Studieplan Masterstudium i styring og ledelse 2011 2012 Executive Master Programme in Public Management (90 studiepoeng) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Godkjent av Høgskolestyret 2007. Siste revisjon godkjent av Studieutvalget 30. mai 2011. Oppdatert 2. september 2011.
Innholdsfortegnelse DEL 1: GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 OM STUDIET... 3 MÅLGRUPPE... 3 OPPTAKSKRAV... 3 LÆRINGSUTBYTTE... 4 OPPBYGGING OG ORGANISERING... 5 ARBEIDSFORMER... 6 OM GRUPPEARBEID... 7 VURDERINGSFORMER... 7 FLERKULTURELT OG INTERNASJONALT PERSPEKTIV... 7 KJØNNSPERSPEKTIVET... 7 ETIKK... 7 DEL 2: EMNEBESKRIVELSER... 8 OBLIGATORISKE EMNER... 8 MSL100 Styring former og reformer... 8 MSL201 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet... 12 MSL102 Forskningsmetoder og vitenskapsteori... 15 FORDYPNINGSEMNER MED VALGMULIGHETER... 17 MSL200 Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor... 17 MSL202 Praktisk ledelse... 19 MSL203 Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy... 21 MSL204 Arbeidsrettslige perspektiver... 24 MSL205 Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet... 26 MSL101 Strategisk ledelse i offentlig virksomhet... 28 MSL300 MASTEROPPGAVE... 30 2
DEL 1: Generelle opplysninger Om studiet Masterstudiet i styring og ledelse har et omfang på 90 studiepoeng og består av fellesemner (obligatoriske) 30 studiepoeng, fordypningsemner med valgmuligheter 30 studiepoeng og masteroppgave 30 studiepoeng. Studiet er basert på at studentene har relevant arbeidserfaring, og det er vanlig at de kombinerer studium og arbeid. Studiet er organisert med sikte på at det normalt tas på deltid over 3 år, men det er også mulig med en raskere studieprogresjon. Heltidsstudenter vil kunne fullføre studiet i løpet av ca 1 1/2 år. Målgruppe Studiet egner seg for dem som ønsker å kvalifisere seg videre for administrativt og ledende arbeid i offentlig virksomhet, og som etter en periode i arbeidslivet vil videreutvikle sin kompetanse. Studiet er aktuelt for arbeidstakere med ulike grunnutdanninger, og som etter arbeidserfaring med administrasjon, ledelse eller utredningsarbeid vil styrke sin kompetanse innenfor styring og ledelse. Det kan gjelde yrkesgrupper med teknologisk utdanning, administrasjonsfag, politifag, sosialfag, helsefag, samfunnsfag, velferdsfag og flere andre faggrupper. Studiet har i hovedsak en innretning mot offentlig virksomhet, men faglig innhold og tilnærmingsmåte er også relevant for den som har bakgrunn fra eller ønsker videre karriere i organisasjons- og næringsliv utenfor offentlig sektor. Det legges vekt på å rekruttere studenter med variert fagbakgrunn for å stimulere til faglig utvikling på tvers av fag- og profesjonsgrenser. Studentene skal utvikle seg som ledere og administratorer til å bli bedre yrkesutøvere på fagområdet styring og ledelse. De skal tilegne seg større innsikt i egen praksis, økt forståelse for virksomhetens formål og styrke sin kompetanse når det gjelder rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer i styring og ledelse. Opptakskrav Det vises til Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo. For masterstudiet i styring og ledelse gjelder følgende opptakskrav utover det som framgår av forskriften: Enten a) bachelorutdanning eller tilsvarende som innbefatter dokumentert kompetanse i organisasjons- og administrasjonsfag på høgskole- eller universitetsnivå av minst 45 studiepoengs omfang og b) 2 års relevant yrkeserfaring eller a) bachelorutdanning eller tilsvarende og b) 4 års relevant yrkeserfaring, hvorav minst 1 år i ledende stilling på mellomnivå eller høyere, fortrinnsvis i offentlig sektor 3
Arbeidserfaringen skal i hovedsak være etter gjennomført høgskole- eller universitetsutdanning på bachelornivå. Med relevant yrkeserfaring menes saksbehandling, utredningsarbeid, organisasjonsutvikling, prosjektstyring, ledelse eller annet administrativt arbeid. Det gis tilleggspoeng for utdanning i organisasjons- og administrasjonsfag utover opptaksgrunnlaget. For praksis gis det tilleggspoeng for ledererfaring utover opptaksgrunnlaget. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten har forståelse for ledelse og administrasjon som yrke inngående kunnskap om styringsformer og ledelsesutfordringer, spesielt i offentlig sektor, og om rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer kunnskap om nye organisasjonsformer og partnerskap mellom forvaltningen og eksterne aktører oversikt over emner og perspektiver fra statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag, juss og økonomi som er relevante for styring og ledelse kjennskap til makro- og mikroperspektiver, og til instrumentelle, strategiske og relasjonelle perspektiver, på styring og ledelse innsikt i hvordan personlige, organisatoriske og samfunnsmessige forhold påvirker rolleutforming og handlingsrom for styring og ledelse Ferdigheter Kandidaten kan analysere teorier, metoder og fortolkninger på feltet organisasjon, styring og ledelse analysere aktuelle problemstillinger i organisasjon, styring og ledelse i lys av faglige tradisjoner arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning ta i bruk relevante forsknings- og evalueringsmetoder til å gjennomføre systematisk analyseog utredningsarbeid analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder og anvende dem til å strukturere og formulere faglige resonnementer på feltet gjennomføre forsknings- eller utviklingsarbeid med tema fra organisasjon, styring og ledelse i samsvar med metodiske krav og forskningsetiske normer anvende kunnskap på nye områder innenfor sitt faglige fordypningsområde Generell kompetanse Kandidaten kan vurdere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger anvende kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen administrasjon, styring og ledelse formidle omfattende selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning, faglig rapportering og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til organisasjon, styring og ledelse med spesialister på fagområdet og til allmennheten, kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser Læringsutbytte for de ulike emnene i studiet er nærmere angitt nedenfor. 4
