i bygda.

Side 9 av 15 No vil dette ordna seg med den nye vassleidninga som fylgjer utbygginga av nye FV 542, men det er framleis uklårt korleis dette skal knytast til det eksisterande leidningsnettet og om dette også inkluder ei naudsynt opprusting av det over 40 år gamle fordelingsnettet i bygda. Foldrøy ligg til rette for sokalla fortettingsbygging. Brakklagde jordbrukseigedomar og store tomter gjer det mogleg med slik løysingar. Det ville vera svært uheldig om ein etter den storinvesteringa som vert lagt i hovudleidninga, framleis får byggerestriksjonar grunna underdimensjonert og dårleg fordelingsnett. Ein lyt også ta omsyn til at fleire utmarksareal vil verte attraktive byggefelt. Dette vil ein koma attende til nedanfor. Kloakknett: Kloakknettet på Foldrøy har mange ulike løysingar. Private, 40-50-60 år gamle septicløysingar med uklåre avrenningsresipientar blanda med «kommunale» slamavskiljarar og slamavskiljarar etablert av ulike feltutbyggjara, og som ikkje er overtekne av BVA, gjev eit uoversikteleg bilete av denne viktige delen av VA-nettet. Når dette i tillegg er blanda med ulike former av overvassdrenering vert det ennå meir uoversikteleg. I ulike periodar er ein også plaga av kloakklukt i deler av bygda. Det undrar oss derfor at det ikkje er planlagt eit einaste tiltak på Foldrøy innan denne sektoren dei neste 30 åra. Planlagde investeringar Så langt ein kan lesa planane er det lagt inn investering i perioden 2016-2020 knytt til Foldrøy skule på 3,6 mill kr. fordelt på 0,8 vann, 0,9 spillvann(kloakk) og 1,9 overvatn. Deretter er det ikkje planlagt noko investering før i 2036-45 kor det ligg inne 10 mill på vassforsyning. Det er ikkje vist i planen kva desse midlane er tenkt nytta til. I høve til den utviklinga ein ser i bygda dei neste 5-10 åra, mot det faktum at slike investeringar må ligge i forkant av utbygginga, er dette svært vikande haldning som er vanskeleg å akseptera.

Side 10 av 15 I hovedplanarbeidet er det foretatt en vurdering av både eksisterende renseanlegg, utslippsresipient og tilknytningspunkter, inkludert struktur på vann- og avløpsledninger. Basert på vurderingen er styrking av vannforsyningen frem til Foldrøy og forbedre kapasitet på avløpsledninger gjennom skolegården på Foldrøy vurdert som de mest kritiske tiltakene. I tillegg bør det etableres nytt høydebasseng som trykkstabilisator og sikring av vann ved eventuelt ledningsbrudd på forsyningen. Som del av veganlegget Fv542 Stokkabekken Siggjarvåg investerer BVA om lag 15 mill kroner for fremlegging av ny vannforsyning til Foldrøy.

