Arbeidsrelaterte sykdommer Grunnkurs C Forebyggende og miljørettet medisin Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Hva er arbeidsrelatert sykdom? 39 % av pasienter i en allmennpraksis anga selv at plagene hadde årsakssammenheng med arbeid 66 % anga økning av plagene pga arbeidet, selv om plagene ikke var forårsaket av arbeidet 27 % rapporterte å ha skiftet jobb eller arbeidsoppgaver pga. interaksjon arbeid helse De fleste rapporterte at tilrettelegging på arbeidsplassen kunne forbedret deres arbeidsevne Harber 2001 2 1
Hva er arbeidsrelatert sykdom? Sykdom forårsaket av arbeidet? Sykdom forverret av arbeidet? Sykdom som nedsetter arbeidsevnen? Interaksjonen arbeid helse er viktig i alle tilfeller Viktig å vurdere behov for tiltak 3 Arbeidsrelatert sykdom Arbeidsrelaterte sykdommer er multifaktorielle, der arbeidsmiljø og arbeidsutførelse har en vesentlig betydning som årsak til sykdommen, sammen med andre faktorer (WHO) Dersom målet er forebygging, må en inkludere alle sykdomstilfeller som kan være forårsaket (helt eller delvis) av arbeidsforholdene forverret av arbeidsforholdene 4 2
5 A. Forskjellige datakilder Har vi oversikt over arbeidsrelatert uhelse? B. Forskjellige mål for uhelse 1. Selvrapporterte helseproblemer i befolkningen 2. Konsultasjoner 3. Sykefravær C. Forskjellige definisjoner av arbeidsrelatert forårsaket/forverret av arbeidsforholdene sannsynlig/mulig sammenheng hvem vurderer (pasient/lege) 6 3
A. Forskjellige datakilder Registerbasert Arbeidstilsynet Register over arbeidsrelaterte sykdommer (leges meldeplikt) bare 3-5 % av tilfellene Rikstrygdeverket Godkjente yrkesskader og -sykdommer Forsikringsselskaper Meldte yrkesskader og -sykdommer Selvrapportert Statistisk sentralbyrå (SSB) Levekårsundersøkelser (utvalgsundersøkelser) selvrapportert helse og sammenheng med arbeid Andre undersøkelser 7 B. Ulike mål for uhelse Sykefravær Helseproblemer i befolkningen Konsultasjoner 8 4
Har vi oversikt over arbeidsrelatert uhelse? A. Forskjellige datakilder B. Forskjellige mål for uhelse 1. Selvrapporterte helseproblemer i befolkningen 2. Konsultasjoner 3. Sykefravær C. Forskjellige definisjoner av arbeidsrelatert forårsaket/forverret av arbeidsforholdene sannsynlig/mulig sammenheng hvem vurderer (pasient/lege) 9 10 5
B 1. Selvrapporterte helseproblemer i befolkningen Helseundersøkelsen i Oslo 2000-2001 (HUBRO) Samarbeid mellom Nasjonalt folkehelseinstitutt Universitetet i Oslo Oslo kommune Alle personer i visse aldersgrupper > 80 underprosjekter Vårt prosjekt 30, 40 og 45 år (26 074 personer) 8594 svarte på spørreskjemaet (33 % av de inviterte) 11 Selvrapporterte helseproblemer Har du i løpet av den siste måneden hatt noen av disse vanlige helseproblemene, og kan de helt eller delvis skyldes arbeidsforhold i din nåværende eller i tidligere jobber? Nei / Ja, skyldes ikke jobb / Ja, skyldes helt eller delvis jobb Øyesymptomer Nesesymptomer Tetthet/piping i brystet Tung pust i bakker/trapper Eksem, kløe, utslett Nedsatt hørsel Nakke-/skuldersmerter Armsmerter Korsryggsmerter Uvanlig tretthet/matthet Søvnproblemer 12 6