Oppbygging og organisering Studiet består av: Obligatoriske fellesemner (30 studiepoeng) Fordypningsemner med valgmuligheter (30 studiepoeng) Masteroppgave (30 studiepoeng) Hvert emne har et omfang på 10 studiepoeng. Det tilbys vanligvis seks fordypningsemner i løpet av to år, og studentene skal velge tre av disse. Tre av fordypningsemnene har en hovedinnretning mot ledelse og tre har en hovedinnretning mot styring. Fellesemner: Styring former og reformer Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet Forskningsmetoder og vitenskapsteori Fordypningsemner med innretning mot ledelse: Praktisk ledelse Arbeidsrettslige perspektiver Strategisk ledelse i offentlig virksomhet Fordypningsemner med innretning mot styring: Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet Studenter som ønsker et studieopphold i utlandet kan søke om innpassing av relevante fag på tilsvarende nivå med inntil 30 studiepoeng. Undervisningsåret er inndelt i tre perioder (trimester) med ca 12 uker i hver periode. De fleste emnene i studiet undervises i løpet av én periode i samsvar med progresjonen som er vist nedenfor. Undervisningen i de enkelte emnene gjennomføres som samlinger med to til tre dagers varighet. Det holdes 3 5 (normalt 3) samlinger for hvert emne. Mellom samlingene arbeider studentene med oppgaveskriving og forberedelse til muntlige presentasjoner. Studiet har følgende normalprogresjon for deltidsstudenter (fulltidsstudenter tar to emner parallelt det først året, og kan skrive masteroppgaven i løpet av et halvt år): 5
1. studieår (deltid) August November Desember Mars April Juni MSL100 Styring former og reformer (obligatorisk fellesemne) MSL201 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet (obligatorisk fellesemne) MSL200 Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor (valgemne)* 2. studieår (deltid) MSL102 Forskningsmetoder og vitenskapsteori (obligatorisk fellesemne) MSL204 Arbeidsrettslige perspektiver (valgemne) MSL203 Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy (valgemne)* MSL202 Praktisk ledelse (valgemne) 3. studieår MSL300 Masteroppgave Noter: * = Tilbys annet hvert år (2012, 2014). ** = Tilbys annet hvert år (2013, 2015). MSL101 Strategisk ledelse i offentlig virksomhet (valgemne)** MSL205 Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet (valgemne)** Heltidsstudenter tar normalt to emner (20 studiepoeng) i hver studieperiode, og kan da fullføre studiet på ca 1 1/2 år. Forberedelser til arbeidet med masteroppgaven bør starte tidlig i studiet. Arbeidet starter normalt for fullt etter at alle emneeksamener er bestått med muligheter for fullføring i slutten av januar (heltid) og begynnelsen av juni (deltid). Hver student blir knyttet til en veileder ved studiestart. Sammen med veileder utarbeider studenten en utdanningsplan med hensiktsmessig progresjon for hele studiet. Planen skal klargjøre krav som studentene stilles overfor gjennom studieløpet og fastslå hva veileder og fagmiljø forventes å bidra med av undervisning, veiledning og støtte. Arbeidsformer Studentene vil ha ulik utdanningsbakgrunn og yrkeserfaring. De forventes å dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn utnyttes som ressurser for gjensidig læring. Samlingene er derfor obligatoriske. Av velferdsgrunner kan det gis fritak for undervisningen inntil et maksimum av 20 prosent samlet undervisningstid for hvert emne. Det vil si at det stilles krav til deltakelse på minimum 80 prosent på hvert emne. Ved for mye fravær mister studenten eksamensretten. Det forventes at studentene medvirker aktivt gjennom hele studieløpet ved å framheve faglige utfordringer i sin egen arbeidssituasjon og presentere egne behov for kompetanseutvikling knyttet til de ulike emnene i studiet. Koplinger til arbeidslivet ivaretas gjennom oppgaveskriving (utredning), presentasjoner, case og ekskursjoner. Gjennom arbeidet med masteroppgaven skal studentene arbeide vitenskapelig metodisk med problemstillinger fra arbeidslivet. 6
Om gruppearbeid Det forekommer at grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene informere emneansvarlig/faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppeoppgaven. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. «likeverdig bidrag» og deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med faglærer. Dersom kravet om likeverdig deltagelse og frammøte ikke er oppfylt, defineres dette som «ikke møtt» til eksamen for den aktuelle studenten. I emner med gruppearbeid gis det normalt ikke mulighet til å levere en individuell besvarelse. Ny/utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Vurderingsformer Vurderingsformene i studiet varierer fra emne til emne og omfatter skriftlige arbeider (utredning), muntlige presentasjoner, hjemmeeksamen og skriftlig eksamen under tilsyn. Ved bruk av varierte vurderingsformer legges det til rette for at studentene skal kunne dra nytte av sin erfaringsbakgrunn. I tillegg kommer masteroppgaven og muntlig presentasjon og eksaminasjon i tilknytning til denne. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Vurderingsformene er nærmere omtalt i emnebeskrivelsene. Flerkulturelt og internasjonalt perspektiv Masterstudiet i Styring og ledelse skal bidra til å øke studentenes flerkulturelle kompetanse og gjøre dem i stand til å forstå internasjonale forhold som berører de temaene som studiet omfatter. Flerkulturelle og internasjonale perspektiver berøres derfor flere ganger i løpet av studiet. Dette reflekteres både i litteratur og undervisning. Kjønnsperspektivet Integrering av kjønns- og likestillingshensyn vil bli berørt i forbindelse med ulike emner på studiet. Hensikten er å synliggjøre de virkninger politiske beslutninger har for både kvinner og menn og hvordan tilsynelatende kjønnsnøytral politikk og forvaltning kan bidra til å opprettholde eller forsterke stereotype kjønnsroller. Kjønnsperspektivet vil også integreres i studentenes opplæring i ledelse og organisasjonsfag. Etikk Etiske problemstillinger/spørsmål er sentrale elementer i diskusjonen om kvalitetsutviklingen av offentlige tjenester. At etiske hensyn blir ivaretatt styrker også tjenestenes omdømme. Etikk er også viktig i forhold til gjennomføring av undersøkelser og bacheloroppgave. I løpet av studiet vil studentene derfor bli gjort kjent med etiske problemstillinger/spørsmål på ulike nivå og i forhold til de temaene som berøres i studiet. 7
