Årsplan kroppsøving kl.



Like dokumenter
Årsplan i kroppsøving , 9. klasse

Fag: Kroppsøving Læreverk: Blink Klasse: 9.klasse Skuleåret: 2016/2017 Lærar: Rigmor Skrede og Brede Ylvesåker

Fag: Kroppsøving Læreverk: Blink Klasse: 9 a Skuleåret: 2018/2019 Lærar: Rigmor Skrede

Arbeidsmåtar Framlegg til aktuelle arbeidsmåtar i faget:

ÅRSPLAN 2015/2016 Fag: Kroppsøving Klassesteg:10 klasse Årstimetal:76 Faglærer: Rigmor Skrede

Årsplan kroppsøving 10.trinn. 2018/2019 Tema Veke Kompetansemål Læringsmål Lærestoff (Meir enn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 9.trinn

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

KROPPSØVING LUSTER UNGDOMSSKULE Ved graden av måloppnåing er det naturleg å vurdere : styrke, spenst, hurtigheit, uthald og ballteknikk.

K R O P P S Ø V I N G

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan KRØ 9. trinn

september 2017 Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan i kroppsøving 8.trinn 2018/2019

Gjennomgående plan i kroppsøving for trinn. ved Atlanten ungdomsskole

Lokal læreplan i kroppsøving:

HALVÅRSPLAN HAVLIMYRA SKOLE 10. TRINN Våren 2015

F A G - K R O P P S Ø V I N G - 10 T R I N N H Ø S T F E R I E

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast. Vise forståelse av friluftsliv og allmenn ferdsel i utmark

Kroppsøving 8.kl 2015/ 2016 Faglærer: David Romero

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE KROPPSØVING 2015

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

13. september Års- og vurderingsplan KROPPSØVING. Selsbakk skole 10. trinn. Skoleåret

Kompetansemål etter 4. årssteget

Årsplan Kroppsøving 9.trinn Høst 2018 uke 34-51

Utfordre seg selv til å forbedre ferdigheter innenfor løp, hopp og kast Regne på tid- strekning- fart

VEKE TEMA MÅL ARBEIDSMÅTAR VURDERING

Årsplan 2014/2015. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Rayner Nygård og Lars Gytre. Klasse: 10.trinn. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan 2016/2017. Fag: Kroppsøving. Faglærer: Synnøve Hopland og Merete Solberg. Føremål. Grunnleggjande ferdigheiter

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2016/2017

Formål for kroppsøving i grunnskolen:

Læreplan i kroppsøving - kompetansemål

Fagplan i kroppsøving - Åkra ungdomsskole

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Kroppsøving. Trinn: 8.trinn

Innhald Aktivitetar Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Kompetansemål Elevane skal kunne: Fysisk aktivitet og livsstil, trening og kosthald

Årsplan Kroppsøving 5. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR 8.TRINN

Års- og vurderingsplan Kroppsøving Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Årsplan fag 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

LOKAL FAGPLAN KROPPSØVING TRINN

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kroppsøving. Lærer: Siri Trygsland Solås og Trond Ivar Unsgaard. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

Halvårsplan i kroppsøving 9. trinn våren 2017

ÅRSPLAN I KROPPSØVING FOR SINSEN SKOLE 5. TRINN Sist revidert: av Tommy Rasmussen

KROPPSØVING kjennetegn på måloppnåelse

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 6. TRINN

Årsplan Kropposøving 8. trinn

Læreplan i kroppsøving

VEDLEGG 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I LÆREPLAN I KROPPSØVING

Læreplan i kroppsøving

Lokal læreplan i kroppsøving 8

Lokal læreplan i kroppsøving Gol Skule

ÅRSPLAN FOR 8. KLASSE 2016/2017

Årsplan kroppsøving, trinn ved RYE SKOLE

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Årsplan i kroppsøving for 10.årssteg.

