Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg på møte med Saltdal Næringsforening Rognan, 20.november 2013 MULIGHETER I NORDLAND - OG I SALTDAL Bilde 1 Tusen takk for invitasjonen til dette møtet! Jeg er bedt om å si noe om næringslivet i Nordland generelt, og hvordan fylkeskommunen jobber for utvikling av dette. I tillegg skal jeg gjøre meg noen refleksjoner om næringslivet i Saltdal. Og så håper jeg vi kan få en god diskusjon etterpå! Først noen vurderinger av næringslivet i Nordland, og vårt arbeid for å bidra til å realisere disse mulighetene. Bilde 2 Nordland er et av landets mest ressursrike fylker. Industrien her er i stor grad bygget opp på bruk av naturen og foredling av naturressurser som kraft, mineraler, skog og fisk. Dette har gitt bosetting i hele fylket, fra kyst til fjell. Bilde 3 Nordland er landets nest største produsent av kraft (15 TWh), mens vi er største eksportør av kraft (5 TWh). Nordland er landets nest største industri- og mineralfylke, og har store olje- og gassressurser på sokkelen. I tillegg er vi Norges største havbruksfylke, og et av de største på fiskeri. Bilde 4 Industrimiljøene i fylket er blant de største i Norge. Prosessindustrien utgjør Norges nest største industriklynge og er verdensledende innen produksjon av produkter som aluminium, sement, silisium, gjødsel, stål og forskjellige typer ferrolegeringer som eksporteres til hele verden. Selv om Nexans her på Rognan ikke er en typisk prosessbedrift så stiller den i samme kategori som disse bedriftene når det gjelder konkurransekraft, miljø og kompetanse. I 2012 representerte denne næringen en eksportverdi på 11-12 milliarder kroner, over halvparten av all eksportverdi fra Nordland. Vi skal også legge merke til at denne næringen gir grunnlag for en stor og kompetansetung leverandørindustri som i mange tilfeller sysselsetter 2-3 ganger så mange personer som industrien selv. Bilde 5 Nordland fylkesting har nylig vedtatt en «Industristrategi for Nordland» der vi setter fokus på denne industriens betydning. Utfordringene er hvordan vi på regionalt nivå kan bidra til å utvikle denne industrien, og hva myndigheter kan gjøre. Dette har fylkestinget gitt klare føringer på. 1
Vi har tatt initiativ til å etablere nettverket «Industrifylkene» sammen med andre sentrale industrifylker. Sammen vil vi få større gjennomslagskraft i forhold til myndighetene. I arbeidet med industristrategien er næringslivet, NHO, LO, Norsk Industri og Industri Energi sentrale samarbeidspartnere. Jeg vil påstå at Nordland har tatt en ledende posisjon nasjonalt i dette arbeidet. På samme måte er det utviklet egne strategier for reiseliv og marin sektor, som er svært sentralt næringer i Nordland. Begge disse sektorene er store eksportnæringer, har et stort utviklingspotensial og er typiske distriktsnæringer. Bilde 6 Til våren skal fylkestinget behandle en Innovasjonsstrategi som skal legge til rette for nye vekstnæringer og styrke konkurranseevnen til næringslivet i Nordland. Strategien er basert på EUs Smart Spesialisering, og fokuserer på kobling mellom 1) institusjoner som driver forskning og undervisning og 2) sterke eksportnæringer som 3) vil muliggjøre innovasjoner og «entreprenørielle oppdagelser.» Bilde 7 Nordlandsforskning har i en analyse identifisert fire store sektorer eller klynger i den eksportorienterte økonomien i Nordland: 1) Marin industri, med fokus på havbruk 2) Prosessindustri som produserer med metaller, metallprodukter og kjemiske produkter, og olje og gassproduksjon som en raskt voksende nykommer 3) Reiseliv/opplevelser 4) Leverandørsektorer, som leverer til disse tre klyngene Innovasjonsstrategien vil legge sterke føringer for hvordan fylkeskommunen skal jobbe med næringsutvikling de kommende årene. Det vi ønsker er å utvikle allerede sterke næringer der Nordland her fortrinn, og bygge opp kompetanse- og forskningsmiljøer som støtte for disse. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen selvfølgelig fokus på andre næringer som vi tror har gode utviklingsmuligheter og som er viktige i Nordland. Dette gjelder f.eks maritim sektor, fornybar energi, landbruk, skog, etc. Som dere sikkert kjenner til så er fylkeskommunen nå eier i Widerøe, og vi ønsker å kjøpe aksjer i Salten Kraftsamband (SKS). Dette er kjøp som vi anser som strategisk viktig for Nordland, og der vi vil at eierskapet og lokaliseringen skal være i fylket. Bilde 8 Som regional utviklingsaktør har Nordland fylkeskommune et hovedansvar for å forvalte og legge til rette økonomiske virkemidler for utviklingsaktiviteter i fylket. Virkemidlene skal bidra til å skape et attraktivt Nordland med et nyskapende og robust næringsliv med 2