Side 11 av 15 Tiltak med oppgradering av avløpsnettet ved Foldrøy skole er budsjettert medom lag 4 mill kroner og er prioritert i perioden 2016-2020. Tiltak for bygging av nytt høydebasseng for drikkevann til Foldrøy for å styrke leveringssikkerhet og stabilisere trykket er budsjettert med om lag 10 mill kroner og er prioritert i perioden 2036-2045. Det er således lagt opp til betydelige investeringer for Foldrøy i tiden fremover sammenliknet med andre områder på Bømlo. Utbyggere av nye boligfelt og enkelt tomter på Foldrøy må selv ta kostnader med utbygging av eget nett i henhold til prinsipp om selvkost. BVA vil eventuelt kunne overta det ferdig utbyggede nettet til fremtidig drift og vedlikehold dersom anlegget er bygget etter gjeldende tekniske krav. Fiskarlaget Vest: Fiskarlaget Vest finn ikkje å ville gå inn å kommentere dei einskilde avlaupsområda i kommunen, då det er vanskeleg å få oversikt over kor dei einskilde leidningane er tenkt. Ein vil peike på at styresmaktene sitt mål i vassrammedirektivet er at ein skal ha minimum «god» vasskvalitet. Kommunen må arbeide fram mot dette målet. Fiskarlaget Vest meiner at det er viktig med heilskapeleg og langsiktig tenking innafor området for å betre tilstanden i vassførekomstar, og for forvaltning av eksisterande avlaupsanlegg og utbygging av nye anlegg. Det er og viktig at ein ser eit større område under eitt når ein vurderer løyve til utslepp, og dermed ikkje driv ein «bit for bit» politikk. Ein meiner at kommunen må, så langt det er mogeleg, unngår å leggje avlaupsleidningar i registrerte fiskeri- og gyteområde. Ein tilrår at kommunen nyttar dei registrerte fiskeriinteressene på Fiskeridirektoratet si nettside i høve planlegging av utslepps- og andre leidningar i sjø. Ein forutset at ein får til høyring søknader om utlegging av leidningar i sjø. Fiskarane fråskriv seg og alt ansvar for skade på leidningane om ein under fiske skulle vere uheldig å setje seg fast i leidningane, og ein føreset at skade på reiskap blir godtgjort. Til slutt vil ein minne om at Regjerringa og Sjømatnæringa, har ein felles visjon om at Norge skal bli «verdens fremste sjømatnasjon». For å oppnå dette er sjømatnæringa heilt avhengig av eit godt havmiljø med reine og produktive fjordar, noko som er avgjerande for kvalitet, omdømme og marknadsverdi for norsk sjømat. For å oppnå dette må alle bidra! Det vil bli utarbeidet detaljerte planer og søknad med eksakte traseer før de foreslåtte tiltakene realiseres som byggeprosjekter. I den forbindelse vil det også bli innhentet uttale fra lokalt fiskarlag. Hordaland Fylkeskommune: Hordaland Fylkeskommune meiner hovudplanen har gode formål om å fjerna utslipp til innlandsvassdrag og ikkje eigna sjøresipienter. Hovudplanen er eit viktig verktøy for å sikre god vassforsyning og hindre skader på vassmiljø av avlaup. Planen sine miljømål(tabell 7) ser gode ut. Bømlo kommune har fått eit godt utkast til hovudplan. Kulturminnefagleg fråsegn:

Side 12 av 15 Hordaland fylkeskommune har eit særleg ansvar for å ivareta kulturminneinteressene, og tiltaka sin verknad på kulturminne og kulturmiljø skal avklarast og vurderast med tanke på verneverdi. I tillegg til forminne og bygningar/bygningsmiljø, gjeld dette også steingardar, gamle ferdselsårer, utmarksminne, tekniske kulturminne og kulturlandskap. Ut frå våre arkiv er det kjent kulturminne i fleire av tiltaksområda, og ein del av dei aktuelle areala har stor kulturhistorisk interesse, med generelt høgt potensiale for funn av hittil uregistrerte automatisk freda kulturminne frå steinalderen. Saka har også blitt sendt over til Bergens Sjøfartsmuseum, der dei i e-post datert 25.08.2015 også viser til høgt potensiale for funn av marine kulturminne i nærleiken av dei planlagde tiltaksområda. Hordaland fylkeskommune og Bergens Sjøfartsmuseum har ikkje gjennomført kulturminneregistreringar i dei planlagde tiltaksområda, og vi kan på noverande stadium ikkje på generelt grunnlag seie oss samd i alle dei einskilde tiltaka, før omsynet til automatisk freda- og verneverdige kulturminne er avklart. Undersøkingsplikta etter 9 i kulturminnelova må difor oppfyllast i samband med påfølgjande søknadar om tiltak i dei aktuelle områda. Varslinga av dei einskilde tiltaka skal skje via Fylkeskonservatoren i Hordaland fylkeskommune, der kultuminneinteressene og evt. trong for arkeologiske registreringar(jf. kml. 9) i det omsøkte tiltaksområde vert vurdert. For å sikre omsynet til kulturminneinteressene i planen, vil inkludering av følgjande tekst til føresegnene vere dekkjande. «Alle tiltak skal sendast Hordaland Fylkeskommune for vurdering i høve kulturminneloven jf. 3 og 9» Samtlige utbyggingstiltak vil være søknadspliktige etter plan og bygningsloven. Normalt vil det foretas en vurdering av både ansvarlig søker og godkjenningsinstans for søknaden, Bømlo kommune, hvorvidt tiltaket skal sendes andre offentlige eller private instanser for uttale. Dette gjelder ikke tiltak som vurderes å være unntatt søknadsplikt, herunder vedlikehold/utskifting av eksisterende ledningsanlegg. Innhenting av en slik uttale for alle søknader vil kunne føre til unødig stor tids og ressursbruk, og er i utgangspunktet ikke ønskelig utover den vurderingen som foretas med dagens praksis. BVA ber derfor godkjenningsinstans, Bømlo kommune, om å vurdere hvorvidt Hordaland Fylkeskommune kan kreve en slik tekst inkludert, samt nødvendigheten av en slik inkludering. Trygve Totland: Som gammal kommunepolitikar og samfunnsengasjert, samt brukar av BVA ynskjer eg å gi eit lite innspel til det nye forslaget til plan. OMFANG. Planen er svært omfattande og gjeld heile kommunen, men eg konsentrerer meg om søre Bømlo sitt område for det meste. Planen skal mellom anna vera ein av dei viktigaste reiskapane ein har for å ta vare på miljøet. Spørsmål: Korleis reinsar ein vatnet som kjem frå «reinseanlegga» rundt forbi? Slik eg forstår det går mesteparten av giftstoff, tungmetallar og liknande uhumskheter vidare i vatnet som nå går i slange til havet eller fjorden. Det er metodar å reinse dette på, og dette må vektleggjast i ein slik plan. Planen vil få verknad for både det maritime miljøet i havet og fjordane rundt øyane våre og ikkje minst helsa til fisk, folk og dyr.