10. KLASSE ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

ÅRSPLAN I KRØ. FOR TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen LÆRERVERK: KROPPSØVING FORFATTER. ERLEND VINJE

Tentativ halvårsplan i Kroppsøving for klasse 01B våren 2015

Halvårsplan i kroppsøving 8B høsten 2017

10. KLASSE 2019/20 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Uke Eleven skal kunne (målformulering): Tema, aktivitet Vurderingsaktivitet 34 -

9. KLASSE 2016/17 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

VURDERINGSKRITERIER OG LOKAL LÆREPLAN I KROPPSØVING

Fagplan i kroppsøving ved Andebu ungdomsskole, 2011

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Regning i Kroppsøving. Mads Pettersen Universitetslektor i idrett/kroppsøving PLU, NTNU Presentasjon utarbeidet i samarbeid med Egil Gjølme.

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

LOKALE FAGPLANAR. Eg kan planlegga og gjennomføra ein gymtime. Eg kan planlegga ein gymtime.

ÅRSPLAN I KROPPSØVING 9. TRINN, FAGERTUN SKOLE

9. KLASSE 2018/19 ÅRSPLAN. Fag: Kroppsøving Lærer: David Romero

Mestrer ett bredt utvalg av individuelle og lagidretter samt forskjellige typer treningsformer på ett høyt nivå.

Årsplan i kroppsøving 6. klasse 2015/16

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KROPPSØVING 7. TRINN

Årsplan i kroppsøving 10. trinn (2016/2017)

Ørsta ungdomsskule Lokal læreplan i kroppsøving

Årsplan kroppsøving skoleåret 2016/2017

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering 34

Endringer i læreplan i Kroppsøving 2012 og i forskrift til opplæringsloven

Årsplan Kroppsøving 4. Trinn

Innhald Aktivitetar på dei ulike årstrinna

Fagplan i kroppsøving ALLE TRINN ved Andebu ungdomsskole,

Transkript:

Årsplan kroppsøving 2015-16 8.kl. Hovudområde: Idrettsaktivitet Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Vurdering ( og kjenneteikn på kompetanse) Arbeidsmåtar trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar Val av idrettar ut frå dei lokale tilhøva. Sjå under. Sjå under trene på og bruke ulike ferdigheiter i utvalde lagidrettar, individuelle idrettar og alternative rørsleaktivitetar -praktisere fair play ved å bruke eigne ferdigheiter og kunnskapar til å gjere andre gode Lagidrettar Vidareføring av tekniske og taktiske ferdigheitar. Gjere greie for ulike treningsprinsipp knytta til idretten. Fotball. Teknikk: Pasningar. Mottak. Demping. Finter. Taktikk. Innebandy. Føring. Pasning. Mottak. Skot. Basketball. Pasning. Mottak. Grunnskot. Lay-up. Taktikk: Forsvar. Angrep. Vurderingsgrunnlag idrettar og aktivitetar: -Kunnskap om ulike treningsprinsipp /metodar i idretten -Evna til å forklare og praktisere reglar innan idretten -Utvikling i idretten/aktiviteten. Låg måloppnåing: -Meistrar ingen eller få av dei tekniske og taktiske ferdigheitane i aktivitetane -Viser med rettleiing evne til å skapa og utvikla rørslemønster Utetrening i første del av haustterminen og på våren. Arbeid i periodar med ein idrett/aktivitet -Felles innføring i ulike teknikkar /taktikk -Individuelt arbeid -Arbeid i grupper (stasjonsarbeid) -Lagspel 1

Volleyball. Fingerslag. Baggerslag. Serve. Smash. Spel. Taktikk. Handball. Pasning. Grunnkast. Mottak. Skot. Forsvar. Angrep. (noko avh. av sal) Individuelle idrettar Turn. Matteserie med minst 4 ulke øvingar (rulle-handståandepiruett- hjul-balanse) Hopp over kasse. Samarbeidsøvingar. Friidrett. Løpsteknikk. 60m. Start. Stafett. Hopp: Lengde m/ fart, u/fart. Kast: Kule. Symjing. Bryst-ryggcrawlsymjing. Startstup. Vending Orientering (sjå Friluftsliv). Haustvinter Avh. av sal. Vår Haust/Vår Middels måloppnåing -Meistrar delvis dei tekniske og taktiske ferdigheitane i eit utval av aktivitetar -Viser evne til å skapa og utvikla rørslemønster Høg måloppnåing -Meistrar dei taktiske og tekniske ferdigheitane i eit breitt utval aktivitetar -Viser god evne til å skapa og utvikla rørslemønster Turn Nivå-meistring av matteserie med fire ulike øvingar Utføring av hopp over kasse. Friidrett : Nivå og utvikling over tid. (8.-9.kl.): 60m,kule, lengde Symjing: Sjå under! Orientering: Sjå Friluftsliv! Arbeid i periodar med idretten/aktiviteten. Felles gjennomgåing Individuelt arbeid Elevdeltaking i måling- tidtakingtilrettelegging 2