Selvrapporterte helseproblemer siste måned i Oslos befolkning (30, 40 og 45 år, N = 8594) Kvinner Menn Nakke/skuldersmerter Armsmerter Korsryggsmerter Tretthet Søvnproblemer Øyeproblemer Neseproblemer Astmasymptomer Tung pust Eksem Dårlig hørsel 0 10 20 30 40 50 60 70 13 Prosent Mehlum 2006 Nakke/skuldersmerter Armsmerter Korsryggsmerter Tretthet Søvnproblemer Øyeproblemer Neseproblemer Astmasymptomer Tung pust Eksem Dårlig hørsel Selvrapporterte helseproblemer siste måned i Oslos befolkning (30, 40 og 45 år, N = 8594) Kvinner: Arbeidsrelatert Menn: Arbeidsrelatert Ikke arbeidsrelatert 0 10 20 30 40 50 6014 70 Prosent Mehlum 2006 7
Kan vi stole på selvrapportering? Selvrapportert vs. legevurdert sammenheng med arbeid for smerter i nakke/skulder/arm Smertene ble noe hyppigere vurdert å være arbeidsrelatert ved selvrapportering 78 vs. 72 % for armsmerter 80 vs. 65 % for nakke-/skuldersmerter Konklusjon: Selvrapporterte data kan brukes som et grovt mål på arbeidsrelatert sykdom i befolkningen Mehlum 2009 15 A. Forskjellige datakilder Har vi oversikt over arbeidsrelatert uhelse? B. Forskjellige mål for uhelse 1. Selvrapporterte helseproblemer i befolkningen 2. Konsultasjoner 3. Sykefravær C. Forskjellige definisjoner av arbeidsrelatert forårsaket/forverret av arbeidsforholdene sannsynlig/mulig sammenheng hvem vurderer (pasient/lege) 16 8
Konsultasjoner (selvrapportering) Nærøy legekontor 412 yrkesaktive pasienter (20-67 år) Spørsmål om sammenheng arbeid sykdom/helseplage 40 % av kvinner og 54 % av menn mente plagene hadde mulig/sikker årsakssammenheng med arbeid Muskelskjelettplager (2/3) og hjerte/karsykdommer (1/2) ble oftest relatert til arbeid Vanligste årsaker: Tungt arbeid (1/2) og ensidig gjentakende arbeid (1/3) Arbeidsrelaterte tilstander synes å forekomme oftere i allmennpraksis enn tidligere antatt et betydelig potensial for tilrettelegging og intervensjoner Hilt 2003 17 Konsultasjoner (legevurdering) Legens vurdering (Danmark og Sverige): Ca. 1 av 5 konsultasjoner sannsynlig eller mulig arbeidsrelatert Høyere andel (mellom 1/3 og 1/2) for muskel- og skjelettlidelser Kibsgård 1998 Järkult 1986 18 9
Har vi oversikt over arbeidsrelatert uhelse? A. Forskjellige datakilder B. Forskjellige mål for uhelse 1. Selvrapporterte helseproblemer i befolkningen 2. Konsultasjoner 3. Sykefravær C. Forskjellige definisjoner av arbeidsrelatert forårsaket/forverret av arbeidsforholdene sannsynlig/mulig sammenheng hvem vurderer (pasient/lege) 19 Sykefravær (vurdert av lege/pasient) 118 av 122 allmennleger i Buskerud 1413 pasienter Legens og pasientens vurdering Fysisk belastende arbeid medvirkende årsak til sykmelding hos 48 % av pasientene 78 % muskelskjelettplager > 90 % tungt fysisk arbeid / går og står mye Psykiske arbeidsforhold 32% Mulighet for forebygging (i eller utenfor arbeid) 37 % 50 % ved muskelskjelettplager Store variasjoner yrke / type arbeid / helseproblem Tellnes 1990 20 10
Arbeidsrelatert sykefravær (selvrapportert) Levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø (SSB 2009) Spørsmål om selvrapportert sykefravær: Har du i løpet av de siste 12 månedene hatt sammenhengende sykefravær på mer enn 14 dager? (17,5 %) Var årsaken til fraværet helseproblemer som helt eller delvis skyldtes jobben din? (6 %) 37 % av personer med sykefravær > 14 dager mente at fraværet skyldtes jobben Store forskjeller mellom yrker 21 Selvrapportert legemeldt sykefravær etter yrke Prosentandel som oppgir at de har hatt minst 1 arbeidsrelatert / ikke-arbeidsrelatert sykefravær >14 dager siste år. Figur: NOA-rapport 2011 Datakilde: SSB, LKU 2009 22 11