Side 13 av 15 Det er viktig at planane markerar kva som er gamle anlegg som skal vidareførast, og at nye anlegg vert markert spesielt. Kartmaterialet med mange småkart er greitt, men det må vera eit hovudkart som viser totalen. (Gjerne i A3 storleik). Vasskvaliteten ut til ibuarane er god då den blir styrt av EU-krav (som dei neppe oppfyller sjølv) og det er rett då vatnet bør ha den beste kvalitet i landet når ein ser på vår beliggenhet og relativt lite ytre forureining på vatnet. Kloakken m/spillvatn etc. må få ein betydelig bedre behandling. Denne vert for Langevågområdet samla på relativt få plasser (det som let seg samla til no). Det vatnet som kjem gjennom dette systemet er den store syndaren når det gjeld forureining til sjø (saman med oppdrettsanlegg, settefiskanlegg osv.) og dette avlaupsvatnet må det lagst ei reinsing for. Eg kjenner til at det er grader av reinsing, men kvaliteten på reinsinga må vera forsvarleg, slik at ikkje hav og fjord blir øydelagd av forureining. Bømlo er ein stor kyst og fiskerikommune og må derfor vera ein føregangskommune når det gjeld reinsing av avløpsvatn. Rein sjø er viktig for næringslivet, turisme/fritid og helse. Det vert her vist til ein link KLOAKK MED NORSK TEKNOLOGI som også vert nytta i Amerika http://www.tu.no/kraft/2015/04/21/se-hvordan-kloakk-fra-45-millioner.amerikanere-forvandles-tilgjodse-og-strom No er ikkje Bømlo Amerika, men det er mange til som kan tilpassast det lokale behovet i Bømlo. Det ligg også eit oversiktskart på miljøstatus.no som viser oversikt over «avløpsanlegg» for kloakk i Hardanger Sunnhordland og Bergen-området. http://miljoatlas.klif.no/makartweb/klientfull.htm# og den viser mellom anna at tungmetaller frå Odda for over 100 år sidan der enkelte fiskeslag er lite brukande til mat. Me må unngå at såkalla «Grått vatn» får dei same konsekvensane i vårt nærområde. Det ville vera ein katastrofe om ein ikkje kunne fiske og bruke havet og fjordane rundt oss. Det ser ikkje ut som det er nemnt alternative løysingar, og det burde det vera gode mogeligheiter for. Til dømes er det foreslått i planen å leggja slange frå Åreid/Finnås-vatnet til vassverket for søre Bømlo. (I planen kalla 2.400 meter, men den må i tilfelle vera 24.000 meter eller 24 kilometer). Det som slår meg er at Bergesvatnet (som no er friskmeldt) og dessutan den største ferskvasskjelda i Bømlo Sagvatnet ligg mykje nærare, og vil kunna gi enorme innsparingar når det gjeld slange. (Om det teknisk er mogeleg å leggja 24 km slange frå Åreidvatnet må sjekkast!!). Dersom ein i same operasjonen kunne sjå på muligheita til å få vatn til og frå Vorlandsvågen ved å leggja ny slange, som må kome, til den nye FISKERIHAVNA på søre Bømlo ville det vera ein bonus for vassverket med mange potensielle tilknytningar og årlege vassavgifter. Den nye slange til FISKERIHAVNA må etter mitt syn gå frå Kvernavatnet direkte ned gjennom skogen ut Vorlandsvågen gjennom straumen (eller ved sida av straumen) på Vestsida av Rundøy («Ronøyno» på dialekt) direkte bort til FISKERIHAVNA då det vil vera den desidert rimelegast måten å få slangen fram på. Då kunne ein samtid løyse vassproblema i Vorlandsvågen. Det må i det heile leggjast stor vekt på ØKONOMI og MILJØ i det vidare arbeidet med planen. Vurderinger er gjort, dog i noe større omfang enn de parameterne som er angitt i innspill fra Totland, og som her blir for omfattende å beskrive i detalj. BVA har generelt svært gode sjøresipienter, og forholder seg til de rense- og utslippskrav som er angitt i Forurensingsloven med tilhørende forskrifter. Når det gjeld Trygve Totland sitt innspel om alternative løysingar skriv BVA: Ja det er tidligare gjort vurderingar av andre kjelder enn dei som blir brukt i dag. Fleire moment spelar inn i forhold til den løysinga BVA har gått for. Nokre få eksempel er føljande:

Side 14 av 15 - Me bruker allereie utbygd vassreinseanlegg som har kapasitet til å produsere vassmengda til Langevåg - Det er sjekka ut at det teknisk er fullt moglig å leggje sjøleidning slik BVA har foreslått - Om andre og nye vatn skal takast i bruk må det byggjast nytt vassreinseanlegg Naturbruksutvalet :Sak 38/15 26.10.15: Bømlo Naturbruksutval har ingen merknader til framlegg til hovudplan vatn og avløp 2016-2045. Utvalet meiner at det bør gjerast ei endring i kap. 2.2. Målsetting vassforsyning i punktet 1.3. Dette bør endrast til: Oppmoda om å redusera vassforbruket i turre periodar. Rådmannen si vurdering: Rådmannen sluttar seg til BVA sine kommentarar til innkomne innspel. I hovudplanen legg ein opp til vidareføring eller auke av den øvre grensa på kr. 150 000,- ink. mva for eigne kostnader for tilknyting til kommunalt avlaupsanlegg. Etter rådmannen si vurdering bør grensa vidareførast uendra på kr. 150 000,- inkl. mva. Vidare legg hovudplanen opp til at vassavgiftene vert auka årleg med 8% og kloakkavgiftene med 5%. Etter rådmannen si vurdering er dette naudsynt for å kunne gjennomføre oppsett investeringsprogram på vatn, spillvatn og overvatn i åra framover i Bømlo kommune. Årleg auke i årsavgiftene vert likevel vurdert i samband med behandlinga av årsbudsjettet. Økonomiske konsekvensar: Investeringar og drift av dei offentlege leidningsanlegga er overført til Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS i samsvar med hovudavtalen med kommunen. Båe tenesteområda er sjølvfinansierande i medhald av gjeldande lovar og forskrifter på området, og i praksis er det abonnentane på vatn og avløp som må bera kostnadane gjennom tilkoplingsavgiftene og årsgebyra. Miljømessige konsekvensar: Hovudplan avløp er ein av dei viktigaste reiskapane ein har for å ta vare på miljøet. Det er i hovudplanen sett opp desse miljømål: «7.1 Utslipp fra private avløpsanlegg skal ikke føre til lokale ulemper med hensyn til hygieniske eller andre miljømessige forhold. 7.2 Avløpsnettet skal bygges ut for å redusere næringsbelastningen til sårbare resipienter. 7.3 Samtlige resipienter skal oppfylle kravene til badevannskvalitet. 7.4 Ukontrollerte utslipp til bekker, veggrøfter, overvannsledninger, grunnvannsmagasin eller lokale resipienter skal ikke forekomme. 7.5 Det skal ikkje tillates utslipp til nedslagsfelt eller vassdrag som brukes til følgende: Drikkevannkilde (Finnåsvannet, Hollundsvannet, Kvednavannet) Reservekilde (Haldorsvannet, Viervannet, Dyrvikvannet) Nødvannskilde (Krokarvannet, Selevannet, Totlandstjødnå, Grutlevannet, Lønningsvannet) 7.6 Krav i vannrammedirektivet og vannforskriften gjøres gjeldende.» Beredskap- og samfunnstryggleik: Her viser me til vedlagt hovudplan. Folkehelse:

Side 15 av 15 Her viser me til vedlagt hovudplan. Oppsummering og konklusjon: Bømlo kommunestyre vedtok gjeldande hovudplan vatn og avløp 10.11.2008. Oppstart av revisjon av hovudplan vatn og avløp vart annonsert 30.09.2014. Framlegg til hovudplan vatn og avløp 2016-2045 var utlagt til offentleg gjennomsyn i perioden 25.06.2015 til 31.08.2015. Hovudplanen er revidert etter at BVA har gjennomgått alle innspela. Rådmannen rår til at hovudplanen vatn og avløp 2016-2045 vert godkjent med dei prioriteringane som går fram av planen.