DEL 2: Emnebeskrivelser Obligatoriske emner MSL100 Styring former og reformer 10 studiepoeng Emnet gir en oversikt over styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor slik at studentene tilegner seg et godt kunnskapsgrunnlag for resten av studiet. Styringsreformer og styringsvirkemidler settes inn i et teoretisk og kontekstuelt perspektiv. Emnet omfatter forståelse av begrepene styring og ledelse, innsikt i sentrale utviklingstrekk så vel som viktige implikasjoner av aktuelle endringer i styrings- og ledelsesformer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om styring gjennom hierarki, marked og nettverk kjennskap til begrepene styring og ledelse og til bruken av dem på ulike nivåer kunnskap om sentrale offentlige styringsvirkemidler kjennskap til sammenhengen mellom samfunnsendringer og styringsutfordringer i offentlig sektor, og videre mellom styringsutfordringer og endringer i styrings- og ledelsesformer kjennskap til forholdet mellom styringssystemer og sivilsamfunn og forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen i styringsformer innsikt i etiske problemstillinger knyttet til offentlig styring Ferdigheter Studenten kan analysere styringsutfordringer i offentlig virksomhet vurdere hvordan utfordringene kan møtes gjennom reformer og tiltak vurdere ulike styringsverktøy i offentlig politikk Organisering og arbeidsformer Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Arbeidskrav Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat (som forutsetter muntlig presentasjon) på maksimalt 3-sider. Notatet og presentasjonen må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Vurdering Deltakerne skal levere en individuell oppgave på maksimalt 8 sider som inngår i vurderingen sammen med en skriftlig 3 timers eksamen under tilsyn uten hjelpemidler. De to elementene vurderes som en helhet med samlet karakter. Skriftlig eksamen teller mer enn den individuelle oppgaven i den samlede vurderingen. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 8
Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Pensum (Ca. 800 sider.) Pierre, Jon og B. Guy Peters. 2000. Governance, Politics and the State. New York: St. Martin s Press. 226 sider. Hood, Christopher C. og Helen Z. Margetts. 2007. The Tools of Government in the Digital Age. 2nd revised edition. Houndmills: Palgrave Macmillan. 214 sider. Belsom, Einar og Fred Strønen. 2010. Eierstyring via opsjonslønn samfunnsmessig legitimitet. I Ledelse og styring, red. Gro Ladegård og Signy Irene Vabo. Bergen: Fagbokforlaget, s. 123 137. 14 sider. *Christensen, Tom. 2006. Staten og reformenes forunderlige verden. Nytt Norsk Tidsskrift, 23(3): 215 228. 14 sider *Christensen, Tom og Per Lægreid. 2007. The Whole-of-Government Approach to public sector reform. Public Administration Review, 67(6): 1059 1066. 8 sider. *Denhardt, Robert B. og Janet Vinzant Denhardt. 2000. The New Public Service: Serving rather than steering. Public Administration Review 60(6): 549 559. 10 sider. *Dobel, Patric J. 2005. Public management as ethics. I The Oxford Handbook of Public Management, red. Evan Ferlie, Laurence E. Lynn Jr. og Christopher Pollitt. Oxford: Oxford University Press, s. 156 181. 26 sider. *Frederickson, H. Georg. 2005. Public ethics and the New Managerialism: An axiomatic theory. I Ethics in Public Management, red. H. Georg Frederickson og Richard K. Ghere. New York: M. E. Sharpe. 18 sider. *Hermansen, Tormod. 2004. Den nyliberalistiske staten. Nytt Norsk Tidsskrift, 21(3/4): 306 319. 13 sider. *Hood, Christopher. 1991. A public management for all seasons? Public Administration, 69(1): 3 19. 16 sider. *Hood, Christopher. 1995. The New Public Management in the 1980s: Variations on a theme. Accounting, Organizations and Society, 20(2/3): 93 109. 16 sider. Johnsen, Åge. 2010. Hard og myk styring i offentlig sektor. I Ledelse og styring, red. Gro Ladegård og Signy Irene Vabo. Bergen: Fagbokforlaget, s. 175 190. 15 sider. *Koht, Harald. 2009. Good governance in Norway. I Good Governance, red. Iveta Reinholde. Riga: Zinātne, Riga, s. 50 68. 19 sider. Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo. 2010. Ledelse og styring teoretisk rammeverk. ILedelse og styring. Bergen: Fagbokforlaget, s. 15 38. 23 sider. 9
Larsen, Ingvild Marheim og Bjørn Stensaker. 2010. Fra horizontal og vertikal styring til diagonal ledelse og styring av høyere utdanning. I Ledelse og styring, red. Gro Ladegård og Signy Irene Vabo. Bergen: Fagbokforlaget, s. 139 154. 16 sider. *Mintzberg, Henry. 1996. Managing government. Governing management. Harvard Business Review, 74(3): 75 83. 14 sider. *Osborne, Stephen P. 2006. The New Public Governance? Public Management Review, 8(3): 377 387. 20 sider. *Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2004. Public Management Reform: A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. Kapittel 2. 15 sider. *Røiseland, Asbjørn og Signy Irene Vabo. 2008. Governance på norsk: samstyring som analytisk og empirisk fenomen. Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24: 86 107. 21 sider. Vabo, Signy Irene. 2010. Styring av nettverksbaserte samarbeid i norske kommuner. I Ledelse og styring, red. Gro Ladegård og Signy Irene Vabo. Bergen: Fagbokforlaget, s. 89 105. 