Forskjeller mellom yrker mht. arbeidsrelatert sykefravær SSB-LKU 2009 NOA 2011 23 Selvrapporterte korsryggsmerter siste år etter sosioøkon. posisjon (HUBRO)(alder 30, 40 og 45) (N= 7293) 24 Mehlum 2008 Mehlum 2008 12
Går/løfter mye eller tungt fysisk arbeid etter sosioøkon. posisjon Men Women I Higher-grade professionals II Lower-grade professionals IIIa Routine non-manual, higher IIIb Routine non-manual, lower IV Self-employed workers V+VI Skilled workers VII Non-skilled workers 0 10 20 30 40 50 60 Percent 25 Mehlum 2008 Lav selvbestemmelse etter sosioøkonomisk posisjon Men Women I Higher-grade professionals II Lower-grade professionals IIIa Routine non-manual, higher IIIb Routine non-manual, lower IV Self-employed workers V+VI Skilled workers VII Non-skilled workers 0 10 20 30 40 50 60 Percent 26 Mehlum 2008 13
Selvrapporterte korsryggsmerter siste år etter sosioøkon. posisjon (HUBRO)(alder 30, 40 og 45) (N= 7293) 27 Mehlum 2008 Mehlum 2008 Danske studier om sykefravær som kan tilskrives arbeid 40 % av høyt sykefravær (> 6 dager/år) kan tilskrives arbeidsmiljøfaktorer Labriola et al 2006 Fysiske faktorer forklarte en stor del av langtidssykefravær ( 8 uker) Menn: Løfte eller bære tungt: 28 % Arbeid stående eller sittende på huk: 23 % Kvinner: Arbeid med bøyd/vridd nakke eller rygg: 27 % Bang Christensen et al 2007 7 psykososiale faktorer forklarte 29 % av alle sykefraværsdager selvbestemmelse (decision authority): 12 % sosial støtte fra ledere: 8 % psykologiske jobbkrav: 6 % forutsigbarhet: 5 % Nielsen et al 2006l lllllllllll 28 14
Arbeidsrelatert sykefravær pga. astma 824 personer (18 55 år) i Midt-Norge sykmeldt for astma > 16 dager 70 % hadde arbeidsrelatert astma luftveisplager i forbindelse med arbeidet bedring ved fravær fra arbeidet Lege hadde spurt om arbeid påvirket astma hos 73 %, og mistenkte sammenheng med arbeid for < 50 % Melding om yrkessykdom var sendt for 21 % av mennene og 10 % av kvinnene Vanlige yrker: helse/omsorg, industri, bygg/anlegg, sveiser, renhold, transport, frisør, baker Lege spør først om arbeidsrelasjon når astma influerer på arbeidsevnen Leira 2006 29 Arbeidsrelatert astma Arbeidsrelatert sykdom blant sykmeldte astmatikere 70 % hadde arbeidsrelatert astma luftveisplager i forbindelse med arbeidet bedring ved fravær fra arbeidet Leira et al. 2006 Arbeidsrelatert sykdom blant astmatikere i befolkningen (HUBRO) 18 % av personer med astmasymptomer mente symptomene skyldtes arbeidsforhold Mehlum et al. 2006 30 15
Arbeidsrelaterte helseproblemer og arbeidsevne Martimo et al. 2007 Nesten 13 ganger høyere risiko for full arbeidsuførhet ved arbeidsrelatert vs. ikke-arbeidsrelatert sykdom 31 Arbeidsuførhet Fordi uførhet er relatert til arbeidets aktiviteter og krav, kan samme funksjonsnedsettelse føre til forskjellige grader av arbeidsuførhet Stattin 2005, Labriola 2008 Arbeidsuførhet må forstås som et relasjonelt begrep, som en interaksjon mellom individuelle ressurser og arbeidslivets krav Westin 1994 32 16