utføre varierte og effektive svømmeteknikkar over og under vatn - symje ein lengre distanse basert på eiga målsetjing Lærestoff: Blink 9: Treningslære Blink 8-10: Idrettar Brystsymjing/: Teknikk 50m - 100m- tid Distansesvømming Parsvømming Ryggsymjing: Teknikk: Vanleg ryggsymjing. Ryggcrawl 100m- tid Observasjon. Brystsymjing/ frisymjing: Tekniske ferdigheitar Resultat 50m- 100m Resultat og framgang 20min. Distansesymjing Samarbeid Ryggsymjing: Tekniske ferdigheitar Resultat 50m-100m ryggsymjing Individuelt arbeid Arbeid i grupper / Stasjonsarbeid Leikaktivitetar Crawl: Teknikk 50m- tid Crawl: Tekniske ferdigheitar Resultat 50m crawl Dukke Teknikk 2 gonger etter kvarandre med stup og frå flytestilling. Dukke Sjå krav Havhesten 3

forklare og utføre livberging i vatn og livbergande førstehjelp Lille Havhesten. (Sjå merkekrav.) Praktisk erfaring med førstehjelp: Stabilt sideleie. HLR: Barn og aksne. Observasjon. Låg måloppnåing Kan med rettleiing forklara og delvis utføra førstehjelp og livberging. Teoriøkt. Individuelt arbeid. Prøve Arbeid i grupper/stasjonsarbeid Kompetansemåla her dekkjer ein og i eit samarbeid med trafikalt grunnkurs som elevane har i 10. klasse. Middels måloppnåing Kan forklara og utføra hovudtrekka i førstehjelp og livberging Høg måloppnåing Kan detaljert forklare og utføre riktig førstehjelp og livberging Nivå ved gjennomføring av Lille Havhesten trene på og utøve dansar frå ungdomskulturar og andre kulturar, og saman med medelevar skape enkle dansekomposisjonar Skapande dans Lage eigen individuell dans. Danse saman med andre: Danse på rekkje, i ring, i kjede eller parvis. Vinter Observasjon. Evna og ferdigheitar til å skape dansekombinasjonar og vere med i dans andre har laga. Elevane lærer dans gjennom aukande vanskegrad og ulik musikk. Både individuelt og saman med andre. 4

Hovudområde: Friluftsliv Ungdomsdansar m.a: Swing Areobic (Gammaldans) Haust Vår Observasjon av nivå. Framføring i gruppe. Dugleik i dans i tråd med musikk og vise.rytme Felles arbeid Arbeid i grupper /Elevinstruksjon Kompetansemål Elevane skal kunne: - praktisere friluftsliv i ulike naturmiljø og gjere greie for allemannsretten Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Turar i ulikt terreng: Ytre Moa/ Moakamben/ Mjøen Skarpenor Nærmiljø Tid Vår/Haust Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Observasjon Evna til å ta seg fram i ulik terrengnaturmiljø. Arbeidsmåtar Fellesturar Fjelltur Hausttur Overnattingstur V 36 Haust/vinter Meistre ein lang fottur Vere positiv, støtte medelevar Setje opp telt Nytte stormkjøkken (sjå under kva eleven skal kunne) Individuelt arbeid Gruppearbeid 5

orientere seg ved hjelp av kart og kompass i variert terreng, og gjere greie for andre måtar som ein òg kan orientere seg på Kart : På overnattingstur Kartet: Kartteikn. Høgdekotar. Orientere kartet med/utan kompass. Kompasset. Ta ut kompasskurs. Orientering 8 klasse September Felles innføring / repetisjon 6