16 sider. Veiden, Pål. 2010. Max Webers idealtype: Et ordensprosjekt. I Ledelse og styring, red. Gro Ladegård og Signy Irene Vabo. Bergen: Fagbokforlaget, s. 39 51. 12 sider. *Weber, Max. 2004 [1922]. Bureaucracy. I Classics of Public Administration. 5th ed., red. Jay M. Shafritz, Albert C. Hyde and Sandra J. Parkes. Wadsworth Publishing. 6 sider. *Øgård, Morten. 2005. New Public Management fornyelse eller fortapelse av den kommunale egenart? I Det kommunale laboratorium, red. Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose. Bergen: Fagbokforlaget, s. 25 49. 27 sider. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. Supplerende litteratur: Christensen, Tom and Per Lægreid (eds.). 2011. The Ashgate Companion to New Public Management. Farnham: Ashgate. Ferlie, Ewan, Laurence E. Lynn, Christopher Pollitt (eds.). 2005. The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press. Hood, Christopher. 1998. The Art of the State: Culture, Rhetoric, and Public Management. London: Clarendon Press. Hood, Christopher and Guy Peters. 2004. The middle aging of New Public Management: Into the age of paradox? Journal of Public Administration Research and Theory, 14(3): 267 282. Osborne, Stephen P. (red.). 2009. The New Public Governance? Emerging Perspectives on the Theory and Practice of Public Governance. London: Routledge. Pollitt, Christopher og Geert Bouckaert. 2004. Public Management Reform: A Comparative Analysis. Oxford: Oxford University Press. Sørensen, Rune J. 2009. En effektiv offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. 10
Talbot, Colin. 2005. Consilience and performance in the Art of the State. Public Policy and Administration, 20(1): 20 51. Thaler, Richard and Cass R. Sunstein. 2008. Nudge: Improving Decisions About Health, Wealth, and Happiness. New Haven: Yale University Press. Wilkinson, Richard and Kate Pickett. 2010. The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone. London: Penguin Books. Williams, Daniel W. 2000. Reinventing the proverbs of government. Public Administration Review, 60(6): 522 534. Østerud, Øyvind (red). 2007. Statsvitenskapelig leksikon. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 11
MSL201 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet 10 studiepoeng Emnet omfatter teorier og modeller for analyse av organisasjoner og organisasjonsendring med vekt på offentlige virksomheter. Det fokuserer på drivkrefter og forutsetninger for endring, effektivisering og omstilling. samt på endringsprosesser og -strategier. Emnet har en virkemiddelorientert tilnærming til organisasjonsteori. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om organisasjons- og ledelsesteori med relevans for forvaltning, tjenesteyting, styring og omstilling i offentlig virksomhet kunnskap om endringsbehov og endringsatferd i organisasjoner kunnskap om drivkrefter og forutsetninger for stabilitet og for endring i offentlige virksomheter Ferdigheter Studenten kan reflektere om organisasjonsteori som virkemiddel i offentlig sektor analysere organisasjonsforhold og identifisere utviklingsbehov i offentlige organisasjoner anvende organisasjonsteori for å vurdere endringsstrategier og aktuelle organisatoriske løsninger ha en aktiv rolle i gjennomføringen av organisasjonsendringer og omstillingstiltak i offentlig sektor og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av kurset. Arbeidskrav Studentene skal levere et individuelt skriftlig arbeidskrav på 8 10 sider. Arbeidskravet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Vurdering Studentene skal avlegge en 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Pensum (Ca. 970 sider.) Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul A. Roness og Kjell Arne Røvik. 2009. Organisasjonsteori for offentlig sektor: Instrument, kultur, myte. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. 210 sider. Døving, Erik og Åge Johnsen (red). 2005. Organisasjonsteori på norsk. Kapitlene 1 (Organisasjonsteori på norsk: fra organisasjonsfag til organisasjonsvitenskap?), 2 (Institusjonaliseringen av organisasjonsfaget i Norge), 6 (Aksjonsfaget: Fra økonomisk demokrati til kommunikativ 12
vending et idehistorisk perspektiv), 7 (Kommentar: Enhet og mangfold statsvitenskap og organisasjonsteori i Norge) og 8 (Økonomisk organisasjonsteori og ny offentlig styring). Bergen: Fagbokforlaget. 158 sider. Johnsen, Hans Christian Garmann. 2005. Fra forvaltning til dialog: Strategi for å bedre tjenestekvalitet i offentlige virksomheter gjennom brukermedvirkning og dialog. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 254 sider. Ladegård, Gro og Signy Irene Vabo (red.) 2010. Ledelse og styring. Kapitlene 4 (Lederskap: Mellom ledelse og styring), 6 (Ledelsesansvar og styringsproblem knyttet til bedrifters samfunnsansvar), 11 (Ledelse og styring av frivillig arbeidskraft), 13 (Omforming av ledelse og styring i offentlig og privat virksomhet) og 15 (Fra HRM til strategisk HR-styring). Bergen: Fagbokforlaget. 75 sider. Røvik, Kjell Arne. 2007. Trender og translasjoner: Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 3 10. 180 sider. *Hansen, Tore, Gro Sandkjær Hanssen og Inger Marie Stigen. 2008. Det fragmenterte regionale styringssystemet konsekvenser for samordning? Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift, 24(3): 198 223. 25 sider. *Jacobsen, Dag Ingvar. 2004. Hvorfor er samarbeid så vanskelig? I Dugnadsånd og forsvarsverker tverretatlig samarbeid i teori og praksis. 2. Utg, red. Pål Repstad. Oslo: Universitetsforlaget. 40 sider. *Koht, Harald. 2003. New Public Management in Latvia: Variations in openness to customer requests in public agencies. Journal of Baltic Studies, 34 (2):180 196. 16 sider. *Lipsky, Michael. 2004 [1980]. Street-Level Bureaucracy: The Critical Role of Street-Level Bureaucrats. I Classics of Public Administration. 5th ed., eds. Jay M. Shafritz, Albert C. Hyde and Sandra J. Parkes. Wadsworth Publishing. 8 sider. *Mintzberg, Henry. 1998. Covert leadership: Notes on managing professionals. Harvard Business Review, 76(6): 140 147. 