Arbeidsuførhetmodeller Uførhet med type I-årsak Overgang til sykerollen pga. sykdom Uførhet med type II-årsak Overgang til sykerollen pga. endringer i arbeidet med høyere jobbkrav Westin 1994/2000 MELDING OM ARBEIDSRELATERT SYKDOM 34 17
Melding til Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven 5-3. Leges meldeplikt Enhver lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet 35 Hvorfor melde arbeidsrelaterte sykdommer? 1. Mulighet for forebyggende tiltak 2. Pasienten kan sikres sine rettigheter ved yrkessykdom (trygd/forsikring) 3. Synliggjøre omfanget av arbeidsrelatert sykdom 4. Initiere forskning og utredning 36 18
1. Hvilke sykdommer skal meldes? Målet er forebygging: Meld alle sykdomstilfeller forårsaket (helt eller delvis) av arbeidsforholdene forverret av arbeidsforholdene Signalhendelser kan avdekke farlige forhold når tiden mellom eksponering og manifest skade er kort: akutt forgiftning, nyoppstått allergi, senebetennelse, skiveprolaps, enkelte hørselskader, mange hudsykdommer, en del lungesykdommer Ved meldinger dere selv mener bør følges opp av Arbeidstilsynet: kryss av for dette på skjema 154 b/c eller kontakt en av legene (815 48 222) 37 38 19
39 2. Pasienten kan sikres sine rettigheter (trygd/forsikring) Trygdesaksbehandling/registrering Kopi av meldeskjema kan sendes trygdekontoret dersom pasienten samtykker Trygdekontoret innhenter skademelding fra arbeidsgiver Meldingen kan sette i gang tidlig trygdesaksbehandling Wergeland 1997 Pasientinformasjon om yrkesskadeforsikring Lege som mistenker sammenheng med yrkeseksponering er ofte den nærmeste (eneste?) som kan informere pasienten om yrkesskadeforsikringen 40 20
3. Synliggjøre omfanget av arbeidsrelatert sykdom...selv om Arbeidstilsynets register vil underestimere forekomsten, nesten uansett hvor godt man får melderutinene til å fungere 2389 tilfeller i 2011 (3392 tilfeller i 2006) Andel av leger som sendte melding i 2006: 3 % av alle leger 7 % av alle allmennleger 20 % av meldingene (1998: 3 % av meldingene) ca. 25 % av alle bedriftsleger (2003) 64 % av meldingene (2006) Samant et al 2008 41 Arbeidsrelaterte sykdommer meldt til Arbeidstilsynet 1995 2011 42 21
Selvrapporterte helseproblemer siste måned i Oslos befolkning (30, 40 og 45 år, N= 8594) Kvinner: Arbeidsrelatert Menn: Arbeidsrelatert Ikke arbeidsrelatert Nakke/skuldersmerter Armsmerter Korsryggsmerter Tretthet Søvnproblemer Øyeproblemer Neseproblemer Astmasymptomer Tung pust Eksem Dårlig hørsel 0 10 20 30 40 50 60 70 Prosent Mehlum 2006 Send melding om arbeidsrelatert sykdom! Det er ikke legens eller pasientens ansvar å utrede årsakssammenhengen mellom yrkeseksponering og sykdom Meld sykdommen og la pasienten fremme krav snarest mulig overfor trygdekontor og forsikringsselskap (NB! tidsfrister) Meldeskjema til Arbeidstilsynet kan lastes ned (Skjema 154 B eller 154 C) eller bestilles fra: www.arbeidstilsynet.no 44 22
