Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon



Like dokumenter
Brukerbasert utvikling av mobile selvhjelpsverktøy innen diabetes

Inn med egenbehandling og selvhjelp

Pasienter og pårørendes ressurser kan telemedisin og andre tekniske løsninger understøtte egenomsorgen? - Line Linstad, NST

Bedre helse for pasienter ved bruk av telemedisin og IKT. Siri Bjørvig prosjektleder

Bruksanvisning for Diabetesdagboka

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

Abstrakter for foredragene under parallellsesjon 2 Helhetlig pasientforløp ved hjelp av telemedisin

Kvalitetssikring av mobil selvhjelpsteknologi ta pasienten med på laget

MinHelsestasjon Opplæring og oppfølging av kronikere i hjemmet. Tatjana M. Burkow Nasjonalt senter for Telemedisin

SPILL OG LÆR MED DIABETESVENNER

Avstandsoppfølging av personer med kronisk sykdom (HelsaMi+) Brukerforum KFU

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Innovative e-løsninger for samhandling, pasientveiledning og kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell

Telemedisin i Norge - et innblikk. GTS-seminar, København, 29. august 2013 Leif Erik Nohr Seksjonsleder, jurist leif.erik.nohr@telemed.

Når pasienten er i sentrum for samhandling: Connect 2.0

Min Helsestasjon - sikker kommunikasjon ved hjemmebasert oppfølging og opplæring

PasientLink Forskningsresultater og erfaringer fra pasient-fastlege-kontakt over Internett Per Egil Kummervold

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling

A wearable ehealth system for people with Type 2 diabetes

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Regionale e-helseseminarer Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Pasient- og sykepleiererfaringer med bruk av tjenesten WebChoice mot UNN

Mobil selvhjelp innen diabetes. Eirik Årsand, PhD, T1D NSTs forskningsteam innen Diabetes

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Ny teknologi nye muligheter Samhandlingsløsning med pasienten i sentrum

United4Health Fagdag Telemedisin , Kristiansand

estøtte og annen elektronisk samhandling i Helse Stavanger HF Ivar Terje Solberg, IKT-leder Helse Stavanger HF

En App for det meste?

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Prosjektrapport. Support for Diabetesdagboka. Hvordan support ble gjennomført for applikasjonen «Diabetesdagboka» i prosjektet Renewing Health

TELMA Felles telemedisinsk løsning på Agder Status Helsenettverk Lister

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår et samhandlingsprosjekt

Videoverktøy til samhandling og behandling -Nå må vi få det til! Eirin Rødseth, samhandlingskonferansen Helgelandssykehuset

Et Helse Nord-perspektiv på utdanning av medisinere for hele helsetjenesten

I tillegg til faglig framlegg god tid til prat og utveksling av erfaringer. Ansvarlig for tema: Pensjonert diabetessykepleier (frivillig, ulønnet).

TELMA. Felles telemedisinsk løsning Agder. Webinar/Skype møte status prosjekter RKG e-helse. Gro Anita Grelland, delprosjektleder TELMA

Mål 2018 Mål

Helhetlige pasientforløp. med IKT og telemedisin. Health World 2011 Ellen Rygh, Gro Berntsen, Gerd Ersdal

HVEM ER PASIENT- OPPLÆREREN. Jan Ole Bolsø Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring

Prosjektrapport. Motivasjon med mobil. Å gjøre det enklere å velge en litt sunnere livsstil, hver dag

Dialysebehandling i hjemmet Behov for telemedisinsk kommunikasjon? Ellen Rygh Medisinsk rådgiver NST

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Connect 2.0: Pasient som ressurs i samhandlingsnettverket

Telerehabilitering av KOLS-pasienter pasienter følges opp gjennom trening hjemme!