8 sider. *Vabo, Signy Irene og Inger Marie Stigen. 2004. Moteslaveri, interesser og behov: En analyse av utbredelsen av moderne organisasjonsløsninger i norske kommuner. Nordiske Organisasjonsstudier, 6(1): 48 88. 40 sider, Supplerende litteratur: Bang, Henning. 2011. Organisasjonskultur. 4. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Bang, Henning. 1998. Organisasjonskultur i praksis: Verktøy for kartlegging, utvikling og endring av organisasjonskultur. Oslo: Universitetsforlaget. Bouckaert, Geert, B. Guy Peters og Koen Verhoest (red.) 2010. The Coordination of Public Sector Organizations: Shifting Patterns of Public Management. UK. Palgrave MacMillan. Colbjørnsen, Tom. 2004. Ledere og lederskap: AFFs lederundersøkelser. Bergen: Fagbokforlaget. Ferlie, E, L. E. Lynn og C. Pollitt, (red.) 2005. The Oxford Handbook of Public Management. Oxford: Oxford University Press. 13
Hammond, T. H. 1990. In Defence of Luther Gulick's Notes on the Theory of Organization. Public Administration, 68: 143 173. Jacobsen, Dag Ingvar og Jan Thorsvik. 2007. Hvordan organisasjoner fungerer. 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget. Lie, Amund. 2010. Coordination processes and outcomes in the public service: the challenge of interorganizational food safety coordination in Norway. Public Administration, publisert online 23. Juli 2010. Nesheim, Torstein. 2010. Organisasjonsstruktur som forskningstema. Fra fyrtårn til blind flekk i organisasjonsfaget. Nordiske Organisasjonsstudier. 12 (2):66 72. Peters, B. Guy and Jon Pierre (eds). 2003. Handbook of Public Administration. London: Sage Publications. Repstad, Pål (red). 2004. Dugnadsånd og forsvarsverker: Tverretatlig samarbeid i teori og praksis. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. Scott, W. R. og Gerald F. Davis.2007. Organizations and Organizing: Rational, Natural and Open Systems Perspectives, Upper Saddle River, N.J.:Pearson Education. Shafritz, Jay M., Albert C. Hyde and Sandra J. Parkes. 2004. Classics of Public Administration. 5th ed. Wadsworth Publishing. Strand, Torodd. 2007. Ledelse, organisasjon og kultur. Bergen: Fagbokforlaget. Thelen, K. 2003. How institutions evolve. Insights from comparative historical analysis. I Comparative Historical Analysis in the Social Sciences, red. J. Mahoney og D. Rueschemeyer. Cambridge: Cambridge University Press. Tsoukas H. og C. Knudsen (red). 2003. The Oxford Handbook of Organization Theory: Meta-theoretical Perspectives. Oxford: Oxford University Press. Wilson, James Q. 2000. Bureaucracy: What Government Agencies Do and Why They Do It. Second edition. Basic Books. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. 14
MSL102 Forskningsmetoder og vitenskapsteori 10 studiepoeng Emnet omfatter kunnskap og ferdigheter som kreves for å planlegge å gjennomføre den empiriske delen av en masteroppgave i styring og ledelse. Det gir innsikt i de ulike fasene i forskningsprosessen og tar opp vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om vitenskapsteoretiske perspektiver på kunnskapsutvikling kunnskap om eksperiment/kvasieksperiment, casedesign, survey, intervjuer og observasjon kjennskap til aktuelle verktøy for dataanalyse og relevante statistiske metoder innsikt i muligheter og begrensninger for forskning og utviklingsarbeid Ferdigheter Studenten kan formulere problemstillinger og forskningsspørsmål og relatere dem til metodevalg finne fram til relevant faglitteratur og gjøre bruk av den på en hensiktsmessig måte analysere kvalitative og kvantitative data for å besvare forskningsspørsmål anvende relevante vitenskapskriterier i vurderingen av teorier, metoder og undersøkelser gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i form av en masteroppgave innenfor sitt tema under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Arbeidskrav Studentene skal i løpet av emnet levere et individuelt skriftlig arbeidskrav på 8 10 sider. Arbeidskravet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Vurdering Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum (Ca 970 sider.) Delanty, Gerhard og Piet Strydom (eds). 2003. Philosophies of Social Science: The Classic and Contemporary Readings. Open University Press. Utdrag på ca. 200 sider. Fay, Brian. 1996. Contemporary Philosophy of Social Science. Oxford: Blackwell Publishing. Kapitlene 1 10. 260 sider 15
Johannessen, Asbjørn, Line Kristoffersen og Per Arne Tufte. 2005. Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag. 2. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Del II, kapittel 6 10 (side 105 230) 125 sider. ELLER Johannessen, Asbjørn, Line Kristoffersen og Per Arne Tufte. 2011. Forskningsmetode for økonomisk-administrative fag. 3. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Del II, kapittel 6 17 (side 107 255) 148 sider. Ringdal, Kristen. 2007. Enhet og mangfold: Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. 2. utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, 3 9, 11-20 (side 17 32, 57 202, 231 457) ca 385 sider. Supplerende litteratur: Album, Dag, Marianne Nordli Hansen og Karin Widerberg (red.) 2010. Metodene våre. Eksempler fra samfunnsvitenskaplig forskning. Oslo. Universitetsforlaget. Grønhaug, Kjell og Ingeborg A. Kleppe. 1989. Er kvalitative metoder kvalitativt bedre? BETA Tidsskrift for bedriftsøkonomi, 3(1): 27 36. Johannessen, Asbjørn. 2009. Introduksjon til SPSS. 4. utgave. Oslo: Abstrakt forlag. Thrane, Christer. 2003. Regresjonsanalyse i praksis. Lillehammer: Høgskoleforlaget. 16