forankring i fylkesplanen. Med den nye regjeringen har imidlertid fylkeskommunene, og særlig Nordland, fått betydelige reduksjoner av disse midlene. For 2014 vil overføringene fra staten/krd bli redusert med nærmere 70 mill kroner. Jeg tror vi kan forvente ytterligere nedskjæringer de kommende årene. Vi er derfor nødt til å se på hvordan vi kan bruke de midlene vi har på en mer effektiv og strategisk måte. Her er Innovasjonsstrategien ett skritt på veien. Som fylkesråd for næring vil jeg være nødt til å gjøre en streng prioritering av disse virkemidlene. Og jeg ønsker i enda sterkere grad å fokusere på hvordan disse virkemidlene kan brukes direkte til næringsutvikling. Bilde 9 Så til Saltdal og næringslivet her. Saltdal er en kommune som har lange tradisjoner med et næringsliv som er basert på å ta i bruk og utnytte naturen. Det gjelder skogbruk, jordbruk, reiseliv, vannkraft og fiske. Men den største bedriften, og som kanskje betyr mest for dette området er Nexans. Til tross for plassering langt unna markedet midt i et lite tettsted i Salten har bedriften greid seg utmerket i konkurransen med internasjonale bedrifter over hele verden. Selv om det er en beintøff konkurranse så er det ingen ting som tyder på at Nexans ikke fortsatt skal være her i mange år framover. Det som slår meg mest når det gjelder næringslivet i Saltdal er imidlertid kreativitet, kunnskap, innovasjon, pågangsmot og gründerånd. Mange fyndord, men jeg har ingen problemer med å bruke de her. La oss ta Saltdalshytta. Selv om Saltdalshytta kan sies å ha et godt utgangspunkt med skog på alle kanter, så kreves det pågangsmot, innovasjon og kompetanse for å få til den formidable veksten vi har sett de siste årene. Dette er blitt lagt merke til langt utover kommunens og fylkets grenser. En fantastisk historie som mange kan lære av! Det er ingen selvfølge at denne kommunen skulle fostre flere plastbedrifter som Vev-al-plast, Plastoform og Biobag Production. Grunnlaget for utvikling av slike bedrifter er mye større dersom de er lokalisert ved en oljeterminal eller i en stor industriklynge. Men slik er det ikke her. Bilde 10 3
Jeg vil også nevne Hepro, som har greid å utvikle hjelpemidler som mange er avhengige av for å kunne fungere i hverdagen, hjelpemidler som eksporteres til flere land i Europa. Båtbyggeriet til Kai Linde her på Rognan er også en utrolig historie basert på båtbyggertradisjoner som er i ferd med å forsvinne fra landsdelen. Dette er noen eksempler på mangfoldet i næringslivet her i kommunen. Og som viser at det er personer, pågangsmot og kreativitet som er avgjørende for utvikling av et robust og bredt næringsliv. For mange nordmenn er imidlertid Saltdal og Rognan mest kjent for «Alt for Rognan». En TV serie basert på vanlige menn fra Rognan som skulle sette opp en revy på Chat Noir, og som ble kåret til beste realityserie i Gullruten i 2007. Uten pågangsmot, og litt galskap, ville dette ikke vært mulig. Bilde 11 Styrken til næringslivet i Saltdal slik jeg ser det- er den bredden som denne korte og ufullstendige oversikten viser. Dette er noe som jeg tror mange kommuner på samme størrelse kan misunne Saltdal. Det er viktig å jobbe videre med en slik bredde i næringslivet, og legge til rette for etablering av nye bedrifter med fokus på mangfold. Den dagen kan komme at en eller to av de store bedriftene skulle legges ned eller flytter. Da vil kommunen være mye bedre rustet til å takle en slik situasjon enn hvis man har et ensidig næringsliv. Nordland fylkeskommune har i mange år støttet utviklingsarbeidet til Saltdal Næringshage, eller Saltin som den etter hvert fikk navnet. Dette var et kompetansemiljø som var viktig for Saltdal, men også for andre deler av Nordland. Sammen med andre næringshager og kunnskapsparker var Saltin en viktig del av innovasjonssystemet i Nordland. Med særlig fokus på gründere og nyetablerere. Dessverre ble Saltin slått konkurs for kort tid tilbake. Saltdal kommune har i en egen utredning «Organisering av næringsutviklingsarbeidet i Saltdal» som kom i sommer sett på hvordan kommunen kan organisere sitt arbeid på dette området. Hva som er resultatet av denne utredningen vet jeg ikke. Jeg er imidlertid sikker på at en næringsvennlig kommune som kan støtte opp om og bidra til å løfte fram eksisterende og nye bedrifter er svært viktig for nytt næringsliv og sikre arbeidsplasser. Bilde 12 De økonomiske virkemidlene som fylkeskommunen har til næringsutvikling kan brukes til å støtte opp om slikt utviklingsarbeid. Vi kan imidlertid ikke gi støtte til drift av kommunale selskaper eller organisasjoner, men prosjektstøtte til forprosjekter og utredninger som kan bidra til å skape nye arbeidsplasser. For Nordland fylkeskommune vil satsing på innovasjon, kompetanse og internasjonalisering være viktige pillarer i det næringspolitiske arbeid og hvordan vi bruker våre økonomiske virkemidler framover. Bilde 13 4
Vi ser også at vi i større grad må bruke disse midlene for å utløse penger fra andre nasjonale og internasjonale aktører. Som Forskningsrådet, EU eller andre som har virkemidler som vi trenger for å utvikle eksisterende eller skape nye bedrifter. Slik tror jeg også Saltdal og andre kommuner må tenke. Samarbeid og nettverk vil her være grunnlag for å lykkes med dette. Hvorvidt Saltdal bør jobbe sammen med andre kommuner, som Rana eller Fauske, i sitt næringsarbeid må dere finne ut av selv. Men det er hevet over all tvil om at samarbeid lønner seg i det lange løp. Jeg tror også at næringslivet Saltdal vil kunne finne samarbeidspartnere eller strategiske allianser i Sverige. Mange kommuner vil nok gjerne ha ønsket seg en mellomriksvei som dere har over Graddis og inn i Nord Sverige. Jeg håper at dette kan være grunnlag for en diskusjon om muligheter for næringsutviklingsmuligheter i Saltdal, og hvordan fylkeskommunen kan bidra til å støtte dette arbeidet. Lykke til med diskusjonen! Bilde 14 5