Telemedisin Agder - TELMA Eirik Abildsnes, MD PhD Kristiansand kommune

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

NETTBASERT KOMPETANSEUTVIKLING

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

Palliativ plan Praktisk bruk

NVP Avstandsoppfølging på Agder. Prosjektperiode: 2018 okt 2021

Lifecare esense - Medisinske målinger. Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune

Fra svært skeptisk til veldig begeistret? - et vesen i endring

Mestring og ehelse. InvolverMeg

PROGRAM Sykepleiersymposium NSF/FFD mars 2012

Å forebygge senkomplikasjoner ved å redusere langtidsblodsukker hos høyrisikopasienter- Et kvalitetsforbedringsprosjekt

Teknologier for bedre ressursbruk i helsetjenesten

CallMeSmart USL. Kontekst-sensitivt mobilt kommunikasjonssystem for sykehus - Integreres i sykehusets eksisterende infrastruktur.

DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Hvorfor er det sånn?

CallMeSmart (CMS) Kontekst-sensitivt mobilt kommunikasjonssystem for sykehus - Integreres i sykehusets eksisterende infrastruktur

Felles telemedisinsk løsning på Agder

Brukermedvirkning hvordan få det til i praksis

Grimstad 19. november

På vei mot digitale helsetjenester til befolkningen. Robert Nystuen Healthworld oktober

Et mer pasientorientert helsevesen KREFTFORENINGEN. Erik Dahl, Strategisk enhet

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Til praksiskonsulenter og ledere ved DPS og BUP, prosjekt praksiskonsulentordningen

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Bruk av MinJournal ved planlagt kirurgi et prosjekt i OUS. HelsIT Marit Aakvik Sønstebø spesialrådgiver

Felles telemedisinsk plattform for 30 kommuner på Agder?

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Avstandsoppfølging av KOLS, diabetes type 6, hjertesvikt, psykisk helse og komorbiditet

Ledende internasjonalt traumesykehus tar til teknologi for å forvandle pasientpleie. Unfallkrankenhaus Berlin

Erfaringer med CGM hos barn og ungdom. Anne Karin Måløy

Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Bruk av digitale verktøy for læring og mestring

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Lokalmedisinske tjenester hva kan telemedisin bidra med?

Helse Stavanger 2.0. Healthworld Adm. direktør Bård Lilleeng

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Fagdager læring:mestring. Kirkenes september 2018

Muligheter og løsninger i norske innovasjonsmiljø: Hvordan møte den demografiske utviklingen med ny teknologi

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord

Styresak Strategisk utviklingsplan Nordlandssykehuset HF Orientering om utkast til strategisk toppdokument og det videre arbeid

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Fastlegen i team -Hvorfor? -Hvordan? Petter Brelin Leder NFA

Prosjektskisse DIAHELSE II 1

Psykologen hjem i stua. Erlend Bønes og Eirin Rødseth Avdeling for e-helse og IKT

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester

2 eller 3 juni eller 31 august i Mosjøen? Sak Tema Innhold Ansvar: 1

Felles telemedisinsk løsning for 30 kommuner på Agder?

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? Monica Eftedal, dr.polit.

Transkript:

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Betraktninger med bakgrunn fra flere forsknings- og utviklingsprosjekter ved NST Astrid Grøttland

Innhold 1. Utvikling av selvhjelpsverktøy for diabetes oppfølging ved NST o o Historikk og bakgrunn NST team og prosjekter 2. FTA verktøyet: Funksjonalitet og bruk o o o Prinsipper og idealer Funksjonalitet Teknologi 3. Bruk av FTA i EU-prosjektet RENEWING HEALTH o o o Kort om EU-prosjektet Kort om den norske studien Brukermedvirkning og behandling 4. Veien videre.

Historikk og status - NSTs diabetesforskning 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2010 ->

NST-teamet med partnere Deltakelse 2011 - diabetes og livsstils-prosjekter Teknologer Systemutviklere Leger Sykepleiere Statistikere Forskere PhD studenter Jurister --- Risikovurdering

Vårt mål / vårt ideal Forsterke pasientens vilje, evne og mulighet til å ta ansvar for sin egen sykdom (Selfmanagement of care) Fremme en sunn livsstil Støtte opp et samarbeid mellom pasient og helseproffesjonelle. Utfordring: Motivere pasienten til større aktivitet I forhold til å tilegne seg kunnskap, egen oppfølging og behandling. Dette må ikke bety at helsepersonell skal brke mer tid enn det som gjøres i dag.