Fordypningsemner med valgmuligheter MSL200 Økonomi-, budsjett- og resultatstyring i offentlig sektor 10 studiepoeng Emnet omfatter grunnleggende modeller for økonomistyring for at studentene skal kunne ta i bruk budsjett-, mål-, og resultatstyring i offentlig virksomhet. Det omfatter inkrementalisme, nullbasebudsjettering, rammebudsjettering, tradisjonell og balansert målstyring, og bruk og virkninger av resultatstyringsmodeller. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om relevante begreper, teorier og modeller for økonomistyring kunnskap om hvordan styringsmodeller og -informasjon brukes kunnskap om forvaltningsrevisjon, intern kontroll og risikostyring Ferdigheter Studenten kan foreta avveininger av ulike hensyn i produktivitets- og effektivitetsanalyser vurdere, utvikle og tilpasse aktuelle styringsmodeller i offentlig virksomhet anvende budsjett-, mål- og resultatstyring i offentlig sektor Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil i stor grad være knyttet til analyser av praktiske styringsproblemer og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. I denne sammenhengen benyttes offentlige veiledere for eksempel om balansert målstyring i kommunene, risikostyring og mål- og resultatstyring i staten. Arbeidskrav Deltakerne skal i grupper på inntil tre personer levere et skriftlig arbeidskrav på 10 15 sider. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må besvarelsen forbedres innen en kort frist. Arbeidskravet må være godkjent for å framstille seg til eksamen. Vurdering Studentene skal avlegge en 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer). Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene, som skal danne grunnlaget for karakterfastsetting på alle besvarelsene. Pensum (Ca 900 sider.) *Askim, Jostein, Tage Båtsvik og Christian Skattum. 2007. Fører benchmarking til forbedringer i kommunene? Erfaringer fra effektiviseringsnettverkene, 2002 2005. Kommunal Ekonomi och Politik, 11(1): 7 36. 30 sider. 17
*Boyne, George A. and Jennifer Law. 2005. Setting public sector service targets: Lessons from local Public Service Agreements. Public Money & Management, 25(4): 253 260. 7 sider. Busch, Tor, Erik Johnsen og Jan Ole Vanebo. 2009. Økonomistyring i det offentlige. 4. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Ca. 350 sider. *Drucker, Peter F. 1976. What results should you expect? A user s guide to MBO. Public Administration Review 36(1): 12 19. 7 sider. *Greve, Henrich R. 2007. Hvordan lærer organisasjoner av resultatmåling? Magma Tidsskrift for økonomi og ledelse, 10(1): 20 29. 10 sider. *Høgheim, Sverre og Kjell Grønhaug. 1997. Ideal og realitetar i budsjettering: ei samanlikning mellom normativ teori og observert åtferd. Tidsskrift for Samfunnsforskning 38(2): 231 251. 20 sider. *Jackson, Peter. 1988. The management of performance in the public sector. Public Money & Management, 8(1): 11 16. 6 sider. Jackson, Peter M. 2011. Governance by numbers: what have we learned over the past 30 years?. Public Money & Management, 31(1):13 26. Johnsen, Åge. 2007. Resultatstyring i offentlig sektor: Konkurranse uten marked. Bergen: Fagbokforlaget. 380 sider. *Kaplan, Robert S. and David P. Norton. 2000. Having trouble with your strategy? Then map it. Harvard Business Review, 78(3): 167 176. 10 sider. *Kleven, Terje. 1993. «det rullerer og det går». Tidsskrift for samfunnsforskning 34: 31 51. 20 sider. *Kuvaas, Bård. 2007. Prestasjonsbasert belønning og motivasjon. ILønnsomhet gjennom menneskelige ressurser: Evidensbasert HRM, red. Bård Kuvaas. Bergen: Fagbokforlaget, s. 15 48. 34 sider. *Wildavsky, Aaron. 1978. A budget for all seasons? Why the traditional budget lasts. Public Administration Review 38(6): 501 509. 8 sider. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. Supplerende litteratur: Jones, Rowan and Maurice Pendlebury 2000. Public Sector Accounting. Fifth edition. London: Pearson Education. Le Grand, Julian (2003). Motivation, Agency, and Public Policy: Of Knights and Knaves, Pawns and Queens. Oxford: Oxford University Press. Emnet tilbys annet hvert år, neste gang våren 2012. 18
MSL202 Praktisk ledelse 10 studiepoeng Emnet forutsetter ledererfaring og skal gi studentene forståelse og ferdigheter som gjør dem bedre i stand til å ivareta rollen som leder. Det omfatter ledertrekk, -ferdigheter og -atferd, kommunikasjon, samarbeid og konflikt, lederrollen og ledelse som samspill, teambygging, utvikling stagnasjon og utbrenthet, organisasjonsendring og organisasjonslæring, og kvinner og ledelse. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har oversikt over organisasjons- og ledelsesteori med særlig relevans for utøvelsen av ledelse kunnskap om etiske utfordringer i lederrollen Ferdigheter Studenten kan arbeide systematisk med egne lederutfordringer kommunisere og samarbeide i utøvelsen av lederrollen analysere konflikter og håndtere ulike typer av konflikter legge til rette for læring, organisasjonsendringer og teamutvikling iverksette relevante tiltak for å ivareta jobbtilfredshet og arbeidsmiljø Organisering og arbeidsmåter Samlingene i dette emnet er fordelt over det meste av studieåret. Opplegget legger til rette for at en vesentlig del av læringen skjer gjennom deltakernes egne opplevelser og arbeidserfaringer. Dette gjøres gjennom gruppearbeid, øvelser og jobbrelaterte oppgaver. Mellom samlingene vil deltakerne bli pålagt arbeidsoppgaver som er knyttet til undervisningsopplegget. Emnet består av tre ulike komponenter: Utvikling av kunnskap om ledelse Bevisstgjøring på egen atferd som leder Skriftlig oppgave om ledelsesutfordringer i egen arbeidssituasjon Kunnskapsdelen omfatter en kritisk gjennomgang og drøfting av sentrale temaer fra pensumlitteraturen anvendt på studentenes egen yrkessektor. I atferdsdelen av studiet skal hver student og et utvalg av deres medarbeidere vurdere studentens lederatferd i egen stilling. Deretter skal studenten prioritere og arbeide med konkrete forbedringsønsker, før studenten til slutt vurderer/får vurdert resultatet av innsatsen og eventuelt setter nye mål. Studentene vil her til dels arbeide i grupper på ca seks medlemmer og med eksterne prosessveiledere. Studentene skal ta del i drøftingene av hverandres lederutfordringer. Arbeidskrav Arbeidsmåten i deler av denne modulen forutsetter aktiv deltakelse. I disse delene vil det derfor være obligatorisk oppmøte som regnes som arbeidskrav. Dette blir nærmere angitt ved semesterstart. Det kreves 80 % tilstedeværelse i undervisningens obligatoriske del. Er fraværet på mer enn 40 % får man ikke fremstille seg til eksamen. For å kunne fremstille seg til eksamen må studentene også levere en individuell skriftlig oppgave på 10 15 sider knyttet til egne ledelsesutfordringer (jf ovenfor). 19
