Forslag til navn på gater, plasser og bruer i Bjørvika

Forslag til navn på gater, plasser og bruer i Bjørvika

Kulturetaten, ved Byarkivet, forbereder på vegne av Byrådet saker om navnsetting i Oslo sentrum. Etaten har gleden av å legge fram forslag til navn på gater, plasser og bruer i Bjørvika. Reguleringen og utbyggingen av Bjørvikaområdet er et av byens største byutviklingsprosjekter gjennom tidene. Omdannelsen av området fra samferdselsåre, industriområde og havn, til boliger, kulturbygg, næring og friområder, forandrer Bjørvikas karakter. Et nytt kapittel skrives i Bjørvikas lange historie. I omdannelsesprosessen skapes nye offentlige rom, og med det behovet for navnsetting av rommene. Områdene som skal navnsettes er avgrenset i øst mot Akerselva, og i vest mot Akershusstranda, som det framgår av vedlagte plankart. Om Bjørvikas historie Bjørvika er et sentralt område i byens historie. Navnet skal komme fra det norrøne Bæjarvik - byvika. Alt før byen ble flyttet etter bybrannen i 1624, var det vi i dag kaller Bjørvika den vestlige delen av Bjørvika i bruk som havneområde. Da byen ble flyttet til Akershusneset, ble byens brygger anlagt her. Fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1800-tallet var trelasthandelen den viktigste næringen i Oslo/Christiania. I Bjørvika, på bordtomtene innerst i vika og på Grønland lå trelasten i høye stabler i påvente av utskiping. Illustrasjon forside: Kulturbyggene i Bjørvika (KIB)/Vianova Bjørvika fortsatte å være sentrum i byens økonomiske liv på 1800-tallet, da industrien vokste fram med mekaniske verksteder, tresliperier og annen industri. Nylands verksted preget i stor grad Bjørvika. Verkstedet ble etablert på det oppfylte området ved munningen av Akerselva, Nyland. Verkstedet ble nedlagt i 1971. Norges første jernbane ble anlagt med utgangspunkt i Bjørvika, byens første trikk gikk fra Jernbanetorget, og veitrafikken mellom øst og vest i byen gikk over Bispebrua. Bjørvika som samferdselsåre ble forsterket jo mer biltrafikken økte utover på 1900-tallet. Høydepunktet ble nådd da toplanskrysset Bispelokket sto ferdig fra slutten av 1960-tallet, og regulerte trafikken mellom E18 og Riksvei 4. Bjørvika var da Norges største veikryss. Hovedlinjer i forslagene Kulturetaten har under arbeidet med navnsettingen rådført seg med en rekke institusjoner, lag og virksomheter med kunnskap om Bjørvika og tilknytning til området. En lang rekke forslag fra publikum, institusjoner og politikere er blitt vurdert. Navnsettingsarbeidet følger Instruks for navnsetting av gater, veier, plasser m.v. i Oslo (vedtatt i Bystyret i 2000). Forslagene som her presenteres, følger to hovedlinjer. Én del objekter får navn som avspeiler Bjørvikas historie, og én del avspeiler det framtidige Bjørvika som kulturområde. Tradisjonelle navn i Bjørvika Bjørvika har en lang kulturhistorie. Middelalderhistorien er særlig knyttet til den sørøstlige delen, mot Gamlebyen. Det gjenspeiles både i eldre gater i bydelen, men også i navnsettingen av gater på Sørenga og i den delen av Bjørvika som ligger i Bydel Gamle Oslo. Trelasthandelen er en annen viktig gren av Oslos historie. Også her finnes en del eldre gater og kaistrekninger (Londonkaia, Rostockergata, Hollendergata) som har fått navn etter viktige handelsbyer, og det er kommet til nye navn som minner om denne sentrale 2

delen av byhistorien (Trelastgata). Dette forslaget legger vekten på de siste to hundre år, industrialderen og havnehistorien. Minnet om denne epoken av Bjørvikas historie ivaretas gjennom videreføring av eksisterende navn og gjenbruk av tidligere navn. Langkaia er navnet på kaistrekningen fra Revierkaia til Palékaia (vedtatt 1971). Det foreslås at veien langs kaistrekningen regnes til Langkaia. Havnelageret fra 1916 har allerede i dag adresse Langkaia 1. Området mellom Børsen og Langkaia er regulert til park. Området er gjennom fire hundre år blitt fylt ut. Her lå i sin tid sjøbuene, inntil de gjenværende buene på 1950-tallet ble revet for å gi mer plass til kaiareal. J.W.G.Næsers generalkart over Christiania utgitt 1861. Utsnittet viser Bjørvika og Bispevika. Nylands Verksted flyttet inn sine nye fabrikklokaler på en utfylt tomt ved Akerselvas utløp i 1860. Fra arkivet etter Byantikvaren. 3