Yrkesskade Skade og sykdom som skyldes en arbeidsulykke Sykdom som skyldes påvirkning i arbeidet Rettigheter etter: 1. Lov om folketrygd 2. Lov om yrkesskadeforsikring 3. Kan også kreve erstatning fra arbeidsgiver etter alminnelige erstatningsregler 45 1. Yrkessykdom etter folketrygdloven Visse sykdommer er likestilt med yrkesskade etter folketrygdloven ( listesykdommer ) Vilkår for godkjenning ( 13-4): a) Karakteristisk sykdomsbilde i samsvar med aktuelle påvirkning b) Rimelig sammenheng mellom påvirkningen (tid, art og konsentrasjon) og sykdomsbildet c) Symptomer har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen d) Ikke mer sannsynlig at annen sykdom eller påvirkning er årsak 50 % av sykdommen skyldes yrkeseksponering: Hele sykdommen godkjennes som yrkessykdom < 50 % skyldes yrkeseksponering: Årsaksfordeling kan gi delvis godkjenning som yrkessykdom 46 23
2. Lov om yrkesskadeforsikring Yrkesskader og -sykdommer konstatert etter 01.01.1990 Yrkessykdommer etter folketrygdloven ( listesykdommer ) anses forårsaket i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, hvis ikke forsikringsselskapet kan bevise det motsatte (omvendt bevisbyrde) Også annen skade eller sykdom dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser men her må den skadde selv dokumentere dette (ikke omvendt bevisbyrde) Ikke muskelskjelettplager som er utviklet over tid (unntatt vibrasjonsskader) 47 2. Krav om erstatning fra yrkesskadeforsikring I arbeid: Arbeidsgivers forsikringsselskap Sluttet i arbeid: Siste arbeidsgivers forsikringsselskap Siste arbeidsgiver er konkurs eller virksomheten er opphørt: Det forsikringsselskap arbeidsgiver hadde Arbeidsgiver har ikke tegnet forsikring: Yrkesskadeforsikringsforeningen (www.yff.no) 48 24
Tidsfrister Meld fra så tidlig som mulig, selv om det er usikkert om pasienten vil få varig skade ellers risikerer man å miste rettigheter! 1. Trygdekontor 1 år, men rom for å akseptere krav som kommer senere 2. Forsikringsselskap 3 år fra utgangen av det kalenderåret den skadde fikk kjennskap til det forhold som begrunner kravet (dvs. kunnskap om sykdommen og at den kan være dekket av yrkesskadeforsikringen) Dersom selskapet venter på trygdens behandling, be om bekreftelse på at fristen ikke påberopes ved lang behandlingstid 49 50 25
Forslag til ny yrkesskadelov og ny yrkessykdomsliste Arbeidsdepartementet vil fremme forslag til ny yrkesskadelov våren 2013 Slå sammen folketrygd og yrkesskadeforsikring til én ordning for yrkesskader og -sykdommer Revidert yrkessykdomsliste (> 50 år siden sist!) NOU 2008 foreslo Tre nye sykdomsgrupper: Muskel- og skjelettsykdommer Skulder, albue, håndledd, kne Psykiske sykdommer Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) Fosterskader Åpnet for flere alvorlige infeksjons- og tropesykdommer 51 Oppsummering - legens rolle Arbeidsrelatert sykdom Send melding til Arbeidstilsynet (skjema 154 b/c) Underrett arbeidsgiver om sykdommen dersom arbeidstakeren samtykker (hvis ikke arbeidstakeren gjør det selv) Mulig yrkessykdom Bør sende melding til trygdekontoret dersom pasienten samtykker Bør informere pasienten om rettigheter i forhold til trygd og forsikring NB! Pasienten må selv fremme krav overfor lokalt trygdekontor og arbeidsgivers forsikringsselskap 52 26
Informasjon fra Arbeidstilsynet og STAMI Arbeidstilsynet Svartjeneste: 815 48 222 www.arbeidstilsynet.no STAMI Sentralbord: 23 19 51 00 www.stami.no 53 When work is fully adapted to human goals, capacities and limitations, and occupational health hazards are under control, work often plays a role in promoting both physical and mental health WHO 1985 54 27