Vurdering Studentene skal avlegge en 3 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av minst 25 % av besvarelsene. Pensum (Ca 845 sider. Forbehold om mindre endringer.) *Avotie, L. 2002. Ledelse: et mannlig territorium. I Ledelse på godt og vondt, red. A. Skogstad og S. Einarsen. Bergen: Fagbokforlaget. 17 sider. *Dyrkorn, R. 1992. Selverkjennelse som styringsfaktor i ledelse. I Ledelse kan læres, red. T. Strand. Oslo: Bedriftsøkonomenes Forlag. 18 sider. *Gibb, J.R. 1961. Kommunikasjon og forsvarsholdning. Journal of Communication. 7 sider. *Hjertø. K.B. 2004. Teamledelse. I Perspektiver på ledelse. 2. utgave. Ø.L. Martinsen. Oslo: Gyldendal Akademisk. 20 sider. Hotvedt, T. 1997. Konflikt og konflikthåndtering i arbeidslivet. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Innledning + Kap. 1, 2, 6, 11 14. 130 sider. *Høst, T. 2005. Ledelse i helse- og sosialsektoren. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 8. 43 sider. Høst, T. 2009. Ledelse en helhetlig modell. Oslo: Universitetsforlaget. 102 sider. Jacobsen, D.I. og J. Thorsvik. 2002. Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 7, 8, 10, 11 og 12. 214 sider. *Roness, A. 2002. Om å ta vare på seg selv. I Utbrent: Krevende jobber gode liv? red. A. Roness og S.B. Matthiesen. Bergen: Fagbokforlaget. 23 sider. *Rynning, H. 1993. Etikk og lojalitet i organisasjoner. I Strategisk personalledelse, red. O. Nordhaug. Oslo: Tano. 15 sider. *Storvik, A. E. 2001. Ledelse revidert kjønn ekskludert: en studie av ledelsesidealer i staten. Tidsskriftet for samfunnsforskning 43(2): 219 243. 21 sider. *Yukl, G. 2006. Power and influence. I Leadership in Organizations, sixth edition New Jersey: Prentice Hall. Kap. 6. 35 sider. 200 sider er selvvalgt og knyttet til den individuelle/eksamensoppgaven, og skal godkjennes av faglærer. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. 20
MSL203 Evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy 10 studiepoeng Emnet bygger på kunnskaper fra emnet Forskningsmetoder og vitenskapsteori og representerer en videreføring som er særlig relevant for systematiske erfaringslæring og for bestilling og bruk av evalueringer. Det setter evaluering inn i en styringssammenheng og omfatter prosess- og resultatevaluering, teoribasert evaluering, effektivitetsanalyse, brukerundersøkelser og bruk av kunnskapsoversikter Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om ulike former for evaluering, brukerundersøkelser og erfaringslæring kunnskap om evalueringer og brukerundersøkelser som styringsverktøy Ferdigheter Studenten kan etterspørre og bestille relevante evalueringer og undersøkelser vurdere kvaliteten på evalueringer og brukerundersøkelser gjennomføre interne evalueringer og brukerundersøkelserintegrerte evalueringer, brukerundersøkelser og systematiske kunnskapsoversikter i organisasjoners overordnede styrings- og læringsstrategier Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet. Undervisningen vil i stor grad være problembasert. Arbeidskrav Studentene skal i grupper på inntil fire personer levere et skriftlig arbeid på minst 10 sider. Dersom det skriftlige arbeidet ikke er tilfredsstillende, må en forbedret versjon leveres innen en kort frist. Hvis den forbedrete versjonen heller ikke godkjennes, mister studentene retten til å framstille seg til eksamen. Vurdering Studentene skal avlegge en 5 timers skriftlig eksamen under tilsyn. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor brukes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av minst 25 % av besvarelsene. Pensum (Ca 900 sider.) *Baklien, Bergljot. 2004. Følgeforskning. Sosiologi i dag 34(4): 49 66. 17 sider. *Bjørnholt, Bente m.fl. 2008. Brugertilfredshed som kvalitetsmål. I Bag kulissen i konstruktionen af kvalitet, red. Bente Bjørnholt et al. Odense: Syddansk Universitet. 12 sider. Bruijn, Hans de. 2007. Managing performance in the public sector. 2nd ed. London: Routledge. 122 sider. 21
Jacobsen, Dag Ingvar. 1999. Hva mener brukerne? Brukerundersøkelser en praktisk veiledning. Kristiansand: Høgskoleforlaget. 96 sider. *Krosnick, Jon A. 1999. Survey research. Annual Review of Psychology 50: 537 367. 30 sider. *Lolle, Henrik. 2007. Brugerundersøgelser i velfærdens tjeneste? I Velfærd dimensioner og betydninger, red. P. H. Jensen. København: Frydenlund s 129 156. 27 sider. *Lomborg, Bjørn. 1998. Metodologisk vurdering af borger/bruger-undersøgelser i Århus Amts kommuner 1995 96. Nordisk Administrativt Tidsskrift, 76: 93 120. 23 sider. *Nutley, Sandra et al. 2007. Using Evidence ch 2: What does it mean to use evidence? Bristol: Policy Press s 33 59. 29 sider. *Patton, Michael. 2008. Utilization-focused evaluation ch 4: Intended uses of findings and ch 5: Intended process uses. London: Sage p 97 193. 96 sider. *Pawson R. 2002. Evidence and policy and naming and shaming. Policy Studies, 23(3): 210 230. 19 sider. Pfeffer, Jeffrey and Robert I. Sutton. 2006. Evidence-based management. Harvard Business Review, 84(1): 62 74. 12 sider. Ligger på Fronter. *Riiskjær, Erik. 2008. Undersøgelser af patienttilfredshed ritual eller hjælp til kvalitetsudvikling? I Bag kulissen i konstruktionen af kvalitet, red. Bente Bjørnholt et al. Odense: Syddansk Universitet, 193 222. 29 sider. *Rolland, Asle m. fl. 2004. Evaluering av kommunale brukerundersøkelser kap 3: metodeaspektet. Oslo: SSB s 14 18. 4 sider. Rolland, Asle. 2005. Brukertilfredshetsundersøkelser som offentlig styringsverktøy. Notat 50, Oslo: Statistisk Sentralbyrå. 25 sider. Ligger på Fronter. *Rossi, Peter et al. 2004. Evaluation ch 8: Randomized field experiements and ch 11: measuring efficiency p 331 369. London: Sage. 69 sider. *Schwartz, Norbert. 2007. Cognitive aspects of survey methodology. Applied Cognitive Psychology vol 21, 277 287. 10 sider. *Smedslund, Geir m.fl. 2006. Work programmes for welfare recipients. Campbell review (sammendrag). 3 sider. *Sverdrup, Sidsel. 2002. Evaluering. Faser, design og gjennomføring. Oslo: Fagbokforlaget. 175 sider. Weiss, Carol. 1998. Evaluation ch 2: Purposes of evaluation and ch 3: Understanding the program p 20 72. New Jersey: Prentice Hall. 52 sider. World Bank (OECD/DAC). 2008. Sourcebook for evaluating global and regional partnership programs. Overview, introduction, glossary + chapter 1 4. 49 sider. Ligger på Fronter. *Tekster merket med stjerne trykkes opp for salg i en artikkelsamling. 22