Smarttelefonen en liten PC. Gir nye muligheter. Scandinavian sales forecast (annual sales in 000) 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Basic Phones Enhanced Phones Smart Phones - Entry-Level Smart Phones - Feature 2013 Source: Gartner

PRINSIPP for Diabetesdagboka På en enkel måte gi brukeren bedre oversikt over sykdoms-relaterte faktorer på en enhet som alltid er med: mobiltelefonen

Utvikling av Diabetesdagboka (FTA) Ph.D.- oppgave for Eirik Årsand, forsker NST. Overordnet prinsipp: Brukerdeltakelse og designorienterte metoder: Fokusgrupper Prototyping sammen med brukere Gruppediskusjoner Scenarier Spørreskjema Intervju Automatisk logging Videreutvikling skjer kontinuerlig gjennom eksisterende prosjekter

Diabetesdagboka / The Few Touch Application Tidligere: Stegteller med automatisk overføring Bloodglukose-data: Automatisk overføring av data til mobil Aktivitet: Enkel manuell registrering Few touch - registrering av matvaner

Sette seg mål!

Selvhjelp / egenbehandlinig Det er personen som selv har diabetes som utfører den daglige behandling som sykdommen krever og det er det enkelte individ som må leve med konsekvensene av de valg som tas. Nasjonale kliniske retningslinjer for diabetes. Dårlig regulert blodsukker øker sjansen for komplikasjoner betraktelig.

Prosjekt deltakere Ni av de mest avanserte ehelse regioner i Europa: Veneto-Italia, Syd-Danmark, Catalonia-Spania, Trikala-Hellas, Syd-Karelia Finland, Norrbotten-Sverige, Carinthia-Østerrike, Berlin- Tyskland, Nord-Norge. Norsk pilot: Helse Nord RHF, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Høgskolen i Oslo. Antall pasienter: EU - 7900. Norge - 300. Prosjektstart 1.feb 2010, pilot start 1.feb 2011. Prosjektperiode: 32 mnd. Budsjett: 14.000.000. Norge: 1.240.000. (inkl 50% egenandel)

Målsetninger for RENEWING HEALTH For EU-prosjektet: Storskala utprøving av nye innovative verktøy innenfor diabetes, kols og hjerte-kar. ( An EU Pilot A is more than a collection of Pilot B s ) Grunnlag for utbredelse av telemedisinske tjenester i de deltakende Storskala utprøving av nye innovative hele verktøy For EU-prosjektet: innenfor diabetes, kols og hjerte-kar. ( An EU Pilot A is more than a collection of Pilot B s ) Grunnlag monitoreringsverktøy av telemedisinske. For pasienten: tjenester i deltakende regionene og på sikt i hele Europa. og Bedre bruk kunnskap, egenbehandling og livskvalitet ved oppfølging de

To nye elementer for bruken av FTA i RENEWINIG HEALTH prosjektet Server: Lagrer data fra alle brukere. HTC Mobil HD MINI Helseveiledning: Sikker smskommunikasjon med helsepersonell

Inklusjonskriterier Inklusjonskriterier: o > 18 år o > 7% HbA1c o Medisinert (piller eller insulin) o Kunne fylle ut spørreskjema på norsk o Kunne ta i bruk selvhjelpsverktøy o Type2 DM diagnostisert min 3 mnd før studiestart Eksklusjonskriterier: o Diagnostiserte svekkelser medisinsk eller kognitivt

Den norske RH-piloten 300 deltakere i en randomisert, kontrollert studie. N=100 Kontrollgruppe N=100 Gr. 1 N=100 Gr. 2 Sms og mobiltelefon Fastlegekontroll med journaldata, spørreskjema, etc Mobil applikasjon Fastlegekontroll med journaldata, spørreskjema, etc Mobil applikasjon Fastlegekontroll med journaldata, spørreskjema, etc FTA = Few Touch Application Helseveiledning ved diabetessykepleier