planleggje og gjennomføre turar til ulike årstider, også med overnatting ute praktisere ulike former for friluftsliv i ulike naturmiljø Eleven skal kunne: -Planlegge tur på hausten -I gruppe planlegge og kjøpe mat -Lage utstyrsliste med klede -Pakke ryggsekk -Kunne setje opp telt/ lavvo -Kunne praktisere sporlaus ferdsel og støyfri ferdsel -Kunne ta ansvar for eit positivt gruppemiljø Forklare og urføre førstehjelp (gnagsår og overtråkk) Sept. Observasjon Gjennomgang av logg Låg måloppnåing: -Deltek i plannlegging av tur. -Deltek under rettleiing i planlegging og innkjøp. -Har stort sett med seg rett utstyr. -Er med på å setje opp telt og kan med rettleiing praktisera sporlaus ferdsel -Gjennomfører turen Middels måloppnåing: -Deltek aktivt i planlegging og val av turmål ved hjelp av kartet -Deltek aktivt i planlegging og innkjøp -Har med seg riktig utstyr og brukar det fornuftig - Finn eigna stad for å setje opp telt /lavvo og delvis praktiserer sporlaus ferdsel -Er positiv og gjennomfører turen greit Gruppevis planlegging på skulen Kort refleksjonslogg for den enkelte Ferdaråd: Aktiv deltaking i planlegginga og gjennomføringa, og drøfting av ulike problemstillingar Høg måloppnåing -Deltek aktivt og viser evne til å vurdere ulike turmål -Tek initativ og er konstruktiv under planlegging og gjennomføring -Har med seg rett utstyr og brukar det fornuftig og hjelper andre -Kan vurdere ulike stader som er eigna til plassering a telt7lavvo og praktiserer sporlaus ferdsel - Tek ansvar, er positiv og kreativ og viser omsorg for andre 7

Hovudområde: Trening og livsstil Kompetansemål Elevane skal kunne: bruke leik og ulike treningsformer for å utvikle eigen kropp og helse Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Styrketrening: Uthaldande dynamisk Uthaldande statisk. Sirkeltrening. Testøving: Støt m. medisinball Spensttrening: Med /utan apparat Testøving: Sargent Hurtigheitstrening : Sprint. Stigningsløp. Testøving: 60m Uthaldstrening: Intervalltrening (kortintervall) Samanhengande trening Testøvingar: 12- min.løp. 20 min. distansesymjing. Sargent. Bevegelegheitstrening Lærestoff: Blink 9 : Treningslære Tid Aug/Sept/ Mai/Juni Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Observasjon Eigentrening Evna til å nytte ulike treningsformer Kunnskap om ulike treningsformer Testresultat Framgang over tid Arbeidsmåtar Felles innføring i øvingsutval og treningsmetodar- prinsipp Individuelt arbeid Sirkeltreing Stasjonsarbeid Gjennomføring av testøvingar 8

praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening Planleggje og gjennomføre treningspplegg Tid: Lengre periode med timar på skulen og heime Øktplan for kvar trening. Vår Planlegging: -Kunne setje opp periodeplan -Kunne setje opp øktplanar -Vise kunnskapar om trening og treningsprinsipp-metodar -Kunne gjennomføre treningsopplegget skulen- heime -Evna til å arbeide sjølvstendig Individuelle planlegging skulen heime. Skal innleverast. Lærarrettleiing undervegs. Lærestoff: Blink 9:Eigentrening Observasjon: Gjennomføring av eigentreninga førebyggje og gje førstehjelp ved idrettsskader Idrettsskadar. Førebygging. Behandling. (RICE) Belastningsskadar. Vår Vise kunnskapar om idrettsskadar. Fellesundervisning Gruppearbeid Forklare korleis ulike kroppideal og ulik rørslekultur påverkar trening, ernæring, livsstil og helse Mat og helse (fag) Samanheng mat og helse Næringsstoff Kunne gjere greie for samanheng mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse. 9