Supplerende litteratur: Pfeffer, Jeffrey and Robert I. Sutton. 2006. Hard Facts, Dangerous Half-Truths, and Total Nonsense. Boston: Harvard Business School Press. Pawson, Ray. 2006. Evidence-Based Policy: A Realist Perspective. London: Sage. Emnet tilbys annet hvert år, neste gang vinteren 2012 13. 23
MSL204 Arbeidsrettslige perspektiver 10 studiepoeng Emnet omfatter arbeidsrettslige problematiseringer med særlig relevans for omstillings- og endringsprosesser med stor vekt på aktuelle dommer. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har kunnskap om grensedragninger knyttet til arbeidstakerbegrepet og midlertidig ansettelse kunnskap om arbeidsgivers styringsrett som juridisk begrep og innsikt i lovfestede og ulovfestede skranker i denne bestemmelsesretten kunnskap om hvilke regler som kommer til anvendelse ved omorganisering og nedbemanning innsikt i regler om virksomhetsoverdragelse Ferdigheter Studenten kan identifisere og analysere juridiske problemstillinger i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i endringsprosesser anvende en juridisk metodisk problemløsning og forstå og analysere sentrale dommer knyttet til omstilling og endring Organisering og arbeidsmåter Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring. Litteratur og studier av dommer vil stå sentralt i undervisningen. Emnet vil bli tilrettelagt for nettbruk. Vurdering Studentene skal levere en utredning og avlegge en skriftlig eksamen under tilsyn. De to delene karaktersettes hver for seg. Resultatene av begge skal inngå i den avsluttende vurderingen av emnet. Utredningen teller 75 % og skoleeksamen 25 % av endelig karakter. Begge eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Utredningen skal leveres individuelt eller i grupper på inntil tre personer og være på inntil 10 sider. Studentene velger selv et praktisk arbeidsrettslig problem innenfor rammen av tematikken i emnet. Skriftlig eksamen under tilsyn er på 2 timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer) og ekstern sensor. Pensum (Ca 650 sider.) Borgerud, Ingeborg Moen, Anne Marie Due, Ragnhild Nordaas og Mona Næss. 2007. Arbeidsrett Særlig om omstilling i offentlig sektor. Oslo, Universitetsforlaget. 411 sider. *Fougner, Jan. 2007. Endring i arbeidsforhold styringsrett og arbeidsplikt. Arbeidsrett, 4(2): 126 139. 13 sider. *Engelsrud, Gerd. 2009. Styring og vern. Kap. 1. 4. utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 32 sider. 24
*Utvalgte Høyesterettsdommer Rettstidende. 200 sider Aktuelt lovverk og tariffavtaler. *Dommene hentes fra Lovdata, de to øvrige deles ut. 25
MSL205 Juridiske perspektiver på markedseksponering av offentlig virksomhet 10 studiepoeng Emnet omfatter regler som skal sikre at offentlig virksomhet drives og offentlige midler forvaltes på en mest mulig effektiv måte. Regler om organisering av offentlig virksomhet som egne rettssubjekter og rettslige kjennetegn ved slike organisasjonsformer, eksempelvis aksjeselskap, interkommunalt selskap, statsforetak, helseforetak behandles. Hovedvekten i emnet er lagt på reglene om offentlige anskaffelser. Her behandles reglene om når det skal holdes konkurranser, om valg av konkurranseform, om gjennomføring av konkurranser og om avslutning av konkurranser. Også sanksjonssystemet og følgene av brudd på reglene om offentlige anskaffelser behandles. Læringsutbytte Kunnskap Studenten har oversikt over ulike måter å organisere og markedseksponere offentlig virksomhet på forståelse for rettslige konsekvenser valg av organisasjonsform har innsikt i hvilke formål reglene om offentlige anskaffelser skal ivareta grunnleggende kunnskap om og forståelse av reglene om offentlige anskaffelser der oppdragsgivere typisk gjør feil, herunder hvilke følger feil kan få Ferdigheter Studenten kan se rettslige problemstillinger og konsekvenser av konkrete omorganiserings- eller markedseksponeringsprosesser identifisere når ulike deler av reglene om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse analysere og håndtere juridiske problemstillinger ved utlysning av konkurranser om anskaffelser, gjennomføring av slike, vurdering av innkomne tilbud og tildeling av kontrakt se lederutfordringer reglene om offentlige anskaffelser reiser Organisering og arbeidsmåter Undervisningsopplegget er basert på individuelt studiearbeid, gruppearbeid og plenumssamlinger. For å oppnå målsettingene i kurset, vil et viktig element være løsning av ulike caseoppgaver. Det forventes at studentene arbeider aktivt med disse casene og det rettskildematerialet som finnes på området. Litteraturstudier vil være viktig i den forbindelse. Emnet vil bli tilrettelagt for nettbruk. Vurdering Vurderingsformen er en individuell hjemmeeksamen over 48 timer. En sentral del av oppgaven vil være en case. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Alle besvarelser vurderes av intern sensor (faglærer) og ekstern sensor. Pensum (Ca 700 sider) *Aarbakke, Magnus. 2009. Sammenslutningenes rett i Knophs oversikt over Norges rett, 76, 79 og 83. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider. *Amdal, Gro. 2004. Gjennomføring av konkurranse med forhandling ved offentlige anskaffelser. Tidsskrift for forretningsjus, 10(4): 430 451. 20 sider. 26