RCT - forskningspotensiale Vil vi se en forskjell av systemet og hvordan? brukere : på de to mnd? etter 1 år? Forholdet til kontrollgruppen? intervensjonsgruppene? etter 4 Hvilke Responser effekter til vil vi se? 1 år verktøyet. Til Hvordan kan plattformen (mobilen). verktøyet vi se? fungere mot primærhelsetjenesten? Responser til verktøyet. Til plattformen (mobilen). Hvordan kan verktøyet fungere mot primærhelsetjenesten?

Rekruttering og datasamling Rekruttering. Gjennom primærhelsetjenesten Gjennom forbund, spesialavdeliinger/klinikker på sykehus. Media, møteplasser/stands og annonsering. Datasamling: Automatisk logging (kontinuerlig via mobilapplikasjon) Spørreskjema (3 ganger: Baseline - 4 mnd - 1 år) Kvalitative intervju med deltakere (20) og Rekruttering. Gjennom primærhelsetjenesten forbund, fastlege/pasient spesialavdeliinger/klinikker på

Erfaringer og tilbakemeldinger Rekruttering gjennom fastleger: Utfordrende pga høyt tidspress og konkurrerende studier Vanskelig å samle inn data av samme grunn Fastlegene er spredd over et stort område og flere legekontor, både i nord og sør. Tilbakemeldinger på mobiltelefon/teknologi går på: Touch-telefoner er lite brukervennlig, spesielt for uerfarne brukere. Krever en del fingerferdighet spesielt sms. Fra diabetessykepleier om helseveiledning: Vanskelig å opprettholde god flyt Stillhet er viktig ved motiverende intervju, men utfordrende per telefon; oppnår man tilstrekkelig refleksjon hos deltakeren? Utfordrende med motiverende intervju; deltakerne må tenke selv

Tilbakemeldinger fra deltakerne Telefonen er motiverende Telefonen er imponerende når det gjelder måling av blodsukker og registrering av kost Det passer meg perfekt! Om målsetting i FTA. Grønne verdier er motiverende. Om blodsukkerverdier i FTA. Positivt overrasket etter å ha registrert kost og aktivitet jeg gjør mer riktig enn jeg trodde! Jeg ser tydelig at blodsukkergrafen går nedover når jeg klarer å holde fokus. Det å se sammenhengene i det jeg gjør fra registreringene er utrolig viktig for å motivere meg selv til å følge opp videre.

4. Veien videre

Morgendagens mobiloperativsystem..? Source: Gartner

Fremtidige muligheter med serverløsningen Eksempler på hvordan disse data kan brukes Ø Per pasient generell informasjon om pasientens mestringsnivå gitt ved: Blodsukkermålinger over en gitt periode Pasientens evne til å nå sine mål mht mat og mosjon Ø Statistikk / avidentifisert aggregert informasjon og fastlegen kan bruke applikasjonen under konsultasjon for å sette nye mål sammen med pasienten

Veien videre: Spørsmål som kan stilles: o Kan de data pasienten lagrer om seg selv utnyttes til å gi et mer individuelt tilpasset tilbud? o Hvilken informasjon vil være nyttig for fastlegen og hvordan bør det presenteres? o Hvordan kan / bør et slikt verktøy integreres i primærhelsetjeneste-tilbudet? o Vi trenger mer kunskap om kostnadselementer, organisatoriske spørsmål, teknologiske og juridiske o Kan de data pasienten

Fra forskning til virkelighet Suksess..! 2001-2005 2010 20??

JUST DO IT. Etablere systemene - enkelt Etablere bruk hos diabetikere - utfordrende Etablere denne type hjelpemidler som en del av diabetesbehandlingen i helsevesenet vanskelig!

Takk for meg Astrid Grøttland, prosjektleder, Renewing Health Norge Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin. astrid.grottland@telemed.no www.renewinghealth.eu