Ved reguleringen åpnes det opp et område som gir anledning til å hedre en av byens viktigste planleggere, stadskonduktør Christian Heinrich Grosch. Kulturetaten ønsker å knytte hans navn til parken som blir liggende ved siden et av hans bygg, Børsen. For å få et stedsnavn som er enkelt å bruke i dagligtale, foreslås det at parken får navnet Groschparken, framfor å bruke hele hans navn. Gangveien gjennom kvartalet A9 gir anledning til å benytte seg av benevnelsen -gangen, som var mye i bruk tidligere, og som nå er lite i bruk. Den tidligere Elvegangen lå lenger opp mot Vaterland, men vi har funnet det forsvarlig å gjenbruke navnet på denne strekningen som ligger i nærheten. sto ferdig i 2008, er allerede et av byens og Norges mest besøkte steder. Det nye hovedbiblioteket og Munchmuseet vil forsterke områdets betydning som kultursentrum. Bjørvika har alt fått to navn som avspeiler denne siden ved området: Kirsten Flagstads plass og Operagata. Dette forslaget inneholder ytterligere to navn med tilknytning til kulturlivet. Mellom Operaen og Oslo S foreslår vi at den nye gata kalles opp etter pianisten og musikkpedagogen Robert Levin. Han var en av landets mest kjente pianister, med en lang og allsidig karriere, bl.a. som akkompagnatør og Nyland er navnet på en banke ved utløpet av Akerselva, som i første halvdel av 1800-tallet ble fylt opp og etterhvert utgjorde en utstikker. Nyland mekaniske verksted, som var en markant virksomhet i Bjørvika i over hundre år, tok sitt navn derfra. Navnet Nyland foreslår vi her brukt på to kaistrekninger på utstikkeren: Nordre Nylandskaia og Søndre Nylandskaia. Bjørvikautstikkeren er nærmest delt i to, slik at den ytterste delen utgjør en øy, knyttet til utstikkeren ved Nylandsveien. Navnet Sukkerbiten er gått inn i dagligtalen som betegnelse på øya. Opprinnelig ble navnet brukt om bygget til havnarbeidernes fagforening, som stod her. Vi foreslår at Sukkerbiten vedtas som navn på øya. Den nye brua i Operagata ligger der hvor det i 1887 ble bygget ei bru, Bispebrua. Denne ble ersattet av ei ny bru i 1938-39. Det er naturlig at den tredje brua på samme sted også får navnet Bispebrua. Kulturbydelen En viktig del av Bjørvikas karakter vil ligge i kulturbyggene i området. Operabygget, som Christian Heinrich Grosch (1801-1865), arkitekt og stadskonduktør (1828-1865). Grosch tegnet mange av byens monumentalbygg, bl.a. børsbygningen, Norges Banks filial, Universitetets astronomiske observatorium, Christiania teater, universitetsbygningene i sentrum, basarhallene og hovedbrannvakten. Han var også arkitekt for en rekke offentlige bygg og kirker i landet forøvrig. Som stadskonduktør i Christiania var han sentral i arbeidet med reguleringen av byen på midten av 1800-tallet, da den store byveksten startet. Foto fra Oslo byarkivs fotosamling (A-10001/Up/0001/005). Fotograf og år ukjent. 4

kammermusiker, som kapellmester ved Chat Noir, studiomusiker og professor ved Norges musikkhøgskole. Plassen foran det nye hovedbiblioteket, mellom Jernbanetorget og operabygget kalles opp etter forfatteren og lyrikeren André Bjerke. Bjerke var en av landets største forfattere innenfor mange sjangere. Han skrev for både barn og voksne og har dessuten oversatt mye av verdenslitteraturen til norsk. Med sitt engasjement og sin allsidighet og produktivitet satte Bjerke tydelige spor etter seg i norsk etterkrigstid. Han ble blant annet toneangivende i den norske litteratur- og språkdebatten. Friområdet på Bjørvikautstikkeren får navnet Operastranda. Andre navneendringer Trelastgata er vedtatt som navn på gatestrekning mellom Kong Håkon 5.s gate til Nylandsveien. Kulturetaten foreslår at denne gata blir hetende Trelastgata også på vestsiden av Akerselva, og at den ender i krysset med det som her foreslås som Robert Levins gate. Havnegata ble vedtatt i 1864 som navn på gatestrekning mellom Strandgata (Lille Strandgate) og Bispebrua. Dronning Eufemias gate er lagt over en del av Havnegata. Gatas løp har flere ganger blitt endret slik at den nå går i en vinkel og ender ved Oslo S. Ettersom gateløpet har gjennomgått omfattende endringer, og det dessuten er en konflikt mellom nåværende gateløp og vedtaket om Dronning Eufemias gate, foreslås det at navnet Havnegata slettes. Det er ikke knyttet adresser til gata. Om saksbehandling og offentlig høring Regler om saksbehandling i navnesaker er fastsatt i stadnamnloven 6, med forskrift. Forslaget oversendes historielag, grunneiere, enkelte offentlige instanser m.fl. Høringen er kunngjort i dagspressen. Uttalelser om forslaget sendes innen 27. mai til Kulturetaten Postboks 1453 Vika 0116 Oslo Etter høring vil forslaget oversendes Stedsnavnstjenesten for Østlandet og Agderfylkene til uttalelse. Endring av navn på ei gate vil ellers medføre at det må fattes nye adressevedtak for de som har adresse til gata. Dette foretas av Plan- og bygningsetaten etter delegert fullmakt. Myndighet Hjemmelen for kommunens kompetanse til å navnsette veier er lov 17.06.2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven) 21, jf. matrikkelforskriften til 51. Lov 18.05.1990 nr. 11 om stadnamn (stadnamnloven) har nærmere regler om behandlingen av saker der en kommune skal fastsette stedsnavn etter matrikkelloven. Oslo bystyre har delegert myndigheten til å treffe vedtak på vegne av kommunen i saker om fastsetting av navn til henholdsvis bydelsutvalgene og byrådet (bystyresak 1040/2000, 30.08.2000: Instruks for navnsetting av gater, veier, plasser m.v. i Oslo). Instruksen er gitt med sikte på å bidra til en effektiv og betryggende beslutningsprosess ved navnsetting av gater, veier, plasser mv i kommunen, samt for å sikre en mest mulig enhetlig praksis ved navnsetting. Kulturetaten, ved Byarkivet, forbereder saker vedrørende navnsetting i sentrum sone for Byrådsavdeling for kultur og næring. 5

6